Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Plikten til å behandle...

Plikten til å behandle henstillinger og retten til å klage

Opplæringsloven § 9a–2 siste ledd:

Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Opplæringsloven § 9a–3 siste ledd

Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Plikten til å behandle henstillinger fra elever og foreldre

Opplæringsloven § 9a–2 siste ledd pålegger skolen å ta stilling til henstillinger fra elever og foreldre om å rette på forhold ved det fysiske skolemiljøet. En tilsvarende plikt gir § 9a–3 siste ledd for det psykososiale miljøet.

Henstillingene kan komme fra elever, foresatte eller fra de rådene og utvalgene som representerer dem. Dette kan være skolens råd og utvalg, som nevnt i opplæringsloven kapittel 13, eller andre utvalg på skolen.

Henstillingene kan for eksempel gjelde konkrete fysiske forhold, manglende rutiner for skolemiljøarbeidet eller spørsmål om tiltak i et konkret tilfelle av mobbing. Henstillingene fra elever og foreldre bør være mest mulig konkrete. Det bør gjøres så klart som mulig hva som er problemet, og – dersom det er mulig – også hvilke tiltak som ønskes. Det er imidlertid ikke alltid like lett for elevene og foreldrene å vite hvilke tiltak som er best egnet. I utgangspunktet må det derfor være tilstrekkelig at problemet er klargjort, og at det i første omgang overlates til skolen/skoleeieren å vurdere hvilke tiltak som er best egnet til å løse det.

Henstillingene skal normalt rettes til skolens ledelse. Ledelsen ved den enkelte skole vil ha et selvstendig ansvar i de tilfellene hvor tiltakene ligger innenfor eget budsjettansvar eller egen råderett. Dette vil blant annet gjelde de fleste henstillinger om det psykososiale skolemiljøet og om bedring av det systematiske skolemiljøarbeidet. Henstillinger om større kostnadskrevende tiltak vil skoleledelsen måtte bringe videre til skoleeieren. Skoleeieren vil i alle tilfeller ha det overordnede ansvaret for at henstillingene blir vurdert.

Skolen/skoleeieren plikter å vurdere henstillingen og «snarast mogleg» ta stilling til om tiltak skal settes i verk. Kravet om at dette må skje «snarast mogleg» må tolkes ekstra strengt der det blir bedt om tiltak for å avverge helsefare.

Dersom skolen/skoleeieren selv ikke har tilstrekkelig fagkunnskap til å vurdere forholdene, må de bringe inn slik fagkunnskap. Når det gjelder det fysiske skolemiljøet, vil blant annet det miljørettede helsevernet i kommunen eller de kommunale byggemyndighetene ha slik kunnskap.

Når det gjelder det psykososiale skolemiljøet, kan kommunens pedagogisk- psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) brukes som sakkyndig. Opplæringsloven § 5–6 pålegger PP-tjenesten å «hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov». Opplæringsloven gir PP-tjenesten en aktiv rolle i forhold til det pedagogiske arbeidet ved skolene, og PP-tjenesten skal ha særlig kompetanse innenfor det psykososiale læringsmiljøet.

Henstillingene skal etter loven behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dette innebærer blant annet at skolen/skoleeieren har ansvar for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes (forvaltningsloven § 17), vedtaket skal være skriftlig med mindre dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt, og den eller de som har kommet med henstillingen, skal få melding om vedtaket (forvaltningsloven § 27). Sammen med vedtaket skal det følge en begrunnelse, med mindre det er grunn til å tro at ingen vil være misfornøyd med avgjørelsen (forvaltningsloven § 24).

Etter forvaltningsloven § 11a skal det i saker som gjelder enkeltvedtak gis et foreløpig svar dersom henvendelsen ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.

Etter opplæringsloven §§ 9a–2 og 9a–3, begges siste ledd, vil skolens reaksjon regnes som enkeltvedtak selv om tiltak ikke blir satt i verk. Dette betyr at elevene eller foreldrene kan klage til fylkesmannen som om det var gjort et vedtak.

Henstillinger til kommunens miljørettede helsevern

Dersom skolen/skoleeieren får en henstilling der elevene/foreldrene ber om tiltak for å rette på skolemiljøet, kan skolen/skoleeieren gjennom dette bli klar over forhold som de må melde fra om til kommunens miljørettede helsevern. Etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 5 første ledd har skolens leder plikt til «å legge fram de opplysninger som er nødvendige for at kommunestyret skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter denne forskrift».

Før elevene/foreldrene klager til fylkesmannen, bør de, for å få en grundppig faglig behandling av saken, bringe saken inn for kommunens miljørettede helsevern.

Det miljørettede helsevernet er en del av kommunehelsetjenesten. Ifølge kommunehelsetjenesteloven skal kommunen ha et miljørettet helsevern som blant annet har som oppgave å føre tilsyn med at skolene oppfyller kravene til skolemiljøet i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Kravene i denne forskriften utdyper de generelle kravene til miljøet i opplæringsloven kapittel 9a. Det miljørettede helsevernet kan veilede skolen i hvordan den skal oppfylle kravene i forskriften, og dermed også oppfylle kravene i opplæringsloven. Om nødvendig kan kommunens miljørettede helsevern også gi skolen pålegg om å rette på forhold som strider mot kravene. Fordelen med å bringe inn det miljørettede helsevernet før man klager til fylkesmannen er at det miljørettede helsevernet har fagkunnskap både om skolemiljø og lokalmiljøkunnskap, og – ikke minst – er lokalisert i kommunen. Dersom kommunens miljørettede helsevern gjør et vedtak man er fornøyd med, vil man oppnå at tiltak blir iverksatt uten at det blir nødvendig å klage videre til fylkesmannen.

Klageretten

Opplæringsloven § 9a–2 og 9a–3, begges siste ledd siste setning

[…] Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Generelt om klageretten

Når skolen/skoleeieren har behandlet henstillingen, vil skolens/skoleeierens beslutning om å iverksette tiltak regnes som et enkeltvedtak. Dersom elevene eller foreldrene mener at tiltakene ikke er tilstrekkelige, kan de klage vedtaket inn for fylkesmannen.

Også dersom henstillingen ikke blir fulgt opp av skolen/skoleeieren i det hele tatt, kan man klage til fylkesmannen. Har skolen/skoleeieren ikke innen rimelig tid har tatt stilling til saken, vil også dette etter bestemmelsenes siste setning regnes som et vedtak som kan klages til fylkesmannen.

Hvem kan klage?

Den eller de som har bedt om tiltak, har rett til å klage avgjørelsen eller mangelen på avgjørelse inn for fylkesmannen. Også andre enn de som har bedt om tiltak, kan klage, dersom tiltaket ville ha hatt betydning for dem. Dette følger av reglene om rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven § 28. Representative organer som Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnskolen har også rettslig klageinteresse når de eventuelt klager på vegne av sine medlemmer.

Hva skal til for at man kan klage?

Skolen/skoleeieren må få tid til å vurdere saken før det eventuelt kan være aktuelt å klage. Hva som er «rimeleg tid», vil blant annet avhenge av hvor alvorlig virkningen av miljøet kan tenkes å være for elevene. Det kan blant annet være behov for å drøfte saken med kommunehelsetjenesten eller de kommunale byggemyndighetene, eller med kommunens pedagogisk- psykologisk tjeneste (PP-tjenesten). Etter forvaltningsloven § 11a skal det i saker som gjelder enkeltvedtak, gis et foreløpig svar dersom henvendelsen ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.

Dersom klagen blir satt fram før det er gått «rimeleg tid», kan klagen avvises. Dette vil det i første rekke være opp til skolen/skoleeieren å avgjøre, jf. forvaltningsloven § 33 andre ledd, andre punktum. En slik avvisning kan det klages over, og skolen/skoleeieren plikter å opplyse om dette. Det vil være opp til fylkesmannen å avgjøre om skolen har fått «rimeleg tid» til å avgjøre saken, slik at klagen kan behandles.

Dersom skolen/skoleeieren har gjort vedtak om tiltak, må elevene/foreldrene klage før klagefristen på 3 uker er ute, jf. forvaltningsloven § 29. Etter forvaltningsloven § 31 kan klagen i visse tilfelle behandles selv om klagefristen er ute.

Dersom skolen/skoleeieren ikke har gjort noe vedtak, vil det derimot ikke være noen klagefrist. I slike tilfeller vil en klage ikke kunne avvises med den begrunnelse at klagefristen ikke er holdt.

Så lenge et forhold er under behandling i en klagesak, kan man ikke komme med nye henstillinger og klager over det samme forholdet. Etter alminnelige forvaltningsrettslige regler kan slike nye henstillinger og klager avvises, såframt det ikke har kommet fram moment som gjør at saken bør vurderes på nytt. Det samme gjelder dersom saken allerede har vært behandlet og avgjort av klageorganet.

Hvordan klager man i praksis?

Klagen skal alltid leveres til det organet som har eller skulle ha avgjort saken i første instans, dvs. skoleledelsen eller skoleeieren. Det er fylkesmannen som er klageinstans, men før fylkesmannen tar saken til behandling, må skolen/skoleeieren ta stilling til saken en gang til.

Dersom man vil klage over vedtak eller manglende vedtak fra kommunens miljørettede helsevern, leverer man klagen dit.

Klagen bør utforme klagen skriftlig. Skolen/skoleieren plikter etter forvaltningsloven å hjelpe klageren med veiledning og eventuell hjelp til utforming av klagen. Dersom det er skolen/skoleeieren som skriver ned klagen, bør klageren forsikre seg om at klagen er formulert slik han eller hun ønsker den. Det er viktig å unngå at det oppstår tvil om hva det klages over.

Hva skjer med klagen?

Fornyet behandling hos skolen/skoleeieren

Når skolen/skoleeieren har mottatt klagen, skal det vurderes om klagen skal tas til følge. Dersom klagen ikke tas til følge, sendes klagen til klageinstansen, som er fylkesmannen. Dersom det er skolen selv som har mottatt klagen, skal den normalt sendes via skoleeieren.

Skolen/skoleeieren kan også søke veiledning fra andre offentlige eller private instanser.

Klagesaksbehandlingen hos fylkesmannen

Når fylkesmannen mottar en klage over manglende tiltak vedrørende det fysiske eller det psykososiale miljøet, vil fylkesmannen først måtte se etter om førsteinstansen (skolen/skoleeieren) har gjort en faglig vurdering av forholdene og av om tiltak er påkrevet, og i såfall hvilke.

Dersom saken er til behandling hos kommunens miljørettede helsevern, vil fylkesmannen avvente en avgjørelse herfra, eventuelt forsikre seg om at det miljørettede helsevernet ikke vil bruke sin myndighet innen rimelig tid.

Nærmere om klage over vedtak eller manglende vedtak fra kommunens miljørettede helsevern

Vedtak gjort av det miljørettede helsevernet kan klages til fylkesmannen, se kommunehelsetjenesteloven § 4a–12 jf. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 27. Dersom elevene/foreldrene har henvendt seg til det miljørettede helsevernet med en konkret henstilling, og ikke fått svar på denne, vil elevene/foreldrene ha like stor interesse av å få prøvd saken hos en klagemyndighet som de ville ha hatt dersom det for eksempel var gjort et vedtak i elevenes disfavør. I veilederen til forskriftens § 27 er det lagt til grunn at manglende bruk av myndighet her kan være gjenstand for klage til fylkesmannen.

Hva skal man klage over – skolens/skoleeierens manglende tiltak eller kommunens miljørettede helseverns unnlatelse av å gripe inn overfor skolen?

Om man velger å klage på skolens/skoleierens ”avgjørelse” om ikke å gjøre noe, eller det miljørettede helsevernets manglende inngripen, vil være et spørsmål om hensiktsmessighet. Man kan også velge å klage over begge ”ikke-vedtakene”. I klagen bør man gjøre oppmerksom på dette.

Til toppen