Høring – NOU 2008:20 om skadeforsikringsselskapenes virksomhet

Vi viser til departementets høringsbrev av 19.12.2008, hvor Forbrukerrådet bes komme med kommentarer til foreslåtte regler knyttet til skadeforsikringsselskapers virksomhet.
Av kapasitetshensyn har vi i vårt høringssvar konsentrert oss om forslaget til utlikningsordning for forsikringstakere som ikke får tilbud om nødvendighetsforsikringer.

Forbrukerrådet stiller seg positiv til Banklovkommisjonens forslag til en lovgivningsbasert utlikningsordning.

Forbrukerrådet har i mange år arbeidet for en lovbestemt rett til å få tegnet forsikring. Vi er derfor fornøyde med lovendringen som trådte i kraft 1.januar 2009, selv om vi menter at lovendringen burde gått lengre. Forbrukerrådet ønsker derfor tiltak som i større grad sikrer at alle eller de fleste av forbrukerkundene kan skaffe seg forsikringer som anses som nødvendighetsforsikringer i det vanlige markedet, velkommen.

Etter Forbrukerrådets syn er forsikring viktig både i samfunnet og for samfunnet. Forbrukerrådet ser på de mest vanlige forsikringene som et nødvendighetsgode som alle i størst mulig grad bør ha tilgang til. Innen tingforsikring vil dette gjelde hus-, -innbo, - reise og bilforsikring. For personforsikring vil det være livsforsikring og uføredekning, men kanskje begrenset oppad til en bestemt sum. Ansvarsforsikring må etter Forbrukerrådets mening også gå inn under kategorien ”nødvendighetsforsikring”, som de aller fleste bør gis adgang til å tegne, både av hensyn til den som kommer i ansvar og for den uskyldige tredjepart som kan bli rammet.

Hvor mange kunder som vil falle inn under ordningen med en utlikningspool vil først og fremst være avhengig av hvordan de nye reglene i forsikringsavtaleloven om kontraheringsplikt vil bli praktisert. Erfaringsmessig har den største delen av kontraheringsnektelse hva gjelder tingforsikring, vært begrunnet med betalingsanmerkninger. Avslag på denne bakgrunn har loven satt et direkte forbud mot. Kunder som har en høyere risiko kan sikres tilgang til forsikring på vanlig måte ved en noe høyere premieinnbetaling, sikkerhetstiltak og egenandeler. Det er også viktig å påpeke at subjektive forhold hos forsikringstaker gir selskapet adgang til å stille vilkår i forbindelse ved tegning (sikkerhetsforskrifter), og brudd på disse eller annen uaktsom fremkallelse av forsikringstilfellet, gir selskapet adgang til å foreta avkortning i forsikringsutbetalingen. Adgang til reaksjoner overfor uaktsomhet knyttet til skadens inntreden synes etter vårt syn å være uttømmende regulert i de preseptoriske bestemmelsene i forsikringsavtalelovens kapittel 4 og 14. Forbrukerrådet mener derfor det er uriktig av selskapene å trekke inn slike forhold som kriterium ved forsikringstegningen.

Banklovkommisjonen foreslår å gjøre unntak fra ordningen for forsikringer som vil omfatte vesentlig risiko av en art som ikke anses som forsikringsbar eller risiko som klart ligger utenfor det kunden kan forvente å få dekket ved forsikring.
I utgangspunktet er Forbrukerrådet enig i at det finnes visse tilfeller som utgjør en altfor høy risiko, og som dermed ligger utenfor forsikringskollektivets ansvar å dekke. Forsikringskunder som tidligere er dømt for svik kan være eksempler på dette. Forbrukerrådet mener likevel det må gis rom for at også folk som er tatt for svik bør få anledning til å tegne forsikring etter de lovbestemte reglene etter en rimelig karenstid, på samme måte som lovbrytere får en ny sjanse etter soning.
Det er derfor en marginal gruppe som vil falle utenfor den lovbestemte retten til å få tegnet forsikring, og som skal sikres gjennom poolordningen.

Forbrukerrådet mener at den gruppen som er tiltenkt å falle inn under poolordningen primært burde vært dekket gjennom lovens ordlyd ved en utvidelse av denne. Vi kan ikke helt se at de økonomiske konsekvensene verken for selskapene eller forsikringskollektivet vil bli noe særlig annerledes, og da skulle man tro at det enkeleste ville være å utvide ordlyden i forsikringsavtaleloven enn å etablere en helt ny ordning med de kostnadene det medfører. På den annen side ser vi at ved å samle høyrisikokunder i en pool, vil man spre denne risikogruppen på alle selskapene, og unngå at enkelte selskaper blir sittende igjen med uforholdsmessig høy andel av dårlig risikoer.
Dette er slik Forbrukerrådet ser det, det beste argumentet for å innføre ordningen.

Argumenter som blir benyttet i utredningen for å innføre en utlikningsordning, er at i de tilfeller hvor det kan være tvil om hvorvidt en forsikringssøker vil ha rett til å få tegnet forsikring etter forsikringsavtalelovens regler eller ei, nå uansett vil sikres forsikring ved at man inntas i poolen, samt at bransjen vil slippe negativ omtale. For den enkelte kunde vil det selvsagt være en fordel å slippe lengre diskusjoner med selskapet om man falle inn under den lovbestemte retten til å få tegnet forsikring eller ei. Forbrukerrådet er imidlertid bekymret for at ordningen kan bidra til at de rettigheter loven gir forsikringskundene til å få tegnet forsikring vil bli svakere med et slikt system. Dersom ordningen fører til at forsikringskunder som har rett til å få tegnet forsikring etter loven, viser seg å bli overført til poolen, vil dette etter vårt syn være svært uheldig, og en svekkelse av loven. Vi er videre usikre på konsekvensene det vil ha både for den enkelte kunde og de resterende kundene, ved at man blir plassert i utlikningsordningen fremfor det ordinære forsikringskollektivet til selskapet.

Dersom man skal gå inn for en utlikningsordning, er Forbrukerrådet enig i Banklovkommisjonens forslag og begrunnelse om at denne bør være hjemlet i lov og ikke bransjebasert.

Øvrige kommentarer:

Skadeforsikringsselskapenes salgskanaler

Formidling av forsikringstjenester skjer i økende grad. Spesielt har Forbrukerrådet seg merket seg økningen av salg av tilleggsforsikringer via de store elektrokjedene. Forbrukerrådet har i tillegg til å stille seg svært kritisk til nytten av denne type forsikringer også erfaring med at det slurves med å oppfylle den informasjonsplikten FAL pålegger. De foreslåtte reglene i §12-4 som tydeliggjør finansinstitusjoners og andre leverandørers informasjonsplikt støttes derfor fullt ut.

 

Premietariffer

Forbrukerrådet støtter Banklovkommisjonens forslag til regulering av premietariffer og endring av premietariffer jf forslag til §§ 12-6 og 12-7. Forbrukerrådet ser dette som et viktig tiltak for å få informerte og dyktige forbruker, og derfor også et bidrag til å øke konkurransen i markedet.

Finansportalen er et viktig instrument for å få økt konkurranse på forsikringsmarkedet, ved at kundene kan sjekke både vilkår og pris. For at Finansportalen skal kunne fungere som tiltenkt, er det en forutsetning at den har tilgang på korrekt og relevant informasjon. Forbrukerrådet er derfor glade for at det er tatt inn en forskriftshjemmel i § 12-6 siste ledd som gir departementet mulighet for å pålegge selskapene en plikt til å utlevere informasjon om produkter, premie og forsikringsvilkår til databasert informasjonsordning for finansielle tjenester (Finansportalen) om dette viser seg å bli nødvendig.

Avslutningsvis vil vi anmode departementet å fremme et lovforslag som sikrer forsikringskundene en nøytral klagebehandling,jf FAL § 20-1. Forbrukerrådet har tatt dette opp med departementet i et tidligere brev av 19.12.2008. For forbrukerne er det en rettssikkerhetsgaranti at man ved uoverstemmelser med forsikringsselskapet gis mulighet for å klage saken inn til en nøytral klageinstans slik FAL § 20-1 legger opp til. Det er kun medlemmene av FNH som automatisk er knyttet til ordningen. For andre selskaper er det frivillig å være med. Vi har også erfaring med at selskaper som har vært medlem, plutselig velger å melde seg ut av Forsikringsskadenemnda fordi de ikke er enig i resultatene fra nemnda. Dette er en uholdbar situasjon for forsikringskundene. Etter Forbrukerrådets syn bør det i forbindelse med tildeling av konsesjon, være et vilkår at forsikringsselskapet er tilknyttet Forsikringsskadenemnda. Et slikt vilkår kan formuleres slik det er gjort for inkassovirksomhet, jf inkassol. §§5,2.ledd og 22.

 

 

forbrukerraadet.pdf