11 Eksempler på samarbeid med...

11 Eksempler på samarbeid med næringslivet

I løpet av de to planperiodene har det pågått nyttig samarbeid med næringslivet. To eksempler omtales spesielt.

11.1 Støtteordning til norsk industri for produksjon av tekniske hjelpemidler

Sosial- og helsedepartementet som gjennom folketrygden finansierer de fleste tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede, tok i 1989 initiativ overfor Nærings- og energidepartementet til utarbeidelse av en støtteordning rettet mot norske hjelpemiddelprodusenter. Hensikten var å øke andelen norskproduserte hjelpemidler og fremskaffe bedre produkter som kunne vedlikeholdes og repareres her i landet. På sikt var det ønskelig at norskproduserte tekniske hjelpemidler skulle eksporteres, og dermed ytterligere bidra til vekst og utvikling i den norske industrien. I 1990 og 1991 ble ordningen finansiert av midler fra handlingsplanen over Sosialdepartementets budsjett, men fra og med 1992 har også Nærings- og energidepartementet bidratt vesentlig i finansieringen og dekker mesteparten av bevilgningen i 1997 . I forbindelse med denne støtteordningen, som fikk navnet FUNK, har Næringsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet utviklet et samarbeid med norsk industri som kobler teknologi- og sosialpolitikk på en utradisjonell måte. I tillegg til at norsk industri har fått direkte prosjektstøtte gjennom FUNK har de to departementer og representanter fra norsk industri deltatt på en rekke internasjonale utstillinger for å markedsføre norsk politikk for funksjonshemmede sammen med en markedsføring av de norskproduserte tekniske hjelpemidlene.

FUNK har vist seg å være vellykket og er en av grunnene til at bransjen har vist en positiv utvikling de seneste årene. Norskprodusert andel av markedet har økt fra under 10 % i 1989 til ca. 25 % i 1996. FUNK har gitt støtte til 79 prosjekter med varierende beløp opptil ca.kr. 700000 for de største utviklingsprosjektene. Mange av prosjektene innebærer forbedring av eksisterende produkter/teknologi, men også helt nye prosjekter har fått støtte. Eksempler som kan nevnes er takheis, påkledningsstativ, system for mestring av tid, teknologi for produksjon av ortopediske sko, antiliggesårmadrass, aktiv rullestol.

De midlene som anvendes til FUNK-ordningen "kommer tilbake i mangfold" ved at folketrygden, som finansierer tekniske hjelpemidler, får billigere og bedre produkter. Funksjonshemmede får hjelpemidler med bedre funksjonalitet og design. Et eksempel er en forbedring av en rullator som vil spare trygden for 5 mill. kr. i løpet av ett år, hvis innkjøpet blir det samme som før forbedringen.

Selv om bransjen har hatt en positiv utvikling de siste årene, er de fleste bedriftene små og har begrensede økonomiske ressurser. Det er derfor behov for å videreføre, eventuelt øke, en slik støtteordning. Sosial- og helsedepartementet mener at denne ordningen bør bli en varig støtteordning som finansieres over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

11.2 Samarbeid med forlag

Forlagene spiller en viktig rolle for at litteratur av alle slag, skjønnlitteratur, faglitteratur og undervisningsmateriell for alle nivåer skal være tilgjengelige i en form tilpasset ulike grupper av brukere med spesielle behov. Derfor er også forlag viktige samarbeidspartnere for å nå målsettingen i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede.

Flere forlag utgir tilrettelagt litteratur. I "Bok til alle! Rapport om situasjonen for lesere med spesielle behov" (utarbeidet av Norsk kulturråd og Statens bibliotektilsyn i 1996) gis det blant annet en oversikt over de enkelte forlag som utgir/har utgitt tilrettelagt skjønnlitteratur.

Det har vært satset mest på lydbøker, som er det mediet som kan brukes av de fleste brukergrupper. De er mest aktuelle for synshemmede, men også for brukere med andre lesevansker som personer med afasi, multiple sklerose, cerebral parese m.fl.. To forlag, Lydbokforlaget og Ariel har spesialisert seg på dette området.

Storskriftforlaget har gitt ut vel 70 titler i storskriftserien. Også lettlest-bøker, følebøker (for blinde), videobøker for døve m.v. blir utgitt.

Lydbokprosjektet var Kulturdepartementets hovedprosjekt i den første handlingsplanperioden. Gjennomføringen av prosjektet var lagt til Statens bibliotektilsyn. Hensikten var å være pådriver overfor forlag, slik at forlagsproduksjonen av lydbøker skulle komme i gang, slik at lydbøker skulle bli allment tilgjengelige både for lesehemmede og andre som ønsket et litteraturtilbud på lyd. Lydbøkene skulle fritt kunne kjøpes i bokhandel og lånes i bibliotekene.

I løpet av prosjektet ble det gitt produksjonsstøtte til 14 forlag til 163 lydbøker. Totalt ble det gitt støtte til 175 titler. Tyve av disse var spesielt tilrettelagt, og primært beregnet på psykisk utviklingshemmede brukere. Antall lydbøker i salg økte i denne perioden fra ca. 30 i 1990 til ca. 550, og forlagene skaffet seg erfaring med produksjon og innlesning av lydbøker.

Videobokprosjektet "Det gylne tegnet" er Kulturdepartementets hovedprosjekt i den andre planperioden. Bibliotektilsynet er ansvarlig for gjennomføringen og i 1996 ble det initiert og finansiert produksjon av 16 videobøker, alle med barn eller unge som målgruppe. Bøkene er med ett unntak basert på trykte forlagsutgitte bøker. Produksjonen av videobøkene er lagt til Døves Video, Møller kompetansesenter og Universitetet i Oslo. Forholdet til forlaget med hensyn til klarering/kjøp av rettigheter til oversettelse, gjenfortelling til tegnspråk, eventuelt også dramatisering og bruk av illustrasjoner, er produsentens ansvar.

Forlagene er viktig for offentlig produksjon av tilrettelagt litteratur. Ved produksjon av elektroniske bøker forenkler dette prosessen betraktelig dersom bokteksten foreligger i elektronisk form fra forlaget. Det er da viktig at en raskt kan få teksten, at teksten er fullstendig (med f.eks. billed- og margtekster) og korrekt og at den er i overensstemmelse med den trykte boken.