Anmodning om kartlegging – bestemmelsene om frist i pasientrettighetsloven kapittel 2

Last ned brevet i pdf

Helse- og omsorgsdepartementet viser til flere møter i høst blant annet om hvordan fristbestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 2 virker inn på helsehjelp til pasientene. Det vises også til møte 2. desember i år hvor vi diskuterte direktoratets innpill av 19. oktober i år og hvilke problemstillinger departementet ønsker at Helsedirektoratet skal utrede.

Departementet gir med dette Helsedirektoratet i oppdrag å innhente informasjon og utrede de problemstillinger som departementet beskriver nedenfor.  Dersom dere ser andre problemstillinger som bør utredes, ber vi om en snarlig tilbakemelding om dette. Frist for oppdraget settes til 1. mars 2012.

Helsetilsynet har også fått i oppdrag å foreta en vurdering av tilsynserfaringer i relasjon til hvordan fristbestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 2 virker inn på helsehjelpen til pasientene. Vi ber derfor om at Helsedirektoratet tar kontakt med Statens helsetilsyn for samarbeid om oppdraget.

Pasientforløp i spesialisthelsetjenesten - problemstillinger

Vi viser til møtene tidligere i høst og vår omtale i høringsnotat om forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 38.1 ”Pasientforløp i spesialisthelsetjenesten – behov for lovendringer?” side 410 – 413 for en nærmere redegjørelse for problemstillingene.

1. Vurderingsfrist

Det vil være viktig å få belyst hva som i praksis gjøres i spesialisthelsetjenesten fra en henvisning mottas til tilbakemelding gis til pasienten, herunder hvem som faktisk vurderer henvisningene og setter de aktuelle fristene og datoene for innkalling til pasientene.

Sentrale tema er:

• Hvor lang tid går det normalt fra henvisningen kommer inn til den første vurderingen av henvisningen gjøres?
• Når registreres henvisningen som mottatt?
• Hva slags informasjon får pasienten etter at vurderingen er foretatt?

2. Rettighetsvurdering

For å få et inntrykk av hvordan rettighetsvurderinger praktiseres og hvilken betydning dette har for helsehjelpen til pasientene, vil det være sentralt å kartlegge kunnskap om regelverket og kjennskap til/bruk av prioriteringsveiledere.

3. Forsvarlig pasientforløp

Det er skapt et inntrykk av at forsvarlighetskravet, som gjelder for hele pasientforløpet, kan ha kommet i skyggen av fristbestemmelsene i pasientrettighetsloven. Det at fristbestemmelsene legger opp til at en rettighet knyttes til ett bestemt tidspunkt i behandlingsforløpet, kan ha ført til at oppfyllelse av forsvarlighetskravet for andre deler av pasientforløpet har fått mindre oppmerksomhet. Det er ønskelig med en kartlegging og vurdering av hva som gjøres i spesialisthelsetjenesten for å sikre forsvarlige pasientforløp uavhengig av fristene i pasientrettighetsloven.

4. Ikke rettighetspasienter som trenger spesialisthelsetjenester

Departementet ønsker også en vurdering av hva som gjøres i spesialisthelsetjenesten for å sikre at pasienter som ikke får rett til nødvendig helsehjelp likevel får forsvarlig helsehjelp.

Sentrale tema er:

• Får disse pasientene en tilbakemelding om når de kan forvente å få helsehjelp og hva skjer når dette tidspunktet nærmer seg?
• Hvor mange pasienter får helsehjelp innen forespeilet tid?
• Hva gjør HF/RHF dersom helsehjelp ikke kan gis innen forespeilet tidspunkt?
  Blir det for eksempel foretatt en ny helsefaglig vurdering?

I forbindelse med implementeringen av pasientrettighetsdirektivet, vil det i tillegg være nødvendig å få bedre informasjon om helsetilstanden til disse pasientene. Uten slik informasjon vil det være vanskelig å vurdere hvor mange av disse pasientene som eventuelt vil kunne ha rett til å få refusjon for behandling i annet EØS-land.

Med vennlig hilsen

Kari Sønderland e.f. ekspedisjonssjef

Tjaarke Hopen fagdirektør