Advokatlovutvalget

Utvalg som leverte sin utredning 19. mars 2015

Utvalget har gått gjennom advokatregelverket og utredet spørsmålet om det bør utformes en egen lov for advokater og andre som yter juridisk bistand.

Pressemelding: Ny lov om advokater og andre som yter rettslig bistand

NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet– Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand

Advokatlovutvalgets sammendrag av utredningen  

Utvalgets sammensetning

  • Bergljot Webster, utvalgets leder, høyesterettsdommer
  • Jeppe Normann, advokat og partner i Advokatfirmaet Selmer DA
  • Cecilie Schjatvet, advokat i Advokatfirmaet Hestenes og Dramer & CO
  • Marianne Abeler, kommuneadvokat i Tromsø
  • Birgitte Budal Løvlund, statsadvokat ved Rogaland statsadvokatembeter
  • Terje Svendsen, rettshjelper
  • Tor Wallin Andreassen, professor ved Handelshøyskolen BI
  • Eivind Kolflaath, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.  

 

Bakgrunn og utgangspunkt

Advokater er sentrale aktører i rettspleien. Advokatene spiller en viktig rolle for at innbyggerne skal kunne ivareta sine rettigheter. Reglene om advokaters virksomhet og etterlevelsen av disse er grunnlaget for tilliten til advokatene og deres omdømme. For å sikre denne tilliten, er det viktig at vi har et velfungerende regelverk for advokater.

Advokatvirksomhet er hovedsakelig regulert i domstolloven kapittel 11 med tilhørende forskrifter. Regelverket ble bygget vesentlig ut i 1991 og har senere vært endret flere ganger. I 1995 ble det gitt nye regler om disiplinær- og tilsynsordninger for advokater. Disse endringene trådte i kraft 1. januar 1997 og fra samme tidspunkt trådte advokatforskriften i kraft. Advokatforskriften har senere blitt endret flere ganger. Blant annet ble det i 2005 innført nye regler om regnskapsførsel og betrodde midler. Advokatenes virksomhet reguleres også av en rekke lover som ikke gjelder særskilt for advokater, for eksempel hvitvaskingsloven og regnskapsloven. I tillegg kommer lover som gjelder for en del oppdrag som utføres av noen advokater, som for eksempel inkassoloven og eiendomsmeglingsloven.

Advokatrollen er endret siden revisjonen av advokatregelverket i 1991. Tradisjonell tvisteløsning i domstolene utgjør i dag en mindre del av mange advokaters arbeid, blant annet er en økende andel av oppdragene til mange advokater rådgivning som likner mer på ordinær konsulentvirksomhet. Videre har tvisteloven alternativ tvisteløsning og forlik som uttalte målsettinger, og pålegger partene å undersøke om tvisten kan løses utenrettslig før sak reises. 

Justis- og beredskapsdepartementet ønsker på bakgrunn av endringene i advokatrollen de senere år, en gjennomgang av advokatregelverket og å få utredet spørsmålet om det bør utformes en egen lov for advokater og andre som yter juridisk bistand. 

Utvalgets oppdrag

Utvalget skal foreta en bred gjennomgang av dagens regelverk for advokater og andre som yter rettshjelp, samt foreslå revideringer av regelverket for å tilpasse det til dagens advokatrolle. Videre skal utvalget vurdere hvorvidt regelverket, unntatt det som naturlig hører hjemme i rettergangslovgivningen, bør samles i en egen lov. Det skal vurderes hva som bør reguleres i lov og hva som eventuelt bør reguleres ved forskrift. 

Som en del av det overordnede oppdraget bes utvalget gjennomgå og vurdere følgende sider ved dagens regelverk: 

1. Hva er advokatvirksomhet og hvem skal kunne yte juridiske tjenester

Utvalget skal vurdere om adgangen til å yte juridisk rådgivning skal forbeholdes bestemte yrkesgrupper (f.eks. advokater og rettshjelpere) og i tilfelle hvordan dette nærmere bør avgrenses. Utvalget skal videre vurdere hvilke aktører som skal ha rett til å opptre for retten, herunder ta stilling til om det bør videreføres et prosessmonopol eller om det bør innføres en videre adgang for andre til å opptre for domstolene. Utvalget skal også vurdere utenlandske advokaters og juristers virksomhet i Norge.

2. Vilkår for å drive advokatvirksomhet og vilkår for fullmektigautorisasjon

Utvalget skal vurdere om det skal stilles vilkår for å drive advokatvirksomhet, i tilfelle hvilke, og hvilken instans som skal vurdere vilkårene og gi tillatelse til å drive advokatvirksomhet (advokatbevilling). Videre skal utvalget vurdere hvorvidt det skal opprettholdes en fullmektigordning og i tilfelle foreslå en nærmere regulering av ordningen. Utvalget skal også vurdere utdannelse fra utlandet som grunnlag for å kunne drive advokatvirksomhet og eventuelt være advokatfullmektig i Norge.

3. Sanksjoner og tap av advokatbevilling

Utvalget skal gjennomgå og vurdere vilkårene for tap/suspensjon av tillatelse til å drive advokatvirksomhet (advokatbevilling) og for å få tillatelsen tilbake. Videre skal utvalget vurdere andre typer sanksjoner ved brudd på advokatenes plikter.

4. Organisering av advokatvirksomhet

Utvalget skal gjennomgå reglene for organisering av advokatvirksomhet. Det skal vurderes hvilke foretaksformer som kan benyttes, herunder om advokater som driver alene skal kunne drive virksomheten som et aksjeselskap, og i hvilken grad advokatvirksomhet bør kunne samorganiseres med andre tjenester. Videre skal utvalget vurdere krav til eierskap og styresammensetning. Utvalget skal også vurdere hvorvidt det skal stilles særskilte krav til organisering av advokatvirksomhet internt i selskaper (bedriftsadvokater) eller i organisasjoner.  

Utvalget skal se på om det bør innføres en spesialistordning og i tilfelle foreslå en hensiktsmessig utforming av ordningen (Se advokatkonkurranseutvalgets utredning NOU 2002:18 «Rett til rett» s. 203).

5. Uavhengighet, taushetsplikt og andre særlige rettigheter og plikter

Utvalget skal beskrive hensynene bak prinsippet om advokaters uavhengighet og eventuelle hensyn som tilsier at prinsippet ikke kan gjelde absolutt. Utvalget skal på den bakgrunn vurdere om dagens regelverk i tilstrekkelig grad sikrer advokatenes uavhengige stilling i samfunnet.

Utvalget skal gjennomgå og gi en redegjørelse for gjeldende rett knyttet til advokaters taushetsplikt. Videre skal utvalget foreslå en egen lovregulering av advokaters taushetsplikt herunder foreta en hensiktsmessig avveining mot det offentliges og andres legitime behov for informasjon (for eksempel påtalemyndigheten, skattemyndighetene, tilsynsmyndighetene og domstolene). Herunder skal utvalget vurdere tiltak 9 i Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Tiltaket lyder som følger:

«Regjeringen vil vurdere om det kan være behov for regelendringer for så vidt gjelder adgangen for politi og påtalemyndighet til å få opplysninger om bl.a. transaksjoner til og fra klientkonti fra advokater, jf. også kapittel 7.2.6 om skatte- og avgiftsmyndighetenes tilgang til opplysninger.»

Utvalget skal ved sin gjennomgang av reglene om advokaters taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet se hen til Finansdepartementets oppfølging av tiltak 39 i Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Videre skal utvalget sen hen til metodekontrollutvalgets utredning NOU 2009:15 kapittel 29 Advokaters taushetsplikt i straffesaker, samt etterfølgende arbeid med dette forslaget.

Det skal også vurderes hvorvidt det er behov for å gi tilsynsorganene taushetsplikt og eventuelt hvordan brudd på taushetsplikten bør sanksjoneres.

Utvalget skal se på regler om regnskaps- og revisjonsplikt, herunder pliktene til å sende inn regnskapsopplysninger til tilsynsorganet.

Utvalget skal se på regler om advokaters lagring og arkivering av dokumenter, herunder ved overføring av saker mellom advokater eller ved opphør av advokatvirksomhet. Videre skal det vurderes hvorvidt det bør gjøres endringer knyttet til krav om sikkerhetsstillelse, forsikring og økonomisk vederheftighet.

6. Tilsyns- og disiplinærsystemet

Utvalget skal gjennomgå og vurdere dagens tilsyns- og disiplinærsystem, herunder finansiering av ordningen samt forholdet til domstolsbehandling og rettslig overprøving. Utvalget skal vurdere regelendringer samt organisatoriske endringer i den hensikt å gjøre systemet mer oversiktlig og lettere tilgjengelig både for advokatene selv og for brukerne.

7. Andre rettshjelpere

I den grad utvalget har kommet til at andre enn advokater skal kunne yte juridiske tjenester, jf. nr. 1 ovenfor, må utvalget vurdere behovet for en nærmere regulering for slike rettshjelpere av spørsmål som nevnt i nr. 2 til 6 ovenfor.  

Generelt

Departementet kan supplere og presisere mandatet dersom det er hensiktsmessig. 

Utvalget skal under arbeidet innhente erfaringer og synspunkter fra aktører som berøres av de temaene utvalget skal behandle. Blant annet gjelder dette advokatstanden, Advokatforeningen, dommerstanden, rettshjelpere, rettshjelpsorganisasjoner, skatte- og avgiftsmyndighetene, tilsyns- og disiplinærmyndighetene og organisasjoner som representerer grupper som benytter advokattjenester. 

Utvalget skal utforme eventuelle forslag til lovendringer i tråd med reglene i Justisdepartementets veiledning Lovteknikk og lovforberedelse (2000). 

Utvalget skal fremme forslag til endringer i andre lover som er en følge av utvalgets øvrige forslag. Videre skal utvalget gi en oversikt over relevante internasjonale konvensjoner og gi en beskrivelse og vurdering av konvensjonene i forhold til utvalgets forslag. 

Utvalget skal gi en oversikt over relevant nordisk rett. 

Minst ett av utvalgets forslag skal bygge på en videreføring av hovedtrekkene i dagens regelverk. 

Utvalget bør i sitt arbeid se hen til advokatkonkurranseutvalgets utredning NOU 2002:18 «Rett til rett» og andre relevante utredninger. 

Utvalget skal klargjøre de økonomiske og administrative konsekvensene av sine forslag. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk, jf. utredningsinstruksen punkt 3.1. 

Utvalget skal presentere sine forslag i en utredning innen 2. mars 2015.