Kapittel 5 Skatte- og avgiftsopplegget

Kapittel 5 Skatte- og avgiftsopplegget

5.1 OVERSIKT

Skattereformen i 1992 medførte et enklere og mer rettferdig skattesystem for såvel personlige skattytere som for selskaper. Skattereformens sanering av fradragsordninger, kombinert med lavere skattesatser, hadde som et viktig mål å bidra til at personer og bedrifter skulle legge mindre vekt på skattehensyn ved ulike disposisjoner. Skattesystemet er blitt mer rettferdig bl.a. ved at reelle inntekter i større grad kommer til beskatning og ved at rentefradraget har fått lik verdi for alle.

Regjeringen legger stor vekt på å ha et stabilt skattesystem. Skattesystemet har med få unntak vært uendret siden innføringen i 1992. Generelle fradrag og beløpsgrenser har blitt justert med den anslåtte lønnsveksten, mens særskilte fradrag i stor grad har vært holdt nominelt uendret.

Ved gjennomføringen av skattereformen i 1992 la Regjeringen opp til omfattende lettelser i skattene for bl.a. å redusere risikoen for utilsiktede skatteøkninger for enkeltpersoner og ut fra en vurdering av den økonomiske utviklingen. Det har imidlertid vært gjennomført en økning i merverdiavgiften og særavgiftene etter skattereformen 1992, selv om flere av økningene har skjedd i sammenheng med reduksjon i andre skatter og avgifter. Lettelsene har i stor grad kommet næringslivet til gode. Blant annet ble arbeidsgiveravgiften satt ned med 2,4 prosentpoeng fra og med 1993 og ytterligere 0,2 prosentpoeng fra og med 1995, noe som samlet innebar en lettelse på om lag 8,6 mrd. kroner. Det er også gjennomført skjerpelser i formues- og inntektsbeskatningen i årene 1993-95, bl.a. som ledd i "solidaritetsmilliarden". Samlet sett er økningene i merverdiavgiften og særavgiftene noe større enn de samlede lettelsene i skattene og arbeidsgiveravgiften, regnet over årene 1992-1995. Denne politikken har vært nødvendig for å kunne styrke sysselsettingen og trygge grunnlaget for velferden.

Hovedelementene i skatteopplegget for 1996 er:

  • å regulere øvre grense i minstefradrag og toppskattegrensene med 1 prosentpoeng utover den anslåtte lønnsveksten på 3 pst.
  • å oppjustere generelle fradrag og inntektsgrenser med den anslåtte lønnsveksten. I tråd med tidligere praksis holdes mer spesielle fradrag nominelt uendret fra 1995 til 1996
  • en nominell videreføring av barnetrygden og forsørgerfradraget

Virkningene av de ulike forslagene for 1996 er anslått i forhold til et referansesystem for 1996. I referansesystemet er alle grenser og fradrag justert i samsvar med den lønnsveksten som er forutsatt fra 1995 til 1996.