Norges Bank

Høring - Utredning om brede pensjonsordninger


Vi viser til Finansdepartementets brev av 9. juni 2009, der det bes om eventuelle merknader til utredningen.

Utvalget har skissert ulike alternativer for skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger under forutsetning av at ordningene skal fremme bedre innflytelse for arbeidslivets parter, økt bruk av kjønns- og aldersnøytrale premier, enklere skifte av stilling uten ulempe for pensjonsopptjeningen, og lavere driftskostnader.

Utvalget tilrår nærmere utredning av en hybridmodell som kombinerer elementer fra innskuddspensjon og ytelsespensjon. Det foreslås videre at de maksimale innskuddssatsene i innskuddspensjonsordninger vurderes, siden dagens maksimalsatser for arbeidstakere med lang tjenestetid muligens kan medføre dårligere ytelser ved omdanning fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjonsordning. Utvalget tilrår også at det utredes om minstekreet til opphørende alderspensjoners varighet i tjenestepensjonsordninger bør økes, alternativt om det bør stilles krav om at alderspensjonen må utbetales fram til en viss alder. Norges Bank støtter disse forslagene.

Norges Bank har ved flere anledninger avgitt uttalelse ved forslag om endringer i pensjonssystemet, blant armet i forbindelse med høring av NOU 2004:1 Modernisert folketrygd - bærekraftig pensjon for framtida og NOU 2005:15 Obligatorisk tjenestepensjon.

Norges Bank er enig med utvalget i at lovverket bør åpne for en stor grad av valgfrihet i forhold til utformingen av pensjonsordninger. Et utgangspunkt kan være å tillate alle typer ordninger som har en kombinasjon av forpliktelser og garanterte ytelser som ligger mellom dagens ytelses- og innskuddsbaserte ordninger. Vi vil for øvrig påpeke at pensjonsparing gjennom ytelses- og innskuddsbaserte ordninger er likestilt i lovverket, og at det derfor ikke bør være behov for å tilrettelegge for en type spareordning fremfor en annen.

Utvalget legger til grunn at det innenfor dagens regulering kan etableres ulike typer fellesordninger som kan bidra til mer kostnadseffektive pensjonsløsninger. Det er positivt og eventuelle endringer i lovgivningen bør bibeholde at aktørene fritt kan tilpasse seg effektive løsninger, gitt at det ikke har negative følger for rettighetene som skal sikres.

 

nb.pdf