Bakgrunnen for forslagene

Pakkereiseloven regulerer rettsforholdet mellom en kunde og en arrangør eller formidler av pakkereiser (charterturer og lignende). Loven gir rettigheter til kundene som ikke kan fravikes i forbrukerforhold. Viktige forhold som reguleres er krav til markedsføring, avtalens inngåelse og innhold, samt hva kunden kan kreve ved mangler.

Reisegarantiordningen er hjemlet i pakkereiseloven, og den tilhørende reisegarantiforskriften gir utfyllende regler på dette området. Reisegarantiordningen sikrer kunder som har kjøpt pakkereiser mot betalingsudyktighet hos turoperatørene og administreres av stiftelsen Reisegarantifondet.

Pakkereiseloven er harmonisert med EUs pakkereisedirektiv (90/314/EØF). Direktivet bygger på minimumsharmonisering, dvs. at medlemslandene står fritt til å gi kundene bedre rettigheter enn direktivets minimumskrav.

Pakkereiseloven har virket i over 9 år, og en har nå høstet erfaringer med hvordan loven har fungert i praksis. Departementet ser behov for en begrenset revisjon av loven for å tilpasse regelverket til dagens forhold. I høringsnotatet behandles spørsmål om 3 lovendringer:

1. Klargjøring av pakkereisedefinisjonen
2. Utvidelse av typer reisearrangementer som utløser plikt til å stille reisegaranti
3. Få flest mulig turoperatører til å delta i en klagenemnd, samt fastsette hvordan en slik nemnd kan finansieres (uten å gå veien om dagens lovhjemler som forutsetter at nemndas avgjørelser får retts- og tvangskraft).

Departementet er kjent med at det innen EU er på tale å endre pakkereisedirektivet, noe som igjen kan få betydning for det norske regelverket. Det er imidlertid uklart når slike endringer eventuelt kommer. Uansett ligger det noe frem i tid. Departementet har derfor valgt å sette i gang en lovendringsprosess på begrensede områder uten å avvente prosessen i EU.

Under utarbeidelsen av høringsnotatet har departementet avholdt møter og konferert med en referansegruppe bestående av representanter fra Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon, Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Reisegarantifondet. Synspunktene i høringsnotatet står likevel alene for departementets regning.