Høring – pensjonslovene og folketrygdreformen

Innledende kommentarer

Vi viser til høringsbrev av 5. mai 2010 fra Finansdepartementet vedrørende Banklovkommisjonens utredning NOU 2010:6 Pensjonslovene og folketrygdreformen I.

Nedenfor følger våre merknader til høringsnotatet.

Innledningsvis har vi en merknad til gjennomforingen av arbeidet med utredningen. Banklovkommisjonen har delt sitt arbeid med tilpasningene av pensjonslovene til ny alderspensjon i to utredninger, hvor denne første utredningen foreslår lovendringer som er nødvendige for at private skattebegunstigede tjenestepensjonsordninger kan tilpasses nye regler i folketrygdloven om fleksibelt uttak av alderspensjon og nye regler for regulering av pensjoner som trer i kraft 1. januar 2011. Vi mener at det er viktig at det ikke går for lang tid før øvrig regelverk er avklart. Klarhet i de helhetlige rammene for pensjonering er viktige for brukernes planlegging og for å gi god informasjon og veiledning.

Økonomiske og administrative konsekvenser

I kapittel 9.2 står det

"Det legges til grunn at tilpasningen av pensjonslovene til ny folketrygd vil gi et stort behov for informasjon til foretak og de enkelte arbeidstakere. Dette informasjonsbehovet vil i all hovedsak måtte dekkes av pensjonsinnretningene. Imidlertid må det påregnes at NAV og andre offentlige serviceorganisasjoner vil måtte påregne spørsmål om uttak av alderspensjon fra pensjonsordninger i sammenheng med spørsmål om rett til uttak etter de nye reglene i folketrygden".

Brukerne har behov for å få orientering om sine rettigheter og muligheter knyttet til regelverket. Som nevnt i høringen vil pensjonsinnretningene selv måtte dekke informasjonsbehovet som tilpasningene av pensjonslovene til ny alderspensjon vil gi.

Samtidig innebærer nytt regelverk økt behov for helhetlig informasjon. Et viktig verktøy for NAV for informasjon om pensjonsrettigheter er selvbetjeningsløsningen Din Pensjon. Opplysninger om tjenestepensjon kan innhentes fra nettportalen Norsk Pensjon. Dette samarbeidet er viktig for å dekke veiledningsbehovet, men det vil fortsatt være behov for ytterligere veiledning om det samlede pensjonssystemet, og de rettigheter man har. Veiledningen i regelverket vil bli mer komplisert, særlig for overgangskullene. Mange henvender seg allerede til NAV for slik informasjon.

Det er behov for at det tilrettelegges slik at brukerne får en god og enkel tilgang til informasjon om sine pensjonsordninger, og at lovgivningen legges til rette for dette. Vi ser også at det på sikt kan være grunnlag for å vurdere behovet for å tydeliggjøre å ansvarsplassere oppgaver med å se helheten av de ulike ordningene i private og offentlige sektor sett i forhold til folketrygdens alderspensjon. Det vil gi bruker mulighet til å få et samlet bilde av sine pensjonsrettigheter.

Kapittel 2 – Endringer i folketrygdloven og ny avtalefestet pensjon

I kapittel 2.1 står det at det er fastsatt at gjeldende regler om alderspensjon til gjenlevende ektefelle videreføres inntil videre. Vi vil her presisere at det er vedtatt visse endringer i disse reglene som en tilpasning til de fleksible uttaksreglene fra 2011. Vi kan ikke se at det er omtalt om fleksibelt uttak kan få betydning for beregning av gjenlevende pensjoner i privat tjenestepensjon. Videre gjelder videreføringen bare alderspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 19, det vil si alderspensjon til årskullene 1943-1953 og delvis til årskullene 1954-1962. For senere årskull er det ikke vedtatt (og heller eller ikke ennå utredet) regler om alderspensjon til gjenlevende ektefelle.

I kapittel 2.1.1 star det at opptjeningen av inntektspensjon skjer på bakgrunn av pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste, mottak av dagpenger eller omsorgsarbeid. Vi vil presisere at det også gis pensjonsopptjening til mottakere av uførepensjon og gjeldende AFP-ordning.

I kapittel 2.3.2 står det at ny AFP, i motsetning til tidligere, også vil kunne tas ut av arbeidstakere som velger å bli i stillingen. Vi vil presisere at det ikke tidligere har vært noen regler som krevd at arbeidstakeren må forlate stillingen for å ta ut AFP. Derimot har det vært regler for avkorting av AFP mot arbeidsinntekt over 15 000 kroner. Arbeidstakeren har derfor i realiteten måttet enten gå ned i stillingsandel eller ned i reallønn for å kunne få utbetalt AFP.

Kapittel 4 – Den nye folketrygdens betydning for pensjonslovene

I kapittel 4 foreslås innføring av fleksibel pensjonsalder fra 62 år både for innskuddspensjon og ytelsespensjon. Etter arbeidsmiljølovens § 15-13 a heter det at "Arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstakeren fyller 70 år. Lavere aldersgrense kan følge av annet grunnlag når grensen er saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende, jf. § 13-3 andre ledd". Vi forutsetter at departementet forsikrer seg at reduksjon i nedre aldersgrense for uttak av tjenestepensjon ikke vil gjøre det lettere for virksomheter å påberope seg unntak fra 70 års-regelen i arbeidsmiljøloven.

Kapittel 6 – Innskuddspensjonsloven

I kapittel 6.1 star det "Banklovkommisjonen foreslår derfor at minstekravet til utbetalingstid på ti år opprettholdes, men at alderspensjonen uansett skal løpe til fylte 77 år".

Vi ser det som positivt at det foreslås at pensjonen utbetales til minimum fylte 77 år, slik NAV foreslo i høringen om brede pensjonsordninger.

 

 

nav.pdf