Advokatlovutvalgets sammendrag av forslag i utredningen

Kort om NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet – Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand.

Advokatlovutvalget ble oppnevnt 11. januar 2013 og fikk i mandat å foreta en bred gjennomgang av regelverket for advokater og andre som yter rettshjelp. Utvalget har utredet om det bør utformes en egen lov for advokater og andre som yter juridisk bistand. Utvalgets leder, høyesterettsdommer Bergljot Webster, overleverte sin utredning torsdag 19. mars. 

Utvalgets forslag

Opphevelse av «rettsrådsmonopolet»

Utvalget foreslår å oppheve rettsrådsmonopolet ved å åpne for at enhver kan yte rettslig bistand. Det er mange personer som i kraft av sin utdannelse eller arbeidserfaring – eller begge deler – har gode forutsetninger for å gi kvalifiserte rettslige råd, selv om de ikke er advokater. Allerede i dag er det mange andre enn advokater som yter rettslig bistand som en del av annen virksomhet eller som en selvstendig ytelse. Eksempler på det siste er en revisor som gir skatteråd, eller en arkitekt som gir råd om forståelsen av plan- og bygningsloven. Utvalget mener at det å åpne generelt for at andre enn advokater får adgang til å yte rettslig bistand, kan føre til økt konkurranse og gi rimeligere juridiske tjenester for det rettssøkende publikum.

Utvalget er ikke bekymret for at dette forslaget vil føre til at useriøse eller ukvalifiserte aktører vil etablere seg. Den som tilbyr juridisk bistand mot betaling, må levere tjenester som er i samsvar med det kunden hadde grunn til å vente. Det finnes allerede et omfattende regelverk som beskytter kunder, og som også vil beskytte kundene til en som yter rettslig bistand.

Justeringer av «prosessmonopolet»

Utvalget foreslår ikke vesentlige endringer i adgangen til å føre saker for domstolene. Domstolene avgjør tvister med endelig virkning. For å sikre at resultatet blir riktig, og av hensyn til domstolenes arbeid, er det viktig at vel kvalifiserte personer opptrer som partenes talspersoner. Derfor mener utvalget at advokater fremdeles bør ha en særstilling i domstolsprosesser. Utvalget foreslår imidlertid å åpne opp for at jurister med særlig opplæring gis rett til å prosedere for domstolene.

Tydeliggjøring av forbrukerklienters og andre klienters rettigheter

Utvalget foreslår å klargjøre forbrukeres og andre klienters rettigheter i loven. Blant annet inneholder lovforslaget regler om salærfastsettelse og om klientens krav på erstatning hvis advokaten begår feil. Forslaget vil gjøre det lettere for klientene å finne frem til hvilke rettigheter og forpliktelser de har overfor advokaten. Det foreslås å opprette en meklingsordning for å håndtere konflikter mellom forbrukerklienter og advokater.

Forenkling og klargjøring av rammebetingelser for advokaters virksomhet

Utvalget foreslår å forenkle dagens til dels vanskelig tilgjengelige regelverk for organisering og drift av advokatvirksomhet. Det foreslås en inndeling av advokater i tre «kategorier»: Advokater i advokatforetak (gjerne omtalt som privatpraktiserende advokater), som yter advokatbistand til eksterne klienter, internadvokater, som er advokater ansatt i det offentlige eller private som yter advokatbistand til sin arbeidsgiver, og organisasjonsadvokater, som er ansatt i en virksomhet som tilbyr tjenester til eksterne klienter, men som ikke driver kommersiell advokatvirksomhet.

Advokaters uavhengighet og lojalitet til klienten

Utvalget foreslår regler for å sikre advokaters uavhengighet og deres lojalitet til klienten. Uavhengige advokater bidrar til at rådene de gir klientene, ikke er påvirket av annet enn hensynet til klientenes beste. Uavhengighet er en forutsetning for at klienten kan ha tillit til advokatens håndtering av saken. Advokaten skal ikke ha egeninteresser eller andre bindinger som kan innvirke på håndteringen av klientens sak. Advokaten skal for eksempel være uavhengig av motparter og klienten, og skal ikke instrueres om den faglige håndteringen av en sak av en arbeidsgiver.

Faglig dyktighet

Regelverket må sikre at advokatene er faglig dyktige. Utvalget foreslår å videreføre kravet til juridisk grunnutdannelse på mastergradsnivå for å få advokatbevilling. Det foreslås ikke å åpne for at advokatbevilling kan gis på grunnlag av for eksempel juridisk bachelorgrad.  Utvalget foreslår å styrke advokatutdannelsen vesentlig. Utvalget mener også det bør innføres obligatorisk etterutdannelse og muligheter for formell spesialisering.

Taushetsplikt

Taushetsplikten for advokater, herunder bevisforbudet i straffe- og sivilprosessen, er en grunnleggende forutsetning for at advokater kan ha den rollen de er tiltenkt i en rettsstat. Man skal kunne gå til advokat uten å være redd for at det blir rapportert noe sted at man har vært der, man skal kunne lufte sine bekymringer og få vurdert sin juridiske posisjon i fortrolighet – og det soleklare utgangspunktet må være at klienten ikke skal måtte være redd for at for eksempel en motpart, politiet eller forvaltningen får kjennskap til det man har diskutert med advokaten.

Advokaters taushetsplikt foreslås lovfestet. Utvalget mener taushetsplikten må gjelde all informasjon i forbindelse med et advokatoppdrag, også advokatens råd. Videre foreslår utvalget en uttømmende regulering av unntakene fra taushetsplikten, både for advokatens bruk av informasjonen i saksbehandlingen internt og eksternt, og for tilfeller hvor det må gjøres unntak fra taushetsplikten ut fra andre hensyn enn hensynet til klienten. Utvalget mener at det for eksempel må være adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger med politiet, hvis dette kan avverge en meget alvorlig kriminell handling eller hvis det er fare for at det begås alvorlige kriminelle handlinger mot barn.  

Tvungen ansvarsforsikring

At advokater har ansvarsforsikring er viktig først og fremst for å hindre tap hos klienten, men også for å unngå at advokaten får en vanskelig økonomi. En advokat med anstrengt økonomi kan stå i fare for å sette sine egne økonomiske interesser foran klientens interesser. 

Utvalget foreslår å opprette en kollektiv ansvarsforsikringsordning som alle advokater, advokatforetak og andre virksomheter som driver advokatvirksomhet, automatisk er omfattet av. På den måten unngår man at advokater står uten forsikring, uansett om det skyldes en forglemmelse eller at advokaten er i betalingsvansker. Utvalget foreslår å heve forsikringsbeløpet og foreslår også en del andre særreguleringer.

Etablering av et nytt regelgivnings-, tilsyns- og disiplinærsystem

Utvalget mener dagens tilsyns- og disiplinærsystem bør endres og forenkles. Ved vurderingen av hvordan den nye ordningen bør utformes, har hensynet til advokaters uavhengighet vært sentralt. Advokater representer ofte klienter i saker hvor det offentlige er motpart, og vil derfor ofte være kritiske til myndighetene. Utvalget mener at myndighetene ikke bør kunne iverksette sanksjoner mot utspill og kritikk de ikke liker.  Det er også en uheldig dobbeltrolle at det offentlige både er motpart og den myndigheten som iverksetter sanksjoner mot advokatens opptreden.

Etter å ha vurdert en rekke modeller, foreslår utvalget at det opprettes et Advokatsamfunn, som skal være en forening hvor alle advokater er medlemmer, og som skal stå for regelutvikling, veiledning og tilsyn med advokater.

Utvalget har vurdert hvilken betydning det har for foreningens handlingsrom at det er tvungent medlemskap for den som ønsker å være advokat. På dette punktet er det dissens i utvalget. Ett utvalgsmedlem mener at et tvungent medlemskap ikke bør legge begrensninger på foreningens handlingsrom og muligheter til utspill. De øvrige syv utvalgsmedlemmene mener at foreningen må være balansert i sine utspill, på grunn av at det er obligatorisk medlemskap i foreningen.

Et samlet utvalg mener at Advokatsamfunnet skal ha som formål å verne om rettsstaten, fremme rettssikkerhet og sikre advokaters uavhengighet og fortroligheten mellom advokat og klient.

Utvalget foreslår videre at det opprettes en Advokatnemnd, som treffer avgjørelser om tilbakekall av advokatbevillinger og som avgjør disiplinærsaker mot advokater. I Advokatnemnda skal advokater være godt representert, men i mindretall.  Advokatnemnda foreslås også å være klageinstans for Advokatsamfunnets enkeltvedtak.

Til toppen