2 Ordinær skatt til staten på formue og inntekt (kap 5501, 5507 og 5508)

2.1 Innledning

Finansdepartementet fremmer her tre utkast til stortingsvedtak om skatt og CO ²>-avgift på kontinentalsokkelen for inntektsåret 1998.

Det første vedtaket - Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 - gir grunnlag for såvel utskriving av forskudd på formues- og inntektsskatt for personlige skattytere som den endelige utligning av skatt for inntektsåret 1998. Beløpsgrensene for minstefradrag, klassefradrag og foreldrefradrag samt beløpsgrensene i skattereduksjonsregelen for skattytere med liten skatteevne som tidligere stod i skatteloven er innarbeidet i kapittel 7 i forslaget, jf kapittel 2.2.7 nedenfor.

Det andre vedtaket gjelder de kommunale og fylkeskommunale skattører for inntektsåret 1998.

Det tredje vedtaket gjelder CO ²>-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for inntektsåret 1998. Denne avgiften ses i sammenheng med petroleumsbeskatningen for øvrig.

Det er to vedlegg til proposisjonen. Vedlegg 1 inneholder statistiske opplysninger for inntektsåret 1995 (tabellene 1 til 9). Vedlegg 2 har en oversikt over skatte- og avgiftsspørsmål som Finansdepartementet utreder.

Finansdepartementet fremmer også forslag om endring i Stortingets vedtak om fastsettelse av de kommunale og fylkeskommunale inntektsskattørene for inntektsåret 1997 og forslag om endring i §3-2 Fellesskatt i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1997, jf kapittel 2.2.9 og 2.3 nedenfor.

For nærmere omtale av forslagene vises til St meld nr 1 (1997-98) Nasjonalbudsjettet 1998, kapittel 3 og 5.

2.2 Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998

2.2.1 Toppskatt og formuesskatt

Den progressive statsskatten på nettoinntekt falt bort som et ledd i skattereformen. I stedet ble det innført en to-trinns toppskatt på personinntekt. På samme måte som for inntektsåret 1997 foreslår Regjeringen for inntektsåret 1998 å videreføre systemet med to-trinns toppskatt på personinntekt.

For første trinn settes skattesatsen lik satsen i 1997, nemlig 9,5 pst. Nedre inntektsgrense foreslås økt til 248000 kroner i klasse 0 og 1 og 300000 kroner i klasse 2. For den delen av inntekten som overstiger 272000 kroner i klasse 0 og 1 og 305000 kroner i klasse 2 foreslås satsen satt til 13,7 pst, det samme som i 1997. Skattytere i Finnmark og Nord-Troms er fritatt for det øverste trinnet i toppskatten, og har dermed maksimal toppskattesats på 9,5 pst. Det foreslås ingen systemendringer her.

Tabell 2.1 viser toppskatten til staten for 1997 og forslaget for 1998.

Tabell 2.1 Toppskatt 1997 og forslaget for 1998

Tabell 2.1 viser toppskatten til staten for 1997 og forslaget for 1998

Regjeringen legger fram forslag om at fribeløpet i formuesskatten til staten økes fra 120000 kroner til 140000 kroner i klasse 0 og 1 og fra 150000 kroner til 200000 kroner i klasse 2. Videre foreslår Regjeringen at formuesskattesatsene til staten reduseres, slik at formue mellom 140000 kroner og 540000 kroner i klasse 0 og 1 og formue mellom 200000 kroner og 580000 kroner i klasse 2 skattlegges med 0,2 pst. Formue over 540000 kroner i klasse 0 og 1 og over 580000 kroner i klasse 2 skattlegges med 0,4 pst. Tabell 2.2 viser forslaget til formuesskatt til staten for 1998.

I tillegg foreslår Regjeringen å redusere formuesskattesatsen til kommunen, jf Ot prp nr 1 (1997-98). Det vises til omtale av de samlede endringene i formuesskatten i Nasjonalbudsjettet 1998.

Tabell 2.2 Forslaget til formuesskatt til staten 1998

2.2.2 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

I lov av 28. juni 1996 nr 41 om endringer i lov av 18. august 1911 nr 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) vedtok Stortinget nye regler om beskatning av kraftforetak. Det ble blant annet vedtatt at skattepliktig som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare skatt til staten på grunnlag av en grunnrenteinntekt som fastsettes for hvert kraftverk etter bestemmelsene i skatteloven §19 A-4 med tilhørende forskrifter. Skatten på grunnrente beregnes etter en sats som for det enkelte år vedtas av Stortinget.

Regjeringen foreslår at skattesatsen på grunnrenteinntekt fastsettes til 27 pst. Det vises til forslag til §3-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.

2.2.3 Skatt på honorar til utenlandske artister

Ved lov av 13. desember 1996 nr 87 vedtok Stortinget nye regler om skattlegging av utenlandske artister med ikrafttreden fra og med inntektsåret 1998. Den nye loven erstatter lov av 5. april 1963 nr 10 (honoraravgiftsloven).

Tidligere ble avgiftssatsen for honorar til utenlandske artister fastsatt i eget stortingsvedtak om avgift på honorar til utenlandske kunstnere mv. Det foreslås nå at satsene for skatt på honorar til utenlandske artister tas inn i Stortingets skattevedtak kapittel 3 - Inntektsskatt til staten §3-5.

Når det gjelder satsen for skatt på honorar til utenlandske artister mv, foreslår Regjeringen en skattesats på 15 pst. Det er ved beregningen av satsen lagt vekt på at det ikke skal gis fradrag i inntekten for andre utgifter enn utgifter til kost, losji og transport. Dessuten er det lagt vekt på at artister som er trygdet i hjemlandet, ikke får trygderettigheter i Norge. Skattesatsen er en avveining mellom hensynet til at utenlandske artister ikke skal ha en lempeligere beskatning enn norske artister og hensynet til norske artisters konkurransesituasjon. Videre er det lagt vekt på den beskatning utenlandske artister underlegges i våre naboland. Det vises for øvrig til departementets forslag i Ot prp nr 77 (1995-96) side 17 og til Innst O nr 22 (1996-97) side 5 hvor finanskomiteen slutter seg til departementets forslag.

Det vises til forslag til §3-5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.

2.2.4 Skattebegrensningsregelen i Stortingets skattevedtak

Gjeldende skattevedtak for inntektsåret 1997 har i kapittel 5 regler om reduksjon av formuesskatten dersom skatt på alminnelig inntekt og formuesskatt overstiger 65 pst av alminnelig inntekt. Regjeringen foreslår at bestemmelsene om skattebegrensning ikke videreføres for inntektsåret 1998. Det vises til omtale i Nasjonalbudsjettet 1998. Kapitlet utgår i sin helhet i forslaget til skattevedtak for 1998.

2.2.5 Tonnasjeskatt

Selskaper som lignes etter de særskilte reglene for beskatning av skipsaksjeselskaper i skatteloven §51 A, skal svare en årlig tonnasjeskatt til staten beregnet av fartøyenes nettotonnasje, jf skatteloven §51 A-7. Regjeringen foreslår at satsene for tonnasjeskatt til staten for inntektsåret 1997 videreføres for inntektsåret 1998.

Det vises til forslag til kapittel 5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.

2.2.6 Kapitalavkastningsraten i delingsmodellen

Kapitalavkastningsraten fastsettes som summen av en risikofri rente og et risikotillegg. I Ot prp nr 19 (1994-95) ble det foreslått at statsobligasjonsrenten med fem års gjenstående løpetid benyttes som mål på risikofri rente for 1995. Regjeringen legger opp til å beholde dette grunnlaget også for 1998. Gjennomsnittet for denne renten har vært om lag 5 pst i 1997. I Innst O nr 72 (1994-95) la flertallet i finanskomiteen til grunn at risikotillegget i kapitalavkastningsraten skal være 6 pst. Det foreslås å redusere risikotillegget fra 6 pst til 5 pst.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at den maksimale kapitalavkastningsraten fastsettes til 10 pst for inntektsåret 1998.

Det vises til forslag til §7-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.

2.2.7 Endringer av beløpsgrenser

2.2.7.1 Innledning

Det vises til omtalen i Nasjonalbudsjettet 1998 om å flytte beløpsgrensene for minstefradrag, klassefradrag og foreldrefradrag samt beløpsgrensene i skattereduksjonsregelen for skattytere med liten skatteevne fra skatteloven til Stortingets skattevedtak. Det vises også til tilhørende forslag til nødvendige lovendringer i skatteloven i Ot prp nr 1 (1997-98) Skatteopplegget 1998. Det foreslås at beløpsgrensene tas inn i kapittel 7 i Stortingets skattevedtak.

Regjeringen foreslår nedenfor å justere beløpsgrensene for minstefradrag, foreldrefradrag og klassefradrag. Det foreslås dessuten justeringer av beløpsgrensene i skattereduksjonsregelen for skattytere med liten skatteevne. For en nærmere omtale av forslagene og deres økonomiske virkninger vises til kapittel 5 i Nasjonalbudsjettet 1998.

2.2.7.2 Minstefradrag

For inntektsåret 1998 foreslår Regjeringen å øke den øvre grense for minstefradraget. Økningen er dels en følge av den alminnelige lønnsjustering, dels en overregulering for å sikre en god fordelingsprofil i det samlede skatteopplegget. Nedre grense foreslås holdt nominelt uendret. Satsen på 20 pst foreslås ikke endret. Det foreslås at minstefradraget ikke settes lavere enn 3700 kroner og ikke høyere enn 32600 kroner.

Det vises til forslag til §7-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.

2.2.7.3 Foreldrefradrag

Det vises til Ot prp nr 1 (1997-98) Skatteopplegget 1998 om forslag til endringer i reglene om foreldrefradrag. Regjeringen foreslår at fradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn gis med høyst 20 700 kroner for et barn og høyst 24 700 kroner for to eller flere barn. Fradraget er oppjustert i tråd med anslaget for lønnsveksten fra 1997 til 1998.

Det vises til forslag til §7-4 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.

2.2.7.4 Klassefradrag

For inntektsåret 1998 foreslår Regjeringen å øke klassefradraget for personlige skattytere i samsvar med anslått lønnsvekst fra 1997 til 1998. Det foreslås at klassefradraget økes fra 24100 kroner til 25000 kroner i klasse 1, og fra 48200 kroner til 50000 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til §7-5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.

2.2.7.5 Skatteloven §78 nr 1

For inntektsåret 1998 foreslår Regjeringen at beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skatteloven §78 nr 1 økes. Økningen er noe større enn anslaget for lønnsveksten fra 1997 til 1998. De øvre grenser for skattefrie nettoinntekter foreslås økt til 69 700 kroner for enslige, og 108500 kroner for ektepar.

Det vises til forslag til §7-6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998

2.2.8 Den skattemessige behandlingen av utbetalinger under IPA

Ved lov av 19. juni 1997 nr 67 om endringer i lov av 18. august 1911 nr 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven), vedtok Stortinget at regler for "Egen pensjonsforsikring etter skatteloven" (EPES) blir erstattet av en ny ordning for individuelle pensjonsavtaler (IPA). Individuelle pensjonsavtaler kan inngås enten som pensjonsspareavtale eller pensjonsforsikringsavtale. Regelverket er gjort gjeldende med virkning fra og med inntektsåret 1997.

Løpende pensjonsytelser er gjenstand for beskatning som personinntekt. Det ville åpne for store tilpasningsmuligheter dersom løpende ytelser skulle skattlegges som personinntekt, mens engangsytelser bare skattlegges som alminnelig inntekt. Departementet foreslo derfor i Ot prp nr 64 (1996-97) å etablere et system som gir lik skattemessig virkning uavhengig av om det er boet eller etterlatte som mottar engangsytelsen. Dersom boet er mottaker av pensjonsformuen, skjer dette i form av en engangsutbetaling. På boets hånd må det imidlertid benyttes en sjablonmessig beregning av skatten i og med at boet ikke er skattepliktig for personinntekt. Stortinget ga sin tilslutning til dette, og i skatteloven §42 åttende ledd ble det vedtatt et nytt tredje punktum som sier at dersom engangsutbetaling ikke er skattepliktig for mottaker som personinntekt, skal beløpet skattlegges med den skattesats som Stortinget fastsetter.

Departementet foreslo i Ot prp nr 64 (1996-97) at det ved beregningen skal tas utgangspunkt i brutto utbetalt beløp, det vil si uten å ta hensyn til eventuelle fradrag på boets hånd. Videre bør det tas hensyn til marginalskattesatsen på personinntekt ettersom utbetalinger over tid er et alternativ til engangsutbetaling av pensjonsformuen. Departementet ga videre uttrykk for at det er marginalskattesatsen og ikke gjennomsnittssatsen som er den relevante å ta utgangspunkt i, ettersom slike engangsutbetalinger må anses som påslag til øvrig inntekt. Den maksimale marginalskatten på pensjonsinntekt er 44,7 pst i 1997. Departementet uttalte at en skattesats på 45 pst vil ivareta hensynet om at det ikke skal være mer lønnsomt å ta ut pensjonsformuen i form av et engangsbeløp, enn å få formuen utbetalt som løpende pensjonsytelser over tid.

I Innst O nr 106 (1996-97) var flertallet i finanskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, enige om at det ikke må være gunstigere å få pensjonsformuen utbetalt som en engangsutbetaling i stedet for en løpende ytelse, og sluttet seg derfor til forslaget om en skattesats på 45 pst. Regjeringen foreslår at det inntas en bestemmelse i Stortingets skattevedtak for 1997, slik at engangsutbetalinger til bo skattlegges med en skattesats på 45 pst. Det vises til forslag til ny §3-6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1997.

Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 gir samme maksimale marginalskatt på pensjonsinntekt som for inntektsåret 1997. Med denne bakgrunn foreslår Regjeringen at engangsutbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo også for 1998 skattlegges med en skattesats på 45 pst.

Det vises til forslag til §3-6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.

2.2.9 Endringer av satsen for fellesskatten

Når det gjelder satsene for fellesskatt foreslås disse endret fra 1997 til 1998 som en følge av at det skjer endringer i de kommunale og fylkeskommunale skattørene, jf kapittel 2.4. Det vises til forslag til §3-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.

Det foreslås også endringer i satsene for fellesskatt for inntektsåret 1997 som en følge av at det skjer endring i den kommunale skattøren for 1997, jf kapittel 2.3. Det vises til forslag til endring i §3-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1997.

2.2.10 Skatt etter petroleumsskatteloven

Satsen i Stortingets skattevedtak §4-1 for skatt av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, foreslås endret fra 1 pst til 0,7 pst. Forslaget korresponderer med den endringen som foreslås ved beregning av formuesskatt til kommunene, jf Ot prp nr 1 (1997-98).

Det vises til forslag til §4-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.

2.2.11 Øvrige deler av forslaget til Stortingets skattevedtak for 1998

Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 1998 er for øvrig uendret fra inntektsåret 1997.

For forslag til skatter og avgifter på utvinning av petroleum, viser Regjeringen til nærmere omtale i kapittel 2.5 nedenfor.

2.3 Nye vedtak for inntektsåret 1997 vedrørende kommunale og fylkeskommunale skattører

Det gjeldende vedtak for inntektsåret 1997 ble gjort av Stortinget 31. oktober 1996.

For inntektsåret 1997 foreslår Regjeringen at den maksimale kommunale skattøren for etterskuddspliktige skattytere reduseres med 0,5 prosentenheter til 4,25 pst.

For å opprettholde en skattesats på 28 pst på alminnelig inntekt er det nødvendig å oppjustere satsene for fellesskatten til staten tilsvarende de foreslåtte reduksjonene av den maksimale kommunale skattøren.

For en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget vises til kapittel 3 i Nasjonalbudsjettet 1998.

Det vises til forslag til nytt stortingsvedtak om fastsettelse av de kommunale og fylkeskommunale skattørene for inntektsåret 1997. Det nye vedtaket erstatter det tidligere vedtaket fra høsten 1996.

Forslaget til stortingsvedtak er utformet slik at det ikke anses formelt nødvendig for de ulike kommunestyrer å treffe nye vedtak, selv om disse organene tidligere har vedtatt høyere satser enn de nye maksimumssatsene. De nye maksimumsatsene vil gjelde også i disse tilfellene.

2.4 Kommunale og fylkeskommunale skattører for 1998

Som ledd i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for budsjettåret 1998 foreslår Regjeringen reduksjoner av maksimalsatsene for de kommunale og fylkeskommunale skattørene. Den maksimale kommunale skattøren for personlige skattytere for 1998 foreslås redusert med 0,75 prosentenheter til 10,75 pst. Videre foreslås den maksimale fylkeskommunale skattøren for personlige skattytere redusert med 0,5 prosentenheter til 6,25 pst.

For å opprettholde en skattesats på 28 pst på alminnelig inntekt er det nødvendig å oppjustere satsene for fellesskatten til staten tilsvarende de foreslåtte reduksjonene av de maksimale kommunale og fylkeskommunale satsene.

Det foreslås ingen endringer i de maksimale skattørene for etterskuddspliktige skattytere for 1998 i forhold til 1997, etter at det er tatt hensyn til de nye vedtakene for kommunale skattører for 1997 som foreslått i kapittel 2.3 ovenfor.

For en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget, vises til kapittel 3 i Nasjonalbudsjettet 1998.

Det vises til forslag til vedtak om fastsettelse av de kommunale og fylkeskommunale skattørene for inntektsåret 1998.

2.5 Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

For 1998 er det oppført i alt 39 600 mill kroner under kapittel 5507. Beløpet fordeler seg slik:

Anslaget for ordinær skatt er sammensatt av den delen av beregnet påløpt skatt for 1997 som ikke innbetales i inneværende år og halvparten av anslått påløpt skatt i 1998. Særskatteanslaget er beregnet på samme måte. Dette har sammenheng med reglene om terminskatt.

Produksjonsavgiften som er anslått innbetalt i 1998, gjelder avgift knyttet til råolje som produseres i desember 1997 og i de 11 første månedene av 1998.

Anslagene er basert på en oljeprisforutsetning for inneværende og neste år på henholdsvis 135 og 125 kroner pr fat. Ved utarbeidelsen av anslagene har en blant annet kunnet bygge på vedtak om utskriving av terminskatt for 1997 og på produksjons- og prisutviklingen hittil i år. Anslagene for skatter og avgifter er beheftet med betydelig usikkerhet, blant annet som følge av usikkerhet knyttet til oljeprisutviklingen.

Under kapittel 5508 er det oppført 3100 mill kroner i avgift på utslipp av CO ²> i petroleumsvirksomheten. Avgiftssatsen foreslås økt med 2 øre i forhold til satsen i inneværende år, dvs til 89 øre i 1998. Beløpet som er oppført gjelder innbetaling av anslått påløpt avgift for 2. halvår 1997 og 1. halvår 1998.

Departementet er kommet til at det ikke lenger av måletekniske grunner er nødvendig å unnta fra CO ²>-avgiften petroleum som brennes eller slippes ut under formasjonstesting av brønner, jf tidligere omtale av spørsmålet i Ot prp nr 47 (1995-96), Innst O nr 35 (1996-97) og St prp nr 1 (1996-97). Det foreslås derfor at unntaket for formasjonstesting av brønner i tidligere avgiftsvedtak §2 ikke videreføres i forslag til CO ²>-avgiftsvedtak for 1998.

Det vises til forslag til vedtak om CO ²>-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1998. Øvrige forslag er tatt inn der de etter sin art hører hjemme.