UTKAST TIL NORGES STRATEGI FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING - HØRINGSUTTALELSE FRA NORGES REDERIFORBUND

1. Innledning
Det vises til departementets brev av 5. juni 2007 med høringsfrist 15. august 2007.

Utkastet til Norges strategi for bærekraftig utvikling fokuserer på flere områder, med hovedfokus på bærekraftig miljø og sosial utvikling/fattigdomsbekjempelse.

Vi noterer oss at det er valgt ut 7 temaområder som følger:
1. Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom.
2. Klima, ozonlaget og langtransportert luftforurensning.
3. Biologisk mangfold og kulturminner.
4. Naturressurser.
5. Helse- og miljøfarlige kjemikalier.
6. Bærekraftig økonomisk og sosial utvikling.
7. Samisk perspektiver i miljø- og ressursforvaltningen.

I denne høringsuttalelsen har vi valgt å fokusere på strategier i forhold til å bidra til sikrere og mer miljøvennlig resirkulering av skip i utviklingslandene (temaområde 1), regulering av klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart (temaområde 2) og hvordan man gjennom internasjonale regler om arbeidsforhold og andre sosiale vilkår, kan støtte opp om bærekraftig og sosial utvikling (temaområde 6).

Innledningsvis vil vi imidlertid gi en kort generell redegjørelse for hvorledes skipsfarten representerer en viktig kanal for Norges globale innflytelse, og hvorledes Norges Rederiforbund følger opp næringslivets samfunnsansvar på basis av drøftelsen i kapittel 7 i strategiutkastet.

2. Skipsfarten - en viktig kanal for Norges globale innflytelse
Norge er verdens 5. største skipsfartsnasjon. I kraft av vår størrelse blir vi lyttet til i de fora der internasjonale maritime spørsmål blir diskutert og avgjort. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet, og innenfor kompetansekrevende og avanserte områder er vår markedsandel enda høyere. Vår maritime posisjon gir oss mulighet til å fremme Norges syn på skipsfartspolitikk og skipsfartslovgivning globalt.

Norsk rederinæring er en pådriver for de beste internasjonale standarder for miljø, sikkerhet og arbeidsforhold. Norges Rederiforbunds visjon er at norsk skipsfart ikke skal ha miljøskadelige utslipp til sjø eller luft. Siktemålet er en bærekraftig skipsfart uten negative konsekvenser for liv, helse og miljø. For å møte behovet for miljøvennlige transportløsninger må innovasjon, teknologiutvikling og påvirkning av internasjonalt regelverk skje parallelt.

For internasjonal skipsfart er det av stor betydning å ha et godt internasjonalt regelverk som sikrer en forsvarlig miljø- og sikkerhetsstandard, uansett hvilket flagg som føres. Norske myndigheter og næringen har derfor et betydelig engasjement i FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Gjennom arbeidet i IMO og andre internasjonale organisasjoner arbeides det med å styrke og utvikle globalt regelverk. Gjennom internasjonalt samarbeid om havnestatskontroll arbeides det med regler og systemer som skal sørge for at skip overholder de internasjonale reglene. Norge spiller en vesentlig rolle for å forbedre det internasjonale rammeverket for sikker og miljøvennlig drift av skip.

Vedlagt følger notatet "Der Norge gjør en global forskjell", utarbeidet av Rederiforbundet i juli 2007, som nærmere beskriver hvorfor skipsfartspolitikk er Norges mest virkningsfelle kanal for utvikling av en bedre verden.

3. Norges Rederiforbunds engasjement innen samfunnsansvar
I likhet med andre næringer møter skipsfarts- og offshorenæringen stadig høyere forventninger- om et mer omfattende samfunnsansvar, og nedenfor følger en kort oversikt over NRs engasjement innen CSR.
 
• NR er medlem i FNs Global Compact (GC). Gjennom medlemskapet forplikter forbundet seg til å jobbe for å fremme Global Compacts 10 prinsipper innen områdene menneskerettigheter, arbeidsrettslige standarder, miljø og anti-korrupsjon.

• Forbundet har utpekt en egen CSR-manager med ansvar for å koordinere forbundets arbeid med samfunnsansvar.

• Forbundet har utnevnt en egen Miljødirektør for å sette ytterligere fokus på miljøspørsmål.

• NR har vedtatt en miljøpolicy som har som visjon at norsk skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet ikke skal ha miljøskadelige utslipp til sjø eller luft.

• NR er verdens ledende arbeidsgiverorganisasjon for internasjonal skipsfarts- og offshorevirksomhet og vi arbeider aktivt i internasjonale fora for å sikre sjøfolk gode arbeidsmessige og sosiale vilkår.

• Forbundet har utarbeidet en veiledning om anti-korrupsjonstiltak. Veiledningen er ment som et hjelpemiddel i våre medlemmers arbeid med å drøfte selskapets behov og holdninger samt etablering av interne retningslinjer for å unngå korrupsjon. Veiledningen inneholder generelle råd og eksempler på anbefalte retningslinjer samt en etikktest.

• NR er medlem i Kompakt - regjeringens konsultasjonsorgan for samfunnsansvar i næringslivet og deltar i en arbeidsgruppe på området "Level playing field" sammen med bl.a. Hydro, DnB NOR, Transparency Norge og UD. Gruppen skal belyse virkemidler som norske bedrifter og myndigheter har for å kunne påvirke og bidra til utvikling av "Level Playing Field" innen CSR-området.

• NR er medlem i BBUs Nettverk for miljø og samfunnsansvar (Birkebeiner-laugets Bedriftsutvikling/Green Business Network Norway) og i nettverkets rådgivende utvalg. Nettverket arrangerer møter og seminarer og deltar på høringer mv. I BBU møtes CSR-ansvarlige i et 30-talls norske bedrifter.

• NR deltar i NHOs Forum for CSR og Bærekraft som møtes ca. 3 ganger pr. år.

• NR har deltatt i et forskningsprosjekt i regi av NR, Eidesvik AS, Jebsen Management AS og DNV for å konkretisere samfunnsansvar i
rederinæringen. Rapporten - Corporate Social Responsibility in Shipping - Guidance for Shipping Companies - kom i 2004 og ble presentert på et seminar i DNV i februar 2005.
 
• NR følger prosjektarbeid om CSR i regi av NTNU og Handelshøyskolen BI. Rederiet Wilh. Wilhelmsen ASA er en av initiativtakerne til prosjektene.

• Skipsfartsnæringen var representert ved innlegg av forbundets visepresident Elisabeth Grieg, og adm.dir. Marianne Lie på den internasjonale CSR-konferanse i Oslo 28.-30. mars 2007- Partnership for Sustainable Development. Marianne Lie holdt innlegg om "Good governance - Social and Environmental Responsibility in the Shipping Industry" og Elisabeth Grieg ledet miljøsesjonen.

• NR har siden 2005 deltatt i utdeling av en pris for beste rapportering om samfunnsansvar og miljø

• NR lanserte sammen med Thor Heyerdahl "The Thor Heyerdahl International Maritime Environmental Award" i juni 1999. Prisen er en miljøpris og deles ut annet hvert år.

4. Nærmere om temaområdene i strategien
I strategiutkastets kapittel 6 gis en beskrivelse av de viktigste målene og tilhørende tiltak innen de ulike temaområdene. Vi ønsker i dette høringsnotat å gi noen utdypende innspill på enkelte temaområder for bedre å forankre Norges ønskede internasjonale engasjement i strategidokumentet.

4.1 Miljøvennlig og sikker resirkulering av skip (temaområde 1)
Som kjent har Norge tatt initiativ i IMO for å fremme en sikker og miljøvennlig opphugging av skip. Bakgrunnen for dette er de kritikkverdige forholdene ved mange av opphuggingsverftene i den Fjerne Østen som står for rundt 90 % av opphuggingen.

Norge er nå pådriver for å utvikle en ny internasjonal konvensjon, både ved å stille koordinator for en korrespondansegruppe og formann for IMOs arbeidsgruppe. Målet er å vedta konvensjonen i IMOs neste budsjettperiode 2008-2009.

Den nye konvensjonen vil stille krav både til rederier som selger skip til opphugging og til de virksomheter som vil stå for opphuggingen. De fleste av dagens opphuggingsverft har behov for vesentlig opplæring og oppgradering for å kunne oppfylle konvensjonens krav.

Av denne grunn tok Norges Rederiforbund tidlig i 2007 initiativ til gjennomføring av et pilotprosjekt med sikte på å oppgradere et representativt opphuggingsverft for å demonstrere hvordan dette kan gjøres. I vår dialog med myndighetene ble det klargjort at vi her var på linje, og vi noterer med tilfredshet at regjeringen har gitt grønt lys for et prosjekt for oppgradering av opphuggingsverft i Bangladesh. Her
legges det opp til et nært samarbeid mellom norske myndigheter og Norges Rederiforbund samt andre aktuelle norske og utenlandske institusjoner.

Vi anser dette som et meget viktig prosjekt for å fremme bærekraftig utvikling i utviklingslandene, og foreslår derfor at dette reflekteres i kapitel 6.1 om fokusområde 1 under delmål og viktige handlinger gjennom følgende tilføyelse:

Norge vil være en pådriver i utvikling og implementering av en ny internasjonal konvensjon om sikker og miljøvennlig resirkulering av skip og spesielt bidra til at eksisterende opphuggingsverft blir oppgradert i aktuelle samarbeidsland slik at de kan oppfylle kravene i den nye konvensjonen.

4.2 Regulering av klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart (temaområde 2)
Skipsfartens utslipp av klimagasser, primært CO2 fra forbrenning av fossile brensler, utgjør i området 2-4 % av de globale klimagassutslippene. Mens utslippene fra nasjonal skipsfart er dekket av Kyoto-protokollen, har IMO fått ansvaret for å vurdere og implementere eventuelle tiltak for å begrense klimagassutslippene fra internasjonal skipsfart. Som nevnt i Strategiutkastet har Norge vært en pådriver i dette arbeidet.

Sjøtransport er en meget energieffektiv transportform sammenliknet med andre transportformer, og utslippene er relativt små i forhold til skipsfartens enorme transportarbeid. Likevel er det nødvendig å vurdere tiltak som kan fremme ytterligere økt energieffektivitet og reduserte klimagassutslipp.

Den sterke konkurransen i internasjonal skips fart gir sterke incentiver til kostnadseffektivitet, herunder reduksjon av driftsutgiftene der brennstofIkostnadene utgjør en vesentlig andel. Dette har ført til en kontinuerlig forbedring av skrogformer, propulsjonssystemer og fremdriftsmaskineri med stadig bedre virkningsgrader og derved økt energieffektivitet. Også operasjonelle tiltak kan bidra til reduserte utslipp, som eksempelvis redusert fart. Dette er en utvikling som vil fortsette og som vil forsterkes når prisen på brennstoff øker. Økt pris for fossilt brennstoff vil også stimulere til økt bruk av alternative energiformer.

Prognoser for verdenshandelens vekst gir imidlertid klare signaler om at skipsfartens klimagassutslipp vil øke, selv om vi fortsatt kan regne med at det vil skje en årlig produktivitetsforbedring i form av reduserte CO2-utslipp per tonnkilometer transportarbeid.

I vår høringsuttalelse av 27. februar 2007 til Lavutslippsutvalgets innstilling, NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge, har vi begrunnet og redegjort for vårt syn på hvorledes vi bør arbeide videre for å redusere klimagassutslippene både fra nasjonal og internasjonal skipsfart. En kopi av uttalelsen vedlegges til orientering.
 
Med hensyn til å regulere klimagassuts ippene fra internasjonal skipsfart, er det i dag, på grunnlag av erfaringene med C02-indeksen for skip, vanskelig å se for seg en løsning der det settes utslippsgrenser for individuelle skip. Det må derfor letes etter andre løsninger. Som nevnt i ovennevnte høringsuttalelse, ser vi for oss tre mulige markedsbaserte løsninger som følger:

1. Inkludere internasjonal skipsfart i et globalt handelssystem for kjøp og salg av utslippskvoter. Her er det mange varianter som bør vurderes. Videre bør effekten av å sette et tak på utslippene også vurderes.

2. Inkludere utslipp fra internasjonal skipsfart i nasjonale utslipp og derigjennom underlegge disse nasjonale tiltak innen rammen av neste runde av Kyoto-avtalen. Allokeringen må imidlertid ikke knyttes til flaggstat, da det bare vil føre til omflagging til land uten, eller med svake, begrensninger i sine klimagassutslipp. Isteden må utslippene henføres til eksport- og importland etter visse fordelingsnøkler. Det vil gi incentiver til utslippsreduksjon ved at man vil etterspørre de mest energieffektive transporttjenestene og eventuelt også begrensninger på import/import.

3. Avgiftsbelegging av internasjonal skipsfart der inntekten går til FN-systemet for bruk til å støtte tiltak for reduksjon av globale klimagassutslipp. Avgiftsbelegging innebærer et incentiv som vil øke lønnsomheten for rederiene av å velge tekniske og operasjonelle løsninger som gir enda lavere C02-utslipp.

Samtlige av disse markedsbaserte løsningene kan og må utformes slik at de slår likt ut uansett hvilket flagg et skip opererer under, dvs. et felles internasjonalt system som er flaggnøytralt.

Samtlige løsninger kan i første omgang se kompliserte ut å gjennomføre i praksis, men det må ikke avholde oss fra å utrede dem nærmere.

Til siste møte i IMOs miljøkomite i juli, MEPC 56, fremmet Norge en hybrid markedsbasert løsning i form av et fond finansiert av en avgift der fondsmidlene kan benyttes til å støtte C02-reduserende prosjekter, kjøp av kvoter samt støtte til tilpassingsprosjekter i utviklingsland.

Vi mener imidlertid at det er nødvendig å vurdere flere typer markedsmekanismer og drøfte disse i IMO før det gjøres et endelig valg. Det er på det nåværende tidspunkt ikke gitt at andre land vil gjøre dette og det er derfor ønskelig at Norge, som den viktigste pådriver i IMO-prosessen, gjennomfører en innledende analyse av disse alternativene.

Norges Rederi forbund arbeider nå med å definere rammene for en analyse av alternativene, og ønsker et faglig og økonomisk samarbeid med norske myndigheter om dette arbeid.
 
På dette grunnlag foreslår vi at det i ka bittel 6.2 under Delmål og viktige handlinger på side 41 tilføyes et nytt punkt som følger:

Norge skal videreføre sin pådriverrolle i IMO med sikte på å oppnå enighet om hvordan klimagassutslippene fra internasjonal skipsfart skal reguleres, herunder å utrede fordeler og ulemper ved ulike former for markedsbaserte løsninger.

4.3 Bærekraftig økonomisk og sosial' utvikling (temaområde 6)
Under dette temaområde ønsker vi å utdype de arbeidsrettslige- og sosiale vilkår som gjelder for arbeidstakere til sjøs, o,g hvordan vi mener internasjonale regler kan bidra til bærekraftig økonomisk og sosial utvikling.

ILO gir regler for minstelønn for sjøfolk. Ingen andre næringer har et globalt regelverk som sikrer en minstelønn for arbeidstakerne. En ny konvensjon i ILO om arbeids- og levevilkår for maritim sekter ble vedtatt i februar 2006. Konvensjonen samler og oppgraderer alle de maritime konvensjonene og anbefalingene som ILO har vedtatt siden organisasjonen ble opprettet i 1919 (ConMarCon, "the Super Convention"). Hensikten med rammekonvensjonen er å lage et oversiktlig og brukervennlig regelverk som skal sikre sjøfolks arbeids- og levevilkår, og som man også håper skal oppnå stor tilslutning. Konvensjonen vil inneholde regler om minstekrav for arbeid til sjøs, arbeidsbetingelser, trygd og velferd, innredning av skip og arbeidsmiljø. Den maritime rammekonvensjonen skal være den "fjerde pilar" i den ;internasjonale maritime næringen sammen med SOLAS, MARPOL og STCW.

Det er ventet at den nye konvensjonen v il få meget stor betydning for skipsfart verden over, og Norges Rederiforbund liar sammen med norske
sjøfartsmyndigheter deltatt aktivt i arbeidet med å utvikle den nye konvensjonen.

Etter vårt syn vil tilsvarende internasjonale regler også for landbasert industri kunne bidra til å bedre levevilkårene fox det ansatte, og dermed bidra til sosial utvikling.

Vi vil også trekke frem opplæringsprosjekter, i samarbeid med lokale utdannelsesinstitusjoner i utviklingsland, som eksempler på hvordan Norge kan bidra positivt. Norges Rederiforbund har for tiden slike samarbeidsprosjekter på Filippinene, i Kina og Russland. Vi er cgså i ferd med å vurdere kompetanse- og institusjonsbygging i Brasil, Vietnam og Nigeria. Prosjektet i Nigeria skjer i samarbeid med NORAD, innen rammen av "olje for utvikling-programmet", og er et eksempel på hvordan samarbeid mellom næringslivet og myndighetene vil kunne bidra til økonomisk og sosial utvikling.

En sterk norsk skipsfartsnæring har vært, og vil være en viktig premiss for og bidragsyter til, å opprettholde og videreutvikle de arbeidsmessige og sosiale vilkårene for arbeidstakere verden over. Norske rederier ligger i front når det
gjelder utvikling av høye standarder. Sammen med norske myndigheters og næringens felles opptreden i internasjonale fora, utgjør dette et svært sentralt press på det internasjonale nivået på arbeidsmessige og sosiale vilkår innen skipsfart.
 

norges_rederiforbund.pdf