1 Hovedtrekk ved utformingen av skatte-, avgifts- og tollopplegget for 1998

Skatteopplegget

Ved skattereformen 1992 ble skattegrunnlagene utvidet og skattesatsene redusert. Et viktig formål med reformen var skattemessig likebehandling av ulike typer inntekter, selskapsformer og formuer. Etter skattereformen har de skattepliktige inntektene blitt mer i samsvar med de faktiske inntektene. Det har medført at de økonomiske ressursene utnyttes bedre, samtidig som den faktiske progressiviteten i skattesystemet er opprettholdt.

Etter skattereformen har det vært lagt vekt på å unngå store endringer i skattesystemet. Det bidrar til mer stabile rammebetingelser for skattyterne, og øker troverdigheten i den økonomiske politikken. Hovedlinjen i skatteoppleggene har vært å justere generelle fradrag og beløpsgrenser med den anslåtte lønnsveksten. Særskilte fradrag har i stor grad blitt holdt nominelt uendret. For en lønnstaker har gjennomsnittsskatten vært om lag uendret fra 1992 og fram til i dag.

Omfanget av lettelser og skatteøkninger ved de ulike forslagene for 1998 er anslått i forhold til et referansesystem der grenser og fradrag er justert i samsvar med den anslåtte lønnsveksten fra 1997 til 1998 på 3 1/2 pst.

Norsk økonomi har siden 1993 vært inne i en klar oppgangskonjunktur. Flertallet i Stortinget har de siste årene vedtatt lettelser i rederibeskatningen og delingsmodellen på i størrelsesorden minst 1 mrd kroner. For å dempe presstendensene i norsk økonomi og for å reversere de lettelsene som Stortinget har vedtatt, foreslår Regjeringen endringer i satser og skatteregler mv som kan øke de påløpte skattene med om lag 1,9 mrd kroner. Budsjettvirkningen for 1998 er om lag 1,1 mrd kroner. I tillegg kommer en viss avgiftsøkning, jf nedenfor.

Hovedelementene i skatteopplegget for 1998 er

• å regulere grensen for 1. trinn i toppskatten med om lag 3 prosentpoeng mer enn den anslåtte lønnsveksten på 3 1/2 pst. Grensen økes til 248000 kroner i klasse 1 og 300000 i klasse 2. Øvre grense i minstefradraget overreguleres med om lag 3/4 prosentpoeng
• å redusere skattesatsene og heve beløpsgrensene i formuesskatten, samtidig som grunnlaget utvides ved å oppheve aksjerabattene, de særskilte verdsettingsreglene for skip og 65-prosentregelen. Grunnlaget for arveavgiften endres ikke
• å redusere formuestillegget i skattebegrensningsregelen for pensjonister, samtidig som særfradraget for alder reduseres
• å oppheve AMS-ordningen
• å oppjustere ligningsverdien for fast eiendom (ekskl skog) med 10 pst
• å endre skattereglene for rederier
• å endre reglene om lønnsfradrag og tak på beregnet personinntekt i delingsmodellen, samt å redusere risikotillegget i kapitalavkastningsraten
• å holde barnetrygden nominelt uendret
• å fjerne foreldrefradraget for udokumenterte utgifter til pass og stell av barn
• å innføre fradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn også for husholdninger med Ñn inntekt
• å oppjustere generelle fradrag og inntektsgrenser med den anslåtte lønnsveksten
• å holde særskilte beløpsgrenser og fradrag i hovedsak nominelt uendret

Forslaget for 1998 innebærer at

• anslagsvis 60000 færre skattytere vil betale toppskatt
• skattytere med lav inntekt og nettoformue vil få lettelser i formuesskatten, mens skattytere med høy inntekt og formue vil få økt formuesskatt
• pensjonister med lav inntekt vil få lettelser i skatten på formue og inntekt, mens pensjonister med høy inntekt og formue vil få noe økt skatt
• banksparing blir mer lønnsomt, særlig for pensjonister under skattebegrensningsregelen
• redere og delingspliktige i større grad blir likebehandlet med andre skattytere

I 1997 er gjennomsnittlig årsinntekt for arbeidere anslått til om lag 246500 kroner, mens nedre grense i toppskatten er 233000 kroner i skatteklasse 1. Det er anslått at i overkant av 800000 skattytere vil betale toppskatt i 1997. Dette er om lag 67000 flere enn i 1992. Det anslås at nesten halvparten av de heltidsansatte, dvs personer som arbeider minst 30 timer i uken, må betale toppskatt i 1997. Av disse betaler nesten tre firedeler toppskatt etter høyeste sats.

Toppskatten bør innrettes slik at den i større grad betales av skattytere med høyere inntekter. Regjeringen foreslår på denne bakgrunnen for 1998 å øke grensen for 1. trinn i toppskatten med 3 prosentpoeng mer enn anslått lønnsvekst på 3 1/2 pst. Grensen for 2. trinn i toppskatten foreslås oppjustert med anslaget for faktisk lønnsvekst. Forslaget kan isolert sett medføre at om lag 60000 færre skattytere vil betale toppskatt i 1998 enn i 1997. For å gi opplegget en rimelig fordelingsprofil, foreslås det samtidig at øvre grense i minstefradraget overreguleres med om lag 3/4 prosentpoeng.

Formuesskatten er et viktig element i kapitalbeskatningen, både som en del av fordelingspolitikken og for å bidra til et effektivt skattesystem. I dag verdsettes imidlertid ulike formuesobjekter ulikt for formuesskatteformål. Blant annet innebærer aksjerabattene at ikke-børsnoterte aksjer blir verdsatt til 30 pst av bedriftens skattemessige bokførte verdi og børsnoterte aksjer blir verdsatt til 75 pst av sin faktiske verdi. Dette svekker den fordelingspolitiske profilen i formuesskatten.

Regjeringen har tidligere varslet at den vil gå inn for et mer rettferdig system for formuesbeskatning der ulike formuesobjekter i større grad verdsettes likt, jf blant annet Ot prp nr 19 (1994-95). På denne bakgrunn foreslås det at

• formuesskattesatsene reduseres og beløpsgrensene i formuesskatten heves. Forslaget innebærer at maksimal formuesskattesats reduseres fra 1,5 pst til 1,1 pst og at bunnfradraget økes til 140000 kroner i klasse 1 og 200000 kroner i klasse 2
• aksjerabattene og den såkalte 65-prosentregelen oppheves
• de særskilte verdsettingsreglene for skip oppheves

En opphevelse av aksjerabattene vil isolert sett svekke den privatøkonomiske lønnsomheten av å investere i aksjer. Skattytere med formue som i stor grad er plassert i aksjer vil derfor kunne få økt skatt, og dette kan blant annet berøre eiere av små og mellomstore bedrifter. Likevel er det en lang rekke momenter som taler for en slik skatteomlegging:

• En opphevelse av aksjerabattene vil bedre fordelingsprofilen i formuesskatten. Det skyldes at det er skattytere med høy inntekt og formue som i særlig grad eier aksjer. Det har videre vært en sterk økning i aksjeformuene, herunder i ikke-børsnoterte aksjer. Det har gitt grunnlag for økt aksjeutbytte. Det er dermed først og fremst høyinntektsgrupper som vil få økt skatt som følge av denne skatteomleggingen. En opphevelse av de særskilte aksjerabattene er derfor et egnet virkemiddel for å kunne jevne ut inntektsfordelingen etter skatt.
• I Norge er det, i motsetning til i mange andre land, ingen dobbeltbeskatning av utbytte. En viktig årsak til at kapitalinntekter og kapitalgevinster kan beskattes med en såvidt lav skattesats i internasjonal sammenheng som 28 pst, er at kapital til gjengjeld også beskattes gjennom blant annet formuesskatten. Det er derfor rimelig at aksjonærene må betale formuesskatt av den reelle verdien av aksjene.
• Gjeldende regelverk innebærer en forskjellsbehandling av selvstendige næringsdrivende i forhold til aksjonærer. Næringsformuen hos næringsdrivende verdsettes uten rabatt, mens den samme formuen plassert i et ikke-børsnotert aksjeselskap ville blitt verdsatt til 30 pst. For øvrig har mange aksjeselskaper kun Ñn aksjonær, slik at organisasjonsformen ofte er det eneste som skiller en næringsdrivende og eieren av et aksjeselskap.
• Aksjerabattene gir grunnlag for at særlig skattytere med høye formuer kan redusere formuesskatten kraftig gjennom å utnytte verdsettingsreglene til skattetilpasning. Dette leder til at skattebelastningen for skattytere med høye formuer ofte blir svært lav sammenlignet med skattebelastningen for skattytere med mer beskjedne formuer. Samtidig medvirker det til en ressursbruk som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom.
• Verdsettingsrabattene på aksjer ble vedtatt høsten 1991 som ett av flere tiltak for å styrke egenkapitaltilgangen i små og mellomstore bedrifter i en svak konjunktursituasjon. I lys av den langvarige økonomiske oppgangen og styrket inntjening for næringslivet, er behovet for disse rabattene nå klart mindre.

Pensjonister og trygdede blir i utgangspunktet skattlagt på samme måte som andre personlige skattytere. Det er imidlertid viktige unntak som sikrer at pensjonistene betaler lavere skatt enn lønnstakere med tilsvarende inntekt, og forskjellene er relativt størst for lave inntekter. Regnet i kroner er forskjellen størst for høye inntekter. I Velferdsmeldingen uttalte Regjeringen at skatten for pensjonister med midlere og høyere inntekter i større grad bør tilnærmes skatten for lønnstakere med tilsvarende inntekt.

For å følge opp denne målsettingen foreslår Regjeringen at særfradraget for alder reduseres fra 17640 kroner til 12000 kroner. For å skjerme uføre mot virkningen av redusert særfradrag, foreslås det å videreføre gjeldende nominelle nivå på særfradraget for uføre, dvs 17 640 kroner. Uføre som blir alderspensjonister i 1998 får inntil videre beholde særfradraget for uføre. Forslaget innebærer en forskjellsbehandling av alderspensjonister avhengig av om de har vært uføre eller ikke. Etter Regjeringens vurdering bør særfradraget for uføre vurderes nærmere, feks i Nasjonalbudsjettet 1999.

Regjeringen foreslår videre at satsen for å beregne formuestillegget i skattebegrensningsregelen for pensjonister reduseres fra 5 pst til 3 pst og at formuestillegget i skattebegrensningsregelen beregnes ut fra forslaget til beløpsgrense i klasse 2 i formuesskatten til kommunen (dvs økes fra 120000 kroner til 200000 kroner).

I tillegg foreslår Regjeringen en viss overregulering av grensene for skattefri nettoinntekt for pensjonister sammenlignet med den anslåtte lønnsveksten, fra 67000 kroner til 69700 kroner for enslige og fra 104400 kroner til 108500 kroner for ektepar.

Samlet sett gir forslaget for 1998 lettelser i pensjonistenes samlede skatt på formue og inntekt.

AMS-ordningen foreslås opphevet. En ordning med skattemessige fordeler knyttet til plassering av kapital i aksjefond og enkeltaksjer passer dårlig inn i et skattesystem der en forøvrig søker å oppnå skattemessig likebehandling av ulike spareformer. Begrunnelsen for å innføre ordningen med AMS var å styrke egenkapitaltilgangen til næringslivet. Egenkapitaltilgangen til næringslivet vil hovedsakelig bestemmes av avkastningen i selskapene, og ikke av en slik særordning. I lys av den sterke kursoppgangen på børsen vil dessuten plassering i aksjefond og enkeltaksjer kunne framstå som et fordelaktig sparealternativ også uten de særskilte skattefordelene.

Bolig og annen fast eiendom verdsettes normalt til ligningstakster som ligger langt under markedsverdi. Takstene har vært nominelt uendret siden 1995. Siden 1993 har det vært en kraftig økning i boligverdiene. Statistisk sentralbyrås prisindeks for brukte selveierboliger har steget med om lag 50 pst, mens ligningstakstene i samme periode har steget med 10 pst. På bakgrunn av dette foreslås det å øke ligningsverdien for prosentlignede boliger, fritidshus og forretningseiendommer mv med 10 pst.

Regjeringen foreslår å holde de generelle barnetrygdsatsene, småbarnstillegget, den ekstra barnetrygden for barn i Finnmark og Nord-Troms samt forsørgerfradraget nominelt uendret fra 1997 til 1998. Videre foreslås det å fjerne fradraget for udokumenterte utgifter til pass og stell av barn. Det er ikke noen tungtveiende grunner til å gi fradrag for utgifter som ikke kan dokumenteres. Maksimalgrensene for fradraget av dokumenterte utgifter foreslås derimot økt med anslått lønnsvekst. Kombinert med at standardfradraget for udokumenterte utgifter foreslås opphevet, foreslås det at fradrag for dokumenterte utgifter også gis til foreldre med bare Ñn inntekt. Det foreslås også å beregne foreldrefradraget mot den høyeste inntekten og kun ha et maksimumsbeløp for fradraget for dokumenterte utgifter, dvs å oppheve prosentsatsen. Disse endringene vil forenkle skattereglene.

Innstrammingen i de direkte ytelsene til barnefamiliene må ses i sammenheng med at det har vært en betydelig satsing de siste årene for å bedre vilkårene for barnefamiliene, blant annet ved en sterk økning i antall barnehageplasser og utvidelse av fødselspermisjonen. Barnetrygden for ett barn regnet i faste priser ble dessuten nær fordoblet fra 1981 til 1996, og den har også økt med mellom 50 og 75 pst i samme periode for to eller flere barn. Også i budsjettopplegget for 1998 er barn høyt prioritert, blant annet ved fortsatt satsing på barnehageplasser og gjennomføringen av 6-årsreformen.

De særskilte skattereglene for rederiselskaper er et brudd på prinsippene fra skattereformen om å ha skattemessig likebehandling av ulike næringer og kapitalanvendelser. En slik særskilt skattelettelse for rederiselskapene vil også innebære redusert skatt for rederne. Ettersom det er et stort innslag av redere blant Norges rikeste personer, vil dermed de særskilte skattereglene for skipsfartsnæringen gi uheldige fordelingsvirkninger. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å oppheve de særskilte skattereglene for rederiene med virkning fra og med inntektsåret 1998.

Etter gjeldende regler får man fradrag for nødvendige reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted for utgifter som overstiger 6000 kroner i løpet av et år. Dette minstebeløpet har vært uendret siden 1990. Regjeringen foreslår at minstebeløpet settes til 6000 kroner også i 1998.

I samsvar med tidligere praksis foreslås det at mer spesielle fradrag som hovedregel ikke justeres. Dette gjelder fisker- og sjømannsfradraget, særskilt fradrag for skattytere i Finnmark og Nord-Troms, fradrag for innbetalt fagforeningskontingent, fradrag for premie for egen pensjonsforsikring, samt sparebeløpene i BSU-ordningen. Også grensene i inntektsbeskatningen av bolig foreslås holdt nominelt uendret. Klassefradraget foreslås justert i tråd med den anslåtte lønnsveksten. Regjeringen legger også opp til å videreføre de særskilte skattereglene for skattytere i Finnmark og Nord-Troms.

Stortinget vedtok våren 1997 endringer i delingsmodellen. Endringene innebar utvidet grunnlag for lønnsfradraget, redusert tak på beregnet personinntekt og snevrere regler for identifikasjon. Regjeringen foreslår at disse endringene reverseres.

Maksimalsatsen i kapitalavkastningsraten i delingsmodellen foreslås redusert fra 12 pst til 10 pst. Dette skyldes dels en reduksjon i nivået på den risikofrie renten som følge av en generell nedgang i rentenivået, og dels at det foreslås å redusere risikotillegget i kapitalavkasningsraten fra 6 pst til 5 pst.

Fordelen ved rimelig lån i arbeidsforhold beskattes ut i fra en normrente på 4 pst i 1997. Den samme normrenten foreslås for 1998.

Samlet sett gir forslaget til inntekts- og formuesskatteregler en viss skatteøkning for lønnstakere. Lønnstakerektepar får samlet sett en gjennomsnittlig skatteøkning på om lag 900 kroner. Økningen i skatt for lønnstakerektepar øker med inntekt, og er størst for de med samlede personinntekter over 1 mill kroner. Det skyldes at denne gruppen i gjennomsnitt har høyere nettoformue med et større innslag av aksjer enn de andre gruppene av lønnstakerektepar. Ugifte lønnstakere får samlet sett en gjennomsnittlig skatteøkning på om lag 100 kroner. Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE, og er usikre blant annet fordi de bygger på et utvalg av alle lønnstakerne.

Avgiftsopplegget

For å bidra til en innstramming av finanspolitikken i den nåværende oppgangskonjunkturen, foreslås det en reell økning i enkelte avgifter fra 1997 til 1998. Totalt foreslås det å øke avgiftene (merverdiavgift, særavgifter og tollavgifter) med om lag 1,7 mrd kroner på årsbasis. Budsjettvirkningen for 1998 er drøyt 1,3 mrd kroner.

Som omtalt i St prp nr 1 (1996-97) Skatte- og avgiftsvedtak mener Regjeringen at oppfølgingen av Grønn skattekommisjon bør ses i sammenheng med den varslede merverdiavgiftsreformen. Regjeringen har i sitt arbeid lagt til grunn at nødvendige forslag skulle fremmes i etterkant av behandlingen av 1998-budsjettet.

I Salderingsproposisjonen for 1997, ble det redegjort for Finansdepartementets forslag til å endre regelverket for å beregne merverdiavgift på kjøretøy i yrkesmessig utleie. Det ble varslet at forslaget var sendt på høring og at forslaget ville få provenykonsekvenser. Finanskomiteens flertall forutsatte at departementet eventuelt kom tilbake til Stortinget med konkrete forslag til regelendringer med konsekvensutredninger. Bakgrunnen for å endre forskriften er at dagens merverdiavgiftsregler er utformet slik at kjøp av kjøretøy som har vært utleid eller leaset favoriseres framfor kjøp av andre kjøretøy. Dette skyldes at en utleier eller leaser av nye personkjøretøy kan anskaffe disse til bruk i sin utleie- eller leasingvirksomhet og oppnå fradrag for inngående merverdiavgift (23 pst) mot å svare investeringsavgift (7 pst). Ved videresalg av kjøretøyet etter minimum 6/8 måneder beregnes ikke merverdiavgift. Alle andre betaler merverdiavgift ved kjøp av personkjøretøy. Blant annet fordi differansen mellom satsene for merverdiavgift og investeringsavgift har økt og fordi det generelle rentenivå har sunket, kan man i dag oppnå til dels betydelige avgiftsbesparelser ved salg av kjøretøy etter utløpet av de minstetidene som er fastlagt. I den senere tid har det vært en sterk vekst i kortsiktige leasingavtaler. Dette kan sannsynligvis forklares med dagens regler.

Etter høringsrunden finner departementet ikke grunnlag for å endre det opprinnelige forslaget om å forlenge bindingstiden fra 6 og 8 måneder til 36 måneder. Det foreslås et fradrag som tilsvarer 1/36 pr måned kjøretøyet har vært i utleie/leasingvirksomhet ved videresalg innenfor bindingstiden på 36 måneder. I tråd med finanskomiteens forutsetninger har departementet foretatt nærmere utredninger av konsekvensene. Disse konsekvensutredningene er nærmere omtalt i kapittel 5.2. Forslaget øker provenyet med om lag 500 mill kroner på årsbasis når omleggingen er fullt innfaset. På grunn av at det nye regelverket ikke vil gjelde for allerede inngåtte gjenkjøpsavtaler, vil det ta 4 år før virkningene er fullt innfaset. Budsjettvirkningen for 1998 kan anslås til i underkant av 200 mill kroner.

Regjeringen foreslo i Salderingsproposisjonen for 1997 å utvide gjeldende fritak for investeringsavgift for miljøinvesteringer i kommunale avfallsbehandlingsanlegg til også å omfatte kommunale investeringer i kildesorterings- og gjenvinningsutstyr. Dette ble anslått å gi et inntektstap på 7 mill kroner. På grunn av at et slikt fritak kunne skape konkurransevridning i forhold til private investeringer, ble forslaget ikke vedtatt i Stortinget. På bakgrunn av behandlingen i Stortinget anses det å være flertall for et utvidet fritak som også gjelder private investeringer. Det foreslås derfor et fritak for både private og kommunale investeringer i kildesorterings- og gjenvinningsutstyr, noe som på usikkert grunnlag er anslått å gi et inntektstap på i størrelsesorden 20 mill kroner.

Regjeringen foreslår å øke avgiften på brennevin og vin, og avgiften på øl med 10 pst utover forventet prisvekst. Dette forslaget vil gi et merproveny på om lag 450 mill i 1998, og om lag 490 mill kroner på årsbasis.

Videre foreslår Regjeringen å øke avgiften på tobakkprodukter. Avgiften på røyketobakk utgjør i dag snaut 60 pst av avgiften på sigaretter. Det er ingen faglige eller helsemessige argumenter for slik forskjellsbehandling. Regjeringen ser det som ønskelig med en større grad av likebehandling av avgiftene på røyketobakk og sigaretter. Det foreslås derfor at avgiften på røyketobakk økes med 10 pst utover forventet prisvekst, mens avgiften på øvrige tobakkvarer økes med 4 pst. Dette forslaget vil gi et merproveny på om lag 315 mill kroner i 1998 og 345 mill kroner på årsbasis.

I enkelte sammenhenger har det høye norske avgiftsnivået på alkohol og tobakk blitt trukket fram som et problem i forhold til grensehandelen. I Revidert nasjonalbudsjett 1997 ble det gitt en omtale av grensehandelens betydning for omfanget av handelslekkasje og virkningene for arbeidsplasser og statlige inntekter. På bakgrunn av tilgjengelig statistikk var hovedkonklusjonen at dagens grensehandel ikke synes å ha medført åpenbare problemer for detaljhandelen og sysselsettingen i grensenære strøk. Grensehandelen utgjør i dag en liten del av den samlede detaljhandlen innenlands, også for særavgiftsbelagte varer som alkohol og tobakk. Økningen i alkohol- og tobakkavgiftene som er foreslått antas ikke å medføre en vesentlig økning i grensehandelen. Det vises til at Sverige har økt avgiftene på bl a tobakkvarer kraftig fra 2. halvår 1997.

Satsene i årsavgiften på motorvogner foreslås økt med 9 pst utover forventet prisvekst. Provenyvirkningen av dette vil for 1998, og på årsbasis, være om lag 332 mill kroner. I tillegg foreslås det en endring slik at bensindrevne og ikke-bensindrevne kjøretøy mellom 3,5 og 12 tonn ilegges avgift etter samme sats, samt at alle minibusser også ilegges avgift etter samme sats. For 1998 vil dette medføre et merproveny på om lag 8 mill kroner.

I Regjeringens forslag til budsjett for 1997 ble det foreslått å fjerne kombinerte biler som egen avgiftsklasse under engangsavgiften. Regjeringen foreslår dette også for 1998. Bakgrunnen for dette er å hindre avgiftsmessige tilpasninger ved at avgiftssystemet motiverer til å kjøpe større og tyngre biler enn transportbehovet tilsier. Det foreslås også enkelte mindre strukturendringer i engangsavgiften på motorvogner. I kapittel 6.6.2 gis det en nærmere evaluering av den omleggingen som ble foretatt for bilavgiftene fom 1996. Fjerning av kombinerte biler som egen avgiftsklasse vil gi et merproveny på om lag 260 mill kroner i 1998.

For de øvrige særavgiftene foreslås det prisjustering av kvantumssatsene og videreføring av prosentsatsene.

Toll

Tollen på industrivarer vil reduseres i tråd med forpliktelsene Norge har i henhold til WTO-avtalen fra 1994 og en særskilt WTO-erklæring om tollnedtrapping på IT-produkter. Dette gir et provenybortfall i 1998 på anslagsvis 170 mill kroner.

Dagens kompliserte tollavgiftsstruktur på industrivarer påfører så vel det offentlige som næringslivet unødige administrative kostnader og fører til utilsiktede vridninger i økonomien. På bakgrunn av dette ga finanskomiteens flertall i Budsjett-innst S nr 16 (1996-97) uttrykk for at samfunnsøkonomiske hensyn tilsier en gjennomgripende revisjon av tollsatsene på industrivarer. Som en oppfølging av dette er det foreslått enkelte mindre endringer i de norske tollsatsene. Det foreslås å gjennomføre WTO-overenskomsten om farmasøytiske produkter på en slik måte at det etableres tollfrihet for alle varenumre i tolltariffen som omfatter produkter dekket av overenskomsten. Det foreslås videre å fjerne enkelte tollsatser som er under 3 prosent. Det foreslås også at det gis tollfritak for produkter som har en vilkårlig og ubalansert tollbelastning i forhold til sammenlignbare tollfrie produkter. Dette er tollettelser på områder hvor det ikke foreligger beskyttelsesinteresser. Forslagene anslås å gi et provenytap på 34 mill kroner i 1998.