Boks 6.3 Enkelte strukturpolitiske...

Boks 6.3 Enkelte strukturpolitiske tiltak i andre land

Det er iverksatt omfattende strukturpolitiske reformer internasjonalt de siste 10-15 årene, og strukturpolitikken er generelt blitt tillagt større vekt ved utformingen av den samlede økonomiske politikken. I sin rapport "assessing structural reform - lessons for the future" (Paris, 1994) framhever OECD bl.a. arbeidsmarkedet, landbruket og tjenestesektoren som områder hvor det fremdeles er behov for tiltak i mange land. OECD understreker at den konkrete utformingen av strukturpolitikken må tilpasses forholdene i de enkelte landene. I praksis vil bl.a. ulikheter mht. politiske holdninger, teknologi og adferdsmønstre i økonomien samt utforming av tilgrensende rammebetingelser kunne føre til forskjellige løsninger på likeartede problemer. Dette gjelder ikke minst tiltak på arbeidsmarkedet. OECD trekker bl.a. fram følgende områder hvor det er gjennomført tiltak de siste par årene:

Finansmarkedene

Gjennom Uruguay-runden i GATT ble det for første gang etablert et globalt regelverk for finansielle tjenester som en del av den nye avtalen om handel med tjenester. Dette regelverket trådte i kraft 1. januar i år samtidig med etableringen av Verdens handelsorganisasjon (WTO). En rekke land har forpliktet seg til å lette adgangen for utenlandske selskaper til å selge finansielle tjenester gjennom en forhandlingsrunde som ble avsluttet i WTO i juli 1995. De nye forpliktelsene ventes å tre i kraft 1. august 1996. Det er igangsatt forhandlinger om en multilateral avtale om investeringer (MAI) i regi av OECD med sikte på å oppnå et rammeverk for internasjonale investeringer. Videre står beskyttelse av investeringer og en effektiv tvisteløsningsmekanisme sentralt. Avtalen er i første omgang ment å omfatte OECD-landene.

Organisering av offentlig sektor

I Tyskland, Østerrike og Finland er man i ferd med å omorganisere en rekke forvaltningsbedrifter. I Sverige og Tyskland er jernbanen splittet opp i en nettverksdel og en eller flere driftsdeler. Dette gjennomføres nå også i Østerrike. Finland har organisert posttjenesten og jernbanen som aksjeselskaper. I en del OECD-land, som Tyskland, Frankrike, Italia og Storbritannia reduseres antallet offentlig eide bedrifter.

Arbeidsmarkedet

Arbeidsledigheten er satt høyere på den politiske dagsorden i mange land. I Frankrike er det lagt spesiell vekt på tiltak for å redusere arbeidsledigheten for ungdom og langtidsledige. Flere aktuelle tiltak vurderes, bl.a. lønnssubsidier, nye reduksjoner i trygdepremiene for arbeidsgivere og tilskudd til bedriftene ved ansettelse av ungdom uten arbeidserfaring. Det er også innført tiltak for å åpne for en mer fleksibel arbeidstid. I Storbritannia er det iverksatt en rekke tiltak som bl.a. tar sikte på å skaffe langtidsledige arbeidserfaring, hjelpe unge langtidsledige med jobbsøking og gi arbeidsgivere adgang til kostnadsfritt å ansette langtidsledige i en prøveperiode på 3 uker. I Danmark er det innført nye vikariatordninger for å øke jobbrotasjonen. I Tyskland og Finland er det åpnet for privat arbeidsformidling. I Australia er det innført en bonusordning for private arbeidsformidlere som skaffer arbeid til langtidsledig ungdom. I Italia er det lagt vekt på å øke lønnsfleksibiliteten, og systemet med lønnsindeksering er avskaffet og erstattet med et forhandlingssystem. Flere av de tiltakene som er nevnt her er prøveordninger.

Landbrukspolitikken

WTO-avtalen har endret rammevilkårene for handel med landbruksvarer og innebærer tildels betydelige endringer av landbrukspolitikken for enkelte land. Som følge av avtalen endres alle typer grensevern til tollbeskyttelse. Industrimedlemslandene skal over en periode på 6 år redusere tollsatsene med 36 pst. i gjennomsnitt, men med minimum 15 pst. De pågående reformer i EUs landbrukspolitikk forventes gjennomført innen begynnelsen av landbruksåret 1996. Lavere støttepriser for korn og reduksjon i dyrket kornareal kan etter hvert bidra til lavere kornproduksjon og redusert overskuddseksport. En forventer videre at dette kan bidra til å redusere prisen på innsatsvarer for svine- og fjørfehold. En utvidelse av dagens felles landbrukspolitikk til de sentral- og øst-europeiske søkerland uten vesentlige endringer vil stille Fellesskapet overfor betydelige ekstrautgifter og trolig bryte med de forpliktelser EU har påtatt seg iht. WTO-avtalen.