5. Særskilte merknader

Merknader til endringsforslagene i lov 16. juni nr. 47 1972 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår:

Kapittel II b Grenseoverskridende handlinger som skader forbrukernes kollektive interesser

Kapitteloverskriften endres ved å presisere at det kun omhandler grenseoverskridende handlinger. Dette er handlinger eller unnlatelser som har sitt utspring i en EØS-stat, men som får virkning for forbrukere i en annen EØS-stat. Bestemmelsene i kapittelet gjennomfører Direktiv 98/27/EF om nedlegging av forbud med hensyn til vern av forbrukernes interesser (Forbudsdirektivet) og forordning 2006/2004/EF om samarbeidet mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av lovgivning om forbrukerbeskyttelse (samarbeidsforordningen).

Til § 9e

Første ledd endres slik at virkeområdet i kapittelet også fanger opp handlinger eller unnlatelser som skal behandles etter forordning 2006/2004/EF om samarbeidet mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av lovgivning om forbrukerbeskyttelse. Virkeområdet i forordningen er videre enn forbudsdirektivets virkeområde. Ordlyden gjøres derfor mer generell, slik at begge virkeområdene fanges opp. Virkeområdet knyttes også opp til EØS-avtalens bestemmelser om beskyttelse av forbrukernes kollektive interesser generelt, og åpner derfor for å innlemme eventuelt senere regelverk med tilsvarende beskyttelsesformål i kapittelet. Det presise virkeområdet for direktivet og forordningen følger henholdsvis i bestemmelsens annet og tredje ledd. Lovvalgsbestemmelsen i gjeldende bestemmelse videreføres. Se nærmere om dette i punkt 3.1.2.

Annet ledd er nytt og tas inn for å presisere at § 9 bokstav f og g kun får anvendelse på forhold etter forbudsdirektivet. Denne endringen er nødvendig som en følge av utvidelsen av virkeområdet i bestemmelsens første ledd.

Tredje ledd beskriver virkeområdet for forordningen. Virkeområdet som oppstilles i bestemmelsens annet punktum er samsvarende med forordningens virkeområde, slik det utledes av artikkel 2 punkt 1 jf. artikkel 3 bokstav b).

Til §§ 9 f og g

Endringen medfører ingen realitetsendring og foreslås som en følge av at virkeområdet for forbudsdirektivet foreslås flyttet til § 9e annet ledd.

Til ny § 9h

Bestemmelsen første ledd gjennomfører forordningen. Det foreslås at forordningen skal gjelde som lov.

I annet ledd gis departementet hjemmel til å oppnevne kompetente myndigheter og sentralt koordineringskontor. Kompetente myndigheter skal ha til oppgave å delta i samarbeidet om håndheving av det regelverket som omfattes av forordningen, mens det sentrale koordineringskontoret koordinerer samarbeidet mellom de kompetente myndigheter i de forskjellige landene. Oppnevningen vil skje ved administrativt vedtak, og foretas i samråd med de ansvarlige fagdepartementer for de enkelte håndhevingsmyndighetene.

Til § 12 nytt fjerde punktum

Endringsforslaget innebærer at Markedsrådets vedtakskompetanse utvides til å omfatte bestemmelsene i loven som gjennomfører forordningen. Myndigheten begrenses til de lovbrudd som Forbrukerombudet blir oppnevnt som kompetent myndighet til å håndheve etter § 9h annet ledd.

Til § 13 eventuelt første ledd

I første ledd nytt siste punktum gis Forbrukerombudet uttrykkelig hjemmel til å kreve at den som bryter regelverket som omfattes av forordningen, og som Forbrukerombudet blir oppnevnt som kompetent myndighet til å håndheve etter § 9h annet ledd, skal avgi skriftlig bekreftelse om at lovbruddet vil opphøre. Bestemmelsen gjennomfører forordningens artikkel 4 punkt 6 bokstav e). Se for øvrig punkt 3.2.2.1.

Til § 13 tredje ledd

Endringen i tredje ledd medfører ingen realitetsendring og foreslås som følge av at virkeområdet for forbudsdirektivet foreslås flyttet til § 9e annet ledd.

Til § 14 første ledd første punktum

Bestemmelsen foreslås utvidet slik at Forbrukerombudets vedtakskompetanse utvides til å omfatte bestemmelsene i loven som gjennomfører forordningen.

Til § 16 første ledd tredje punktum

Bestemmelsen foreslås utvidet til å omfatte vedtak fattet ved brudd på lovens bestemmelser som gjennomfører forordning 2006/2004/EF om samarbeidet mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av lovgivning om forbrukerbeskyttelse.

Merknader til endringsforslagene i lov 4. desember nr. 127 1992 om kringkasting:

Til § 2-11

Medietilsynet har hjemmel til å innkreve nødvendige opplysninger fra kringkastere og eiere eller operatører av anlegg for kringkasting som et ledd i sitt tilsynsarbeid, jf kringkastingsforskriften § 1-6. Denne bestemmelsen er ikke tilstrekkelig til å oppfylle forordningens krav etter dens artikkel 4 pkt 6 a) og b). Pliktsubjekt etter bestemmelsen er begrenset til kringkastere og eiere eller operatører av anlegg for kringkasting. Andre aktører, for eksempel eksterne programprodusenter, annonsører og sponsorer, har ikke plikt til å gi Medietilsynet opplysninger.

Det vil i mange tilfeller være behov for å innhente opplysninger fra for eksempel kringkasternes datterselskaper, produsenter av kringkastingsprogrammer, annonsører, sponsorer og selskaper som selger tilgang til satellittsendte kanalpakker for å kunne fastslå om reglene i loven og forordningen er overholdt. Eksempelvis vil det kunne være behov for å kreve fremlagt en avtale mellom en programprodusent og en sponsor for å kunne fastslå om sponsereglene er fulgt. Det bør derfor inntas en ny opplysningsplikthjemmel i kringkastingsloven som tilfredsstiller forordningens krav og som ivaretar de behov for å innhente opplysninger som Medietilsynet for øvrig har for å kunne utføre sine oppgaver etter loven.

Hvis det i praktiseringen av opplysningspliktbestemmelsen oppstår tvil om hvem som har opplysningsplikt eller rekkevidden av opplysningsplikten, kan departementet fastsette utfyllende bestemmelser om dette i forskrift hvis det finnes nødvendig.

Til § 2-12

Første ledd eventuell første setning

Loven gir ikke hjemmel til kreve tilsagn fra kringkasteren om at overtredelser skal opphøre. Departementet foreslår hjemmel til å (eventuelt) kreve opphørstilsagn fra kringkasteren avgrenset til saker der det forekommer grenseoverskridende brudd på regler om forbrukernes kollektive interesser, jf. begrensningen i markedsføringsloven § 9e

Første ledd annen setning

Kringkastingsloven hjemler ikke rett til å forby eller påby opphør av enkeltinnslag i strid med regelverket om reklame og sponsing. Forordningen krever uttrykkelig hjemmel for de nevnte beføyelsene, jf. forordningen art. 4 pkt. 6 e og f.

Departementet foreslår hjemmel til å forby sending av visse ulovlige innslag, avgrenset til saker der det forekommer grenseoverskridende brudd på regler om forbrukernes kollektive interesser, jf. begrensningen i markedsføringsloven § 9e. Vedtak om forbud vil være et enkeltvedtak som følger reglene om slike i forvaltningsloven.

Annet ledd

Kringkastingsloven hjemler heller ikke rett til å gjennomføre kontrollundersøkelser hos kringkasteren, jf. forordningen art. 4 pkt. 6 c. Medietilsynet ivaretar en rekke tilsynsoppgaver på medieområdet, bl.a. tilsyn med kringkasternes konsesjonsforpliktelser. Det er avgjørende for tilliten til Medietilsynet at det i utøvelsen av sine tilsynsoppgaver tar tilbørlig hensyn til kringkasternes redaksjonelle integritet og behov for vern av kilder. Hjemmel til å foreta kontrollundersøkelser på stedet avgrenses til saker der det forekommer grenseoverskridende brudd på regler om forbrukernes kollektive interesser slik dette er definert i markedsføringsloven § 9e. Siden de fleste av de aktuelle bestemmelsene regulerer forhold som i utgangspunktet foregår åpent (innhold, mengde og plassering av reklame) er det få tilfeller der det kan være nødvendig å foreta undersøkelser på stedet. Departementet legger til grunn en forholdsmessighet mellom eventuelle overtredelser og virkemidlene som benyttes for å bringe overtredelsen til opphør.

Tredje ledd

Her oppstilles bestemmelsens anvendelsesområde. Dette gjelder kun i forhold til de bestemmelsene Medietilsynet etter markedsføringslovens § 9h annet ledd er oppnevnt som kompetent myndighet til å håndheve.

Fjerde ledd

Ved behov kan det fastsettes nærmere bestemmelser i forskrift om gjennomføring av vedtak og gransking.

Til § 10-4

§ 10-4 fjerde ledd gir hjemmel til å fastsette forskrifter om opplysningsplikt. Departementet finner at denne hjemmelen er overflødig når det vedtas en mer utførlig opplysningspliktbestemmelse i loven.

Merknader til endringsforslagene i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader:

Til eventuell nytt tredje punktum i § 8 annet ledd

Bestemmelsen gjennomfører krav etter forordningens artikkel 4 punkt 6 bokstav e. Bestemmelsen innebærer at Sosial- og helsedirektoratet kan kreve en bekreftelse om at overtredelser av reklameforbudet og brudd på merkebestemmelsene etter tobakksskadeloven §§ 2 og/eller 3 er eller vil bli rettet.

Merknader til endringsforslagene i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler:

Til § 28 nytt åttende ledd

Lovhjemmelen for å føre tilsyn med legemidler fremgår av lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 28, og kompetansen etter denne bestemmelsen er delegert til Statens legemiddelverk. Den nye bestemmelsen er en konkret hjemmel for å kreve skriftlig bekreftelse fra den næringsdrivende ved brudd på bestemmelser om reklame for legemidler, jf. de krav som settes i forordningen artikkel 4 nr. 6 bokstav e. Det følger videre av legemiddelforskriften § 13-10 at Legemiddelverket kan kreve den konkrete reklamen stoppet eller inndratt, og pålegge den som driver reklamen å sende ut en beriktigelse til alle som mottok den ulovlige reklamen.

Med hensyn til offentliggjøring av tilbakemeldingen, er det ingen uttrykkelige bestemmelser om dette. Det er imidlertid etter Helse- og omsorgsdepartementets syn ingen taushetsplikt som hindrer Legemiddelverket i å offentliggjøre den aktuelle tilbakemeldingen, legemiddelloven § 30.

Merknader til endringsforslagene i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.:

Til § 9-3 nytt annet ledd

Bestemmelsen implementerer EUs forordning 2006/2004 artikkel 4 nr. 6 bokstav a. Denne bestemmelsen krever at kompetent myndighet etter forordningen artikkel 3 bokstav c, skal ha tilgang til ”any document, in any form” i forbindelse med relevante overtredelser, her av direktiv 89/552/EØF (TV-direktivet) artikkel 15. For å sikre implementering av denne bestemmelsen, foreslås det at enhver plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av Sosial- og helsedirektoratets oppgaver etter lovens kapittel 9. Dette innebærer at Sosial- og helsedirektoratet har rett til å be om tilgang til dokumenter og andre opplysninger som er relevante i forhold til direktoratets tilsyns- og håndhevingsoppgaver etter alkoholloven kapittel 9, og at enhver har plikt til å gi direktoratet slike opplysninger. Opplysningsplikten utløses av pålegg fra Sosial- og helsedirektoratet. Opplysningsplikten er avgrenset til informasjon som vedkommende faktisk sitter inne med. Dette innebærer at Sosial- og helsedirektoratet vil ha mulighet til å be om dokumentasjon også fra personer og virksomheter som det ikke vurderer å sanksjonere/sanksjonerer mot, men som likevel antas å ha relevant dokumentasjon. Når det gjelder TV-reklame for alkoholholdig drikk, kan direktoratet, selv om det for eksempel vurderer å fatte/har fattet vedtak om retting overfor en TV-stasjon som sender reklame, be om opplysninger også fra eksempelvis den drikkevareprodusenten som har kjøpt reklameplassen og det reklamebyrået som har utarbeidet reklamen. Bestemmelsen er ikke avgrenset til saker knyttet til TV-direktivet artikkel 15, men alle saker etter alkoholloven kapittel 9.

Til eventuelt nytt tredje punktum i § 9-4 første ledd

Det vurderes å foreslå bestemmelsen for å implementere EUs forordning 2006/2004 artikkel 4 nr. 6 bokstav e. Det er usikkert om det er behov for en slik eksplisitt bestemmelse, eller om bestemmelsen i forordningen artikkel 4 nr. 6 bokstav e allerede kan anses implementert ved alkoholloven § 9-4 slik den lyder i dag. Se omtalen av dette spørsmålet i punkt 3.2.2.