Høring utkast til endringer i tjenestepensjonslovene

Norsk Journalistlag ønsker å komme med følgende merknader til høringen om endringer i tjenestepensjonslovene:

Behovet for regler om minstekrav til ytelsesbasene tjenestepensjonsordninger

Finansdepartementet ber om vurderinger om det er grunn til å anta at det som følge av lov om obligatorisk tjenestepensjon er eller vil bli opprettet pensjonsordninger med foretakspensjon basert på minstekravene i OTP-loven 5 i et slikt omfang at det foreligger et tilstrekkelig praktisk behov for utfyllende regler.

Til dette er å si at OTP-loven er utformet slik at innskuddspensjon opptrer som den eneste mulighet for en arbeidsgiver som ønsker å oppfylle OTP. NJ påpekte allerede i høringen til OTP at det var et stort behov for enkle minimumskrav til ytelsesbasene pensjonsordninger. Dette behovet er ikke blitt mindre. At det knapt opprettes nye ytelsesordninger kan være et delvis resultat av dagens manglende minimumsfastsettelse, og kan ikke brukes som argument for at det ikke er behov for endringer.

At de aller fleste ordninger ligger over kravet, betyr ikke at det ikke er behov for lovtekster knyttet til de få. Det finnes trolig fortsatt enkelte svært dårlige ytelsesordninger, og ansatte kan kvie seg for å bringe bedriften sin inn for Kredittilsynet for å få sjekket om den oppfyller minstekravene. Det burde heller ikke være nødvendig. Loven bør gi klar beskjed om hva som skal til.

Det er viktig at pensjonslovgivningen er mulig å forstå for ansatte og ledelse ute i bedriftene. NJ var svært misfornøyd med forslaget fra Banklovkommisjonen fordi det framstår som svært innviklet. FNH sitt forslag framstår som enklere.

NJ mener at det er et klart behov for minimumskrav knyttet til ytelsespensjon.

Avklaring av begrepet "eierinteresser i foretaket"

NJ støtter departementet forslag om at ansatte med beskjeden eierandel bør ha krav på tjenestepensjon.

Avklaring av begrepene arbeidsgiver/innehaver av foretaket

NJ har ingen merknader.

Avklaring av plikt etter OTP-loven ift. adgang etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven

NJ støtter departementet forslag for å sikre at ansatte får tjenestepensjon, selv om bedriften bestemmer at arbeidsgiver eller annen innehaver ikke skal delta i pensjonsordningen.

Rettigheter for arbeidstakere som ikke er fullt ut arbeidsføre

NJ er uenig i forutsetningene som her ligger til grunn, nemlig at nyansatte arbeidstakere som holdes utenfor ytelsespensjonsordningen fordi de har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder bare skal ha minimum i OTP. En bedrift som har innskuddspensjon for sine ansatte kan ikke gi de med mindre enn 10 år igjen til alderspensjon, lavere innskuddssatser enn de yngre. Det er derfor logisk at bedriften må søke å følge et krav om forholdsmessighet også dersom den har valgt ytelsespensjon som generell ordning for sine ansatte.

NJ mener (selv om det ligger utenfor denne høringen) at det må gjøres endringer i Lov om Obligatorisk tjenestepensjon § 5, 4. ledd, slik at bedriften må sikre forholdsmessighet mellom ansatte på ytelse- og innskuddspensjon, for de ansatte over 57 år.

NJ støtter forslaget om at ansatte som ikke fullt ut er arbeidsføre skal få medlemskap i tjenestepensjonsordning. Det er derimot ikke godt nok at 01V-lovens minstesatser skal legges til grunn.

NJ mener at både arbeidstakere som holdes utenfor pga alder eller uførhet må ha krav på en tjenestepensjon som står i forhold til andre arbeidstakere.

Nyansatte som ikke er arbeidsføre

Departementet har bedt om synspunkter på hvilke personer skal anses som ikke arbeidsføre. Det er svært viktig at nyansatte med et midlertidig sykefravær ikke meldes inn i en innskuddsordning for så å bli værende der etter å ha blitt friskmeldt. Disse arbeidstakerne bør derfor behandles på samme måte som de tidligere er blitt, ettersom vi forutsetter at det kun tar kort tid før de blir meldt inni ordningen ved faktisk jobbstart.

Delvis uføre

Det er vanskelig å forstå begrunnelser for at delvis arbeidsføre ikke skal kunne opptjene alderspensjon i sin friske del. Det er også vanskelig å forstå at det skal være forskjell på å opptjene alderspensjon i en ytelsesordning og i en innskuddsordning.

Problemene må i tilfelle knyttes utelukkende opp til opptjening av uførepensjon og premiefritak/innskuddsfritak. Men også her virker det urimelig at man ikke skal kunne opptjene rettigheter i sin friske del. En full uførhet kan inntreffe av helt andre årsaker enn den første delvise uførheten.

NJ mener at delvis uføre må få opptjene så vel alderspensjon, som uførepensjon og premiefritak/innskuddsfritak i sin friske del, og at de må stå i samme ordning som de fullt arbeidsføre. Spesielt viktig er det at en arbeidstaker gis opptjening til alderspensjon i den stillingsprosent vedkommende arbeider, uavhengig av årsaken til deltidsstillingen.

nj.pdf