Forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 1998

Avgifter på alkohol

IA.Avgift på brennevin og vin m m

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; 733 øre pr volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin); 724 øre pr volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin); 380 øre pr volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.

For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige alkoholstyrken etter departementets nærmere bestemmelser.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§2.

For avgiftspliktige varer etter §1 første ledd nr 1-3 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

For avgiftspliktige varer etter §1 første ledd nr 4 betales miljøavgift etter reglene for øl.

§3.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
2. Fra tilvirkers eller importørs lager
   1. utføres til utlandet,
   2. leveres som proviant mv til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
   3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr 1.
3. Brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b.
4. Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk.
5. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§4.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§5.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§7.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IB.Avgift på alkohol i essenser mv som innføres

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr 1 betales avgift til statskassen på alkohol i essenser som innføres. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring mv som innføres.

Avgiften beregnes etter satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol i §1 i vedtaket for avgift på brennevin og vin mm.

§2.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på alkoholen i varer som:

1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
2. Fra tilvirkers eller importørs lager
   1. utføres til utlandet,
   2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,
   3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr 1.
3. Blir nyttet som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling av særavgiftsbelagte ferdigvarer.

§3.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§4.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§5.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§6.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II.Avgift på øl

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

1. Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,20.
2. Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,38.
3. Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 8,96.
4. Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,54.
5. Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,09.
6. Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 28,67.
7. Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 29,99.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§2.

For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr emballasjeenhet.

Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§3.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
2. Fra/til tilvirkers eller importørs lager
   1. utføres til utlandet,
   2. leveres som proviant mv til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
   3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr 1,
   4. kommer i retur,
   5. overføres til et bryggeri.
3. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§4.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§5.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§7.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje på drikkevarer med kr 0,76 pr emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.

Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin mm §1 første ledd nr 1-3, inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§2.

Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for:

1. Melk, melkeprodukter.
2. Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.
3. Varer i pulverform.

§3.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
2. Fra tilvirkers eller importørs lager
   1. utføres til utlandet,
   2. leveres som proviant mv til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriksfart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
   3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr 1.
3. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§4.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§5.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§7.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§1 og 2.

§8.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på tobakkvarer

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

1. Sigarer: 68,14 øre pr påbegynt gram av pakningens nettovekt.

   Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

2. Sigaretter: 146,39 øre pr stk.

   Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.

   Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

3. Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 43,13 pr påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt.
4. Skråtobakk: 38,45 øre pr påbegynt gram av pakningens nettovekt.
5. Snus: kr 19,23 pr påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt.
6. Sigarettpapir og sigaretthylser: 101 øre pr påbegynt 50 stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§2.

Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter §1 for tilsvarende tobakkvare.

§3.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
2. Fra/til tilvirkers eller importørs lager
   1. utføres til utlandet,
   2. leveres som proviant mv til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
   3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr 1,
   4. kommer i retur.
3. Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.
4. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§4.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§5.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§7.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§1-3.

§8.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på motorvogner m m

I A.Engangsavgift på motorvogner m m

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

1. Bil gruppe M1 (personbil)
2. Bil gruppe M2 (buss) og N1 (varebil) som ikke omfattes av avgiftsgruppe b.
3. Bil gruppe N2 (lastebil) med seteplasser utover førerseteraden og tillatt totalvekt inntil 5000 kg.
4. Understell med motor for slike motorvogner:

   kr 23,88	pr kg av de første 1150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
   kr 47,75	pr kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,
   kr 95,50	pr kg av resten (vektavgift)
   dessuten:
   kr 7,05	pr cm 3> av de første 1200 cm 3> av slagvolumet,
   kr 18,46	pr cm 3> av de neste 600 cm 3> av slagvolumet,
   kr 43,41	pr cm 3> av de neste 400 cm 3> av slagvolumet, og
   kr 54,24	pr cm 3> av resten (slagvolumavgift),
   dessuten:
   kr 92,23	pr kW av de første 65 kW av motoreffekten,
   kr 336,40	pr kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
   kr 673,01	pr kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
   kr 1139,07	pr kW av resten (motoreffektavgift),
   dessuten:

   100 pst av verdiavgiftsgrunnlaget som overstiger kr179 000 (verdiavgift).

Avgiftsgruppe b:

1. Bil gruppe M2 (buss) under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen.
2. Bil gruppe N1 (varebil) som:
   • ikke har seteplasser utover førerseteraden
   • kan laste inn et kolli med lengde 140 cm, bredde 90 cm og høyde 105 cm
   • har hel beskyttelsesvegg bak førersetet.
3. Understell med motor for slike motorvogner:

   20 pst av avgiften under avgiftsgruppe a, unntatt verdiavgift.

Avgiftsgruppe c:

1. Campingbil og
2. Understell med motor for slike motorvogner:

   28 pst av avgiften under avgiftsgruppe a, unntatt verdiavgift.

Avgiftsgruppe d:

1. Trekkvogner (ikke til semitrailer)
2. Beltebiler
3. Understell med motor for slike motorvogner:

   36 pst av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe e:

Motorsykler:

kr 6 339,50 pr/stk (stykkavgift),

dessuten:

Avgiftsgruppe f:

Beltemotorsykler (snøscootere):
30 pst av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe g:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe h:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre: kr 2 085,90.

§2.

Av motorvogner i avgiftsgruppe a - c og f - h skal det i tillegg til avgiften under §1 svares en vrakpantavgift på kr 900,- pr kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

§3.

Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning og/eller skal fremkomme i kjøretøyets norske vognkort.

Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr.

Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

1. Motorvogner som utleveres fra innenlandsk produsent eller innføres som umontert enhet eller uten det utstyr eller de deler som tilsvarende komplette motorvogner har ved utleveringen/innførselen.
2. Motorvogner som har vært registrert i utlandet før fortolling.
3. Motorvogner som utleveres/innføres i skadet stand eller med skjulte feil og mangler.

Forskrift om fastsettelse av avgiften for disse grupper og regler om fradrag for bruk ol gis av Finansdepartementet.

§4.

Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratets forskrift av 4. oktober 1994 nr 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan Finansdepartementet fastsette nærmere bestemmelser.

Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§5.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på:

1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
2. Motorvogner som registreres på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.
3. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.
4. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.
5. Kombinerte rutevogner.
6. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.
7. Begravelseskjøretøyer.
8. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.
9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.
10. Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:
    1. innehaver av løyve etter §§3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr 63, unntatt turvogner,
    2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.
11. Motorvogner som innføres som flytte- eller arvegods.

§6.

Departementet fastsetter forskrift om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

1. innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf §1 avgiftsgruppe g,
2. innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter §5 nr 10.

§7.

Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utføres til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan betalt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen.

§8.

Departementet kan gi forskrift om avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrift om avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogns grunnlag for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§9.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§10.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§11.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§12.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

I B.Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr 2 betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen.

Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

§2.

Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet.

Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motorvogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven.

§3.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen etter oppbyggingen på en annen enn den som stod som registrert eier av vognen på skadetidspunktet, skal det svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift).

§4.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§5.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§7.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift

§1.

For 1998 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr 2 avgift til statskassen med:

1. kr 1 900,- av:
   1. Personbiler
   2. Varebiler
   3. Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12000 kg
   4. Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)
   5. Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3500 kg
   6. Årsprøvekjennemerke for kjøretøy
2. kr 975,- av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg
3. kr 1500,- av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge
4. kr 1105,- av:
   • lastebiler
   • trekkbiler
   • kombinerte biler
     med tillatt totalvekt 3500 kg og mindre enn 12000 kg.

§2.

Unntatt fra avgiftsplikt er:

1. Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
2. Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter §7 i lov av 4. juni 1976 nr 63 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.
3. Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter §3 i lov av 4. juni 1976 nr 63 som rutevogn.
4. Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o l.
5. Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.
6. Kjøretøy som er 30 år eller eldre.
7. Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
8. Kjøretøy som er registrert på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.
9. Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el-biler).

§3.

For kjøretøy som er registrert pr 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

For kjøretøy som blir registrert i 2. halvår og for årsprøvekjennemerker som blir tildelt i 2. halvår, skal det svares halv avgift.

§4.

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250,-. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om innkreving av tilleggsavgiften.

§5.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§7.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

III.Vektårsavgift

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13 000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst av full vektårsavgift for de enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk av tilhenger.

§2.

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§3.

Vektårsavgiftsgrunnlaget er kjøretøyets tillatte totalvekt, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Totalvekten settes ikke høyere enn det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske vegnettet. Avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt etter forskrift fastsatt av departementet.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§4.

Følgende kjøretøy er på vilkår fastsatt av departementet fritatt for vektårsavgift:

1. traktorer,
2. kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
3. motorredskaper,
4. kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter §§3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5000 kg,
5. kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
6. kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport).

§5.

Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

§6.

Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§7.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§8.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§9.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV.Omregistreringsavgift

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

§2.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift ved omregistrering av kjøretøy:

1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),
2. på ektefelle,
3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),
4. som er 30 år eller eldre,
5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,
6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
7. på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet,
8. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
9. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser.

§3.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§4.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§5.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

V.Avgift på bensin

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen på bensin som blir innført til riket eller tilvirket her i landet. Avgift betales med følgende beløp pr liter:

1. 1. For blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 4,36,
   2. for blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 4,87,
   3. for blyfri bensin: kr 4,11
2. en CO ₂-avgift med kr 0,89.

Med unntak for dieselolje og flyparafin (jetparafin) skal avgift også svares av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som skal anses anvendelig som motordrivstoff.

§2.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på bensin:

1. Når bensin blir utført fra riket i mengder på minst 400 liter.
2. Når bensin blir nyttet til:
   1. Offentlige og private luftfartøyer. Luftfartøyer som tilhører Forsvaret er ikke fritatt.
   2. Båter og snøscootere tilhørende fastboende i veiløse strøk. "Elvebåter" i Finnmark.
   3. Motorvogn og motorbåt tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for bensin til motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.
   4. Teknisk og medisinsk formål og som ikke kan nyttes til drift av forbrenningsmotor. Fritaket omfatter ekstraksjonsbensiner (eksempelvis: Solventer, Normal Hexan, Special Boiling Point, Naphtas oa.) som nyttes som oppløsningsmiddel, rensemiddel, ekstraksjonsmiddel, til medisinsk bruk ol.
   5. Leveres til bruk i havområder utenfor norsk territorialgrense i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster.
3. Med særlig helse- og miljømessige egenskaper og som er beregnet til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor.
4. Når bensinen er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
5. Som fra tilvirkers eller importørs lager legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr 1.
6. Som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak (eller tilskudd) for kortere eller lengre tid.

§3.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§4.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§5.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§6.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

VI.Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen med kr 3,43 pr liter av følgende oljer:

Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje, lett fyringsolje, samt etter forskrift gitt av departementet, annen mineralolje dersom denne oljen kan brukes til framdrift av motorvogn.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om avgift på mineralolje.

§2.

Når oljer er merket i samsvar med nærmere forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter §1 første ledd.

Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

1. fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller
2. avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§3.

På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

1. I følgende motorvogner:
   1. traktorer,
   2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
   3. motorredskaper,
   4. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter §§3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5000 kg,
   5. personrute- og turbiler registrert i utlandet,
   6. tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.
2. Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§4.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§5.

Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§6.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§7.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§8.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på båtmotorer

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer). Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

§2.

Avgiftssatsen er kr 114,50 pr hk.

§3.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
2. Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager
   1. utføres til utlandet,
   2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr 1,
   3. leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),
   4. leveres til bruk i fartøy mv registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.
3. Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser §11, pkt 10, 12, 13 eller 14 e.

§4.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§5.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§7.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§1 og 3.

§8.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Forbruksavgift på elektrisk kraft

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,75 øre pr kWh.

Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§2.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

1. Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.
2. Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.
3. Er produsert i mottrykksanlegg.
4. Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.
5. Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.
6. Er produsert og forbrukt i transportmidler.
7. Leveres til bruker som kan erstatte kraften fullt ut gjennom reservefyring når:
   1. krafttransportøren kan foreta inn- og utkobling rutinemessig eller etter behov, eller
   2. kraften produseres av brukeren selv (egenprodusert kraft).

Departementet kan gi forskrift om avgrensingen av unntaksbestemmelsene.

§3.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§4.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§5.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§6.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på mineral- og smøreolje

A. Avgift på mineralolje

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen på:

Petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser:

1. En CO ₂-avgift med 44,5 øre pr liter olje, og
2. en tilleggsavgift med 7 øre pr liter for hver påbegynt 0,25 pst vektandel svovel i oljen. Tilleggsavgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst vektandel svovel eller mindre.

For treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien skal CO•2-avgiftssatsen være 22,25 øre pr liter olje. Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av treforedlingsindustrien og sildemelsindustrien samt om praktiseringen av avgiftsnedsettelsen.

§2.

Unntatt fra avgiftsplikt er flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly.

§3.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer som:

1. Utføres til utlandet i mengder på minst 4000 liter.
2. Leveres til bruk om bord i skip i utenriks fart.
3. Leveres til bruk om bord i fartøy som i næringsøyemed driver godstransport i innenriks sjøfart, begrenset til CO•2-avgiften. Fritaket gjelder ikke fritidsbåter.
4. Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst, begrenset til CO•2-avgiften.
5. Leveres til bruk om bord i fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, det vil si havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer. Fritaket gjelder ikke fiske og fangst i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen.
6. Leveres til bruk på anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr 1.
8. Nyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
9. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
10. Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§4.

På vilkår som fastsettes av departementet, kan det gis refusjon av tilleggsavgift når utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i den benyttede oljen skulle tilsi.

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§5.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§6.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§7.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§8.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Avgift på smøreolje mv

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen på smøreolje mv med kr 1,07 pr liter.

Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktig smøreolje.

§2.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv som:

1. 1. Utføres til utlandet.
   2. Leveres til bruk om bord i skip i utenriks fart.
   3. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr 1.
   4. Blir nyttet som råstoff i industriell virksomhet og i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
   5. Ved innførsel eller utførsel er påfylt kjøretøyets maskineri, maskiner o l, og hvor oljen er nødvendig for at slikt utstyr skal funksjonere i sin helhet.
   6. Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter.
2. Nyttes til:
   1. Offentlige og private luftfartøyer. Luftfartøyer som tilhører Forsvaret er ikke fritatt.
   2. Fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann, det vil si havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer. Fritaket gjelder ikke fiske og fangst i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen.
   3. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

§3.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§4.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§5.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§6.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på kull og koks mv

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen på kull og koks mv med 44,5 øre pr kg.

§2.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

1. Fra importør eller registrert tilvirkers lager
   1. utføres til utlandet,
   2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr 1.
2. Brukes som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.
3. Brukes i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet av karbon til luft er vesentlig lavere enn den benyttede mengde kull eller koks skulle tilsi.
4. Brukes ved fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).
5. Leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§3.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§1 og 2.

§4.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§5.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§7.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på sjokolade- og sukkervarer m m

I.

§1.

Fra 1. januar til og med 31. mars 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen på:

1. Sjokolade- og sukkervarer med kr 13,15 pr kg av varens avgiftspliktige vekt.
2. Overtrekks- og fyllmasse av sjokolade i bakverk og spiseis som innføres fra utlandet og som ikke plikter sjokolade- og sukkervareavgift i henhold til punkt 1, etter departementets nærmere bestemmelse. Avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer sjokolade- og sukkervareavgiften.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§2.

Som sjokolade- og sukkervarer i forhold til §1 punkt 1 anses:

1. Sjokoladevarer av enhver art, kakaomasse, kakaosmør og kakaopreparater av alle slag. Kakaopulver og kakaoholdige husholdningspreparater er unntatt fra avgiftsplikt etter departementets nærmere bestemmelse.
2. Lakris, lakrissaft og lakrisvarer av enhver art, også uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel.
3. Etter departementets nærmere bestemmelser masser tilvirket av bl.a. mandler, nøtter eller andre kjerner samt varer som i hovedsak er framstilt av slike masser.
4. Sukkervarer av enhver art, såsom konfekt, drops, drageer, praliner, tabletter, pastiller o l, fondantmasse, tyggegummi, også uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel, samt kandiserte saker, herunder kandiserte bær, frukter og fruktskall, unntatt sukat til bruk i husholdninger, bakerier, konditorier o l. Sukat samt marmelade og liknende varer anses dog avgiftspliktige når varen er formet ut i plater, stenger, figurer ol.

Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlige - som erstatning for foran nevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet.

Pakninger som inneholder både avgiftspliktige og avgiftsfrie varer, kan etter departementets nærmere bestemmelse kreves avgiftsberegnet etter sin fulle vekt.

§3.

Fritatt for avgiftsplikt etter §1 punkt 1 er varer som anses som legemidler i henhold til §2 i lov om legemidler mv.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for avgiftsplikt mandelmasser (marsipan o l), fondantmasser, sukkerholdige fyllmasser, krokan og liknende kakaofrie produkter til bruk som råstoff mv ved fremstilling av ikke særavgiftsbelagte ferdigvarer som kaker, kjeks og spiseis mv.

§4.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
2. Fra tilvirkers eller importørs lager
   1. utføres til utlandet,
   2. leveres som proviant mv til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
   3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr 1.
3. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§5.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§6.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§7.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§8.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II.

§1

Fra 1. april 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen med kr 13,45 pr kg på sjokolade- og sukkervarer mm av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§2

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
2. Fra/til tilvirkers eller importørs lager
   1. utføres til utlandet,
   2. leveres som proviant mv til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelsene som gjelder for toll,
   3. legges inn på tollager, når varen er bestemt til utførsel eller bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr 1.
3. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
4. Brukes som råstoff mv ved fremstilling av varer.

§3

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§6

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer m m

A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m m

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen på:

1. kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,20 pr liter,
2. sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener ol med kr 7,20 pr liter,
3. kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges.

Avgiften utgjør kr 48,00 pr kg kullsyre.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§2.

For avgiftspliktige varer etter §1 a betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§3.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
2. Fra tilvirkers eller importørs lager
   1. utføres til utlandet,
   2. leveres som proviant mv til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
   3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr 1.
3. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§4.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§5.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§7.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer mm

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,20 pr liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§2.

For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr 0,33 pr emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§3.

Unntatt for avgiftsplikten etter §§1 og 2 er:

1. Melk, melkeprodukter.
2. Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.
3. Varer i pulverform.

§4.

Unntatt fra avgiftsplikt etter §1 er råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse.

§5.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
2. Fra tilvirkers eller importørs lager
   1. utføres til utlandet,
   2. leveres som proviant mv til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
   3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr 1.
3. Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.
4. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§6.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§7.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§8.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§9.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§1, 3 og 4.

§10.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på sukker mv

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen på sukker mv med kr 4,17 pr kg av varens avgiftspliktige vekt.

§2.

Avgiftsplikten omfatter:

1. Sukker (roe- og rørsukker).
2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§3.

Varer som inneholder sukker mv nevnt under §2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter §1.

§4.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
2. Fra tilvirkers eller importørs lager
   1. utføres til utlandet,
   2. leveres som proviant mv til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
   3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr 1.
3. Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.
4. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§5.

Departementet fastsetter i forskrift bestemmelser om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under §4 punkt c.

§6.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§7.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§8.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§9.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§1, 2, 3 og 4.

§10.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Dokumentavgift

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250,-.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1000,- pr hjemmelsoverføring.

§2.

Fritatt for avgift, på vilkår som departementet kan fastsette, er:

1. Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon ol til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger med allmennyttige formål og med styresete her i landet.
2. Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.
3. Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.
4. Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.
5. Arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.
6. Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.

§3.

Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§4.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§5.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på flyging av passasjerer

I.

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging av passasjerer fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

Departementet kan bestemme hva som skal anses som ervervsmessig flyging og nærmere om avgrensning av avgiftsplikten.

§2.

1. For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 141 pr passasjer.
2. For flyging i Norge mellom steder nevnt i §1 betales avgift med kr 70,50 pr passasjer.

§3.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift på:

1. Flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise.
2. Flyging av barn under 2 år.
3. Transitt- og transferpassasjerer, såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket gjelder ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte tilknytning til annen avgiftspliktig flyreise.
4. Flyging av mannskap til og fra anlegg eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster der.

§4.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§5.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§6.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II.

Fra 1. april 1998 skal §2 lyde:

1. For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 144 pr passasjer.
2. For flyging i Norge mellom steder nevnt i §1 betales avgift med kr 72 pr passasjer.

Avgift på kassetter

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

1. for lydkassett: kr 3,87 pr kassett,
2. for videokassett: kr 19,53 pr kassett.

Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§2.

Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§3.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

1. utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,
2. utelukkende kan brukes i datamaskiner,
3. brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte,
4. brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselssvekkede,
5. fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd
   1. utføres til utlandet
   2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart
   3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr 1,
6. brukes til ervervsmessig innspilling,
7. bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§4.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§5.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på radio- og fjernsynsmateriell mv

§1.

Fra 1. januar 1998 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell mv, etter en avgiftssats på 10,35 pst.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsen.

§2.

Avgiften beregnes på grunnlag av engrosprisen på vedkommende materiell ved salg til detaljforhandler - merverdiavgiften og særavgiften ikke medregnet.

Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av avgiftsgrunnlaget, herunder fastsette at for avgiftspliktig materiell som tilvirkes/omsettes for bruk i tilknytning til annet avgiftspliktig materiell, kan avgiften for begge materiellgrupper knyttes til den ene materiellgruppe med en forholdsmessig høyere avgift. På tilsvarende måte kan avgiftssatsen fastsettes pr enhet etter fastsatt skala (stykkpris).

§3.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

1. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
2. Fra/til tilvirkers, importørs eller forhandlers lager:
   1. utføres til utlandet,
   2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr 1,
   3. leveres til bruk om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll.
3. Bare brukes til annet formål enn lyd- og billedkringkasting.
4. Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser §11 pkt 13.
5. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
6. Anses som multimediautstyr tilknyttet datamaskiner.

§4.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpet.

§5.

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§6.

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§7.

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.