Høring - utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling

NHO viser til mottatte brev om "Høring - utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling". Høringsfristen har medført at vi ikke har hatt mulighet til å gi utkastet en så bred behandling som ønsket. Vi synes det er beklagelig at en så viktig strategi sendes ut på horing med en i realiteten meget kort høringsfrist.

Perspektivet ma være internasjonalt
Bærekraftig utvikling omfatter temaer som i all hovedsak er av global karakter. Det er derfor viktig at norske myndigheter arbeider med bærekraftig utvikling i en internasjonal og europeisk samtenheng. Regjeringen ønsker at Norge skal gå foran som et godt eksempel, noe NflO ser som et positivt utgangspunkt. NHO ser det sozn overordnet at dette ikke gjøres ved å gi norsk næringsliv ugunstige rammebetingelser som reduserer vår konkurranseevne. Dette vil kanskje gi en tilsynelatende positiv effekt på kort sikt, men globalt vil det med størst sannsynlighet gi en negativ effekt. Næringslivet er derfor for glohale løsninger og skeptisk til særnorske lovbestemmelser med eksterritoriell anvendelse.

Næringslivets rolle i en bærekraftig utvikling
Det er en bred enighet at næringslivet må være en del av løsningen og ikke kun bli sett på som roten til problemet.

Næringslivet har en sentral rolle for å oppnå en bærekraftig utvikling som sikrer økonomisk vekst og stabilitet, ivaretar miljøhensyn og samtidig bidrar til å bekjempe fattigdom. Bedriftene skaper overskudd, som kommer samfunnet for øvrig til gode. For å skape overskudd er bedriftene avhengige av konkurransedyktige rammebetingelser. Det å oppnå lønnsomhet, å ivareta hensyn til miljø og sosial trygghet er ikke et "enten eller", det er snarere et "både og" for norsk næringsliv. NHO er av den oppfatning at det ikke er noen motsetning mellom konkurransedyktige og lønnsomme bedrifter, og bærekraftig utvikling. Lønnsomme bedrifter basert på seriøsitet og kvalitet er næringslivets viktigste bidrag til et bærekraftig samfunn. Utfordringen er å sikre at tiltak bidrar til å styrke bedriftenes konkurransekraft, og at denne ikke svekkes gjennom særnorske krav.

Virkemidler som bidrar i riktig retning
NHO ser det som viktig at både næringsorganisasjoner og enkeltbedrifter får delta aktivt i arbeidet med å utforme effektive, langsiktige og målrettede virkemidler. Både økonomiske og juridiske virkemidler benyttes for å møte de utfordringene vi står ovenfor. Ikke alle innførte virkemidler er egnet til å oppnå de målene som er satt. Riktige virkemidler er kostnadseffektive. Emballasjeavtalen og de øvrige avtalene på returområdet, er meget gode eksempler på effektive og virkningsfelle virkemidler. Gjennom samarbeid oppnås målene til en lav kostnad både for næringslivet og samfunnet. Vi tror også at næringslivets forslag til NOx-fond vil være den mest effektive måten, både økonomisk og volummessig, å få redusert
 
Norges NOx-utslipp på. Generelt har miljøavgifter liten miljøeffekt når det ikke foreligger alternative løsninger tilgjenglig på markedet som kan gi vesentlig lavere utslipp. Avgiften undergraver da bare konkurransecvmen. En høy avgift vil da gi reduksjon i utslipp pga av nedleggelse av aktivitet i Norge og ikke ved renseløsninger. Da vil en avtale både kunne gi bedre miljøresultat og opprettholde konkurranseevnen.
Vi håper derfor at myndighetene i narr fremtid vil gå inn på denne ordningen.

Forskning og innovasjon
Forskning og innovasjon er avgjørende for å få til en bærekraftig utvikling. Strategien hør derfor enda tydeligere understreke betydningen av å se forskning på miljø og bærekraftig utvikling i sammenheng med innovasjon og kommersialisering av bærekraftige løsninger. Forskningssatsningen hør være på et bredere område enn klima. Langsiktighet er en nødvendig rammebetingelse også innen forskning og innovasjon.

Miljøinformasjon og miljøledelse
Generelt er informasjon viktig i å oppnå bærekraftig utvikling og miljøinformasjon er, som strategien angir, avgjørende for at den enkelte skal kunne ta miljohensyn.. Som et redskap for næringslivet, etablerte Byggenæringens Landsforening (BNT,) og NTIO i 2002, en stiftelse for Miljøvaredeklarasjoner (epd-Norge). Gjcimom dette initiativet har næringslivet tatt en ledende rolle i arbeidet med miljøinformasjon Deklarasjonen er bygget opp rundt internasjonale standarder (ISO) og på en slik måte at de ikke kun skal ha nasjonal men også global anvendelse. Utviklingen av deklarasjonene skjer i samarbeid med myndigheter, forskningsmiljøer og offentlige og private virksomheter, men har hittil vært finansiert av NHO-fellesskapet og bedriftene. I tillegg til de nasjonale jobber vi også med internasjonale miljøer på utvikling av miljødeklarasjonene.

For at vårt initiativ skal kunne utvikle seg videre er det viktig at det offentlige også viser at miljødeklarasjoner er hensiktsmessig verktøy i miljøarbeidet. Dette kan gjøres ved å støtte opp under det arbeidet stiftelsen gjør og at det offentlige i sin anskaffelsespolitikk etterspør denne type deklarasjoner,

NHO ser det som et nyttig verktøy for bedrifter å innføre miljøledelsessystem. Blant annet jobber Servicebedriftenes landsforening med et eget prosjekt for å bistå i innføring av miljøledelse i medlemsbedrifter og i tillegg til egen organisasjon. For å styrke det nasjonale arbeidet med miljøledelsessystemer har NHO påtatt seg å lede den norske speilkomiteen for ISOs miljøledelsessystem. N110 håper at myndighetene også vil delta aktivt i dette arbeidet.

Innføring av miljøledelsessystemer, som ISO-14001, profesjonaliserer og systematiserer miljø- og bærekraftighetsarbeidet, ikke bare for bedrifter, men også for offentlige virksomheter. Det er avgjørende at de bedrifter som påtar seg slike investeringer, også blir belønnet i markedet. Fra privat sektor er det kjent at slik sertifisering i noen bransjer (for eksempel underleveranser i bilindustrien) settes som forutsetning for å være leverandør. Det bør på tilsvarende måte være et fortrinn for bedrifter å ha slik sertifisering ved leveranser til offentlig sektor innenfor de rammer som regelverket for offentlig innkjøp setter. Dessverre er dette ikke tilfelle i dag.

Bistand og handel
Et gjennombrudd i WTO-forhandlingene vil være et svært viktig skritt i retning av en bedre integrering av utviklingslandene i den globate økonomien og forbedre markedsadgangen for fattige lands varer og tjenester til andre lands markeder. NHO forutsetter at Regjeringen arbeider målrettet for å få til et vellykket forhandlingsresultat i WTO.

Norge bør samtidig bistå bilateralt overfor utviklingslandene, uavhengig av W1O. Norge bor liberalisere sin handel mer overfor utviklingsland enn dagens regelverk. Alle lavinntektsland bør f i MUL vilkår (tollfri adgang for alle produkter), ikke hare dagens 50-land, men også de 18 andre land som etter OECD er klassifisert som minste lavinntektsland. Det norske GPS system (preferansetoll) hør liberaliseres for alle andre utviklingsland. Indikator 2, import fra afrikanske land og MUL i Afrika bør utvides til også å gi informasjon om import til Norge fra MUL-land fra andre verdensdeler.

Handelsrettet utviklingssamarbeid bør styrkes fordi bedre markedsadgang alene ikke er nok for fattige land. NHO ser frem til regjeringens nye handlingsplan og anmoder om at den blir mer målrettet og konkret enn det utkastet som ble sendt på høring tidligere i år. Kvinner i fattige land bør læres opp til å starte bedrifter og drive lokal handel. Arbeidet med godt styresett bør ikke bare knyttes til korrupsjonsbekjempelse og et godt rettsvesen. Man hør gi støtte til å bedre rammebetingelser for næringsutvikling og lokal verdiskaping gjennom f. eks å satse på områder som er særdeles viktig for å kunne etablere og drive bedrifter i fattige land. (Start ups, inngå kontrakter, privat eiendomsrett, tilgang til kreditt, lettere prosedyrer og raskere tid for import/eksport, investeringsbeskyttelse, skattebelastning).

Næringsutvikling og handel må løftes sterkere opp og bli en del av hovedinnsatsområdene innen norsk Utviklingspolitikk/bistandspolitikk. Okonomisk utvikling og vekst i fattige land skjer ikke uten at det private næringslivet utvikles. Det er derfor ikke tilstrekkelig å måle offisiell norsk bistand som andel av hnittonasjonalimitekt, slik indikator 1 gjør. I forhold til den betydning næringsutvikling har for økonomisk utvikling i fattige land, bør det også være en tilleggsindikator som måler hvor stor del av offisiell norsk bistand som går til Næringsutvikling i Sør.

naeringslivets_hovedorganisasjon.pdf