7 Avgifter til folketrygden

7.1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram forslag om satsene for avgifter til folketrygden for 1998. Med hjemmel i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr 19 §§23-2, 23-3 og 23-9 skal størrelsen på følgende avgifter fastsettes:

1. arbeidsgiveravgift
2. trygdeavgift
3. tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner

For fiskerinæringen kan Stortinget med hjemmel i folketrygdloven §23-5 fastsette en produktavgift som helt eller delvis kommer istedenfor de nevnte avgiftene. Satsene skal være så høye at inntektene dekker ytelser, styringskostnader og opprettelse av nødvendige fond. Se nedenfor i kapittel 7.3 om produktavgift for 1998.

7.2 Allmenne avgifter

7.2.1 Innledning

I Gul Bok for budsjetterminen 1998 kapittel 3, jf kapittel 5 i Nasjonalbudsjettet 1998, er det lagt fram forslag om budsjettet for 1998.

7.2.2 Arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiveravgift blir fastsatt med ulike satser etter avgiftssoner. Følgende satser for arbeidsgiveravgiften ble fastsatt av Stortinget for 1997:

14,1 pst i sone I, 10,6 pst i sone II, 6,4 pst i sone III, 5,1 pst i sone IV og 0 pst i sone V.

Regjeringen legger ikke fram forslag om endringer for 1998 når det gjelder satsene og de faktiske soneinndelingene i 1997.

En ber Stortinget om å fastsette følgende satser og soneinndeling for 1998:

14,1 pst i sone I som omfatter følgende kommuner:

Alle kommuner som ikke er omfattet av sone II, III, IV eller V.

10,6 pst i sone II som omfatter følgende kommuner:

Nord-Trøndelag fylke: Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran.

Sør-Trøndelag fylke: Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland.

Møre og Romsdal fylke: Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta.

Sogn og Fjordane fylke: Alle kommuner.

Hordaland fylke: Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen.

Rogaland fylke: Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira.

Vest-Agder: Audnedal og Hægebostad, Sirdal og Åseral.

Aust-Agder fylke: Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli.

Telemark fylke: Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje.

Buskerud fylke: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål.

Oppland fylke: Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre.

Hedmark fylke: Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.

6,4 pst i sone III som omfatter følgende kommuner:

Sør-Trøndelag fylke: Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord.

Møre og Romsdal fylke: Smøla.

5,1 pst i sone IV som omfatter følgende kommuner:

Troms fylke: De kommuner som ikke er omfattet av sone V.

Nordland fylke: Alle kommuner.

Nord-Trøndelag fylke: Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

0 pst i sone V som omfatter følgende kommuner:

Finnmark fylke: Alle kommuner.

Troms fylke: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

I tillegg til den alminnelige arbeidsgiveravgiften, har det fra og med 1993 blitt beregnet en ekstra arbeidsgiveravgift på særlig høye lønninger mv. Når en arbeidstaker mottar ytelser fra samme arbeidsgiver på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til de ordinære satsene som nevnt ovenfor regnes en særlig arbeidsgiveravgift etter en sats på 10 pst på det overskytende.

En ber Stortinget om å fastsette samme sats og innslagsgrense for den særlige arbeidsgiveravgiften for 1998.

7.2.3 Trygdeavgift

Trygdeavgift skal svares etter tre ulike satser, som avhenger av hva slags inntekt det gjelder. Særfradrag og klassefradrag blir ikke gitt i grunnlaget for trygdeavgiften.

Stortinget tilrådes for 1998 å fastsette følgende tre satser for trygdeavgifter: En lav sats på 3,0 pst, en mellomsats på 7,8 pst og en høy sats på 10,7 pst. Etter forslaget er satsene for trygdeavgift ikke endret fra 1997 til 1998.

Den lave satsen på 3,0 pst (pensjonssatsen) gjelder pensjoner, føderåd, livrenter som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og utbetalinger under individuelle pensjonsavtaler. Den lave satsen gjelder også for arbeids- og næringsinntekt som personer under 17 år eller over 69 år har.

De nye reglene om individuelle pensjonsavtaler (IPA) er gjort gjeldende med virkning fra og med 1997, se omtale i kapittel 2.2.8. Det foreslås derfor at avgiftsvedtaket for 1997 endres, slik at det skal svares trygdeavgift med lav sats av utbetalinger under individuelle pensjonsavtaler (IPA). Det vises til forslag til endring i §1 i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv til folketrygden for 1997.

Mellomsatsen på 7,8 pst (lønnssatsen) gjelder pensjonsgivende lønnsinntekt (personinntekt for personer mellom 17 og 69 år). I tillegg til lønnsinntekt kommer også visse næringsinntekter inn under mellomsatsen. For det første gjelder det personinntekt fra næring som overstiger 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden. For det andre gjelder det inntekt fra jordbruk, skogbruk og fiske og fra fangst av sel og hval. Forskjellen mellom høy sats og mellomsats på slike næringsinntekter blir dekket dels gjennom jordbruksoppgjøret, dels gjennom produktavgift. For det tredje gjelder mellomsatsen for næringsinntekt ved pass og stell av barn som ikke har fylt 12 år i inntektsåret, eller som har særlig behov for omsorg og pleie, når passet skjer i hjemmet til barnepasseren (dagmamma).

Den høye satsen på 10,7 pst (næringssatsen) gjelder annen pensjonsgivende næringsinntekt (personinntekt). Den høye satsen henger blant annet sammen med at det ikke er arbeidsgiveravgift på næringsinntekt.

7.2.4 Folketrygdavgift for visse grupper

Som tidligere legger Regjeringen fram forslag om at Kongen skal ha fullmakt til å gi egne regler om grunnlaget og satsene for folketrygdavgiftene for visse grupper av de trygdede, jf folketrygdloven §23-4. Se §4 i forslaget til avgiftsvedtak.

7.2.5 Tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner

Som for de seks foregående årene legger Regjeringen for 1998 fram forslag om at kommuner og fylkeskommuner ikke skal svare tilskudd til folketrygden. Etter forslaget blir satsene således satt til 0 pst.

7.3 Produktavgiften i fiskerinæringen

7.3.1 Satsen for produktavgiften

Fra 1968 har det vært en særlig produktavgift i fiskerinæringen. Avgiften gjelder også for sel- og hvalfangere. Det er lagt avgift på førstehåndsomsetningen av fisk, hval og sel, og produkter av disse. I 1997 har avgiften vært 3,3 pst.

Produktavgiften skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften, ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. Etter forslaget for 1998 er forskjellen mellom høy og mellomsats 2,9 prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

Regler om utregning og innbetaling av produktavgift er gitt ved forskrift av 14. mai 1993 nr 354. I §1 i forskriften om utregning av avgiften heter det:

"Produktavgift skal beregnes på grunnlag av brutto salgsbeløp i første omsetningsledd. Fradrag gis bare for:

1. særskilt avgift som betales til salgslaget i medhold av lov av 14. desember 1951 nr 3 om omsetning av råfisk §3 tredje ledd (lagsavgift),
2. 10 prosent av brutto salgsbeløp når et fartøy overtar egen fangst og selv bearbeider fangsten. Ved beregning av produktavgift kan avgiftsbeløpet i hvert enkelt tilfelle avrundes ned til nærmeste hele krone."

Avgiften blir med andre ord regnet ut på et brutto grunnlag, men med et 10 pst standardfradrag ved egen bearbeiding av fangsten.

Fiskeridepartementet har i brev av 8. september 1997 tilrådd at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3,5 pst i 1998. I brevet fra Fiskeridepartementet heter det blant annet:

"På basis av våre førebelse overslag på fyrstehandsverdi av fiske og pensjonsgjevande inntekt for fiskarar i 1998, og av dei ytingane som produktavgifta skal dekkje har vi kome til eit nivå på produktavgifta for 1998 på 3,5 %.

Fylgjande storleiker ligg til grunn ved fastsetjing av produktavgiftsnivået for 1998:

Fyrstehandsverdi, som det skal betalast produktavgift av: 8200 mill. kroner, hvorav 900 mill kr utgjer overtaking av eigen fangst.

Pensjonsgjevande inntekt: 3748 mill. kroner.

Ytingar som produktavgifta skal dekkje:

Utbetalingane til A-trygd for 1997 er venta å utgjere omlag 65 mill kroner, og Fiskeridepartementet finn det rimeleg å setje eit tilsvarande beløp for 1998.

På utgiftssida finn ein og at det er ein betydeleg auke i utbetalingar av tilleggstrygd i sjuketrygda frå 1996 og 1997. Ein har lagt til grunn at denne auken vil vare ved, noko og tal frå fyrste del av 1997 tyder på. Auken på denne posten er medverkande til at det vil verte naudsynt å auke satsen for produktavgift frå 1997 til 1998."

Finansdepartementet slutter seg til dette, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3,5 pst i 1998.

7.3.2 Rapport om produktavgift ved fiske på fjerne farvann

Det er tidvis blitt framsatt påstander om manglende innbetaling av produktavgift for fartøy som fisker på fjerne farvann. Fiskeriministeren har på spørsmål fra stortingsrepresentanter uttalt at hovedinnholdet i rapporten vil bli gjort kjent for Stortinget i egnet form.

I brev av 27. januar 1997 ba Fiskeridepartementet Fiskeridirektoratet om å foreta en kontroll av innbetaling av produktavgift fra fartøyer som har fisket på fjerne farvann i 1995/96.

Årsaken til denne avgrensingen var at det i 1995 ble iverksatt et regelverk som ga Fiskeridirektoratet en klar hjemmel til å foreta et slikt ettersyn.

Fiskeridirektoratet har i tråd med dette fremlagt en rapport datert 20. mars 1997. Fire rederier er blitt kontrollert. Pr november 1996 var det innbetalt omlag 4,0 millioner kroner i produktavgift for årene 1994, 95 og 96 fra fiske på fjerne farvann. Etter Fiskeridirektoratets vurdering omfatter rapporten samtlige fartøyer som fisket på fjerne farvann og leverte utenom salgslag, i den aktuelle perioden. To av rederiene har avsluttet dette fisket eller solgt fartøyet i løpet av den aktuelle perioden.

I rapporten blir det foretatt en gjennomgang av innbetalingen av produktavgift fra fartøyer som har fisket på fjerne farvann og betalt inn produktavgift direkte til Fiskeridirektoratet.

Fiskeridirektoratets undersøkelse viser at to av rederiene har betalt inn produktavgift for sin fangst uoppfordret. Et tredje rederi har betalt inn produktavgift etter oppfordring fra Fiskeridirektoratet Et fjerde rederi har ikke foretatt innbetaling av avgift fra fiske på fjerne farvann. Fiskeridirektoratet arbeider videre med denne saken for å påse at eventuelle avgiftskrav blir betalt.

I rapporten stiller Fiskeridirektoratet spørsmål ved hvilke fradrag som er korrekt i forhold til beregningsgrunnlaget for avgifter. Vurderingen av om avgiftsinnbetalinger er korrekt avhenger av om fradrag som er foretatt av rederiene kan godkjennes. Fiskeridirektoratet reiser også tvil om bruken av fradrag har vært korrekt i enkelte tilfeller før 1995.

Rapporten tar også opp på generelt grunnlag forhold omkring korrekt beregning av produktavgift bla når det gjelder retten til fradrag knyttet til kostnader ved fiske på kjøpte kvoter, salgskostnader og utenlandsk mannskap. Det reises også spørsmål ved innbetaling av avgift knyttet til opparbeidet merverdi ved ombordproduksjon av fisk kjøpt fra andre fartøyer. Det påpekes at enkelte fartøy som driver slik ombordproduksjon ikke har betalt produktavgift av merverdien.

I tillegg blir spørsmålet om innkreving av produktavgift fra fiskefartøyer som ikke er registrert i merkeregisteret, men som har norske fiskere i sitt mannskap tatt opp. Det er igangsatt et kartleggingsarbeid i Fiskeridirektoratet mht omfanget av dette forholdet.

Rapportens gjennomgang viser at innbetaling av produktavgift fra fiske ved fjerne farvann er synkende, noe som har sammenheng med at antall fartøyer innenfor denne ordningen er redusert.

Fiskeridirektoratets rapport oppsummerer med å anbefale en gjennomgang av det gjeldende regelverk med sikte på å foreta noen presiseringer som sikrer en ensartet og korrekt framgangsmåte ved beregning av produktavgift ved fiske på fjerne farvann.

Fiskeridepartementet arbeider videre med de problemstillingene som er tatt opp i rapporten med sikte på å iverksette et revidert regelverk fra årsskiftet 1997/98.

Fiskeridepartementet har også til vurdering om det er grunnlag for å foreta ny beregning av produktavgift for enkelte fartøy ut fra en annen forståelse av fradragsadgangen enn den rederiene har lagt til grunn, og spørsmålet om innkreving av produktavgift for merverdi ved ombordproduksjon.

Finans- og tolldepartementet

t i l r å r :

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Vi HARALD, Norges Konge,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre Skatte-, avgifts- og tollvedtak i samsvar med et framlagt forslag.

Tilråding fra Finans- og tolldepartementet ligger ved.