Gjennomføring av direktiv 2005/68/EC om gjenforsikring

Vi viser til departementets høringsbrev av 17.04.2007 om endringer i forsikringsloven og kredittilsynsloven for å implementere EUs reassuransedirektiv i norsk rett.

1. Hovedsynspunkter

EU var for over førti år siden tidlig ute med regelverk for å sikre fri handel med reassuranse over landegrensene i Europa. Mens det har skjedd en rivende utvikling av regelverk på andre områder som berører forsikring, har det skjedd relativt lite som vedrører reassuranse direkte.

Gjennom direktivet blir det nå stilt krav om konsesjon og offentlig tilsyn med gjenforsikringsselskapene samt krav om solvenskapital og forsikringstekniske avsetninger som betingelser for rett til fri etablering og tjenesteyting over landegrensene i EU/EØS.

FNH støtter de lovendringer som foreslås for å gjennomføre direktivet om gjenforsikring i norsk rett.

Nedenfor er knyttet enkelte merknader til forslaget. Det gjelder:

• Konsekvenser for norske forsikringsselskaper, herunder deres kjøp av reassuranse i selskaper etablert i land utenfor EU
• Hvilke selskaper kan overta gjenforsikring

2. Konsekvenser for norske forsikringsselskaper

I Norge forstås dagens regelverk slik at et forsikringsselskap som skal drive gjenforsikringsvirksomhet med hovedkontor her, må ha konsesjon og være underlagt norsk tilsyn. For tiden overtar ikke norske forsikringsselskaper gjenforsikring, eventuelt bare i svært begrenset omfatning. Gjennomføringen av direktivet i norsk rett vil derfor i første omgang få konsekvenser for norsk forsikring bare i den grad implementeringen faktisk påvirker selskapenes betingelser ved kjøp av reassuranse.

Et av motivene bak direktivet er å bidra til at direkteforsikringsselskapene har større sikkerhet for at gjenforsikringsselskapene kan gjøre opp for seg. Isolert sett er dette en fordel for forsikringsnæringen og forsikringstakerne.

Europeisk forsikring har likevel vært bekymret for at gjenforsikringsdirektivet kan resultere i økte reassuransepremier og for en mulig svekkelse av konkurranseevnen for reassuranseselskaper som har hovedkontor i EU i forhold til selskaper fra 3. land. Solvenskapitalen representerer en kostnad, og dersom kapitalkravene legges på et unødig høyt nivå, vil også kostnadene bli unødig høye. Vi ser at det kan anføres argumenter for at risikoen i gjenforsikring ikke uten videre er sammenlignbar med risikoen i direkteforsikring, men vi anser den diskusjonen som avsluttet i denne omgang.

I dag er alle større og seriøse gjenforsikringsselskaper i verden gjenstand for omfattende vurdering fra anerkjente byråer. Denne ”ratingen” kan i noen grad ses på som et alternativ til offentlig tilsyn. Den gir samtidig noe mer, siden den også rangerer selskapene etter soliditet og sikkerhet. Ratingen har i tillegg til reassuransepremiene vært blant de viktigste parametrene som direkteforsikringsselskapene har lagt vekt på når de plasserer gjenforsikringskontrakter.  FNHs vurdering er at dette mønstret vil fortsette også når reassuranseselskapene i EU/EØS blir underlagt offentlig tilsyn.
 
FNHs vurdering er at direktivets eventuelle innvirkning på kostnader og konkurranseevne vil få begrenset betydning i praksis, selv om vi ikke vil utelukke muligheten for slike effekter. Med dette utgangspunktet ser vi ingen større betenkeligheter, samtidig som vi ser fordeler ved at gjenforsikringsselskapene kommer under offentlig tilsyn.

FHN har forstått direktivet og forslaget til gjennomføringen av det i norsk rett slik at det ikke medfører noen endringer i forhold til mulighetene for norske selskaper til å kjøpe reassuranse i 3. land, selv om reassuransen da plasseres i et gjenforsikringsselskap som ikke er underlagt offentlig tilsyn i sitt hjemland. Det er viktig for næringen at denne valgmuligheten ikke forringes i forhold til dagens situasjon.

3. Hvilke selskaper kan overta gjenforsikring

I dagens forsikringslov er det ikke gitt egne bestemmelser om gjenforsikringsvirksomhet, men slik virksomhet reguleres i henhold til de generelle reglene som gjelder for forsikringsvirksomhet. Det innbærer blant annet at forsikringsselskaper som driver virksomhet i Norge under norsk tilsyn i dag kan drive gjenforsikringsvirksomhet innenfor de samme forsikringsklasser som de har tillatelse til å drive direkteforsikring innenfor.

Dette foreslås nå tydeliggjort gjennom en lovendring. For reassuransevirksomhet som drives på denne måten gjelder samme kapitalkrav og avsetningskrav som for selskapets øvrige forsikringsvirksomhet. I tillegg foreslås eksplisitt at gjenforsikring er å anse som en egen kategori forsikringsvirksomhet, og gjenforsikringsselskaper er å anse som en egen form for spesialselskap, som bare kan overta gjenforsikringer. Det er i første rekke denne typen selskaper som direktivet gjelder for.

FNH støtter at gjenforsikringsselskaper underlegges de samme krav til tekniske avsetninger og til solvens som skadeforsikringsselskapene. Dette er også i samsvar med direktivets hovedregler.

FNH er således enig i at det ikke er noe reelt behov for å ta i bruk direktivets valgmulighet med hensyn til å supplere med bestemmelser som gjelder for livsforsikring. Det er heller ikke i dag noe reelt behov for regler om å opprette utjevningsavsetninger i gjenforsikringsselskaper som gjenforsikrer kredittrisiko. I og med at det faktisk er et krav i direktivet om utjevningsavsetninger, bør det likevel overveies for ordens skyld å ta inn en tilsvarende bestemmelse i forsikringsloven.

4. Avsluttende merknader

FNH antar at implementeringen av gjenforsikringsdirektivet vil få begrensede konsekvenser for norsk forsikring og for norske forsikringstakere på kort sikt. Vi mener likevel det er viktig at reassuransevirksomhet i Europa bringes under offentlig tilsyn, og at dette samlet sett innebærer en økt trygghet for at gjenforsikringsselskapene kan innfri sine løpende forpliktelser. Vi mener også implementeringen av direktivet i norsk rett er viktig ut fra at det på sikt kan være interesse for å etablere reassuranseselskaper i Norge.

fnh_gjenforsikring.pdf