Høringssvar - Utredning brede pensjonsordninger

Det vises til høringsbrev av 9. juni 2009.

Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker med dette å kommentere enkelte av punktene i utredningen samt mer generelt til arbeidet med den videre utvikling av tjenestepensjoner i privat sektor.

Hybride tjenestepensjonsordninger

Utvalget beskriver elementer i en mulig ny tjenestepensjonsordning, omtalt som hybridmodeller. Spekter stiller seg positiv til at det utvikles hybridmodeller som kan være alternativ til de eksisterende tjenestepensjonsordningene. Hybridmodellene har mange likhetstrekk med opptjeningsmodellene i modernisert folketrygd og ny AFP-ordning og er dermed hensiktsmessige i forhold til samspillet mellom de forskjellige pensjonsordningene. Fra Spekters side anses det også som viktig at en hybridmodell utformes på en slik måte at den fritar virksomhetene fra kravet om NRS-beregning av pensjonsforpliktelser.

Innflytelse fra arbeidslivets parter

Som det påpekes av utvalget er status i dag at det er svært få tilfelle av avtaleregulerte tjenestepensjonsordninger i privat sektor. Dette må betraktes som en naturlig konsekvens av at det har vært arbeidsgiver som har hatt ansvaret for pensjonskostnadene og risikoen knyttet til ordningene. Spekter vurderer dette til å være avgjørende argumenter for dagens situasjon. Økt arbeidstakerinnflytelse må ha som forutsetning en annen fordeling av kostnader og risiko. Hvis det skal åpnes opp for økt arbeidstakerinnflytelse gjennom avtaleregulering i private tjenestepensjonsordninger, bør dette ikke gjennomføres på sentralt nivå. Årets forhandlinger om ny offentlig tjenestepensjonsom en del av lønnsoppgjøret viste at denne type spørsmål ikke beherskes i et lønnsoppgjør.

Mobilitet og pensjonsopptjening

Spekter mener at dagens system for behandling av opptjente pensjonsrettigheter kan forbedres. Som det påpekes av utvalget kan dette oppnås blant annet gjennom at rettigheter lettere kan medflyttes til ny ordning. Utvikling av en hybridmodell vil være et bidrag til dette.

Vurdering av innskuddssatsene for innskuddspensjon

Sett i en snever sammenheng kan det virke som at de fastlagte innskuddssatsene gir lavere pensjonsytelser enn etablerte ytelsesordninger, spesielt for ansatte som ikke har lang tid fram til pensjonsalder. Mange virksomheter kan oppleve dette som problematisk ved omlegging fra ytelser- til innskuddsordninger. Dette spesielle problemet ved omleggig av tjenestepensjonsordninger kunne vært løst gjennom et regelverk som ga rom for å benytte høyere innskuddssatser for ansatte med kort tjenestetid fram til pensjonsalder. En generell heving av de gjeldende innskuddssatsene bør ikke gjennomføres uten en vurdering av de totale ytelsesnivåene i de pensjonsordninger som er gjeldende for ansatte i privat sektor. Dette anses som viktig spesielt i relasjon til ny AFP-ordning og ny alderspensjon i folketrygden.

Minstekravet til opphørende alderspensjon

Innskuddsordninger med opphørende alderspensjon er en pensjonsytelse som for mange er et tillegg til ytelsene fra folketrygden og fra 2011 ytelser fra en livsvarig AFP. Fra Speleters side anses det ikke nødvendig å heve minstekravet sett i sammenheng med de andre livsvarige pensjonsytelsene den enkelte vil motta.

Den videre utvikling av tjenestepensjonsordningene i privat sektor

Utvalgsrapporten inneholder ingen vurderinger av mer grunnleggende endringer i tjenestepensjonsordningene i privat sektor som følge av innføringen av ny alderspensjon i folketrygden og ny livsvarig AFP fra 2011. Dette har heller ikke vært en del av utvalgets mandat.

Spekter vil imidlertid påpeke at det på bakgrunn av disse endringene burde vurderes nærmere om det er behov for forenkling og samordning av de ordningene som finnes. Hvis formålet er å etablere en bred, obligatorisk tjenestepensjonsordning i privat sektor, kan dette oppnås ved en omdanning og sammenslåing av dagens OTP-ordning og den nye AFP-ordningen. Denne nye ordningen kunne baseres på en hybridmodell og bli en obligatorisk tjenestepensjonsordning som påbygging til alderspensjonsytelsene fra folketrygden.

Etablering av en slik ordning vil medføre behov for en omlegging av de eksisterende ordningene basert på ytelses- eller innskuddslovgivningen. Disse ordningene ville i et slikt system bli supplerende ordninger på toppen av den obligatoriske ordningen. Dette ville medføre behov for ny lovregulering for de etablerte ordningene. Likeledes vil dette medføre behov for en omlegging av regelverket for den nye AFP-ordningen.

 

spekter.pdf