Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Boks 3.1 Virkemåten til...

Boks 3.1 Virkemåten til Statens petroleumsfond

I henhold til foreløpige anslag vil det i 1996 for første gang kunne netto avsettes midler på Statens petroleumsfond. Retningslinjene for slike avsetninger ble trukket opp i Ot.prp.nr. 29 (1989-90) Om lov om Statens petroleumsfond og tilhørende innstilling Innst.O.nr. 32 (1989-90).

En hovedbegrunnelse for etableringen av petroleumsfondet var å bidra til en budsjettprosess som ivaretar langsiktige hensyn og petroleumsinntektenes særegne karakter, som bunner i at inntektene er basert på salg av en ikke-fornybar naturressurs. Samtidig ble det ved opprettelsen av fondet lagt stor vekt på at overføringene til og fra fondet skal inngå i en helhetlig budsjettprosess. Et hovedpoeng ved fondskonstruksjonen er å sikre at et "fond" ikke bygges opp samtidig med at statens netto fordringsposisjon svekkes.

Hovedelementene i det fondsopplegget som ble skissert i innstillingen av flertallet i komiteen er:

(i)

Fondets inntekter er statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Avkastningen på fondets formue tillegges også fondet.

(ii)

Fondets utgifter vil bestå av en overføring til statskassen. Dette krever spesielle vedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen. Det er denne overføringen som gir uttrykk for hvor mye av petroleums-inntektene det planlegges å anvende over statsbudsjettet. Det skjer en netto formuesoppbygging i fondet dersom fondets inntekter overstiger tilbakeføringene til statsbudsjettet.

(iii)

Ifølge retningslinjene trukket opp av Stortinget skal overføringene fra fondet dekke det olje-korrigerte underskuddet. Det het i finanskomiteens innstilling til loven om petroleumsfondet at, dersom fondets stilling gir rom for det, bør i tillegg inntil halvparten av statens utlånsøkning til statsbankene mv. kunne dekkes ved trekk på fondet. De samlede overføringene kalles overføringsbehovet.

(iv)

Ifølge flertallsinnstillingen skal overføringene fra fondet til statsbudsjettet i prinsippet bestå av to komponenter:

  1. Normerte overføringer fastlagt på forhånd ut fra langsiktige retningslinjer. Komiteen forutsetter at de normerte overføringene til statsbudsjettet skal knyttes til det oljekorrigerte underskuddet før lånetransaksjoner.
  2. Ekstraordinære overføringer, svarende til overføringene som er nødvendige for å dekke overføringsbehovet (jf. iii)) utover det som dekkes av normerte overføringer.

(v)

Ifølge loven forvaltes fondet av Finansdepartementet. Loven fastslår at fondskapitalen skal anbringes som statens øvrige midler.

(vi)

Finanskomiteen understreker at hoveddelen av fondet bør plasseres som finansinvesteringer i utlandet.

Inntektene i fondet blir altså i hovedsak bestemt av størrelsen på statens netto kontanstrøm fra petroleumsvirksomheten. Overføringen til statsbudsjettet bestemmes entydig av størrelsen på det oljekorrigerte underskuddet, pluss eventuelt inntil halvparten av statens utlånsøkning til statsbankene mv., så sant det er midler tilgjengelig i fondet. Det skjer en formuesoppbygging i petroleumsfondet dersom netto kontantstrømmen pluss avkastning på formuen overstiger overføringsbehovet.

En hovedbegrunnelse for fondskonstruksjonen er at det skal gjøre det lettere å gjennomføre et finanspolitisk opplegg etter langsiktige retningslinjer. I proposisjonen om petroleumsfondet (Ot.prp.nr. 29 (1989-90)) ble det lagt opp til en tre-trinns prosedyre for fastlegging av overføringene fra fondet til statsbudsjettet:

  • Langsiktige retningslinjer for størrelsen på overføringene fra fondet til statsbudsjettet (normerte overføringer) trekkes opp i langtidsprogrammet.
  • Neste års overføringer vurderes hvert år i revidert nasjonalbudsjett.
  • Det konkrete forslaget til overføring for kommende budsjettår vurderes i nasjonalbudsjettet og fremmes i statsbudsjettet.
Formålet med budsjettprosedyren er at de generelle retningslinjene for bruken av petroleumsinntektene som trekkes opp i langtidsprogrammene blir en "krittstrek" for de løpende budsjettvedtakene.
Til toppen