Christian Schweigaard

Ikke først og fremst justisminister.

Sort-hvitt portrett av mann i finstas med store kinnskjegg.
Foto: Ukjent

Periode som justisminister:

  • 26. september – 31. oktober 1881
  • 26. mars – 2. april 1884

Christian Homan Schweigaard ble født 14. oktober 1838 i Kristiania. Hans far var den kjente rettsvitenskapsmann og politiker Anton Martin Schweigaard, og sønnen skulle i høy grad gå i farens fotspor. Men mens faren vokste opp i enkle kår, ble Christian født inn i en veletablert embetsmannsfamilie. Faren var professor i lovkyndighet, statsøkonomi og statistikk, og stortingsrepresentant fra 1842 til 1869. Han ble aldri medlem av regjeringen, men var den viktigste støttespiller for statsminister Frederik Stang.

Christian tok examen artium som preseterist i 1855, studerte så under sin fars kateter og ble cand. jur i 1860. Han gikk deretter inn som fullmektig i onkelen Peder Jacob Homans advokatforretning, før han tok et år i London og Paris med videre studier. I 1863 ble han overrettssakfører, og høyesterettsadvokat allerede året etter. Han drev deretter i mange år en velrennomert advokatforretning, og var samtidig medlem av flere offentlige utvalg og kommisjoner, blant annet direksjonsmedlem i Hovedbanen, jernbanen fra Kristiania til Eidsvoll. I årene 1873-1880 var han medlem av formannskapet i Kristiania, og han var ordfører i 1879-1880.

I 1879 ble han valgt som varamedlem til Stortinget, men møtte ikke der. Han kom inn i regjeringen i desember 1880, først som revisjonsminister, men bestyrte så Justisdepartementet fra september til oktober 1881, i tillegg til Revisjonsdepartementet. Etter et opphold ved statsrådsavdelingen i Stockholm ble han deretter finansminister i 1883, inntil han måtte gå av som følge av riksrettsdommen mot ministeriet Selmer i april 1884. Schweigaard var blant de tiltalte i den saken, men ble ikke selv fradømt embetet som statsråd. Grunnen til det var at han ikke hadde vært med på regjeringsvedtaket om å nekte sanksjon på Stortingets grunnlovsvedtak om statsrådenes adgang til Stortinget. Det skjedde tidligere på året 1880, før han kom med i regjeringen. Imidlertid ble han dømt til en bot på 8.000 kroner (ca. 200.000 etter dagens kurs) for to andre mindre punkter i tiltalen.

I de turbulente tilstander etter riksrettsdommen ble det gjort flere forsøk på å fortsette med regjeringer. Schweigaard satt som justisminister i en kort mellomperiode fra 26. mars til 2. april, og overtok deretter som statsminister i det såkalte «april-ministeriet», hvor han i tillegg var sjef for Revisjonsdepartementet. Denne løsningen var ikke god nok for Venstre, og trusler om en ny riksrettssak førte til at ministeriet Schweigaard søkte avskjed 31. mai, den ble innvilget av Kongen 26. juni.

Schweigaard gjenopptok etter dette sin advokatpraksis, og ble samtidig innvalgt i Kristiania bystyre og formannskap. Han var ordfører fra 1885 til 1888. I tillegg ble han i 1886, for første gang, innvalgt til Stortinget. Men ikke som representant for Kristiania, derimot fra Holmestrand, en by han for øvrig ikke hadde noen tilknytning til. Han satt på Stortinget til 1897. I disse årene var han fremtredende i arbeidet med å etablere og lede partiet Høire, hvor han samarbeidet tett med Emil Stang, på samme måte som fedrene Anton Martin Schweigaard og Frederik Stang hadde samarbeidet. Schweigaard var president i Odelstinget, og var Høyres parlamentariske leder i de periodene Emil Stang var statsminister.

Det er sagt om Christian Schweigaard at han ikke var noen lederskikkelse, og ingen kampens mann. Men han hadde en evne til å lytte, og å utjevne motsetninger, og ble en samlende skikkelse i partiet Høyre, hvor han også var formann i to perioder.

Christian Schweigaard døde 24. mars 1899, 60 år gammel. Han er gravlagt på familiens gravsted på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Schweigaards gate i Oslo er ikke oppkalt etter Christian, men etter faren Anton Martin, og det er også faren som står statue på Universitetsplassen. Og paradegaten på Grünerløkka, Thorvald Meyers gate, er oppkalt etter Christians svigerfar, som var grosserer.

Den senere justisminister, Elisabeth Schweigaard Selmer tilhører samme slekt, men ikke i direkte linje. Hun var barnebarns barnebarn etter en bror av Christians far Anton Martin.