Forslag til endringer i verdipapirforskriftens regler om lydopptak - Høring

Vi viser til brev av 19. september 2008 med vedlagt høringsnotat med forslag til endringer i verdipapirforskriften.

Nærings- og handelsdepartementet har følgende merknader til forslagene:

I 2006 gjennomførte NHD en kartlegging av alle offentlige informasjonskrav som retter seg mot næringslivet. Opplysningene er lagt ut på databasen DELFI. Per 1. september 2006 var 85 verdipapirforetak omfattet av kravet om å oppbevare lydopptak og annen informasjon om ordre per telefon. Intervjuer med bedriftene viste følgende:

• Kostnadene forbundet med etterlevelse av kravet ble antydet å utgjøre ca. 14
  millioner kroner for alle foretakene totalt (intern tidsforbruk og vedlikehold av
  lydopptaksutstyr).
• Ingen var mikrobedrifter (0-4 ansatte).
• Opplysningene ble også i middels grad brukt internt ved konflikter eller uklarheter.
• Belastningen var først og fremst knyttet til fremleggelse av opptak til Kredittilsynet og ikke til kravet i seg selv.
• Et mulig forenklingstiltak kunne være å redusere oppbevaringstiden.
• IT-avdelingen i det respektive selskapet bruker noe tid hvert år på å kontrollere at systemet fungerer som det skal. I tillegg belastes selskapene med en årlig kostnad knyttet til vedlikehold og oppdateringer.

Regelendringer som har trådt i kraft etter I. september 2006 vil bli inkludert i databasen sommeren 2009.

Forslagene innebærer nye informasjonskrav som får både administrative og økonomiske konsekvenser for verdipapirforetakene. Dette går på tvers av arbeidet med å redusere offentlige byrder rettet mot næringslivet av hensynet til størst mulig verdiskaping.

Bedre tjenester og mer opplyste investorer vil kunne føre til en mer effektiv konkurranse på verdipapirmarkedet. Verdipapirforetakene kan også selv ha nytte av lydopptak og annen dokumentasjon internt. At Kredittilsynet raskere og mer effektivt vil kunne avslutte saker der lydopptakene avkrefter mistanke, fører til reduserte offentlige utgifter. At ugrunnet mistanke kan fjernes raskt, vil også være bra for foretakene.

Vi mener imidlertid at de administrative og økonomiske konsekvensene av forslagene ikke er tilstrekkelig utredet. Det samme gjelder den antatte gevinsten av endringene. Vi mener at følgende bør vurderes nærmere:

• Kostnadene forbundet med oppbevaring (drift og vedlikehold) og dokumentasjon ved en eventuell kontroll (DELFI viser at det først og fremst er fremleggingen av opptak til Kredittilsynet som er belastende).
• Størrelsen på foretakene.
• Kostnadene med å dokumentere kommunikasjon gjennom andre tekniske kommunikasjonskanaler enn telefon.
• Antall saker om brudd på loven i dag og hvor mange flere straffbare eller kritikkverdige forhold man antar vil bli avdekket med de nye reglene. Momenter her er bl.a. omgåelsesfaren og det forhold at en stor del av investeringsrådgivningen foregår i møter og ikke på telefon. Mange foretak mottar også kun skriftlige ordre (høringsnotatets s. 15 og 19).
• Alternative forslag. Dette kan for eksempel være økt informasjon om reglene, andre forebyggende tiltak og styrking av Kredittilsynets kapasitet. På s. 19 i høringsnotatet vises det til en rapport om samarbeidet mellom Økokrim, Oslo Børs og Kredittilsynet. I rapporten fremgår det bl.a. at i mange tilfeller av regelbrudd, har det i ettertid vist seg at den skyldige neppe har hatt til intensjon å bryte regelverket, men at dette kan ha skjedd som resultat av manglende kunnskap eller bevissthet om at handlingen er regelstridig.

Det samlede kostnadsbildet bør avveies i forhold til den estimerte gevinsten av tiltaket. I denne vurderingen må også hensynet til personvernet tas med.
 
Vi mener på denne bakgrunn at det bør gjennomføres en grundigere konsekvensanalyse før forslagene fremmes for beslutning. NHD kan om ønskelig bistå med dette, samt med eventuelle spørsmål knyttet til DELFI-databasen.
 

 

nhd.pdf