Programkategori 07.60 Høgre utdanning

Kategori 07.60 omfatter:

• universiteter og høgskoler under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
• ulike fellestiltak innenfor sektoren
• tilskudd til private høgskoler
• studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

I forhold til budsjettet for 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:

• Det er opprettet et nytt kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter under kategori 07.60 Høgre utdanning. Dette er en overføring av tidligere kapittel 291 under kategori 07.80 Stipend og sosiale formål.
• På grunn av vekst i etterspørselen etter forsknings-, utrednings- og undervisningstjenester er utgiftskapitlene 260 til 281 økt med til sammen 50,7 mill. kroner, mot tilsvarende merinntekter på tilhørende inntektskapitler 3260 til 3281.

Dersom det ses bort fra parallelle opp- og nedjusteringer i inntekts- og utgiftskapitlene og opprettelse av et nytt kap. 270, er det en nominell vekst på om lag 4,0 pst. under kategori 07.60 i forslaget til budsjett for 2000, sammenliknet med Blå bok for 1999.

Forslag til bevilgninger til byggeprosjekter ved universiteter og høgskoler fremmes i budsjettproposisjonen under Arbeids- og administrasjonsdepartementet, men omtales under de enkelte institusjonskapitlene. I budsjettproposisjonen for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er det gitt en vurdering av byggebehov under kap. 281. Forslag til bevilgninger til utstyr i nye bygg blir lagt fram under de enkelte institusjonskapitlene.

Budsjettforslag for 2000 – Prioriteringer

I samsvar med vurderingene i St.meld. nr. 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning tar Regjeringen sikte på å opprettholde et høyt studenttall. Det har imidlertid vært en nedgang i søkningen til høgre utdanning i de siste årene, bl.a. som et resultat av en midlertidig nedgang i størrelsen på ungdomskullene. Samlet innebærer forslaget til statsbudsjett for 2000 en netto reduksjon i antall studieplasser på nærmere 1 750 for å tilpasse kapasiteten til reduksjon i søkningen til høgre utdanning. Antall studieplasser er redusert med om lag 2 400 til sammen ved universitetenes allmennfakulteter og ved statlige og vitenskapelige høgskoler. Ved private høgskoler er tallet på studieplasser med tilskudd redusert med 70. Det er samtidig registrert mangel på kvalifisert arbeidskraft innenfor flere områder. Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2000 prioritert å opprette om lag 760 nye studieplasser for å videreføre studieplasser og økt opptak, i hovedsak innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og helsefag. I tillegg er institusjonene pålagt å omdisponere om lag 300 studieplasser til utdanninger under oppbygging.

Regjeringen prioriterer i budsjettforslaget å gi universitetene og høgskolene gode vilkår for omstilling og til gjennomføring av personellmessige tiltak ved de utdanninger der kapasiteten bygges noe ned. For å tilføre institusjonene midler til gjennomføring av omstillingstiltak ved de fagmiljøene som får redusert studentmåltallene, er det lagt til grunn at korresponderende budsjettreduksjoner ved inndragning av studieplasser, eller ved pålegg om omdisponering av kapasitet, gjennomføres slik at bevilgningen per gjenværende studieplass isolert sett øker. Det er videre prioritert å sette av 20 mill. kroner til særskilte omstillingstiltak. I proposisjonen foreslås også tiltak som vil øke universitetenes og høgskolenes handlefrihet.

Kompetansereformen vil føre nye grupper studenter til universiteter og høgskoler, både til grunnutdanninger og til særskilte etter- og videreutdanningstilbud. Regjeringen foreslår i statsbudsjett for 2000 at det bevilges 50 mill. kroner til å delfinansiere kompetanseutviklingsprogrammer for å utvikle markedet for etter- og videreutdanning, se omtale under kategori 07.50 Voksenopplæring. Det forutsettes at universitetene og høgskolene utvikler et omfattende samarbeid med arbeids- og næringsliv om etter- og videreutdanning og andre former for kompetanseutviklingstilbud.

For å bedre rekrutteringsgrunnlaget og imøtekomme behov for høyt utdannet arbeidskraft i distriktene er det også prioritert å sette av midler til desentralisert undervisning.

Stortinget har vedtatt at det skal etableres et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Regjeringen er opptatt av å bidra på innholdssiden for at senteret skal bli vellykket. I samarbeid med etablerte utdannings- og forskningsinstitusjoner vil Norges forskningsråd koordinere etablering av et "Center of Excellence" innenfor IKT. Videre vil Regjeringen bidra til å etablere det såkalte "Bedriftsuniversitetet", et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og SINTEF, for å tilby bedriftsrettet etter- og videreutdanning. En nærmere omtale av forsknings- og utdanningsvirksomhet på Fornebu er gitt under kap. 281.

I budsjettforslaget er det en satsing rettet mot utvikling av lærerutdanningsinstitusjonenes kompetanse innenfor pedagogisk bruk av IKT, se omtale under kap. 281. Dette er en del av den skolepolitiske satsingen, se hovedinnledningen. Målet for satsingen er at denne kompetansen skal videreformidles til skoleverket både gjennom institusjonenes grunnutdanning av nye lærere, og gjennom spesielle etter- og videreutdanningstiltak rettet mot dagens skolelærere.

Mål for politikken i sektoren

Størstedelen av landets langsiktige forskning foregår ved universitetene og høgskolene. Videre utdanner universitetene og høgskolene høyt kvalifisert personell, og driver en utstrakt formidlingsvirksomhet. Kvaliteten på undervisning, forskning og formidling av forskningsresultater skal være på et høyt internasjonalt nivå, og tilgjengeligheten til tilbudene skal være god.

Sentrale mål for politikken i sektoren er:

• legge til rette for at studiesøkere får lik rett til utdanning, og at befolkningens evner og anlegg blir brukt på en måte som ivaretar det enkelte individs interesser og imøtekommer samfunnets behov for høyt utdannet arbeidskraft
• sikre høy kvalitet i høgre utdanning og forskning gjennom å skape gode vilkår ved lærestedene for utvikling og formidling av ny kunnskap
• utnytte ressursene i sektoren bedre
• videreutvikle grunnlaget for samarbeid og arbeidsdeling innenfor høgre utdanning og forskning
• legge til rette for omfattende internasjonalt samarbeid innenfor høgre utdanning og forskning

Ved utforming av virkemidler for å nå målene kan målkonflikter oppstå. Et eksempel på dette kan være at dimensjonering av de enkelte utdanninger og institusjoner i fullstendig samsvar med studentenes preferanser ikke kan forenes med målene om bedret ressursutnyttelse, å tilfredsstille samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft eller med målet om videreutvikling av samarbeid og arbeidsdeling innenfor Norgesnettet. Dette innebærer at valg av virkemidler må vurderes i relasjon til de samlede målsettinger for sektoren, og ved iverksetting av tiltak vil det ofte være nødvendig med en avveining av tiltakenes betydning for ulike utdanningspolitiske mål.

Departementet legger i denne proposisjonen fram en rekke statistiske opplysninger som bl.a. omfatter studenttall, kandidattall, opptakstall, avlagte vekttall og vitenskapelige publikasjoner. Dette er en del av grunnlaget for å vurdere i hvilken grad målene for politikken i sektoren er nådd. Slike opplysninger gir ikke et fullstendig bilde av virksomheten innenfor høgre utdanning, fordi deler av virksomheten vanskelig kan måles ved bruk av slike indikatorer. Spesielt er det vanskelig å måle de kvalitative sider ved virksomhetene. Departementet mener likevel at de tallene som foreligger gir nyttig informasjon, og arbeider videre for å utvikle nye og bedre indikatorer.

Mjøs-utvalget skal vurdere behov for endringer i universitets- og høgskolesektoren etter 2000 som følge av nye krav fra samfunns- og næringsliv og fra studentene. Utvalget skal vie særskilt oppmerksomhet til kvalitetsfremmende tiltak, innenfor så vel utdanning som forskning. Utvalget har et vidt mandat, og skal etablere en bred kontaktflate både med sektoren og organisasjonene i arbeidslivet. Utvalget skal også hente inn internasjonale erfaringer. Utvalget skal avgi en samlet innstilling innen 1. april 2000. En delutredning om dokumentasjon av realkompetanse og etablering av kortere og tilpassede studieløp i høgre utdanning og en annen delutredning om rammene for organisering av oppdragsvirksomhet og samarbeid med randsoneinstitusjoner ble begge avgitt i april 1999, jf. omtale under kategori 07.60.

Legge til rette for at studiesøkere får lik rett til utdanning, og at befolkningens evner og anlegg blir brukt på en måte som ivaretar det enkelte individs interesser og imøtekommer samfunnets behov for høyt utdannet arbeidskraft

Tilstandsvurdering

Lik rett til utdanning og studietilbud i samsvar med de utdanningssøkendes interesser

Et høyt utdanningsnivå i befolkningen er et mål, både for å dekke samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft og fordi det bidrar til realisering av individuelle mål. Dimensjoneringen av total kapasitet og kapasiteten innenfor de ulike utdanninger er i stor utstrekning blitt bestemt av studentsøkningen. Det er videre lagt vekt på registrerte eller forventede mangler på kvalifisert arbeidskraft. Sentrale virkemidler for å legge til rette for lik rett til utdanning har vært å øke antallet studieplasser, yte studiefinansiering (se kategori 07.80 Utdanningsfinansiering) og foreta en målrettet regional fordeling av studieplasser.

Gjennom 1990-tallet har det totale antall studieplasser ved statlige institusjoner og studieplasser det gis støtte for ved private høgskoler økt betydelig, fra ca. 124 000 i 1990 til mer enn 171 000 i 1999. Studietilbudet ved private høgskoler utgjør et viktig supplement og alternativ til det utdanningstilbudet de statlige institusjonene tilbyr, og høsten 1999 gis det støtte til nærmere 12 500 studieplasser ved private høgskoler.

Tabell: Utviklingen i studentmåltallet i Norge fra 1990 til 1999 ¹⁾>

1) Inkluderer de studieplassene ved private høgskoler som det blir gitt tilskudd til. I tillegg til studentmåltallene i tabellen er det også et måltall for eksternt finansierte studenter. I perioden fra 1990 til 1998 var dette om lag 3 000 studieplasser. For 1999 ble måltallet økt til 5 000 studieplasser.

Det er nå etablert en høy studiekapasitet, som innebærer at mer enn halvdelen av årskullene kan ta høgre utdanning. Samtidig er det en økende interesse for det omfattende etter- og videreutdanningstilbudet ved universitetene og høgskolene.

Etter en sterk vekst i søkningen til høgre utdanning fra siste del av 1980-tallet har tallet på søkere gått ned fra midten av 1990-tallet. Antall søkere til det samordnede studentopptaket til universiteter og høgskoler viser en nedgang på omkring 6 pst. fra 1998 til 1999.

Veksten i antall studieplasser, i kombinasjon med redusert søkning i de siste år, har medført at det er få kvalifiserte søkere som ikke gis tilbud om studieplass. Det har også vært en økning i andelen søkere som får oppfylt sitt primære studieønske.

Tabell: Nøkkeltall for søkning og opptak ved universiteter og høgskoler

Kilde: Samordna opptak (SO).

I søkerstatistikken fra SO inngår ikke kunsthøgskolene, Norges musikkhøgskole eller høgskoler under andre departementer (Politihøgskolen og utdanning i Forsvaret). Flere av de private høgskolene inngår heller ikke i statistikken, men et klart flertall av søkerne til private høgskoler inngår.

Med den desentraliserte institusjonsstrukturen er det etablert sterke utdanningsmiljøer med en god bredde i studietilbudene i alle deler av landet. For å nå målgrupper som vanskelig kan nytte utdanningstilbud ved de ordinære studiestedene, og for å heve kompetansen i regioner som mangler kvalifisert fagpersonell, er det i de senere år også lagt økt vekt på etablering av fleksible utdanningstilbud i form av fjernundervisning, desentralisert utdanning og deltidsutdanning både i grunnutdanninger og i etter- og videreutdanning.

I 1999 er det tildelt 22 mill. kroner for å dekke merkostnader ved å tilby prioriterte utdanninger som desentraliserte studietilbud. Særskilt støtte er gitt til desentralisering av ingeniør-, allmennlærer-, førskolelærer-, sykepleier-, vernepleier- og IKT-utdanninger. For disse utdanningene har det vært en økning i antall desentraliserte tilbud fra 1998 til 1999. Høsten 1999 er det nærmere 3 000 studieplasser ved desentraliserte studietilbud innenfor disse utdanningene.

Det er etablert flere nye samarbeidsnettverk som omfatter en rekke institusjoner innenfor høgre utdanning, og antallet og bredden i utdanningstilbudet har økt betydelig. Et eksempel er Nettverksuniversitetet (tidligere NITOL), som våren 1999 omfatter Universitetet i Bergen, NTNU og høgskolene i Agder, Sør-Trøndelag og Stord/Haugesund. Nettverksuniversitetet tilbyr mer enn 100 kurs som nettbasert undervisning. Andre nettverk tilbyr bl.a. yrkesrettede utdanninger basert på fjernundervisning kombinert med lokale samlinger ved nettverksinstitusjonene. Nettverksavtaler kan også innebære at studenter får tilgang til fjernundervisningstilbud ved samarbeidende institusjoner. Også gjennom Sentralorganet for fjernundervisning på universitets- og høgskolenivå (SOFF) bidrar departementet med økonomisk støtte for at utdanningsinstitusjonene skal utvikle fjernundervisningstilbud. Kvaliteten i disse fjernundervisningsprosjektene har økt.

Utviklingen innenfor IKT har gitt mulighet for at metoder som brukes i fjernundervisning, også kan nyttes til å utvikle fleksible studietilbud og datastøttet læring for ordinære studenter. Arbeidsgruppen for digitale læremidler som ble opprettet i 1996, har videreført utviklingsarbeid rettet mot IKT-baserte læremidler og bibliotekstjenester.

Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede ble lagt fram høsten 1998. Planen inneholder flere tiltak for å gi bedre tilgjengelighet til høgre utdanning for funksjonshemmede studenter. I samsvar med handlingsplanen er lærestedene pålagt å utarbeide handlingsplaner for funksjonshemmede studenter i løpet av 1999. Institusjonene har ansvar for å utarbeide informasjons- og rådgivningstjenester for funksjonshemmede. Kulturdepartementet engasjerte høsten 1998, i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Arbeidsforskningsinstituttet til å kartlegge det behovet synshemmede studenter har for tilrettelagt studiemateriell. Tolkeutdanningen for døve er forbedret ved at det er etablert høgskoletilbud for hørende som skal gi kommunikative kunnskaper i praktisk tegnspråk.

Samfunnets behov for høyt utdannet arbeidskraft

Dimensjoneringsspørsmålene er særskilt drøftet i St.meld. nr. 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning. Den samlede kapasiteten ved universiteter og høgskoler, og fordeling av kapasitet mellom utdanninger, har både blitt bestemt av de utdanningssøkendes preferanser og behov i arbeidslivet. Det har vært lagt vekt på at høgre utdanning gir en generell og fleksibel kompetanse som gir et godt grunnlag for deltakelse i ulike deler av arbeidsmarkedet. Det er også svært vanskelig å utarbeide tilfredsstillende prognoser for endringer i arbeidslivets behov. For utdanninger som kvalifiserer til svært spesialiserte arbeidsoppgaver, har opptakskapasiteten blitt sett i sammenheng med samfunnets behov for arbeidskraft. Dette gjelder for eksempel innenfor helse- og omsorgsfag og lærerutdanninger. I de senere årene gjelder dette også for IKT- og andre teknologiutdanninger.

Kapasiteten innenfor helse- og omsorgsfag, lærerutdanningene og IKT-utdanninger er økt kraftig gjennom 1990-tallet. I 1998 ble det tildelt nærmere 2 000 studieplasser til økt opptak til sammen for disse utdanningene. De aller fleste av disse utdanningene er flerårige. Videreføring av opptakskapasitet forutsetter derfor at det tildeles nye studieplasser gjennom flere år, eller at institusjonene omdisponerer kapasitet fra utdanninger som ikke er under oppbygging, eller utdanninger med ledig kapasitet. I statsbudsjettet for 1999 ble det opprettet 175 nye studieplasser for å opprettholde den økte opptakskapasiteten i medisin, 32 i psykologi, 315 i sykepleie, 277 i vernepleie, 20 i radiografi, 15 i farmasi og 28 innenfor reseptarutdanningen. Videre er det opprettet 515 nye studieplasser i IKT-utdanninger for å videreføre opptakskapasiteten ved flerårige studier. Institusjonene har også blitt pålagt å omdisponere studieplasser til IKT- og til sykepleierutdanninger. I tillegg er det opprettet 20 studieplasser til økt opptak innenfor radiografutdanningen, 30 innenfor tannteknikerutdanningen og 100 innenfor lærerutdanningene for å øke opptaket i 1999. Det er også opprettet nye studieplasser til økt opptak innenfor film- og fjernsynsutdanning.

I arbeidsmarkedet har det også vært registrert mangel på ingeniører i de senere år. Innenfor flere ingeniørutdanninger har det imidlertid vært betydelig ledig kapasitet gjennom flere år. Som en følge av dette har de statlige høgskolene over flere år tatt opp et økt antall studenter til ingeniørutdanning i data, i tillegg til at det har vært satset på tiltak for å bedre rekrutteringen til realfag- og teknologistudier.

Den etablerte opptakskapasiteten synes i løpet av få år å gi tilstrekkelig tilgang på kvalifisert personell for de fleste av utdanningene som er nevnt over. Det er imidlertid betydelig usikkerhet forbundet med slike behovsvurderinger.

I enkelte utdanninger kan det bli vanskelig å nå studentmåltallene. Høsten 1999 vil det være mange ledige studieplasser innenfor høgskoleingeniørutdanningene, førskolelærerutdanningene og utdanninger innenfor jordbruk, skogbruk og fiskeri. Mens institusjonene i de store byene for det meste vil fylle studieplassene, vil flere av institusjonene i Nord-Norge og flere mindre læresteder i Sør-Norge ha ledig kapasitet. Særlig for førskolelærerutdanningene, og til en viss grad allmennlærerutdanningene, er det en negativ utvikling i søkning til studiene. Fordi det ikke var tilstrekkelig søkergrunnlag til å utnytte kapasiteten innenfor førskolelærerutdanningen har institusjonene omdisponert studieplasser til annen prioritert utdanning innenfor beslektede fagområder hvor det er behov for arbeidskraft. Dette gjelder bl.a. allmennlærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning og videreutdanning i pedagogisk arbeid på småskoletrinnet. Institusjonene har også organisert utdanning desentralisert på steder hvor det er registrert personellmangler, bl.a. for å utvide rekrutteringsgrunnlaget.

Det er også registrert en betydelig reduksjon i søkningen til enkelte utdanninger innenfor helse- og omsorgsfag, men søkningen er tilstrekkelig til å utnytte kapasiteten i disse utdanningene, med unntak for vernepleierutdanningen.

Strategier og tiltak

Lik rett til utdanning og studietilbud i samsvar med de utdanningssøkendes interesser

Størrelsen på årskullene med 19-åringer er redusert fra om lag 62 000 i 1994 til om lag 53 000 i 2000. Det vil fortsatt være relativt små årskull i de nærmeste årene, før størrelsen igjen øker til samme nivå som på midten av 1990-tallet. For 2000 gir demografiske forhold og nedgang i søkertallene derfor grunnlag for å redusere studiekapasiteten noe innenfor ordinære studietilbud.

Endringer i studentmåltallene fra 1999 til 2000 framgår av tabellen under.

Tabell: Oversikt over studenttall i 1997-2000

Kilde registrerte studenter: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)
1) Det var i tillegg registrert 2 885 personer uten studierett ved universitetene.
2) Det var i tillegg registrert 2 175 personer uten studierett ved universitetene.
3) I tillegg var det registrert 35 personer uten studierett ved Norges handelshøgskole og 21 personer uten studierett ved Norges idrettshøgskole.
4) I tillegg var det registrert 32 personer uten studierett ved Norges handelshøgskole, 18 personer uten studierett ved Norges idrettshøgskole og 7 personer uten studierett ved Norges landbrukshøgskole.
5) Som eksternt finansierte studenter regnes summen av antall heltidsekvivalenter finansiert over Statens lærerkurs, studentenes egenbetaling og andre eksterne finansieringskilder.

For å sikre en hensiktsmessig regional fordeling av studiekapasitet vil departementet videreføre en regulering som begrenser adgangen til allmennfakultetene ved universitetene i Sør-Norge. Dette forutsetter en reduksjon i kapasiteten innenfor studier på lavere grads nivå ved disse institusjonene. Ved fordelingen av reduksjonen på om lag 1 750 studieplasser i budsjettet for 2000 har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet lagt vekt på at fordelingen av studieplasser også ses i et distrikts- og regionalpolitisk perspektiv.

For å nå målet om lik rett til utdanning, uavhengig av sosiale eller økonomiske forhold, alder, kjønn eller geografiske forhold, vil regjeringen i budsjettforslaget prioritere midler til videreutvikling av fleksible utdanningstilbud, i form av studier som kombinerer fjernundervisning, desentraliserte opplegg og deltidsutdanning med institusjonsbasert undervisning. Dette vil legge studietilbudene bedre til rette for personer som vanskelig kan følge ordinær undervisning ved institusjonene. Dette kan være personer som har behov for selv å styre progresjon og studietid, og som på grunn av arbeid eller omsorgsoppgaver ikke har anledning til å oppholde seg ved lærestedet over lengre tid.

Det er satt av 15 mill. kroner til å dekke merkostnader ved å gi høyt prioriterte utdanninger som desentraliserte tilbud i distriktene. Av dette er 5 mill. kroner til desentralisering av sykepleierutdanning satt av på budsjettet til Sosial- og helsedepartementet, se omtale under kap. 705.

En arbeidsgruppe under Norgesuniversitetet avga i juni 1999 en innstilling der det foreslås at Universitetsrådet, Høgskolerådet og interesserte organisasjoner i arbeidslivet etablerer en møteplass og et nettverk for arbeidslivsrelatert høgre utdanning og kompetansebygging. Innstillingen foreslår at det opprettes et sekretariat, en database over de relevante tilbudene i høgre utdanning og et nettbasert "kurstorg" for virksomheter og tilbydere. Det er i budsjettforslaget lagt inn midler for å støtte opp om dette arbeidet.

I oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 42 (1997-98) Kompetansereformen legger departementet stor vekt på å legge forholdene til rette for at utdanningstilbudet innenfor høgre utdanning skal nå nye grupper og dekke nye kompetansebehov. Det vises også til omtale under kap. 259 av bevilgningsforslag til delfinansiering av kompetanseutviklingsprogrammer. Kompetansereformen vil øke bredden i rekrutteringen til høgre utdanning, og institusjonene må etablere nye studieopplegg tilpasset de ulike behovene til nye grupper av studenter.

Departementet vil:

• gi institusjonene større frihet til å opprette nye fag og emner, organisere utdanning desentralisert og inngå hovedfagssamarbeid
• endre regelverket slik at institusjonene får større frihet til ekstern finansiering av nye undervisningstilbud
• endre opptaksreglene til høgre utdanning slik at søkere lettere kan tas opp til studier på bakgrunn av relevant realkompetanse, jf. NOU 1999: 17 Realkompetanse i høgre utdanning
• fastsette retningslinjer for studentenes egenbetaling, i samsvar med Stortingets vedtak ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99), jf. St.prp. nr. 1 (1998-99)

Ved behandling av Innst. S. nr. 259 (1996-97), jf. St.meld. nr. 49 (1996-97) Prinsipp for rangering av søkjarar ved opptak til studium ved universitet og høgskolar, bad Stortinget departementet komme tilbake med forslag til prinsipper for fastsettelse av form og størrelse på kvoter utenom primærvitnemålskvoten ved opptak til høgre utdanning. Stortinget bad videre om å bli orientert om størrelsen på primærvitnemålskvoten.

Departementet legger til grunn at hovedprinsippet for opptak til høgre utdanning skal være at de best kvalifiserte søkerne prioriteres. Fastsettelse av kvoter utenom primærvitnemålskvoten vil derfor måtte begrunnes enten ved at det for det aktuelle studiet vil sikre at de best kvalifiserte søkerne får opptak, eller ved at andre samfunnshensyn, herunder rekruttering ut fra kjønn eller etnisk eller geografisk tilhørighet, vurderes som særlig viktig. Departementet arbeider ut fra det mål at opptakssystemet skal være enkelt og oversiktlig, og prinsippet om at de best kvalifiserte søkerne normalt skal prioriteres. Dette tilsier at en er tilbakeholden med opprettelse av kvoter. For studier eller søkergrupper der de ovennevnte hensyn ikke gjør seg gjeldende, bør det derfor ikke fastsettes kvoter utover primærvitnemålskvoten. Alle søkere bør rangeres i forhold til hverandre på grunnlag av poengberegninger eller skjønnsmessige vurderinger. Størrelsen på kvoter utenom primærvitnemålskvoten vil måtte variere, avhengig av målet med å opprette kvoten, og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Disse prinsippene for fastsetting av kvoter er en videreføring av eksisterende prinsipper for fastsettelse for grunnutdanninger ved de statlige høgskolene. For opptak til videreutdanninger, høgre grads studier og profesjonsdelen av studier er lærestedene i brev fra departementet gitt myndighet til selv å fastsette rangeringsregler.

Utkast til forskrift som bl.a. fastsetter størrelse på primærvitnemålskvoten har vært på høring, med høringsfrist 1. oktober 1999. I forskriftsutkastet har departementet foreslått at denne kvoten skal omfatte 40 pst. av studieplassene.

I St.meld. nr. 49 (1996-97) fremmet departementet forslag om at det burde innføres et nytt, felles rangeringsregelverk som skulle gjelde for opptak til alle grunnutdanninger. Samtidig foreslo departementet at det kunne være aktuelt med avvikende regelverk for studier med sterk oversøking. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 259 (1996-97) klargjorde at et nytt, felles regelverk skulle tre i kraft fra og med opptak til studieåret 2000-2001, men Stortinget hadde ikke innvendinger mot departementets forslag om eventuelle avvikende regelverk.

Departementet har lagt til grunn at søkere flest har innrettet seg i forhold til elementene i det nye regelverket. For enkelte studier med sterk oversøking og vesentlig avvik i eksisterende regelverk i forhold til det foreslåtte, er det imidlertid usikkert blant søkerne med hensyn til hvilket regelverk som vil gjelde fra og med opptaket høsten 2000. På denne bakgrunn har departementet besluttet å beholde hele eller deler av eksisterende regelverk ytterligere ett år for opptak til medisinstudiet ved alle universitetene, farmasistudiet ved universitetene i Oslo og Tromsø, ernæringsstudiet ved Universitetet i Oslo og journalistutdanningene ved høgskolene i Bodø, Oslo, Stavanger og Volda.

Det skal opprettes et brukerforum for funksjonshemmede og høgre utdanning. Forumet skal legge til rette for at synspunkter fra de aktuelle brukergruppene blir ivaretatt. Departementet vil også følge opp et prosjekt for funksjonshemmede og høgre utdanning ved NTNU som er finansiert gjennom særskilte tildelinger fra departementet og fra Sosial- og helsedepartementet. Prosjektet skal medvirke til kunnskap om tilrettelegging og utvikling av handlingsplaner ved universiteter og høgskoler. Det vil bli tatt stilling til hvordan resultatene fra prosjektet skal utnyttes og videreføres etter at det er avsluttet. Det skal også avholdes en nasjonal konferanse om funksjonshemmede og høgre utdanning.

Kravet om at universitetene og høgskolene skal bruke minst 5 pst. av vedlikeholdsbudsjettet for å legge forholdene til rette for funksjonshemmede studenter, videreføres i 2000. Bygging av studentboliger tilpasset funksjonshemmede medfører økte kostnader sammenliknet med ordinære hybelenheter. Departementet vil vurdere tilskuddsordningen nærmere på bakgrunn av dette, se omtale under kap. 270.

Stortinget har bedt Regjeringen vurdere etablering av et IKT-studium for sterkt bevegelseshemmede ved en av våre høgskoler. Saken har vært utredet av en interdepartemental arbeidsgruppe, som konkluderer med at det vil være verdifullt å vinne erfaring med et særskilt tilrettelagt studium i informasjonsteknologi for sterkt bevegelseshemmede. Høgskolen i Hedmark, studiested Rena, framheves som et aktuelt lokaliseringssted for en eventuell etablering. Det er behov for nærmere vurdering av økonomiske, organisatoriske og praktiske spørsmål i sakens anledning. Et slikt studium vil være kostbart når det gjelder undervisningstjenester, og stiller betydelige krav til utvikling av bo- og servicetilbud. Regjeringen tar sikte på å avklare saken som en del av budsjettprosessen for 2001, og vil i den forbindelse bl.a. ha dialog med de funksjonshemmedes organisasjoner.

Samfunnets behov for høyt utdannet arbeidskraft

Mjøs-utvalget skal vurdere dimensjonering av høgre utdanning i et prinsipielt og langsiktig perspektiv. Norgesnettrådet skal ha til oppgave å gi råd til departementet om dimensjonering og spredning av fag, og departementet vil fortsette et samarbeid med andre fagdepartementer om vurdering av personellbehov innenfor deres ansvarsområder.

Som en del av kunnskapsgrunnlaget om arbeidslivets framtidige behov for personell innenfor enkelte sektorer presenterte departementet i St.meld. nr. 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning framskrivninger av tilbud og etterspørsel. Departementet vil samarbeide med Statistisk sentralbyrå om videreutvikling og oppdatering av disse modellene som grunnlag for vurderinger av arbeidsmarkedet for ulike utdanningsgrupper i forbindelse med de årlige budsjettframleggene.

Det er i forslaget til statsbudsjett for 2000 lagt til grunn at senere års økning i opptakskapasitet i IKT-utdanninger og helse- og omsorgsfag videreføres. For å videreføre studieplassene og det økte opptaket foreslås det å opprette om lag 760 nye studieplasser i de aktuelle utdanningene i 2000. For å videreføre opptakskapasiteten innenfor utdanninger under oppbygging er institusjonene også pålagt å omdisponere om lag 300 studieplasser.

I lærerutdanningene og enkelte av helse- og omsorgsfagene må institusjonene legge vekt på rekrutteringstiltak, som følge av nedgang i søkningen. Dersom institusjonene ikke klarer å utnytte kapasiteten i disse utdanningene, vil departementet vurdere fordelingen av kapasitet mellom institusjonene.

For flere av utdanningene innenfor helsefagene begrenser tilgangen på praksisplasser og vitenskapelig personell opptakskapasiteten. Kjøp av studieplasser i utlandet innenfor enkelte fag vil derfor bli videreført. Dette vurderes som en gunstig ordning så lenge det er vanskelig å øke utdanningskapasiteten ytterligere ved norske læresteder. Fra høsten 1999 er opptaket til studieplasser i medisin som kjøpes i utlandet, likevel redusert gjennom å øke opptaket til utdanningen ved Universitetet i Tromsø og ved NTNU. Det er forutsatt at flere studieplasser skal overføres til NTNU i forbindelse med den nye universitetsklinikken som etableres gjennom utviklings- og utbyggingsprosjektet RIT 2000.

I budsjettet for 2000 foreslås det å etablere medisinutdanning ved Sentralsykehuset i Akershus med et opptak på 15 studenter høsten 2000, se omtale under kap. 260. Det tas sikte på ytterligere økning til et årlig opptak på 30 studenter fra 2001. Som delfinansiering av tiltaket vil opptaket til studieplasser som nå kjøpes i utlandet, bli redusert tilsvarende.

For å tilpasse utdanninger til arbeidslivets behov mener departementet at universitetene og høgskolene må styrke IKT som en integrert del av en rekke fag og utdanninger. Det er også viktig at institusjonene etablerer påbyggingsstudier i IKT rettet mot kandidater med avsluttet utdanning innenfor ulike fagområder, som helsefag og økonomi, samt at det eksisterer IKT-studier som er egnet til å inngå i en fagkrets med samfunnsvitenskapelige fag, humanistiske fag osv.

Sikre høy kvalitet i høgre utdanning og forskning gjennom å skape gode vilkår ved lærestedene for utvikling og formidling av ny kunnskap

Tilstandsvurdering

Høy kvalitet i høgre utdanning

Institusjonene er pålagt å evaluere og utvikle kvaliteten i studiene, og å etablere ordninger for kvalitetssikring. Faglig og pedagogisk utvikling som fører til endring i fagenes innhold og undervisningsformer, er en kontinuerlig og naturlig del av virksomheten ved universiteter og høgskoler.

Det er gjennomført nasjonale evalueringer av en rekke fag, og Norge har også deltatt i et pilotprosjekt om evaluering av kvalitet innenfor høgre utdanning i regi av EU-kommisjonen. Studentevaluering av undervisningen er et viktig virkemiddel for institusjonenes utvikling av kvalitet. Departementet har derfor opprettet en pris for gode opplegg for studentevaluering.

For å vurdere innsatsen på studiekvalitetsområdet og effekten av gjennomførte nasjonale evalueringer har departementet innhentet rapporter om institusjonenes interne studiekvalitetsarbeid og oppfølging av de sakkyndige komiteenes tilrådinger. De fleste institusjoner arbeider nå systematisk med kvalitetssikring, men ikke alle institusjoner har integrert dette som en del av den ordinære virksomheten.

Norgesnettrådet, som ble etablert i 1998, har som en av sine viktigste oppgaver å påse at utdanningsinstitusjonene utvikler systemer for kvalitetssikring av utdanning og forskning. Rådet skal trekke opp retningslinjer for kvalitetssikringsarbeidet innenfor høgre utdanning. Rådet skal også evaluere institusjonenes kvalitetssikringarbeid, og ta initiativ til evaluering av utdanninger.

I 1999 er det også satt i gang følgende evalueringer:

• institusjonsevaluering av Universitetet i Tromsø
• evaluering av knutepunktfunksjoner ved statlige høgskoler
• evaluering av hovedfag ved statlige høgskoler

Faglig samarbeid på tvers av landegrensene kan gi inspirasjon og føre til nyskaping og forbedring av studieopplegg. EUs unionstraktat framhever spesifikt at tiltak på utdanningsområdet skal bidra til utvikling av kvalitet i utdanningen. Universitetenes og høgskolenes deltakelse i internasjonalt samarbeid er derfor viktig.

Kort tid etter høgskolereformen i 1994 besluttet departementet at reformen skulle evalueres for å vurdere hvordan det nye styringssystemet virket, og hvilke effekter det hadde på den faglige virksomheten. Norges forskningsråd har i samarbeid med Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) og forskningsmiljøer i Molde og Bergen gjennomført en evaluering over en treårsperiode. Evalueringen ble avsluttet våren 1999, og det foreligger en fyldig sluttrapport og ti delrapporter om ulike faglige og organisatoriske emner. Rapporten understreker at datagrunnlaget er innhentet så tidlig at det kan ha skjedd endringer i tiden etter datainnsamlingen.

Høgskolereformen var begrunnet bl.a. i overordnede styringsbehov. Reformen muliggjorde et nytt styringssystem og hadde som ett av sine formål å fremme den faglige utviklingen ved høgskolene. Hovedfunnene er at reformen foreløpig har hatt større effekt på organisasjon, styring og ledelse av høgskolene enn på den faglige virksomheten. Det er store forskjeller på høgskolene. Ved alle høgskolene har det vært en betydelig kompetanseheving blant personalet, spesielt innenfor helsefagene, der kompetansen på forhånd var svakest. Studentenes mulighet til studiekombinasjoner er blitt bedre innenfor de nye høgskoleenhetene. Rapporten peker også på at høgskolereformen har endret det norske utdanningssystemet på vesentlige måter. Høgskolene er blitt mer synlige og har fått høyere status både i regionene og i nasjonal sammenheng. Organisatoriske og administrative spørsmål er nærmere omtalt under kap. 274.

Studiekvalitet er nært forbundet med studentvelferd. Studentvelferdstilbudene skal legge til rette for at studentene skal gis mulighet til å fullføre studier på normert tid. Utdanningsinstitusjonene er gitt det overordnede ansvar for det helhetlige læringsmiljøet, mens studentsamskipnadene er gitt det operative ansvar for studentvelferd.

Studentsamskipnadene mottar tilskudd til bygging av studentboliger, barnehageplasser, sosial rådgivningstjeneste og helsetiltak. Den kraftige veksten i høgre utdanning har skapt et press mot velferdsapparatet . Statistisk sentralbyrå la våren 1999 fram en levekårsundersøkelse for studenter. Undersøkelsen viser at studentene gjennomgående er godt fornøyd med sine studier, men at enkelte områder som er viktige for læringsmiljøet, kan forbedres.

Høy forskningskvalitet

Universitetene og høgskolene etablerer ny kunnskap som er avgjørende både for å utvide vår innsikt, for å løse felles oppgaver og for å legge til rette for et mer kunnskapsintensivt næringsliv. Forskningsresultater fra universitets- og høgskolesektoren formidles til et bredere samfunns- og næringsliv både gjennom utdanning av kvalifisert personell og ved direkte formidling av forskningsresultater. Universitetene og de vitenskapelige høgskolene skal ivareta den langsiktige kunnskapsoppbyggingen, med et særskilt ansvar for grunnforskningen, samtidig som miljøene i universitets- og høgskolesektoren også produserer forskning til direkte anvendelse i utviklingen av produkter, prosesser, tjenester og organisasjonsformer i offentlig sektor og bedrifter.

Tallet på tilsatte gir en indikasjon på omfanget av forskningsinnsatsen ved institusjonene. Gjennom 1990-tallet har det vært en betydelig vekst i antall tilsatte i vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler, og dermed en økning i forskningen ved disse institusjonene. Tabellen nedenfor viser hvordan det vitenskapelige personalet er fordelt på typer av institusjoner, stillingskategorier og kjønn.

Tabell: Antall årsverk i vitenskapelige stillinger 1998 (pst. kvinner angitt i parentes) ¹⁾>

Kilde: DBH. Data per 30.09.98 .
1) I kategorien "andre vitenskapelige stillinger" inngår 899 undervisningsstillinger, hvorav 847 ved statlige høgskoler.

Selv om antall kvinner som tar doktorgrad har økt, er andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger fortsatt lav. Det er imidlertid betydelige forskjeller på fagområder. Spesielt innenfor teknologifag og matematisk-naturvitenskapelige fag er kvinneandelen lav.

NIFUs FoU-statistikk viser at universitets- og høgskolesektorens totale FoU-utgifter, omregnet til faste 1990-priser, er tilnærmet doblet i perioden fra 1981 til 1997. Tabellen nedenfor viser ressursene som ble nyttet til FoU-virksomhet i sektoren i 1998.

Tabell: Totale utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) 1998

Kilde: Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). Tallene er basert på anslag.
1) Tallene for statlige høgskoler og kunsthøgskolene gjelder 1997.

En betydelig andel av FoU-arbeidet ved institusjonene er eksternt finansiert, bl.a. gjennom Norges forskningsråd, oppdragsvirksomhet og internasjonalt forskningssamarbeid, som for eksempel i EUs rammeprogram. Finansieringen gjennom Norges forskningsråd er svært viktig for landets universiteter og høgskoler. Institusjonene skal i samvirke med Forskningsrådet bidra til å sikre kvalitet og fornyelse i grunnforskning og annen forskning, tilstrekkelig og effektiv forskerrekruttering og kunnskapsspredning. For en omtale av Norges forskningsråd og internasjonalt forskningssamarbeid vises det til kategori 07.70 Forskning.

Betydelige variasjoner i antall prosjekter som oppnår støtte fra Norges forskningsråd og EUs rammeprogram, indikerer ulikheter i omfang og kvalitet i forskningen mellom de ulike institusjoner og miljøer ved statlige høgskoler. Dette antas å være nært forbundet med personalets kompetanse. Derfor har departementet lagt til rette for kompetansehevingstiltak.

Oppdragsvirksomhet, deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer og annen ekstern finansiering tilfører institusjonene kompetanse og eksterne midler til stillinger og utstyr, og gir dessuten verdifull kontakt med samfunns- og næringsliv både i inn- og utland.

Skillet mellom anvendt forskning og grunnforskning er ikke klart. Universitetenes og høgskolenes resultater fra langsiktig grunnforskning er av avgjørende betydning for framtidig evne til innovasjon. Samtidig er det eksempler på at anvendt forskning har ført til grunnleggende ny vitenskapelig erkjennelse. For flertallet av institusjonene er det registrert en økning i omfanget av eksternt finansiert virksomhet i de siste årene. NIFUs FoU-statistikk viser at andelen ekstern finansiering av FoU i universitets- og høgskolesektoren under ett økte fra 27 pst. i 1987 til 33 pst. i 1997. Selv om departementet i de siste årene har forutsatt økt omfang av eksternt finansiert forskningsvirksomhet, understrekes det at det er den langsiktige grunnforskningen som er basis for økt forståelse av naturen, kulturen, samfunnet og oss selv. NIFUs FoU-statistikk viser også at det er betydelige variasjoner i tilgang på ekstern finansiering mellom ulike fagområder. Ekstern finansiering utgjorde i 1997 en relativt stor del av total ressursramme innenfor kategoriene matematikk/naturfag, teknologi, landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin. Innenfor kategoriene samfunnsfag, medisin og humaniora er andelen av FoU-utgifter som finansieres over institusjonenes grunnbudsjetter større.

Tabellen nedenfor angir omfanget av ekstern finansiering (både til FoU og annen virksomhet) som ble regnskapsført under post 01 på institusjonenes inntektskapitler i 1997 og 1998.

Tabell: Ekstern finansiering

Kilde: Statsregnskapet
1) Postene 01 og 21. For 1997 inngår også post 11.

Tabellen under viser omfanget av ekstern finansiering fordelt på ulike finansieringskilder.

Tabell: Andel (i pst.) av ekstern finansiering fordelt på finansieringskilde (1998)1)

1) Fordelingen er basert på anslag fra institusjonene.

Ressurser til vitenskapelig utstyr økte betydelig på slutten av 1980- og tidlig på 1990-tallet. Midler til vitenskapelig utstyr bevilges over universitetenes og høgskolenes ordinære budsjetter. Finansiering gjennom Norges forskningsråd og annen ekstern finansiering utgjør et viktig supplement. Utstyrssituasjonen er nærmere omtalt under kategori 07.70.

Flere av institusjonene har en høy gjennomsnittsalder for det vitenskapelige personalet, og i de kommende årene vil det således være et stort behov for rekruttering. Innenfor enkelte fagområder er det også et betydelig behov som følge av mobilitet ut av universitets- og høgskolesektoren. Antallet avlagte doktorgrader er avgjørende for evnen til å dekke rekrutteringsbehovet til forskning. I 1998 avla totalt 677 personer doktorgraden ved offentlige og private utdanningsinstitusjoner i Norge. Det har vært en betydelig vekst gjennom 1990-tallet, jf. tabellen under. NIFUs doktorgradsregister viser at om lag halvparten av norske doktorgrader gjennom alle tider er avlagt på 1990-tallet.

Tabell: Antall avlagte doktorgrader per institusjon 1992-98

Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU/DBH for 1998.

I tabellen nedenfor framgår hvordan de 677 avlagte doktorgradene er fordelt på de ulike fagområdene, og hvilken kjønnsfordeling det er blant kandidatene.

Tabell: Avlagte doktorgrader per fagområde og kjønn i 1998

Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU.

Forskningsformidling

Vitenskapelig tilsatte ved universiteter og høgskoler har en betydelig produksjon av bøker og artikler i internasjonale og nasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Gjennom deltakelse i en rekke ulike sammenhenger i den offentlige debatt i aviser, radio og fjernsyn drives også omfattende formidlingsvirksomhet til allmennheten.

Universitetene har også ansvar for å drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. Gjennom universitetsmuseenes publikumsutstillinger formidles kunnskap og innsikt til allmennheten. Universitetsmuseene forvalter 60 000 kunstgjenstander, 1,7 mill. kulturhistoriske objekter og 10,2 mill. naturhistoriske objekter /inventarnummer. Et stort antall besøkende og skoleklasser ser faste og temporære utstillinger i universitetsmuseene hvert år. I 1998 var det registrert om lag 1,2 mill. publikumsbesøkende i museene.

Strategier og tiltak

Høy kvalitet i høgre utdanning

Institusjonene har et selvstendig ansvar for å kvalitetssikre sine tilbud, og må ha som utgangspunkt at det alltid vil være potensial for forbedringer. Studentenes læringsmiljø må settes i sentrum for kvalitetssikring, slik at studieoppleggene bidrar til gode resultater og gjennomføring av studiene på normert tid. Gode systemer for kvalitetssikring er en nødvendig forutsetning for å gi større frihet til institusjonene i faglige spørsmål. Jevnlige evalueringer av den faglige virksomheten er et viktig element i kvalitetsutvikling ved institusjonene. Evaluering og kvalitetssikring vil bli et viktig element i etatsstyringen. Prisen departementet har opprettet for gode opplegg for studentevaluering, er utlyst også i 1999.

Evaluering av den faglige virksomheten ved lærestedene vil være prioritert også i 2000. Det operative ansvaret på det nasjonale plan vil være forankret i Norgesnettrådet, som skal gi råd til departementet om hvilke nasjonale evalueringstiltak som bør gjennomføres, og gi veiledning til lærestedene. Norgesnettrådet har satt ned en arbeidsgruppe som innen 10. oktober 1999 skal utarbeide et konkret forslag til opplegg for kvalitetssikring og evaluering av norsk høgre utdanning. Det vil på bakgrunn av utredningen bli utarbeidet retningslinjer og prosedyrer for bedømming av institusjonenes arbeid med kvalitetssikring av den faglige virksomheten.

Norgesnettrådets institusjonsevaluering av Universitetet i Tromsø skal belyse ulike sider ved institusjonens virksomhet, og erfaringene fra denne evalueringen bli lagt til grunn for institusjonsevalueringer ved de øvrige universitetene. Evalueringen av knutepunktfunksjoner skal belyse i hvilken grad tildeling av knutepunkt har ført til at institusjonene har konsentrert sine faglige ressurser omkring knutepunktene og bidratt til sterkere fagmiljø og utvikling av nasjonal spisskompetanse. Evalueringen vil danne grunnlag for å vurdere hvorvidt knutepunktfunksjon fortsatt bør være et redskap for samarbeid og arbeidsdeling innenfor Norgesnettet. Hensikten med evalueringen av hovedfag ved statlige høgskoler er å vurdere om de hovedfagene som ikke har paralleller til hovedfag ved universitetene, har et faglig nivå tilsvarende annen hovedfagsutdanning.

Høgskolereformen har gitt de enkelte høgskoler et organisatorisk grunnlag for utvidet selvstyre og en plattform for å heve den faglige kvaliteten innenfor virksomheten gjennom mer langsiktig strategisk planlegging. Styringsorganene må fremme faglig samarbeid på tvers av etablerte utdanninger, utnytte den samlede faglige kompetansen ved institusjonen og heve kvaliteten i undervisningstilbud, forskning og annen faglig virksomhet. Færre og bredere høgskoler styrker mulighetene for omstilling i sektoren.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 48 (1996-97) og Innst. S. nr. 285 (1996-97) har departementet fastsatt rammeplaner for fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Fra høsten 1999 er utdanningen etablert ved de statlige høgskolene i Tromsø, Telemark og Nesna, og fra høsten 2000 skal utdanningen etableres ved Høgskolen i Stord/Haugesund. Departementet har også fastsatt nye rammeplaner for faglærerutdanning i kroppsøving og faglærerutdanning i musikk, dans og drama. Rammeplanutkast for treårig yrkesfaglærerutdanning har vært på høring hos relevante instanser. Norgesnettrådet vil innen årsskiftet oversende framlegg om endelige rammeplaner til departementet. Fem fagretninger blir etablert fra høsten 2000, gjennom omdisponering av studieplasser fra faglærerutdanninger i ernæring og helse- og miljøfag, samt ved omdisponering av kapasitet fra andre utdanninger med ledig kapasitet.

På bakgrunn av signaler fra helseinstitusjoner om lavere funksjonsdyktighet enn tidligere for nyutdannede sykepleiere, har et utvalg vurdert ulike tiltak for å bedre kvaliteten i praksisundervisningen og integrasjonen mellom teori- og praksisundervisning. Utvalget har også lagt fram et forslag til ny rammeplan for grunnutdanningen. Departementet vil komme tilbake til videre oppfølging av tilrådningene i samarbeid med helsemyndighetene, se omtale under kap. 274.

Også for en rekke andre yrkesutdanninger har departementet fastsatt rammeplaner for å sikre felles nasjonale standarder for det faglige innholdet i utdanningene. Behovet for rammeplaner i de ulike utdanningene, og hvilket omfang og innhold de skal ha, vurderes nærmere.

For å sikre at kandidater fra lærerutdanningene har pedagogiske og personlige forutsetninger for å arbeide som lærere, har departementet utarbeidet ny forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene, jf. Innst. S. nr. 285 (1996-97). Forskriften trådte i kraft i august 1999. Departementet har også nedsatt et utvalg som skal vurdere for hvilke utdanninger det skal kreves politiattest for opptak, jf. Innst. O. nr. 99 (1996-97).

Departementet vil følge opp rapporten om studentenes levekår. Denne vil bli sett i sammenheng med en rapport om ansvarsfordeling mellom vertskommune og utdanningsinstitusjon/samskipnad og rapport fra utdanningsfinansieringsutvalget (Aamodt-utvalget). Begge rapportene vil bli levert i løpet av høsten 1999.

Som oppfølging av Stortingets vedtak av 26. februar 1997 om styrking av etikkundervisningen i høgre utdanning bad departementet i St.prp. nr. 1 (1997-98) Norgesnettrådet utrede spørsmålet. Høsten 1999 mottok departementet Norgesnettrådets forslag til tiltak for å rette sterkere søkelys på verdispørsmål i høgre utdanning. Departementet vil følge opp dette.

Høy forskningskvalitet

Grunnforskning ved universiteter og vitenskapelige høgskoler finansieres gjennom de ordinære driftsbevilgningene til disse institusjonene (kategori 07.60) og gjennom Norges forskningsråd. Endringer i driftsbevilgningene til institusjonene er i hovedsak basert på at studenten er kostnadsbæreren, slik at ressurstilgangen avhenger av tilførsel eller reduksjon i antall studieplasser. Antall studieplasser økte betydelig fram til annen halvdel av 1990-årene, for deretter å stabiliseres. Grunnforskningens langsiktige karakter krever stor grad av stabilitet i rammebetingelsene, også i perioder da enkelte institusjoner eller fag har synkende studenttall. For å oppnå dette har det vært argumentert for å innføre et finansieringssystem som i større grad synliggjør forskningen, jf. bl.a. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1997-98). I St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille vurderer departementet ulike modeller for å fastsette de økonomiske rammene for universitetene. Det foreslås innført en modell med en felles grunnbevilgning med midler til undervisning og forskning basert på en beregningsmodell. Departementet avventer Stortingets behandling av stortingsmeldingen. Fastsettelse av enkelthetene i beregningsmodellen vil bli gjort i samarbeid med institusjonene.

Det vil i økende grad bli lagt vekt på kvalitet som kriterium for tildeling av ressurser. Dette medfører et sterkere krav til at institusjonene profilerer og prioriterer FoU-innsats. Alle institusjonene må foreta strategiske valg for forskningsvirksomheten.

For å synliggjøre forskningsvirksomheten ved institusjonene og videreutvikle indikatorer for omfang og kvalitet ved forskningen, har en arbeidsgruppe med representanter fra universitetene og høgskolene på oppdrag fra departementet utarbeidet en rapport om utvidelse av Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) til å omfatte forskningsdata. Departementet vil følge opp tilrådinger fra arbeidsgruppen, og vurdere dette i sammenheng med oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 39 (1998-99).

Universitetene og de vitenskapelige høgskolenes forskningsstrategi må bl.a. baseres på deres særskilte hovedansvar for grunnforskningen og forskerutdanningen. De statlige høgskoler har særlige forutsetninger for å styrke forskning og nasjonal kunnskapsutvikling innenfor sine profesjonsutdanninger, og innenfor områder der de har knutepunktfunksjoner. Høgskolene har også et særskilt ansvar for å tilby FoU som bidrar til utvikling av det regionale nærings- og samfunnsliv. Høgskolenes FoU-strategi må ta utgangspunkt i satsingsområder og knutepunkt, og bør utvikles i kontakt med lokalt nærings- og samfunnsliv.

Det må satses på tiltak for å rekruttere vitenskapelig personell og beholde tilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger innenfor særlig konkurranseutsatte områder. Departementet vil vurdere aktuelle nasjonale tiltak, bl.a. ytterligere satsing og mer målrettet bruk av rekrutteringsstillinger og økt bruk av bistillinger. Lærestedene må vurdere om de mulighetene som lønnssystemet gir, utnyttes godt nok. Også i årets lønnsoppgjør ble det avsatt særskilte lønnsmidler til fag med rekrutteringsproblemer . Det er også opprettet en ny professorstilling (stillingskode) for å støtte opp under strategiske satsinger og faglig lederskap.

Midler til de stipendiat- og post doc-stillingene som ble opprettet og tildelt universiteter, vitenskapelige høgskoler, statlige høgskoler og private høgskoler i 1998 og 1999, blir videreført i 2000, se omtale under kap. 281. Regjeringen legger vekt på at private institusjoner i universitets- og høgskolesektoren utgjør et viktig supplement til de offentlige institusjonene også når det gjelder forskning. Handelshøyskolen BI og Menighetsfakultetet er derfor tildelt til sammen ti stipendiatstillinger.

I St.prp. nr. 1 (1998-99) ble institusjonene oppfordret til å lage handlingsplaner for likestilling, spesielt for å øke andelen kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Det er fortsatt behov for tiltak på dette området, se omtale under kategori 07.70 Forskning. Handlingsplanene bør også omfatte strategier og tiltak for å øke andelen kvinner i administrative lederstillinger, spesielt i gruppen toppledere. Departementet ber institusjonene vurdere om det skal settes måltall for kvinneandelen i ulike stillingskategorier, samt strategier og tiltak for å nå målene. Stipendiat- og post doc-stillinger bør brukes aktivt for å kvalifisere flere kvinner til høyere vitenskapelige stillinger, særlig på de fagområdene der kvinneandelen er spesielt lav.

Hittil har kun universitetene, de vitenskapelige høgskolene og to private høgskoler hatt adgang til å tildele doktorgrader. Etter innhentet uttalelse fra Norgesnettrådet har departementet fastsatt krav som må stilles til øvrige institusjoner som søker om å tildele doktorgrad, prosedyrer for faglig vurdering, godkjenning og kvalitetssikring av doktorgradsprogram. Tre statlige høgskoler har søkt om rett til å tildele doktorgrad. Søknadene har vært til behandling i sakkyndige komiteer og i Norgesnettrådet. Som den første statlige høgskolen fikk Høgskolen i Stavanger i juli 1999 selvstendig rett til å tildele doktorgrad, avgrenset til fagområdene petroleumsteknologi og offshoreteknologi. Det arbeides videre med faglig utvikling med henblikk på ny vurdering av doktorgradssøknader fra Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bodø.

På statsbudsjettet for 1999 ble det bevilget 3 mill. kroner til Norges forskningsråd til en satsing på profesjonsforskning innenfor helse- og sosialutdanningene og lærerutdanningene, jf. kap. 285. Høgskolene tar årlig opp om lag 13 000 studenter til disse profesjonsutdanningene. De som uteksamineres ivaretar viktige funksjoner i velferdsstaten og representerer yrker det er stor etterspørsel etter. Det er derfor viktig at undervisningen i størst mulig grad er basert på ny og relevant forskning som tar utgangspunkt i utdanningenes praksisfelt. Slik forskning vil styrke fagenes kunnskapsgrunnlag, gi grunnlag for bedre undervisning og bidra til å utvikle utdannings- og helsesektoren.

Departementet har de senere år lagt vekt på at samvirket mellom de offentlige grunnforskningsinstitusjonene og samfunnet for øvrig må økes. Universiteter og høgskoler må arbeide for å øke andelen privatfinansiert oppdragsvirksomhet og legge til rette for at de vitenskapelig tilsatte kan søke om midler fra EUs rammeprogram for forskning. Deltakelse i EU-samarbeidet kan generelt forventes å være kvalitetsskjerpende, både fordi det stilles høye krav til faglig nettverksbygging, og fordi EU vektlegger kvalitetshensyn i vurdering av søknader.

Mjøs-utvalget har avgitt en delinnstilling om organisering av oppdragsvirksomhet ved institusjoner innenfor høgre utdanning. Utredningen har vært på høring hos berørte parter, og departementet arbeider med den videre oppfølging av innstillingen. Et oversiktlig og ryddig regelverk på dette området er viktig for at universiteter og høgskoler skal kunne spille en aktiv rolle bl.a. i forbindelse med nyskaping og næringsutvikling, eksempelvis gjennom forskningsparkene.

Forskningsformidling

Departementet forutsetter at institusjonene i sine forskningspolitiske strategier ivaretar hensynet til forskningsformidling.

Departementet har, i samarbeid med Kulturdepartementet, satt ned en arbeidsgruppe som bl.a. skal vurdere hvordan bruk av IKT best skal sikre at arkiv, bibliotek og museer utnyttes i formidlingen av forskningsaktivitet til forskere, brukere og offentlighet.

Utnytte ressursene i sektoren bedre

Tilstandsvurdering

Kriterier for tildeling av driftsmidler

Fjorårets budsjett danner basis for beregning av nytt budsjettforslag. Det legges inn en pris- og lønnskompensasjon. Endringer i budsjettildeling for de enkelte institusjonene fra ett år til et annet følger i hovedsak av endringer i aktivitetskrav, som i regelen vil være endringer i antall studieplasser. I budsjettet for 1999 ble det lagt til grunn at inndragning av studieplasser skulle håndteres slik at korresponderende budsjettreduksjoner ble gjennomført gradvis.

De siste årene er det innført resultatbaserte tildelinger. For universitetene gis det tildelinger basert på antall avlagte vekttall og uteksaminerte hovedfags- og doktorgradskandidater.

Omfordeling av midler mellom universitetene på bakgrunn av avlagte vekttall ble innført i 1992, og det har vært en gradvis utvidelse av ordningen etter dette.

I begrenset omfang er det også gitt resultatbaserte tildelinger til de statlige høgskolene, på grunnlag av uteksaminerte kandidater innenfor allmennlærer- og sykepleierutdanningene.

For de statlige høgskolene har departementet fra og med budsjettet for 1997 omfordelt midler mellom institusjonene for gradvis å utjevne forskjeller i størrelsen på tildelinger som ikke er begrunnet i faktiske kostnadsforskjeller. Under kap. 274 er det gitt en nærmere omtale av ordningen, slik det forutsettes i Budsjett-innst.S. nr. 12 (1998-99) og Innst.S. nr. 136 (1998-99).

De ulike stimuleringstiltakene er finansiert gjennom inndragning av budsjettmidler fra de institusjonene tiltakene omfatter.

Ved nye bygg innenfor husleieordningen har institusjonene blitt kompensert for utgiftene til husleie.

Utnyttelse av kapasitet

For universitetene og høgskolene samlet er det godt samsvar mellom faktisk antall studenter og det antall sektoren er dimensjonert for, se tabell foran i kategoriomtalen. Det er likevel ledig kapasitet ved enkelte institusjoner.

Økningen i ledig kapasitet ved enkelte institusjoner er dels en følge av reduksjonen i søkningen til høgre utdanning totalt, og dels en følge av endringer i studentenes studiepreferanser. Spesielt vil de mindre høgskolene med et lite antall studietilbud være sårbare for uforutsette reduksjoner i søkningen til enkelte studier.

Tabellen nedenfor viser antall avlagte årseksamener på lavere grad og kandidater med hovedfags- eller profesjonseksamen.

Tabell: Vekttall og kandidattall for universiteter og høgskoler i 1996, 1997 og 1998

Kilde: DBH.
1) Avlagte årseksamener (ulike enkelteksamener er omregnet til helårsekvivalenter) på lavere grad, eksklusive gjentak.
2) I tillegg er det avlagt 2 504 årseksamener av personer uten studierett.
3) I tillegg er det avlagt 1 300 årseksamener av personer uten studierett.
4) I tillegg er det avlagt 1 034 årseksamener av personer uten studierett.
5) For 1997 og 1998 er Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole inkludert i tallene.
6) Ulike forkurs inngår ikke i tallene.

Kandidattallene for profesjonsutdanningene og hovedfagsstudier var tilnærmet stabile fra 1997 til 1998. I 1998 var det en reduksjon i antall avlagte årseksamener på lavere grads studier. Nedgangen i antall avlagte vekttall på lavere grads nivå er dels en følge av den sterke etterspørselen etter arbeidskraft. Tabellen nedenfor viser at det også har vært en reduksjon fra 1997 til 1998 i avlagte vekttall per student for tre av de fire universitetene.

Tabell: Antall avlagte vekttall per student ¹⁾>

Kilde: DBH.
1) 20 vekttall tilsvarer ett års normert studietid. Doktorgradsstudenter inngår ikke i beregningsgrunnlaget.

Utviklingen i antall avlagte vekttall per student ved universitetene er ikke tilfredsstillende. Antall avlagte vekttall per student avhenger av en rekke forhold, bl.a. studentenes motivasjon og forholdene på arbeidsmarkedet. Universitetene vil også ha et betydelig antall deltidsstudenter på videreutdanningstilbud, og det er også et større antall studenter på de ordinære studietilbudene som ikke har lagt opp sitt studieløp som fulltidsstudenter. Faktisk studietid bør likevel i større grad samsvare med normert tid.

Institusjonenes omstillingsevne

Gjennom prinsippet om rammebudsjettering og lov om universiteter og høgskoler er institusjonene gitt utstrakt selvstyre, innenfor rammen av de krav til virksomhetene som er definert av Stortinget og departementet gjennom bl.a. bevilgninger, resultatmål og andre pålegg i budsjettet. Svikt i søkning til enkelte studier må kompenseres ved å omstille virksomheten til økt opptak på andre av institusjonens eksisterende studietilbud, eller ved utvikling av nye studietilbud. For å legge til rette for gjennomføring av målrettet omstilling av institusjonenes faglige virksomhet, er det i 1999 disponert 30 mill. kroner til særskilte omstillingstiltak ved institusjonene. Midlene nyttes bl.a. til kompetanseoppbygging for å kvalifisere personalet for nye oppgaver.

I St.meld. nr. 36 (1998-99) vurderer departementet ulike tiltak for å øke institusjonenes fleksibilitet og evne til å tilpasse seg endringer i krav og forventninger, bl.a. knyttet til endringer i studiepreferanser og samfunnets kompetansebehov. I tillegg til utvidelse av institusjonenes frihet til oppretting og nedlegging av studietilbud, se egen omtale, er vurderingene fulgt opp gjennom forslaget om fastsettelse av ny hjemmel for å dispensere fra universitets- og høgskoleloven i forbindelse med tidsavgrensede forsøksordninger, jf. Innst. O. nr. 80 (1998-99) og Ot.prp. nr. 75 (1998-99). Bestemmelsen legger til rette for å prøve ut alternative organiserings- og styringsordninger. Motivet for forslaget var bl.a. å legge til rette for økt omstillingsevne og effektiv ressursutnyttelse. Departementet og tjenestemannsorganisasjonene er blitt enige om enkelte endringer i særtariffavtalen om lønns- og arbeidsvilkår for det faglige personalet. Gjennom å forenkle registreringen av personalets arbeidstid er det søkt å legge til rette for mer fleksibel bruk av personellressursene innenfor f. eks. etter- og videreutdanningsvirksomhet.

Med utgangspunkt bl.a. i Statskonsults gjennomgang av departementets etatsstyring, samt økonomireglementets krav, er det i 1999 fokusert sterkere på etatsstyringen. Det er etablert årlige etatsstyringsmøter med universitetene, høgskolene og andre underliggende etater.

Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 1998

I Dokument nr. 1 (1998-99) uttalte Riksrevisjonen at årsavslutningsrevisjonen for 1997 ved universitetene har avdekket mangler. Årsavslutningsrevisjonen for 1998 har avdekket at innføringen av nye regnskapssystemer ved Universitetet i Oslo og ved NTNU har ført til betydelige problemer. Regnskapene er ikke fullstendig avlagt innen gjeldende frister, og regnskapsførselen oppfyller ikke økonomireglementets krav på sentrale punkter. Etter Riksrevisjonens vurdering er det stor usikkerhet knyttet til om de avlagte kontantregnskapene er fullstendige, nøyaktige og pålitelige. Den dokumentasjon som er framlagt, gir ikke tilstrekkelig grunnlag for Riksrevisjonen til å godkjenne kontantregnskapene for disse institusjonene for 1998.

De statlige høgskolene er inne i en omstillingsprosess når det gjelder økonomiforvaltningen. I den forbindelse har de fleste høgskolene selv overtatt regnskapsføringen, som tidligere ble utført hos skattefogdene. Årsavslutningsrevisjonen for 1998 har avdekket flere svakheter og mangler. Avleggelse av regnskapene har for flere høgskoler vært betydelig forsinket. Etter Riksrevisjonens vurdering gir den dokumentasjon som er lagt fram, ikke grunnlag for å kunne godkjenne regnskapene for høgskolene i Akershus, Buskerud, Stavanger og Østfold for 1998.

Strategier og tiltak

Kriterier for tildeling av driftsmidler

Med en utgiftsstruktur der en betydelig del av driftskostnadene er bundet til lønn til fast tilsatte, prioriterer departementet i budsjettet for 2000 å gjennomføre budsjettreduksjoner som følger av inndragninger av studieplasser og krav til omdisponering av kapasitet mellom utdanninger på en slik måte at det kun tas ut halv budsjetteffekt høsten 2000. Det er således lagt til rette for at studieplassreduksjoner i størst mulig grad kan gjennomføres uten at dette reduserer studiekvaliteten eller rammer prioritert forskning.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. S. nr. 236 (1998-99) overgang til nettobudsjettering ved universitetene som en prøveordning, tidligst fra 1. januar 2000. Riksrevisjonen har avdekket mangler ved regnskapene for Universitetet i Oslo og NTNU i 1998, se egen omtale ovenfor. I samarbeid med et konsulentselskap arbeider departementet med en nærmere kvalitetssikring av regnskapsrutinene for 1999. Departementet har derfor foreløpig valgt å ikke fremme forslag om overgang til nettobudsjettering som en prøveordning ved universitetene i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

For de statlige høgskolene er det satt av et beløp til tildelinger basert på antall uteksaminerte kandidater innenfor prioriterte utdanninger. For universitetene foreslås det at tildelingene på grunnlag av antall uteksaminerte kandidater med høgre grad og doktorgrad blir videreført i 2000.

Departementet foreslår å øke omfanget av incentivbasert budsjettering. Ordningen med tildelinger etter antall avlagte vekttall er en stimulans for universitetene til å legge vekt på tiltak som bedrer studiegjennomføringen. I budsjettforslaget er det lagt til grunn at tildelinger på grunnlag av avlagte vekttall økes fra 500 mill. kroner i 1999 til 650 mill. kroner i budsjettet for 2000, se omtale under kap. 281. Resultatbaserte tildelinger må også etableres internt ved institusjonene, slik at fakulteter og fagmiljøer stimuleres til å gjennomføre tiltak som bedrer gjennomføringen.

Departementet vil arbeide med ulike modeller for etablering av tildelinger på grunnlag av avlagte vekttall også for de statlige høgskolene, med sikte på å innføre dette fra og med budsjettet for 2001.

Fra 1992 har departementet gitt inntil 10 mill. kroner årlig til å dekke kostnader ved avholdelse av tretermins studieordning for enkelte fag der det ligger til rette for at deler av studiet organiseres som sommerundervisning. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99), ble kostnadsrammen redusert, og et flertall i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttaler at universitetene i større grad bør finne midler til disse studietilbudene innenfor eget budsjett. I forslaget til statsbudsjett for 2000 er det ikke lagt inn midler til videreføring av dette tiltaket. Institusjonene må vurdere om egen finansiering av tretermins studieordning vil bedre utnyttelse av utstyr og spesialrom, og om det er et velegnet tiltak for å bedre gjennomføringen. Studentene vil fortsatt gis adgang til å søke lån i Statens lånekasse for utdanning til sommerterminstudium.

Utnyttelse av kapasitet

For å løse de pålagte oppgaver må institusjonene tilpasse studietilbudene til endringer i søkermønstre og skiftende behov i samfunns- og arbeidsliv. Departementet forutsetter at det totale studentmåltallet for den enkelte institusjon nås gjennom det samlede opptak til ulike studier, slik at eventuell svikt i søkning til ett eller flere studier kompenseres ved økt opptak til andre studier.

Institusjonene må selv etablere bemanningsplaner som tar hensyn til planlagt omstilling og gir fleksibilitet til å imøtekomme framtidige krav til omstilling. Departementet understreker i denne sammenhengen at ledelsen ved de enkelte institusjonene må disponere ressursene slik at kvalitet i forskning og undervisning og gjennomføring i studiene blir best mulig.

Omstillingsevne

Departementet understreker at institusjonene må legge vekt på å drive den totale virksomheten effektivt og rasjonelt, bl.a. slik at ressursene i størst mulig grad skal komme den faglige primærvirksomheten til gode, og at resultatmål og andre pålegg i budsjettet nås.

Institusjonenes styre må sikre at det gjennomføres budsjettmessige og andre disposisjoner som sikrer institusjonenes framtidige handlefrihet og evne til omstilling av virksomheten. Departementet vil prioritere tiltak som legger til rette for en langsiktig strategisk omstilling ved universitetene og høgskolene. For å legge til rette for dette er det i budsjettforslaget prioritert å tilføre institusjonene budsjettmidler til omstilling, se omtale foran. Den budsjettmessige håndteringen av studieplassreduksjoner gir isolert sett en økning i tildelinger per student.

Departementet legger til grunn at midler nyttes til gjennomføring av omstillingstiltak ved de fagmiljøene som får redusert studentmåltallene. For universitetene forutsettes det at institusjonene setter i verk tiltak for å oppnå en grad av spesialisering og arbeidsdeling som legger til rette for å sikre spisskompetanse på et høyt internasjonalt nivå og god kvalitet på studietilbudene. I budsjettforslaget for 2000 er det også satt av 20 mill. kroner som departementet vil tildele på bakgrunn av enkeltprosjekter og tiltak ved institusjoner eller fagmiljøer med særskilte behov for omstilling.

Departementet vurderer også om det skal fremmes et lovforslag som gir utvidet anledning til bruk av midlertidig tilsetting, og det vurderes om det skal gjeninnføres en ordning med seniorstipend.

Departementet vil ytterligere prioritere og styrke etatsstyringen overfor universitetene og høgskolene. I tillegg til de årlige etatsstyringsmøtene med institusjonenes sentrale ledelse vil departementet hvert tredje år avholde styringsdialogmøter med fokus på langsiktige strategier.

Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 1998

Departementet har hatt løpende kontakt med Universitetet i Oslo og NTNU som følge av de betydelige problemene de to universitetene fikk med regnskapsføringen og regnskapsavlegget for 1998 i forbindelse med innføring av nye regnskapssystemer. Med bistand fra et eksternt konsulentselskap foretok departementet høsten 1998 en kvalitetssikring av innføringen av nye systemer ved UiO og NTNU. Departementet presiserte i denne forbindelse overfor institusjonene betydningen av de grunnleggende regnskapstekniske handlingene.

Departementet engasjerte våren 1999 ekstern konsulenthjelp for å få analysert situasjonen ved Universitetet i Oslo og NTNU nærmere og for å få klarlagt hvilke tiltak som må settes i verk for å bringe regnskapsførselen i 1999 i samsvar med økonomiregelverkets krav.

Tilsvarende foretok departementet våren 1999 en kvalitetssikring av innføringen av nye regnskapssystemer ved et utvalg statlige høgskoler. Som følge av merknadene fra Riksrevisjonen til årsregnskapet for 1998 ved de statlige høyskolene, vil departementet med bistand fra ekstern konsulent finne fram til nødvendige tiltak for å bringe regnskapsføringen ved høgskolene i samsvar med økonomiregelverket. Departementet vil legge spesiell vekt på å følge opp regnskapsføringen ved høgskolene i Akershus, Buskerud, Stavanger og Østfold hvor Riksrevisjonen ikke kan godkjenne regnskapene for 1998.

Videreutvikle grunnlaget for samarbeid og arbeidsdeling innenfor høgre utdanning og forskning

Tilstandsvurdering

Under ekspansjonen på siste del av 1980-tallet og på 1990-tallet har det vært lagt avgjørende vekt på en bevisst regional institusjonsutbygging. Det har imidlertid vært et mål å etablere en arbeidsdeling mellom institusjonene, og nasjonale planer for oppbygging av kapasiteten på bestemte fagområder har tatt utgangspunkt i samarbeid og arbeidsdeling innenfor Norgesnettet. Institusjoner med knutepunktfunksjoner har et nasjonalt ansvar for å opprettholde og videreutvikle fagkompetansen på de aktuelle områdene, og for å danne nettverk for samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. En rekke nye knutepunktfunksjoner er tildelt, slik at de fleste statlige høgskoler nå har fått ansvar for å forvalte ett eller flere knutepunkt. Også enkelte private høgskoler har nå fått tildelt knutepunktfunksjoner.

Også i det videre arbeidet med å utvikle studietilbudet ved universiteter og høgskoler må institusjonene legge vekt på at eventuelle nye studietilbud passer inn i institusjonenes fagprofil og støtter opp om knutepunktfunksjoner og institusjonenes plass i Norgesnettet. Dette er spesielt viktig i en situasjon der det ikke kan forventes økning i det totale antall studieplasser.

For å legge til rette for ytterligere fleksibilitet i studenters overganger mellom institusjoner og utdanninger har departementet fastsatt forskrift til universitets- og høgskolelovens § 47 Godskriving av grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra institusjoner under universitets- og høgskoleloven. Forskriften slår fast prinsippet om gjensidig tid-for-tid-uttelling i cand. mag.-grader ved universiteter og høgskoler, og vil legge til rette for ytterligere studentmobilitet mellom institusjoner og utdanninger.

Strategier og tiltak

Norgesnettrådet skal spille en avgjørende rolle når det gjelder å gi råd om sektorovergripende og nasjonale forhold, og det forutsettes at dette gjøres i nært samarbeid med Det norske høgskolerådets og Det norske universitetsråds faglige organer.

Norgesnettrådet vil i løpet av 1999 og 2000 evaluere høgskolenes knutepunktfunksjoner, se omtale foran. Departementet vil deretter vurdere om knutepunktfunksjon fortsatt bør være et redskap for samarbeid og arbeidsdeling innenfor Norgesnettet . Det vil ikke bli tildelt nye knutepunktfunksjoner før evalueringen er gjennomført.

Departementet har i St.meld. nr. 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning understreket viktigheten av at den enkelte institusjons styre har stor frihet til å prioritere og foreta faglige valg innenfor rammen av politiske prioriteringer og institusjonenes plass i Norgesnettet.

Dersom institusjonene raskt skal kunne tilpasse seg endringer i kompetansebehov og søkermønstre, må den sterke sentrale reguleringen av etablering og nedlegging av fag og utdanninger reduseres og erstattes av andre virkemidler for å fremme samarbeid og arbeidsdeling. Departementet vil delegere til universitetene og høgskolene myndighet til selv å etablere eller nedlegge studietilbud på lavere grads nivå opp til et omfang av 30 vekttall. Departementet skal fortsatt godkjenne studier som utgjør grader, yrkesutdanninger og utdanningsprogram. En forutsetning for denne delegeringen er at det innføres rutiner for behovsvurdering, kvalitetssikring og nasjonal samordning, slik at institusjonene fortsatt samarbeider og utfyller hverandres faglige aktiviteter. Retningslinjer for slikt arbeid vil foreligge i løpet av høsten 1999, og vil bli utarbeidet i samarbeid med Norgesnettrådet, Det norske høgskolerådet og Det norske universitetsråd. Videre skal samarbeid om hovedfag mellom institusjoner som ikke har etablert hovedfag og institusjoner som har hovedfag avgjøres på institusjonsnivå.

Legge til rette for omfattende internasjonalt samarbeid innenfor høgre utdanning og forskning

Tilstandsvurdering

Gjennom 1990-tallet har det vært en økning i Norges deltakelse i internasjonale utdannings- og forskningsprogrammer, spesielt i EUs rammeprogrammer. EUs femte rammeprogram (1999-2003) er nylig påbegynt, se omtale under kapittel 288.

Det er også omfattende utveksling og samarbeid mellom norske og utenlandske institusjoner, både når det gjelder forskere, doktorgradsstipendiater, undervisningspersonale og studenter, på siden av etablerte programmer.

Innenfor det formelle utdanningssamarbeidet er de viktigste samarbeidsprogrammene EUs SOKRATES- og LEONARDO-program, NORDPLUS og mindre programmer som NUFU, Samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa, samt Fulbright-programmet. Innenfor nærområdesamarbeidet kan også nevnes Nordisk Ministerråds nettverksprogram for Baltikum og Nordvest-Russland.

Åpningen av EUs utdanningsprogram SOKRATES og LEONARDO og EUs femte rammeprogram for forskning til alle de elleve søkerlandene til EU, har ført til gode strukturer for samarbeid også med de fleste landene i Sentral- og Øst-Europa.

Tabell: Totalt antall utreisende og innreisende utvekslingsstudenter ved norske læresteder ¹>)

Kilde: DBH. Omfatter alle typer utvekslingsavtaler.
1) Inkluderer innreisende studenter gjennom kvoteprogrammet, se omtale under kategori 07.80 Utdanningsfinansiering.

Det er en lang tradisjon for at et større antall studenter tar hele eller deler av sin utdanning i utlandet. For studier i utlandet som gir kompetanse for yrkesutøvelse eller videre studier i Norge, har studentene studiestøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning, jf. omtale under programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering. Det framgår av tabellen nedenfor at det har vært en forholdsvis jevn økning i antall norske studenter ved utenlandske læresteder som mottok støtte gjennom Lånekassen.

Tabell: Antall norske studenter i utlandet som mottar støtte gjennom Statens lånekasse for utdanning

Kilde: Statens lånekasse for utdanning.
1) Av disse er det 41 studenter i Sør-Amerika, 71 i Asia, 47 i Afrika og 1 062 i Oceania.

Det er også et økende antall utenlandske studenter ved norske læresteder.

Strategier og tiltak

Departementet legger vekt på forskningssamarbeidet med EU innenfor EØS og annet internasjonalt forskningssamarbeid, se omtale under kategori 07.70. I tillegg er det viktig at samarbeidet i regi av internasjonale utdanningsprogrammer økes, og at det legges bedre til rette for og oppmuntres til deltakelse i slike programmer. Institusjonene bør øke deltakelsen i EU-finansiert forskning.

Det er et mål at flere studenter får deler av sin utdanning i et annet land, og departementet legger vekt på økt samarbeid gjennom EUs utdanningsprogrammer, bl.a. ved økt lærer- og studentmobilitet.

Som ledd i det nordiske samarbeidet er det inngått en avtale mellom de nordiske land om adgang til høgre utdanning, se omtale under kap. 281. Avtalen innebærer at søkere som er bosatt i et annet nordisk land, skal ha adgang til all offentlig høgre utdanning på samme eller likeverdige vilkår som landets egne søkere. Partene skal betale en viss godtgjøring for egne studenter i annet land. Betalingen foregår ved avregning over det årlige budsjettet for det nordiske samarbeidet. Avtalen er midlertidig, og er forlenget fram til utgangen av 2001.

For å legge til rette for studentmobilitet mellom ulike land som del av studieløp, er de fleste norske universiteter og høgskoler med i ECTS-samarbeidet (European Credit Transfer System) i SOKRATES-programmet. Dette er en metode for å regne ut, og dermed kunne innpasse, studiebelastning og -resultater mellom samarbeidende institusjoner i ulike land. Europaråds- og UNESCO-konvensjonen om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høgre utdanning i Europaregionen, den såkalte "Lisboakonvensjonen" av 1997, trådte i kraft for Norge som det åttende landet 1. juni 1999. Hensikten med konvensjonen er å legge til rette for mobilitet ved å forplikte de landene som har ratifisert den, til å ha gode rutiner for behandling av saker som gjelder godkjenning av høgre utdanning fra en konvensjonspart. Norgesnettrådet ved Informasjonssenteret for internasjonal utdanning, NAIC, er tillagt nasjonale funksjoner i oppfølgingen av konvensjonen. NAIC er fra og med 1999 organisert som en del av rådets sekretariat.

Erklæring om et europeisk rom for høgre utdanning ("Bologna-erklæringen") ble i juni 1999 undertegnet av 29 land, inklusive Norge. Dette er en intensjonserklæring om å fremme europeisk samarbeid i høgre utdanning generelt for å tilrettelegge for bedre mobilitet for studenter og vitenskapelig tilsatte på tvers av landegrensene, og en intensjon om at det innen 2010 skal innføres et oversiktlig og lett sammenliknbart gradssystem som består av en lavere grad av minst tre års varighet og en høgre grad. Mjøs-utvalget skal vurdere gradsstrukturen innenfor høgre utdanning. Med virkning fra høsten 1999 er det som en prøveordning godkjent mastergradsstudier ved fem av de statlige høgskolene. Hensikten er å skape et nasjonalt erfaringsgrunnlag for framtidige beslutninger om gradsstrukturen i høgre utdanning.

Kap. 260 Universitetet i oslo (jf. kap. 3260)

Kapitlet finansierer:

• drift av Universitetet i Oslo
• tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge

I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:

• I forbindelse med overføring av funksjoner fra Universitetsbiblioteket til Nasjonalbiblioteket ble det overført midler fra Universitetet i Oslo til Kulturdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99). Som følge av korreksjon i beløpet overføres 1,65 mill. kroner fra kap. 260 post 01 til kap. 326 post 01 under Kulturdepartementet.
• Midler for å stimulere til økt gjennomstrømning på hovedfags- og doktorgradsstudier er lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
• Midler til stipendiater og post doc-stillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
• Det er overført kr 307 000 fra kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 78 Ymse faste tiltak på Kulturdepartementets budsjett til kap. 260 post 01 Driftsutgifter.
• I forbindelse med endringer i føringen av byggebevilgninger ble det i statsbudsjettet for 1998 overført 6,7 mill. kroner fra kap. 281 post 30 til kap. 260 post 45, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Disse midlene er ført tilbake til kap. 281 post 30

Tilskuddspostene 61 og 70 gis egne omtaler nedenfor.

Resultatrapport for 1998-99

Tabell: Opptaks- og studenttall 1998 ¹⁾>

Kilde for opptak og registrerte studenter: DBH
1) Oppsettet i tabellen er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
2) Andelen kvinner er 58 pst. På høgre grad er andelen 58 pst. og på doktorgrad 46 pst.
3) Tallene for registrerte studenter gjelder høstsemesteret. I tallene inngår bare studenter med studierett. I tillegg kommer 1 005 privatister, hvorav 381 ved Det juridiske fakultet, 300 ved Det historisk-filosofiske fakultet og 203 ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Det totale studentmåltallet er ikke oppfylt, men underoppfyllelsen er på mindre enn én pst. av studenttallet. De spesifiserte måltallene for medisin og psykologi er imidlertid oppnådd med god margin. For farmasi, odontologi og praktisk-pedagogisk utdanning er måltallene ikke oppfylt.

Tabellen nedenfor viser at antall avlagte årseksamener på lavere grad ligger under måltallet. Registrerte eksamener på lavere grad gir ikke et fullstendig bilde av situasjonen fordi det ofte kun gis kandidatuttelling på høgre nivå/profesjonsnivå. Dermed vil det være flere som har avlagt eksamen på lavere grad enn statistikken viser. Kandidatmåltallet for profesjonsstudiene medisin og psykologi er oppfylt, mens for farmasi og odontologi ligger tallet på registrerte kandidater noe under måltallet. Totalt sett er imidlertid måltallet for hovedfags- og profesjonsutdanningene overoppfylt, det samme gjelder for avlagte doktorgrader.

Tabell: Kandidater i 1998 ¹⁾>

Kilde for uteksaminerte registrerte kandidater: DBH
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
2) Kandidattallene for lavere grad er 1/20 av sum vekttall for laveregradseksamener bestått for første gang av studenter med studierett. I kandidattallene for hovedfag/profesjon inngår magistergrader og kandidatstudiene i sykepleievitenskap og helseadministrasjon.

Forskning

Universitetet i Oslo er landets største grunnforskningsinstitusjon med en mangeartet forskning som spenner over et vidt område.

Det høye antallet avlagte doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner viser stor forskningsinnsats. Innsatsen fordeler seg på en rekke forskningsprosjekter, både innenfor grunnforskning og anvendt forskning. Siden 1992 har antallet doktorgrader økt med om lag 38 pst. I 1998 var det imidlertid en nedgang på om lag 7 pst. i forhold til 1997.

Universitetet i Oslo har etablert fire innsatsområder for forskning over en femårsperiode: etikk, klinisk kommunikasjon, miljøforskning og kommunikasjon: teknologi og kultur. Innsatsområdene skal stimulere til forskning på høyt nivå og knytte sammen forskningsmiljøer på tvers av faggrenser. Innsatsområdene har ført til etablering av en rekke tverrfaglige forskningsprosjekter, hvorav flere vanskelig kunne tenkes etablert uten de nettverk som innsatsområdene har skapt. 1999 er siste år i innsatsperioden.

Det ble i 1998 besluttet å opprette et nytt senter for studier av teknologi, innovasjon og kultur. Sentret består av det tidligere Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) og ESST (Education in Society, Science and Technology) og skal ha en tverrfaglig profil. Det nye sentret skal drive egen forskning og gi undervisning til den internasjonale mastergraden, samt tilby påbygging til hovedfag og doktorgradsundervisning.

Tabell: Vitenskapelige publikasjoner fra 1995 til 1998

1) Senter for lærerutdanning og skoletjeneste/Institutt for spesialpedagogikk er fra 1. januar 1996 en del av Det tanningsvitenskapelige fakultet.
2) Enheter direkte under kollegiet.

Eksterne forskningsinntekter finansierte 717 årsverk ved universitetet i 1998. Universitetet i Oslo førte 483,2 mill. kroner over eget regnskap knyttet til eksternt finansiert virksomhet. Dette var ca. 10 mill. kroner mer enn året før.

Forskningen ved Universitetet i Oslo er preget av et bredt internasjonalt engasjement. Ved utgangen av 1998 deltok forskere ved universitetet i 109 EU-finansierte forskningsprosjekter, noe som er omtrent dobbelt så mye som året før. Totalt er det i 1998 regnskapsført et prosjektvolum på 39,6 mill. kroner for EU-finansierte forskningsprosjekter.

Departementet ser omfanget av eksternt finansiert virksomhet ved Universitetet i Oslo som et uttrykk for at universitetets kompetanse blir etterspurt i nærings- og samfunnsliv.

Undervisning

Universitetet i Oslo har i de senere årene hatt omfattende undervisningsoppgaver på grunn av den store studenttilstrømningen. Universitetet har arbeidet aktivt for å hindre at studenttilveksten gir negativ effekt på studiegjennomføringen. Universitetet er videre opptatt av kvalitetssikring av studiene. En arbeidsgruppe har avlagt en innstilling som behandler strategier og tiltak for bedret studiekvalitet.

Det ble satt i gang 22 nye studier/fag/kurs i 1998. I 1998 var det totalt 20 fjernundervisningstilbud ved universitetet. Fjernundervisningstilbudene var innenfor fagområder som f.eks. kriminologi, språk, historie, matematikk og spesialpedagogikk. Innenfor etter- og videreutdanning var det til sammen 312 tilbud ved Universitetet i Oslo i 1998. Det totale tallet på fjernundervisnings- og etter- og videreutdanningstilbud var i 1997 rundt 300.

Formidling

Universitetet i Oslo legger vekt på å formidle sin virksomhet til forskjellige interessegrupper og til allmennheten. Dette skjer gjennom ulike populærvitenskapelige forelesninger og arrangementer, gjennom dagspresse og etermedier og gjennom museumsvirksomhet og utstillinger.

Universitetet deltok i eller sto for en rekke arrangementer som Forskningsdagene, Humanioradagene og Faglig-pedagogisk dag, i tillegg til ulike serier av populærvitenskapelige forelesninger og seminarer.

En rekke av museene i Oslo hører inn under universitetet. Fra 1. august 1999 er museene samlet i to organisatoriske enheter. Botanisk hage og museum, Mineralogisk-geologisk museum, Paleontologisk museum og Zoologisk museum inngår i enheten De naturhistoriske museene. Historisk museum, Etnografisk museum, Oldsaksamlingen, Myntkabinettet og Vikingskiphuset inngår i enheten De kulturhistoriske museer. Formålet er å gi museene en tydeligere plass innenfor universitetet, samt legge til rette for en aktiv medvirkning utad i den museumsfaglige debatten.

Universitetsmuseene hadde totalt 965 889 besøkende i 1998, noe som er en nedgang på 12 094 besøkende i forhold til året før. 84 994 av museenes besøkende var skoleelever.

Universitetet arrangerte en rekke utstillinger i løpet av 1998, også ved andre enheter enn museene. I tillegg var Universitetet i Oslo representert ved en rekke ulike messer og eksterne arrangementer.

Universitetsbibliotekets ledelse samt bibliotekene ved flere fakulteter og fra biblioteket i Drammensveien, inklusive personale og samlinger, har flyttet til det nye bygget på Blindern. Det har vært nedlagt et stort arbeid med å gjøre bibliotekets samlinger lettere tilgjengelig for brukerne.

Endring i studieplasser i 1999

Det ble i statsbudsjettet for 1999 vedtatt å redusere antall studieplasser i utdanninger som ikke er under utbygging med 500 studieplasser, herav 115 studieplasser ved Universitetet i Oslo fordelt med 58 på det historisk-filosofiske fakultetet og 57 på det samfunnsvitenskapelige fakultetet.

Videre ble det i statsbudsjettet for 1999 vedtatt videreføring av 70 nye studieplasser i IT høgre grad opprettet i 1998. 35 av disse studieplassene ble omdisponert fra lavere grads studier. Det ble opprettet åtte studieplasser i farmasi og 15 studieplasser i medisin for å videreføre økt opptak.

Resultatmål for 2000

Universitetet må tilpasse opptaket av studenter slik at det totale studentmåltallet nås. Det legges spesiell vekt på at måltallene for profesjonsutdanningene i medisin, odontologi og psykologi nås. Departementet forutsetter også at utdanningskapasiteten i praktisk-pedagogisk utdanning og informasjonsteknologi videreføres på minst samme nivå høsten 2000 som høsten 1999 og at universitetet legger vekt på tiltak for å utnytte kapasiteten.

Universitetet har ansvar for å bidra til utdanningen av lærere. Det er særlig viktig å legge vekt på utdanningen av realfaglærere.

Universitetet må fortsatt prioritere tiltak som kan forbedre studiegjennomføringen.

Universitetet er landets største grunnforskningsinstitusjon, og må ha bredde i sitt fagtilbud. Det er likevel en utfordring for universitetet å sette i verk tiltak som kan styrke den langsiktige strategiske forskningen.

På bakgrunn av at Universitetet i Oslo er landets største universitet og ligger i en region med omfattende næringsvirksomhet og en betydelig offentlig sektor, bør universitetet ytterligere øke sin FoU innsats overfor nærings- og samfunnsliv i regionen.

Universitetet må, i samarbeid med de øvrige universitetene, vurdere om den etablerte fag- og arbeidsdeling mellom institusjonene legger til rette for god ressursutnytting, god kvalitet i studietilbud og forskning på høyt internasjonalt nivå.

Universitetet må utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å kunne oppfylle sin rolle i forbindelse med Kompetansereformen.

Institusjonen må ta sikte på et høyt aktivitetsnivå når det gjelder student- og forskerutveksling og annet internasjonalt samarbeid.

Det faglige samarbeidet med de statlige høgskolene og andre høgskoler, bl.a. gjennom professor II-stillinger, samarbeid om studietilbud og doktorgradsutdanning, må videreføres i 2000 .

Universitetet må sikre at øknonomiforvaltningen er i henhold til økonomiregelverket, og at regnskapet avlegges rettidig og korrekt.

Departementet angir følgende måltall for antall studenter i 1999 og 2000:

Tabell: Måltall registrerte studenter ^{1 )}>

1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1. (1998-99).
2) Opptak til profesjonsstudiet i medisin er økt med 30 studieplasser fra 1999 til 2000. Opptak til 15 av studieplassene vil foretas til studiestart i januar 2001.
3) Opptak til 32 studieplasser vil foretas til studiestart i januar 2001.

Departementet angir følgende måltall for antall uteksaminerte kandidater og avlagte årseksamener på lavere grad i 1999 og 2000:

Tabell: Måltall kandidater ¹⁾>

1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99)

Budsjettforslag for 2000

For å tilpasse studiekapasiteten til reduksjonen i søkning til høgre utdanning foreslås det at antall studieplasser på lavere grad ved universitetenes allmennfakulteter reduseres med til sammen 2 007, se omtale under kategori 07.60.

Departementet vil videreføre en regulering som begrenser adgangen til allmennfakultetene i Sør-Norge, og har fordelt studieplassreduksjon mellom universitetene etter dette.

Universitetet i Oslos andel av reduksjonen er 837 studieplasser. Reduksjonen fordeles på HF-, SV- og MN-fakultetet med henholdsvis 290, 275 og 272 studieplasser.

I budsjettrammen er det lagt inn midler som er fordelt på bakgrunn av avlagte hovedfag og doktorgrader, samt midler til stipendiat- og post doc-stillinger, se omtale under kap. 281.

Budsjettforslaget omfatter midler til å opprettholde opptakskapasiteten innenfor informasjonsteknologi, medisin og farmasi.

For å opprettholde opptakskapasiteten på medisinstudiet foreslås det opprettet 15 nye studieplasser høsten 2000.

På bakgrunn av en utredning fra en arbeidsgruppe høsten 1998 ble det over Sosial- og helsedepartementets budsjett for 1999 bevilget 1 mill. kroner til planlegging av gjenoppretting av medisinutdanning ved Sentralsykehuset i Akershus. Videre ble Universitetet i Oslo tildelt 1 mill. kroner. Det ble varslet at Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ville komme tilbake i denne saken. Det foreslås å gjenopprette medisinutdanning ved Sentralsykehuset i Akershus ved å etablere 30 nye studieplasser ved Universitetet i Oslo studieåret 2000/2001, fordelt med 15 høsten 2000 og 15 våren 2001. Det foreslås 11,25 mill. kroner til tiltaket. Samtidig foreslås antall studieplasser som kjøpes i utlandet, redusert med 30 studieplasser. Ferdig utbygd er tiltaket anslått å ha en årlig kostnad på om lag 27 mill. kroner på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Byggekostnader ved Universitetet er anslått til 22,5 mill. kroner. I tillegg kommer kostnader på Sosial- og helsedepartementets budsjett, se omtale under kap. 730 post 62.

Tilskudd til Arkiv for kirkehistoriske tradisjoner foreslås overført fra Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 78 Ymse faste tiltak på Kulturdepartementets budsjett og lagt inn i rammen til Universitetet i Oslo.

Det er fordelt 650 mill. kroner til de fire universitetene basert på antall avlagte vekttall. Midlene er lagt inn i rammen på de enkelte kapitler, jf. tabell under kap. 281.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningene under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3260 postene 02 og 11, se forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten gjelder lønn (inkl. trygd) og driftsutgifter i forbindelse med oppdragsundervisning og oppdragsforskning. Bevilgningen under post 21 kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter til oppdragsvirksomhet.

Det er budsjettert med større beløp under inntektspostene 01, 50 og 51 enn på utgiftspost 21. Bevilgningen på posten kan overskrides tilsvarende det beløpet universitetet får som merinntekt under kap. 3260 postene 01, 50 og 51, se forslag til vedtak II nr. 1 og 2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten gjelder generell bevilgning til vitenskapelig utstyr, kjøp av utstyr og inventar til nybygg, samt større vedlikeholdsarbeid og ombyggingsarbeid.

Bevilgningen på denne posten er redusert med 68 mill. kroner som følge av at sluttbevilgning til større utstyrsanskaffelser ved Preklinisk III, Universitetsbiblioteket og ZEB-bygget ble gitt i 1999.

Post 49 Kjøp av eiendom, kan overføres

Posten gjelder kjøp av lokaler til bruk for universitetet med inntekter fra salg av eiendom som inntektsføres under kap. 3260 post 49. Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3260 post 49, se forslag til vedtak II nr. 1 og IV nr. 3.

Post 61 Refusjon for bruk av sykehus

Formålet med tilskuddsordningen er i henhold til St.meld. nr. 49 (1969-70) er å gi sykehuseieren kompensasjon for at sykehuset ikke får full nytte av sitt personale i pasientbehandlingen ved at sykehuspersonalet utfører og bistår ved undervisning og universitetsforskning. Bevilgningen gjelder utgifter som ikke omfattes av Sosial- og helsedepartementets funksjonstilskudd til universitetsklinikkene.

Tilskuddet dekket i 1998 utgifter i forbindelse med at Universitetet i Oslo brukte Oslo kommunale sykehus til utdanning av leger og til universitetsforskning.

Post 70 Tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge

I forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 1999 ble det besluttet at bevilgningen til etableringen av et dokumentasjons- og kompetansesenter skulle utsettes, fordi det var ønskelig med mer tid til forberedelse og planlegging. I samråd med ledelsen i det Mosaiske Trossamfunn ble det lagt opp til at utgiftene ved senteret først ville påløpe fra begynnelsen av 2000.

Det foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner til etablering og drift av senteret. En del av midlene skal benyttes til etablerings- og driftskostnader i 2000. Resterende midler skal investeres i fond der avkastningen skal nyttes til framtidig drift.

Kap. 3260 Universitetet i Oslo (jf. kap. 260)

Post 01 gjelder oppdragsinntekter. På post 02 skal det, foruten salgsinntekter fra salg av materiell til studenter m.m., også føres leieinntekter som skal dekke rengjøring, vakthold og andre utgifter ved tilfeldig utleie av lokaler. Også faste leieinntekter kan føres på post 02. Post 50 gjelder tilskudd som Sosial- og helsedepartementet betaler for driften av Institutt for farmakoterapi. Inntektene samsvarer med utgiftene ved instituttet.

Post 51 gjelder leieinntekter og avkastning av fondskapital.

Kap. 261 Universitetet i bergen (jf. kap. 3261)

Kapitlet finansierer drift av Universitetet i Bergen.

I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:

• Midler for å stimulere til økt gjennomstrømning på hovedfags- og doktorgradsstudier er lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
• Midler til stipendiater og post doc-stillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
• I forbindelse med endringer i føringen av byggebevilgninger ble det i statsbudsjettet for 1998 overført 6,5 mill. kroner fra kap. 281 post 30 til kap. 261 post 45, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Disse midlene er ført tilbake til kap. 281 post 30.

Tilskuddspost 61 Refusjon for bruk av sykehus gis egen omtale nedenfor.

Resultatrapport for 1998-99

Tabell: Opptaks- og studenttall 1998 ¹⁾>

Kilde registrerte studenter og opptak: DBH.
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99)
2) Andelen kvinner er 55 pst. På høgre grad er andelen 54 pst. og på doktorgrad 41 pst.
3) I tillegg er det registrert 845 personer uten studierett, samt 72 "andre" studenter.

Tabellen over viser at det totale studentmåltallet ikke er oppfylt. De spesifiserte måltallene for medisin og psykologi er imidlertid oppfylt med god margin. For odontologi og praktisk-pedagogisk utdanning er måltallene ikke oppfylt.

Tabellen nedenfor viser at antall avlagte årseksamener ligger noe under måltallet. Registrerte eksamener på lavere grad gir ikke et fullstendig bilde av situasjonen fordi det ofte kun gis kandidatuttelling på høgre grad/profesjonsnivå. Dermed vil det være flere som har avlagt eksamen på lavere grad enn statistikken viser. Kandidatmåltallene for profesjonsutdanningene i medisin, psykologi og odontologi er imidlertid oppfylt.

Tabell: Kandidater 1998 ¹⁾>

Kilde uteksaminerte kandidater: DBH
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
2) Avlagte årseksamener (20-vekttallsenheter) på lavere grad, eksklusive gjentak og personer uten studierett.
3) Tannpleiestudenter er ført opp under lavere grad.
4) I tillegg er det avlagt 445 årseksamener av personer uten studierett på lavere grad, samt 20 årseksamener av "andre" studenter.
5) Inkludert 65 mastergradskandidater

Forskning

Forskningsaktiviteten ved Universitetet i Bergen er omfattende og preget av mangfold.

Antallet avlagte doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner viser utstrakt forskningsinnsats. Innsatsen fordeler seg på en rekke forskningsprosjekter, både innenfor grunnforskning og anvendt forskning. Siden 1992 har antallet doktorgrader økt med om lag 65 pst., og fra 1997 til 1998 har det vært en økning på nærmere 30 pst.

Mye av forskningen ved Universitetet i Bergen bygger på naturgitte forutsetninger og faglige tradisjoner som er spesielle for Bergen (molekylærbiologi og marin forskning/klimaforskning).

Tabell: Vitenskapelige publikasjoner fra 1995 til 1998

1) Tallene for 1996 og 1997 er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99), da vitenskapelige avhandlinger (233 i 1996 og 407 i 1997) ikke er tatt med.

Den omfattende eksternt finansierte virksomheten er et uttrykk for at universitetets kompetanse i stor grad blir etterspurt i nærings- og samfunnsliv.

Eksterne forskningsbidrag finansierte 346 årsverk ved Universitetet i Bergen i 1998. Det var i samme periode ført ca. 348,3 mill. kroner over eget regnskap knyttet til eksternt finansiert virksomhet. Universitetet har for inneværende treårsperiode inngått kontrakter om deltakelse i 79 EU-finansierte forskningsprosjekter. Den økonomiske rammen for den EU-finansierte virksomheten er på om lag 35 mill. kroner.

Universitetet i Bergen har et nært samarbeid med forskningsstiftelsen UNIFOB. Virksomheten ved forskningsstiftelsen hadde i 1998 et samlet volum på om lag 149 mill. kroner.

Undervisning

Universitetet i Bergen arbeider kontinuerlig for å heve kvaliteten på studiene, bl.a. for å bedre studentgjennomstrømningen. På hovedfagsnivå ser en blant annet nærmere på hvordan nye studenter blir tatt imot, og hvordan veiledningen fungerer.

Det skjer en kontinuerlig endring og bedring i studietilbudet. Universitetet etablerte høsten 1999 et nytt hovedfagsstudium i pedagogikk i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Videre ble hovedfagene i etnologi og folkloristikk organisert som studieretninger i det nye hovedfaget kulturvitenskap.

Universitetet legger vekt på utvikling av nye interaktive undervisningsformer. Universitetets mediesenter har en sentral rolle i VIRTUE-samarbeidet mellom University of Maryland, Gøteborg universitet og Universitetet i Bergen.

Universitetet hadde i 1998 totalt elleve kurstilbud organisert helt eller delvis som fjernundervisning. Innenfor etter- og videreutdanning var det om lag 100 kurstilbud, på en rekke ulike fagområder.

Formidling

Bergen museum og Universitetets mediesenter utgjør kjernen i universitetets formidlingsvirksomhet.

Tilsatte ved Universitetet i Bergen medvirker på flere måter i populærvitenskapelig formidling. En fjernsynsserie om menneskerettigheter er vist på NRK2, og en ny serie om ressursene i havet, Blå rikdom, er under arbeid. Universitetets mediesenter har et særlig ansvar for populærvitenskapelig formidling og har medvirket i flere TV-produksjoner, bl.a. i det populærvitenskapelige programmet Schrödingers katt.

Bergen museum gir ut Bergen museums skrifter og Årboka for Bergen museum. Det populærvitenskapelige tidsskriftet Naturen har sitt hovedgrunnlag i virksomheten ved Universitetet i Bergen.

Gjennom de siste årene er museumsvirksomheten ved Universitetet i Bergen blitt oppgradert. Kirkekunstsamlingen er en svært rikholdig samling av historisk kirkekunst fra Vestlandet. Det er lagt mye arbeid i å presentere samlingen, og i 1998 ble den nye utstillingen formelt åpnet. Besøkende ved utstillinger og omvisninger var i 1998 ca. 98 000, en økning på om lag 40 pst. i forhold til 1997.

Endring i studieplasser i 1999

Det ble i statsbudsjettet for 1999 vedtatt reduksjon i tallet på studieplasser i utdanninger som ikke er under oppbygging med 500 studieplasser, herav 61 studieplasser ved Universitetet i Bergen fordelt med 31 på historisk-filosofisk fakultetet og 30 på det samfunnsvitenskapelige fakultetet.

Videre ble det i statsbudsjettet for 1999 vedtatt videreføring av 71 nye studieplasser som ble opprettet i 1998, fordelt med 25 på informasjonsteknologi høgre grad og 12 på psykologi. Videreføring av det økte opptaket innenfor informasjonsteknologi høgre grad ble gjennomført delvis ved omdisponering av studieplasser og delvis ved tildeling av nye studieplasser. Det ble også opprettet 30 studieplasser i medisin og 4 i psykologi for å videreføre økning i opptaket i 1996.

Resultatmål for 2000

Universitetet må tilpasse opptaket av studenter slik at det totale studentmåltallet nås. Departementet forutsetter at utdanningskapasiteten i praktisk-pedagogisk utdanning og informasjonsteknologi videreføres på samme nivå høsten 2000 som høsten 1999 og at universitetet legger vekt på tiltak for å utnytte kapasiteten.

Universitetet har ansvar for å bidra til utdanningen av lærere. Det er særlig viktig å legge vekt på utdanningen av realfaglærere.

Universitetet må sette i verk tiltak som kan styrke den langsiktige strategiske grunnforskningen. Universitetet bør satse sterkere på å utvikle en forskningsstrategi som fremmer spesialisering og konsentrasjon. En slik strategi vil bidra til å styrke kvaliteten i norsk forskning. Universitetet i Bergen vil ha spesielle forutsetninger for å bidra til kunnskapsutviklingen innenfor marin forskning.

Universitetet må, i samarbeid med de øvrige universitetene, vurdere om den etablerte fag- og arbeidsdeling mellom institusjonene legger til rette for god ressursutnytting, og kvalitet i studietilbud og forskning på høyt internasjonalt nivå.

Universitetet må utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å kunne oppfylle sin rolle i forbindelse med oppfølging av Kompetansereformen.

Desentralisert medisinutdanning i Helseregion vest skal videreføres på samme nivå i 2000.

Samarbeidet mellom Universitetet i Bergen og høgskolene på Sør- og Vestlandet om forskerutdanning er meget positivt og bør videreføres.

Det er viktig at institusjonen opprettholder det høye aktivitetsnivået når det gjelder student- og forskerutveksling og annet internasjonalt samarbeid.

Det faglige samarbeidet med de statlige høgskolene og andre høgskoler, bl.a. gjennom professor II-stillinger, samarbeid om studietilbud og doktorgradsutdanning, må videreføres i 2000.

Departementet har fastsatt følgende måltall for antall studenter i 1999 og 2000:

Tabell: Måltall registrerte studenter ¹⁾>

1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

Departementet har fastsatt følgende måltall for antall uteksaminerte kandidater og årseksamener på lavere grad i 1999 og 2000:

Tabell: Måltall kandidater ¹⁾>

1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
2) Ved Det odontologiske fakultet er kandidater ved tannpleierstudiet ført opp under lavere grad.

Budsjettforslag for 2000

For å tilpasse studiekapasiteten til reduksjonen i søkning til høgre utdanning, foreslås det at antall studieplasser på lavere grad ved universitetenes allmennfakulteter reduseres med til sammen 2 007, se omtale under kategori 07.60.

Departementet vil videreføre en regulering som begrenser adgangen til allmennfakultetene i Sør-Norge, og har fordelt studieplassreduksjonen mellom universitetene etter dette.

Universitetet i Bergens andel av reduksjonen er 620 studieplasser. Reduksjonen er fordelt på HF-, SV- og MN-fakultetet med henholdsvis 271, 181 og 168 studieplasser.

I budsjettrammen er det lagt inn midler til fordeling på bakgrunn av avlagte hovedfag og doktorgrader, samt midler til stipendiat- og post doc-stillinger, se omtale under kap. 281.

Budsjettforslaget for 2000 omfatter midler til å videreføre det økte opptaket innenfor medisin og psykologi ved universitetet.

Det er fordelt 650 mill. kroner til de fire universitetene basert på antall avlagte vekttall. Midlene er lagt inn i rammene på de enkelte kapitler, jf. tabell under kap. 281.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3261 postene 02 og 11, se forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten gjelder lønn (inkl. trygd) og driftsutgifter i forbindelse med oppdragsundervisning og oppdragsforskning. Bevilgningen under post 21 kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter til oppdragsvirksomheten.

Det er budsjettert med større beløp under inntektspost 01 enn på utgiftspost 21. Bevilgningen på posten kan overskrides tilsvarende det beløpet universitetet får som merinntekt under kap. 3261 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten gjelder generell bevilgning til vitenskapelig utstyr, kjøp av utstyr og inventar til nybygg, samt større vedlikeholdsarbeid og ombyggingsarbeid. Av bevilgningen på denne posten er 10 mill. kroner øremerket utstyrsbevilgning til bygg for biologiske basalfag.

Post 49 Kjøp av eiendom, kan overføres

Posten gjelder kjøp av lokaler til bruk for universitetet med inntekter fra salg av eiendom som inntektsføres under kap. 3261 post 49. Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3261 post 49, se forslag til vedtak II nr. 1 og IV nr. 3.

Post 61 Refusjon for bruk av sykehus

Formålet med tilskuddsordningen er i henhold til St.meld. nr. 49 (1969-70) å gi sykehuseieren kompensasjon for at sykehuset ikke får full nytte av sitt personale i pasientbehandlingen fordi sykehuspersonalet utfører og bistår ved undervisning og universitetsforskning. Bevilgningen gjelder utgifter som ikke kan dekkes ved avlønning eller kjøp direkte over universitetets budsjett.

Tilskuddet dekket i 1998 utgifter i forbindelse med at Universitetet i Bergen brukte Sandviken sykehus og Bergen legevakt til utdanning av leger.

Kap. 3261 Universitetet i bergen (jf. kap. 261)

Post 01 gjelder oppdragsinntekter. På post 02 skal, foruten salgsinntekter fra salg av materiell til studenter m.m., også føres leieinntekter som skal dekke rengjøring, vakthold og andre utgifter ved tilfeldig utleie av lokaler. Også faste leieinntekter kan føres på post 02.

Kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 3262)

Kapitlet finansierer drift av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:

• Midler for å stimulere til økt gjennomstrømning på hovedfags- og doktorgradsstudier er lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
• Midler til stipendiater og post doc-stillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
• I forbindelse med endringer i føringen av byggebevilgninger ble det i statsbudsjettet for 1998 overført 6 mill. kroner fra kap. 281 post 30 til kap. 262 post 45, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Disse midlene er ført tilbake til kap. 281 post 30.

Tilskuddspost 61 Refusjon for bruk av sykehus gis egen omtale nedenfor.

Resultatrapport for 1998-99

Tabell: Opptaks- og studenttall 1998 ¹⁾>

Kilde registrerte studenter og opptak: DBH.
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
2) Andelen kvinner er 44 pst. På høgre grad er andelen 34 pst., mens på doktorgrad er den 24 pst.
3) Herav profesjonsstudenter i medisin i utlandet: opptak 1998: 90, registrerte studenter høsten 1998: 151.
4) Måltallet for sivilingeniørutdanningen på SVT-fakultetet er ført samlet under "Fakulteter med realfag/teknologi".
5) Her inngår følgende fakulteter: Bygg og miljøteknikk, Elektroteknikk og telekommunikasjon, Fysikk, informatikk og matematikk, Kjemi og biologi, Marin teknikk, Maskinteknikk, Geofag og petroleumsteknologi.
6) Personer som bare har søkt ex.phil. og som har fått tilbud om studieplass.
7) I tillegg er det registrert 312 personer uten studierett.

Tabellen over viser at det totale studentmåltallet er oppfylt. De spesifiserte måltallene for medisin, psykologi og praktisk-pedagogisk utdanning er også godt oppfylt. Måltallet for sivilingeniørutdanningene er imidlertid ikke oppfylt. Universitetet må legge vekt på å oppfylle måltallet for disse utdanningene.

Tabell: Kandidater 1998 ¹⁾>

Kilde uteksaminerte kandidater: DHB
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
2) Avlagte årseksamener (20-vekttallsenheter) på lavere grad ekskl. gjentak og personer uten studierett.
3) På grunn av omlegging til ny studieordning var det ingen uteksaminerte kandidater i 1998, bortsett fra fire som skulle vært uteksaminert i 1997.
4) Måltallet for sivilingeniørutdanningen på SVT-fakultetet er ført samlet under "Fakulteter med realfag/teknologi".
5) Her inngår følgende fakulteter: Bygg og miljøteknikk, Elektronikk og telekommunikasjon, Fysikk, informatikk og matematikk, Kjemi og biologi, Marin teknikk, Maskinteknikk, Geofag og petroleumsteknologi.
6) Hvorav 239 årseksamener er tatt på Det historisk-filosofiske fakultet, og 118 tatt ved Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst.
7) I tillegg er det avlagt 63 årseksamener av personer uten studierett på lavere grad.
8) Inkludert 63 mastergradskandidater.

Tabellen over viser at måltallet for antall avlagte årseksamener på lavere grad er oppfylt. Antall avlagte hovedfags- og profesjonseksamener ved universitetet ligger imidlertid noe under måltallet, det samme gjelder for avlagte doktorgrader.

Forskning

Universitetet driver utstrakt samarbeid med næringslivet innenfor både undervisning, forskning og utvikling. Norsk næringsliv finansierer i dag en stor del av forskningen, bl.a. gjennom oppdragsfinansierte dr. ing.-stipendiater og professorater.

Antallet avlagte doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner viser utstrakt forskningsinnsats og en rekke forskningsprosjekter, både innenfor grunnforskning og anvendt forskning. Siden 1992 har antallet doktorgrader økt med 56 pst. Forskningsvirksomheten ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet spenner over hele bredden av institusjonens fagområder, og omfatter så vel grunnforskning som anvendt forskning og utvikling. Universitetet har følgende satsingsområder for tverrfaglig forskning: bærekraftig produksjon og forbruk, infrastruktur og livskvalitet, teknologi, kunst og kultur og informasjon, kommunikasjon og kompetanse. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har spesielle forutsetninger for å bidra innenfor to av Regjeringens prioriterte forskningsområder: IKT og forskning i skjæringspunktet mellom energi og miljø. Innenfor medisinsk og helsefaglig forskning vil Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ha et særlig ansvar for medisinsk teknologi.

På bakgrunn av evalueringer av den faglige virksomheten som ble gjennomført i 1997, ble det i 1998 besluttet å reorganisere Senter for teknologi og samfunn, Senter for kvinneforskning og Senter for miljø og utvikling. I løpet av året er det meste av reorganiseringen gjennomført.

Tabell: Vitenskapelige publikasjoner fra 1995 til 1998 ¹⁾>

1) Innrapportering fra seks institutter mangler.
2) Omfatter Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk (FIM) og Fakultet for kjemi og biologi (KB).
3) Omfatter Fakultet for bygg- og miljøteknikk, Fakultet for elektronikk og telekommunikasjon, Fakultet for geofag og petroleumsteknologi, Fakultet for marin teknikk og Fakultet for maskinteknikk.
4) Omfatter Program for lærerutdanning, Senter for kvinneforskning, Senter for middelalderstudier, Senter for teknologi og samfunn, Universitetsbiblioteket og UNIGEN.

Omfanget av eksternt finansiert virksomhet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er et uttrykk for at universitetets kompetanse i stor grad blir etterspurt i nærings- og samfunnsliv.

Eksterne forskningsbidrag finansierte 432 årsverk ved Norges teknisk-natur-vitenskapelige universitet i 1998. Det var i samme periode ført 289,3 mill. kroner over eget regnskap knyttet til eksternt finansiert virksomhet.

Universitetet samarbeider aktivt med et stort antall universiteter og forskningsmiljøer i utlandet.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet deltar i 75 prosjekter i EUs rammeprogram. Disse kontraktene tilsvarer en ekstern finansiering på ca. 75 mill. kroner; tilveksten i 1998 er på ca. 5 mill. kroner.

Sammen med medisin utgjør de teknisk-naturvitenskapelige fagområdene de største mottakerne av eksterne midler ved universitetet.

I grenseflaten mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og SINTEF foregår det anvendt forskning som er nyttig for begge parter.

Undervisning

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet arbeider aktivt for å fremme utvikling av tverrfaglige studietilbud, spesielt mellom teknologi/naturvitenskap og humaniora/samfunnsvitenskap.

Universitetet har satt i gang en rekke tiltak for å øke rekrutteringen av kvinner til mannsdominerte fag som teknologi og naturvitenskap. Universitetet fikk i 1997, innenfor gitte rammer, bl.a. lov til å kvotere kvinner til 30 studieplasser i datateknikk. Tiltaket resulterte i en økning i kvinneandelen til dette studiet, fra ca. 5 pst. i 1996 til ca. 40 pst. i 1997.

I sivilingeniørutdanningene ble det opprettet to nye studieprogrammer i 1998: Energi og miljø og Materialteknologi. Elkraftteknikk og Metallurgi er omarbeidet og går delvis inn i de to nye programmene. Innenfor de allmennvitenskapelige studiene har det blitt opprettet grunnfagsstudium i fransk der det tidligere kun var mellomfagstilbud på lavere grad, mens kunsthistorie er blitt utvidet til også å omfatte mellomfag.

Når det gjelder fjernundervisning, deltar Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Nettverksuniversitetet (tidligere NITOL), med Universitetet i Bergen og høgskolene i Sør-Trøndelag, Stord/Haugesund og Agder. Undervisningstilbudene, hovedsakelig innenfor informasjonsteknologi, formidles over Internett til interne og eksterne studenter. Dette nettverket kan få stor betydning for universitetets satsing innenfor fleksibel læring. Universitetet hadde i 1998 totalt 28 kurstilbud som er organisert helt eller delvis som fjernundervisning. Innenfor etter- og videreutdanning var det rundt 31 kurstilbud innenfor en rekke ulike fagområder.

Formidling

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet legger vekt på å synliggjøre forskningsvirksomhet gjennom formidling til allmennheten og ulike brukergrupper. Universitetet vedtok i 1998 en Strategi for allmennrettet forskningsformidling, der målet er å styrke denne formidlingen, både i omfang og kvalitet. Videre er den første Trondheim Biennalen gjennomført i regi av et tverrfaglig Nettverk for kunst og estetikk, med tema Jakten på det nordiske. Universitetets ansatte deltar ofte i populærvitenskapelige sammenhenger som f.eks. NRKs program Schrödingers katt.

Det ble i 1997 etablert et sentralt formidlingsutvalg ved universitetet som skal fokusere spesielt på allmennrettet forskningsformidling. Utvalget støttet i 1998 elleve formidlingsprosjekter som var valgt ut blant 40 innkomne søknader.

Det populærvitenskapelige tidsskriftet Gemini, som utgis i samarbeid med SINTEF, er Norges største magasin av denne typen, med et opplag på 106 000. Lørdagsuniversitetet er en populærvitenskapelig foredragsserie med lange tradisjoner ved universitetet. I 1998 ble det holdt elleve åpne foredrag.

Vitenskapsmuseet hadde i 1998 et besøkstall på ca. 47 000. Dette er en nedgang fra 60 000 i 1997, noe som bl.a. skyldes at utstillingene på Kalvskinnet har vært stengt første halvår på grunn av ombygging.

Endring i studieplasser i 1999

Det ble i statsbudsjettet for 1999 vedtatt en reduksjon i tallet på studieplasser ved universitetene og høgskolene på til sammen 500 studieplasser, herav 53 studieplasser ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, fordelt med 26 på Det samfunnsvitenskapelige fakultet og 27 på Det historisk-filosofiske fakultet.

Det ble i statsbudsjettet for 1999 vedtatt å videreføre det økte opptaksnivået innenfor informasjonsteknologi dels gjennom omdisponering av studieplasser fra lavere grads studier, dels gjennom tildeling av nye studieplasser. Det ble opprettet 30 nye studieplasser i medisin, 70 studieplasser i informasjonsteknologi og 16 studieplasser i psykologi for videreføring i opptakskapasiteten. Videre økte NTNU opptaket i medisin med 10 studenter, mot en tilsvarende reduksjon i antall studieplasser som kjøpes i utlandet.

Resultatmål for 2000

Universitetet må tilpasse opptaket av studenter slik at det totale studentmåltallet nås.

Universitetet må fortsatt prioritere tiltak som kan forbedre studiegjennomføringen.

Departementet forutsetter at utdanningskapasiteten i praktisk-pedagogisk utdanning og informasjonsteknologi opprettholdes på minst samme nivå høsten 2000 som høsten 1999, og at universitet legger vekt på tiltak for å utnytte kapasiteten.

Universitetet har et særlig ansvar for utdanning av realfaglærere.

Departementet ser positivt på universitetets arbeid med å øke rekrutteringen av kvinner til teknologiske fag, og ønsker at denne virksomheten skal videreføres.

Universitetet må, i samarbeid med de øvrige universitetene, vurdere om den etablerte fag- og arbeidsdeling mellom institusjonene legger til rette for god ressursutnytting, og kvalitet i studietilbud og forskning på høyt internasjonalt nivå.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har et generelt ansvar for grunnforskning, og et spesielt ansvar for teknologisk grunnforskning. Dette gir institusjonen et særlig ansvar for forskerutdanningen i teknologiske fag.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet som har kommet lengst i å profilere og prioritere FoU-satsing for å oppnå økt faglig spesialisering og konsentrasjon, og har bl.a. i tråd med NTNU-konseptet utviklet fire tverrfaglige satsingsområder. Universitetet må legge til rette for en videre utvikling av den tverrfaglige forskningen og det tverrfaglige samarbeidet ved institusjonen.

Universitetet må utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å kunne oppfylle sin rolle i forbindelse med Kompetansereformen.

Universitetet må opprettholde et høyt aktivitetsnivå når det gjelder student- og forskerutveksling og annet internasjonalt samarbeid.

Det faglige samarbeidet med de statlige høgskolene og andre høgskoler, bl.a. gjennom professor II-stillinger, samarbeid om studietilbud og doktorgradsutdanning, må videreføres i 2000.

Universitetet må sikre at økononomiforvaltningen er i henhold til økonomiregelverket, og at regnskapet avlegges rettidig og korrekt.

Departementet angir følgende måltall for antall studenter i 1999 og 2000:

Tabell: Måltall registrerte studenter ¹⁾>

1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99)
2) Inkludert 201 medisinstudenter i utlandet for 1999 og 274 i 2000.
3) Inkludert 130 studenter ved Musikkonservatoriet i Trondheim.
4) Måltallet for sivilingeniør er ført samlet under "Fakulteter med realfag/teknologi".
5) Her inngår følgende fakulteter: Fakultet for bygg- og miljøteknikk, Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon, Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk, Fakultet for geofag og petroleumsteknologi, Fakultet for kjemi og biologi, Fakultet for marin teknikk, Fakultet for maskinteknikk.
6) Teknologi totalt er fratrukket nautikk (10) og dr.ing. for teknologi (910).

Departementet har fastsatt følgende måltall for antall uteksaminerte kandidater og avlagte årseksamener på lavere grad i 1999 og 2000:

Tabell: Måltall kandidater ¹⁾>

1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
2) Inkludert 10 kandidater fra Musikkonservatoriet i Trondheim.
3) Måltall for sivilingeniør er ført samlet under "Fakulteter med realfag/teknologi".
4) Her inngår følgende fakulteter: Bygg- og miljøteknikk, Elektronikk og telekommunikasjon, Fysikk, informatikk og matematikk, Kjemi og biologi, Marin teknikk, Maskinteknikk.

Budsjettforslag for 2000

For å tilpasse studiekapasiteten til reduksjonen i søkning til høgre utdanning, foreslås det at antall studieplasser på lavere grad ved universitetenes allmennfakulteter reduseres med til sammen 2 007, se omtale under kategori 07.60.

Departementet vil videreføre en regulering som begrenser adgangen til allmennfakultetene i Sør-Norge, og har fordelt studieplassreduksjonen mellom universitetene etter dette.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets andel av reduksjonen er 350 studieplasser. Reduksjonen er fordelt på HF-, SVT-fakultetet og Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk med henholdsvis 120, 168 og 62 studieplasser. Ved NTNU er det også omdisponert 70 studieplasser fra lavere grad ved allmennfakultetene for å videreføre 35 studieplasser innenfor høgre grads informasjonsteknologiutdanning.

I budsjettrammen er det lagt inn midler til fordeling på bakgrunn av avlagte hovedfag og doktorgrader, samt midler til stipendiat- og post doc-stillinger, se omtale under kap. 281.

Budsjettforslaget omfatter midler til videreføring av økt opptak innenfor medisin, psykologi og sivilingeniørutdanningen ved universitetet.

Det er fordelt 650 mill. kroner til de fire universitetene basert på antall avlagte vekttall. Midlene er lagt inn i rammene på de enkelte kapitler, jf. tabell under kap. 281.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningene under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3262 postene 02, 11 og 80, se forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten gjelder lønn (inkl. trygd) og driftsmidler i forbindelse med oppdragsundervisning og oppdragsforskning. Bevilgningen under post 21 kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter til oppdragsvirksomheten.

Det er budsjettert med større inntekter av oppdrag enn det er gitt utgiftsbevilgning til under post 21. Bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3262 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten gjelder generell bevilgning til vitenskapelig utstyr, kjøp av utstyr og inventar til nybygg, samt større vedlikeholdsarbeid og ombyggingsarbeid. Av bevilgningen på denne posten er 126,8 mill. kroner øremerket utstyrsbevilgning til realfagbygget.

Post 49 Kjøp av eiendom, kan overføres

Posten gjelder kjøp av eiendommer til bruk for universitetet med inntekter fra salg av eiendom som inntektsføres under kap. 3262 post 49. Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3262 post 49, se forslag til vedtak II nr. 1 og IV nr. 3.

Post 61 Refusjon for bruk av sykehus

Formålet med tilskuddsordningen er i henhold til St.meld. nr. 49 (1969-70) å gi sykehuseieren kompensasjon for at Regionsykehuset i Trondheim ikke får full nytte av sitt personale i pasientbehandlingen ved at sykehuspersonalet utfører og bistår ved undervisning og universitetsforskning. Tilskuddet skal videre dekke betaling for bruk av lokaler i Regionsykehuset i Trondheim til undervisning og universitetsforskning. Betalingen skal dekke leie og driftsutgifter, samt leie for utstyr og inventar for de lokalene universitetet disponerer til sine formål. Bevilgningen gjelder utgifter som ikke kan dekkes ved avlønning eller kjøp direkte over universitetets budsjett.

Tilskuddet dekket i 1998 utgifter i forbindelse med at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet brukte Regionsykehuset i Trondheim og Trøndelag psykiatriske sykehus til utdanning av leger og til universitetsforskning.

Kap. 3262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (jf. kap. 262)

Post 01 gjelder oppdragsinntekter. På post 02 skal, foruten salgsinntekter fra salg av materiell til studenter m.m., også føres leieinntekter som skal dekke rengjøring, vakthold og andre utgifter ved tilfeldig utleie av lokaler. Også faste leieinntekter kan føres på post 02.

Post 80 gjelder refusjon fra stiftelsen SINTEF og selskaper i SINTEF-gruppen samt fra stiftelsen ALLFORSK. Refusjonskravene er basert på avtaler med disse i henhold til departementets retningslinjer.

Kap. 263 Universitetet i Tromsø (jf. kap. 3263)

Kapitlet finansierer drift av Universitetet i Tromsø

I forhold til 1998 er det gjort følgende tekniske endringer:

• Midler for å stimulere til økt gjennomstrømning på hovedfags- og doktorgradsstudier er lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
• Midler til stipendiater og post doc-stillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
• I forbindelse med endringer i føringen av byggebevilgninger ble det i statsbudsjettet for 1998 overført 8 mill. kroner fra kap. 281 post 30 til kap. 263 post 45, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Disse midlene er ført tilbake til kap. 281 post 30.

Tilskuddspost 61 Refusjon for bruk av sykehus gis egen omtale nedenfor.

Resultatrapport for 1998-99

Tabell: Opptaks- og studenttall 1998 ¹⁾>

Kilde registrerte studenter og opptak: DBH.
1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1. (1998-99).
2) Andelen kvinner er 55 pst. På høgre grad er andelen 51 pst., det samme på doktorgrad.
3) Ex. phil. studenter er registrert under Det samfunnsvitenskapelige fakultet, men er her trukket ut og framgår i en egen kategori.
4) I tillegg er det registrert 17 personer uten studierett.

Det totale studentmåltallet er ikke oppfylt. De spesifiserte måltallene for medisin, farmasi og praktisk-pedagogisk utdanning er imidlertid oppfylt, mens antall registrerte studenter på psykologi ligger nært opp til måltallet.

Tabell: Kandidater 1998 ¹⁾>

Kilde uteksaminerte registrerte kandidater: DBH.
1) Oppsettet er endret i forhold til St.meld. nr. 1 (1998-99).
2) Avlagte årseksamener (20-vekttallsenheter) på lavere grad ekskl. gjentak og personer uten studierett.
3) Ex. phil.-studenter er regisrert under Det samfunnsvitenskapelige fakultet, men er her trukket ut og framgår i en egen kategori.
4) I tillegg er det avlagt elleve årseksamener av personer uten studierett på lavere grad.

Tabellen over viser at antall avlagte årseksamener ligger betydelig under måltallet. Registrerte eksamener på lavere grad gir likevel ikke et fullstendig bilde av situasjonen fordi det ofte kun gis kandidatuttelling på høgre nivå/profesjonsnivå. Dermed vil det være flere som har avlagt eksamen på lavere grad enn statistikken viser. Kandidatmåltallet for totalt antall hovedfags- og profesjonseksamener er ikke nådd. For de spesifiserte utdanningene medisin og praktisk-pedagogisk utdanning er imidlertid måltallene nådd.

Forskning

Universitetet i Tromsø har i mange av sine fag en profil som gjenspeiler landsdelens behov og fortrinn.

Antallet avlagte doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner viser stor forskningsinnsats og en rekke forskningsprosjekter, innenfor både grunnforskning og anvendt forskning. Siden 1992 har antallet doktorgrader blitt mer enn fordoblet, og tall for 1998 viser en økning på 51 pst. i forhold til tilsvarende tall for 1997.

Innenfor marin forskning er Universitetet i Tromsø et nasjonalt tyngdepunkt, og vil kunne bidra til regjeringens satsing på marin forskning som er varslet i St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille. Universitetet er også en viktig aktør i polarforskningen, og har et spesielt ansvar overfor nordområde-/arktisk forskning, bl.a. som følge av sin beliggenhet og som følge av aktiviteten i Barentsregionen. Universitetet samarbeider med Nord-Russland om undervisning og forskning, og er en sentral partner innenfor nordområdeforskningen.

Universitetet legger i sine strategier vekt på forskning om flerkulturelle og flerspråklige forhold og forskning om samiske forhold.

I tillegg legger universitetet vekt på samfunnsmedisinsk forskning og forskning innenfor kosmisk fysikk.

Tabell: Vitenskapelige publikasjoner fra 1995 til 1998 ¹⁾>

1) Universitetet i Tromsø har foretatt organisasjonsendringer i 1997, deriblandt gått over til å bruke fakultets-benevnelsen. Det benyttes de nye betegnelser i denne tabellen.
2) 1995-96: Institutt for museumsvirksomhet.
3) 1995-96: Institutt for biologi og geologi og Institutt for matematiske realfag.
4) 1995-96: Institutt for samfunnsvitenskap.
5) 1995-96: Institutt for språk og litteratur.
6) 1995-96: Institutt for rettsvitenskap.
7) 1995-96: Fagområdet medisin.
8) I 1995 og 1996 ble det tatt med "abstracts/konferansebidrag" og egenutgitte forskningsrapporter. Disse er ikke tatt med i 1997 og 1998.

Omfanget av eksternt finansiert virksomhet ved Universitetet i Tromsø er et uttrykk for at universitetets kompetanse blir etterspurt i nærings- og samfunnsliv.

Det er finansiert 222 årsverk med eksterne midler i 1998. Det er i samme periode ført 144,5 mill. kroner over eget regnskap knyttet til eksternt finansiert virksomhet. Universitetet i Tromsø deltok i 1998 i 22 EU-finansierte forskningsprosjekter. Den totale finansieringsrammen for universitetets andel av disse prosjektene beløper seg til ca. 24 mill. kroner.

Undervisning

Universitetet i Tromsø satser mye på å heve kvaliteten på undervisningen. Innsatsen i 1998 har vært konsentrert om skriveopplæring, studieteknikk og undervisning basert på aktiv problemløsning og prosjektarbeid.

Det ble i 1998 opprettet førstesemesterstudium bestående av examen philosophicum og examen facultatum, semesteremne i kvensk og spesialpedagogikk som hovedfagsretning innenfor pedagogikk.

Universitetet i Tromsø inngikk i 1998 en avtale med Høgskolen i Lillehammer om samarbeid innenfor fleksibel utdanning. En rekke nye desentraliserte utdanninger med innslag av fjernundervisning ble satt i gang i 1998, blant annet historie grunnfag, delfag i verdenshistorie og semesteremne i kvensk.

Universitetet hadde i 1998 totalt 28 kurstilbud som var organisert helt eller delvis som fjernundervisning. Universitetet har økt sin satsing på etter- og videreutdanning og hadde 37 kurstilbud i 1998.

Ved behandling av Innst. S. nr. 165 (1994-95) bad Stortinget Regjeringen utrede muligheten for å opprette tannlegestudium i Tromsø. Etter oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet har Universitetet i Tromsø utredet framtidig markedssituasjon for tannleger, herunder tannlegebehov og utdanningskapasitet. I utredningen foreslås det å etablere tannlegestudium i Tromsø. Utredningen er på høring.

Departementet har godkjent en forsøksordning ved Universitetet i Tromsø hvor kravet om generell studiekompetanse kan erstattes med krav om at utdanningssøkeren har fylt 30 år i søknadsåret. Prøveordningen omfatter studietilbud som er særlig rettet mot arbeids- og næringslivets behov, og gjelder fra og med opptaket høsten 1999 til og med opptaket høsten 2000.

Formidling

Universitetet i Tromsø ga i 1998 ut tolv ulike tidsskrifter og skriftserier. I løpet av 1998 er det arrangert en rekke konferanser, seminarer m.m. både av vitenskapelig og populærvitenskapelig karakter.

Forskningen ved Universitetet i Tromsø har, i tillegg til tidsskrifter, vitenskapelige publikasjoner, Forskningsdagene og utstillinger, vært representert i mediene både nasjonalt og regionalt.

Tromsø Museum er landsdelsmuseum for Nord-Norge og universitetsmuseum ved Universitetet i Tromsø. Tromsø Museum hadde i 1998 besøk av vel 81 000 personer. I tillegg kommer anslått besøk til Botanisk Hage på ca. 8 000 personer. Tromsø Museum har permanente utstillinger i fagene geologi, botanikk, zoologi, arkeologi, samisk etnografi og nyere kulturhistorie, samt flere temporære utstillinger. Museet driver aktiv innsats for å gjøre de naturhistoriske og kulturhistoriske vitenskapelige samlingene tilgjengelige i elektronisk form. Universitetsbiblioteket har i 1998 fortsatt arbeidet med kultur- og forskningsformidling.

Endring i tallet på studieplasser i 1999

Det ble i statsbudsjettet for 1999 fremmet forslag om og vedtatt en reduksjon i tallet på studieplasser ved universitetene på til sammen 500 studieplasser, hvorav 21 studieplasser ved Universitetet i Tromsø, fordelt med elleve på historisk-filosofisk fakultet og ti ved samfunnsvitenskapelig fakultet.

Det ble i statsbudsjettet for 1999 opprettet seks studieplasser i medisin for å videreføre økt opptak og ytterligere ni studieplasser for å øke opptaket. Videre ble det opprettet sju studieplasser for å videreføre økt opptak i farmasi. En ytterligere økning er knyttet til bygningsmessige forutsetninger som ikke er avklart ennå.

Resultatmål for 2000

Departementet registrerer at Universitetet i Tromsø har problemer med rekrutteringen. For å bedre overensstemmelsen mellom faktisk antall studenter og fastsatt måltall må universitetet fortsatt legge vekt på tiltak for å øke rekrutteringen.

Universitetet i Tromsø må arbeide for å framheve sine særegenheter og fortrinn, bl.a. som et ledd i rekruttering av nye studenter, slik at måltallet kan oppnås.

Departementet forutsetter at utdanningskapasiteten i praktisk-pedagogisk utdanning og informasjonsteknologi videreføres på samme nivå høsten 2000 som høsten 1999, og at universitetet legger vekt på tiltak for å utnytte kapasiteten.

Universitetet har ansvar for å bidra til utdanningen av lærere. Det er særlig viktig å legge vekt på utdanningen av realfaglærere. Universitetet skal medvirke i det treårige kompetanseutviklingsprogrammet for PP-tjenesten og skoleledere, jf. St.meld. nr. 23 (1997-98) og Innst. S. nr. 228 (1997-98).

Universitetet må, i samarbeid med de øvrige universitetene, vurdere om den etablerte fag- og arbeidsdelingen mellom institusjonene legger til rette for god ressursutnytting, og kvalitet i studietilbud og forskning på høyt internasjonalt nivå.

Universitetet i Tromsø må satse på tiltak for å rekruttere vitenskapelig personell og beholde tilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger innenfor særlig konkurranseutsatte områder. Universitetet må arbeide på flere fronter, og departementet vil vurdere hvilke tiltak som kan være aktuelle fra myndighetenes side, bl.a. ytterligere satsing og mer målrettet bruk av rekrutteringsstillinger og økt bruk av bistillinger. Universitetet må også vurdere om de mulighetene som lønnssystemet gir, utnyttes godt nok.

Universitetet må legge vekt på å utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å kunne oppfylle sin rolle i forbindelse med Kompetansereformen.

Institusjonen må ta sikte på et høyt aktivitetsnivå når det gjelder student- og forskerutveksling og annet internasjonalt samarbeid.

Nord-Norge er et foregangsområde når det gjelder å utnytte IKT innenfor helse- og sosialsektoren. I St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille er IKT og medisin og helse særlig prioriterte områder. Universitetet i Tromsø bør derfor videreutvikle satsingen på telemedisin.

Det faglige samarbeidet med de statlige høgskolene og andre høgskoler, bl.a. gjennom professor II-stillinger, samarbeid om studietilbud og doktorgradsutdanning, må videreføres i 2000. Departementet vil understreke den store betydningen Universitetet i Tromsø har for høgre utdanning, forskning og næringsliv i Nord-Norge. Universitetet har videre en avgjørende rolle i arbeidet med å dekke behovene for høyt utdannet helsepersonell i landsdelen, se Regjeringens handlingsplan for helse- og omsorgspersonell.

Departementet angir følgende måltall for antall studenter i 1999 og 2000:

Tabell: Måltall registrerte studenter ¹⁾>

1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).
2) Ex. phil.-studenter er registrert under Det samfunnsvitenskapelige fakultet, men er her trukket ut og framgår i en egen kategori.

Departementet angir følgende måltall for antall uteksaminerte kandidater og avlagte årseksamener på lavere grad i 1999 og 2000:

Tabell: Måltall kandidater ¹⁾>

1) Oppsettet er endret i forhold til St.prp. nr 1 (1998-99).
2) Ex. phil.-studenter er registrert under Det samfunnsvitenskapelige fakultet, men er her trukket ut og framgår i en egen kategori.

Budsjettforslag for 2000

For å tilpasse studiekapasiteten til reduksjon i søkning til høgre utdanning foreslås det at antall studieplasser på lavere grad ved universitetenes allmennfakulteter reduseres med til sammen 2 007, se omtale under kategori 07.60.

Departementet vil videreføre en regulering som begrenser adgangen til allmennfakultetene i Sør-Norge, og har fordelt studieplassreduksjonen mellom universitetene etter dette.

Universitetet i Tromsøs andel av reduksjonen er derfor begrenset til 200 studieplasser. Reduksjonen er fordelt på HF-, SV- og MT-fakultetene med henholdsvis 38, 113 og 49 studieplasser.

I budsjettrammen er det lagt inn midler til fordeling på bakgrunn av avlagte hovedfag og doktorgrader, samt midler til stipendiat- og post doc-stillinger, se omtale under kap. 281.

Budsjettforslaget omfatter midler til videreføring av det økte opptaket innenfor medisin og farmasi.

Det foreslås en bevilgning til teorifagbygget i Breivika på 100 mill. kroner i 2000, se omtale under kap. 1580 i Arbeids- og administrasjonsdepartementets St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Det er fordelt 650 mill. kroner til de fire universitetene basert på antall avlagte vektttall. Midlene er lagt inn i rammene på de enkelte kapitler, jf. tabell under kap. 281.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3263 postene 02, 11 og 82, se forslag til vedtak II nr 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten gjelder lønn (inkl. trygd) og driftsmidler i forbindelse med oppdragsundervisning og oppdragsforskning. Bevilgningen under post 21 kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter til oppdragsvirksomheten.

Det er budsjettert med større inntekter av oppdrag enn det er gitt utgiftsbevilgning til under post 21. Bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3263 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten gjelder generell bevilgning til vitenskapelig utstyr, kjøp av utstyr og inventar til nybygg, samt større vedlikeholdsarbeid og ombyggingsarbeid.

Post 49 Kjøp av eiendom, kan overføres

Posten gjelder kjøp av eiendommer til bruk for universitetet med inntekter fra salg av eiendom som inntektsføres under kap. 3263 post 49. Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3263 post 49, se forslag til vedtak II nr. 1 og IV nr. 3.

Post 61 Refusjon for bruk av sykehus

Formålet med tilskuddsordningen er i henhold til St.meld. nr. 49 (1969-70) å gi sykehuseieren kompensasjon for at sykehuset ikke får full nytte av sitt personale i pasientbehandlingen ved at sykehuspersonalet utfører og bistår ved undervisning og universitetsforskning. Bevilgningen gjelder utgifter som ikke kan dekkes ved avlønning eller kjøp direkte over universitetets budsjett.

Tilskuddet dekket i 1998 utgifter i forbindelse med at Universitetet i Tromsø brukte Regionsykehuset i Tromsø og Åsgård sykehus til utdanning av leger.

Kap. 3263 Universitetet i Tromsø (jf. kap. 263)

Post 01 gjelder oppdragsinntekter. På post 02 skal, foruten salgsinntekter fra salg av materiell til studenter m.m., også føres leieinntekter som skal dekke rengjøring, vakthold og andre utgifter ved tilfeldig utleie av lokaler. Også faste leieinntekter kan føres på post 02.

Post 82 gjelder refusjon fra Sosial- og helsedepartementet til Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri.

Kap. 264 Norges handelshøgskole (jf. kap. 3264)

Kapitlet finansierer drift av Norges handelshøgskole.

I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:

• Midler for å stimulere til økt gjennomstrømning på doktorgradsstudier er lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
• Midler til stipendiater og post-doc-stillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
• Det er foretatt en oppjustering av utgiftspost 01 med 2 mill. kroner, se parallell økning av inntektspost 02 under kap. 3264.

Resultatrapport for 1998-99

Studenttallet høsten 1998 innenfor de ulike studietilbudene ved høgskolen framgår av følgende tabell:

Tabell: Studenttall i 1998

Kilde for opptak og registrerte studenter: DBH.
1) Registrerte studenter høstsemesteret 1998.
2) I tillegg er det registrert 32 personer uten studierett. Av totalt antall registrerte studenter høsten 1998 er 879, dvs. 32 pst., kvinner.

I 1998 ble måltallet for totalt antall registrerte studenter ved Norges handelshøgskole (NHH) overoppfylt med 197 studenter. På siviløkonomstudiet var antall registrerte studenter 43 høyere enn måltallet. På praktisk-pedagogisk utdanning er rekrutteringen svak. Dette skyldes både at nedgangen i søkningen til økonomisk-/administrative fag i videregående opplæring gir færre muligheter for stillinger, og det gode arbeidsmarkedet for siviløkonomer. Norges handelshøgskole har det nasjonale ansvaret for translatøreksamen. To personer oppnådde bestått samlet translatøreksamen i 1998, tre færre enn året før. Bevilling som statsautorisert translatør gis av departementet på grunnlag av translatøreksamen ved NHH. I 1999 er det innført ny ordning ved at kandidatene kan oppnå enveis autorisasjon, fra norsk til fremmedspråk eller fra fremmedspråk til norsk, i tillegg til toveis autorisasjon. Det er vedtatt å innføre krav til forutdanning for oppmelding til translatøreksamen.

I 1998 fikk Norges handelshøgskole fastsatt to nye hovedfagsgrader, cand.merc. og cand.oecon., som vil erstatte høyere avdelings eksamen.

Tabell: Kandidater i 1998

1) Kilde: DBH.
2) Inkluderer seks kandidater på praktisk-pedagogisk utdanning og 46 kandidater på ettårige språkstudier.

Måltallet for kandidater ved alle høyere avdelingsstudier ble ikke oppfylt i 1998. Dette har sin primære årsak i lav søkning til studiet, grunnet det gode arbeidsmarkedet for siviløkonomer.

Andelen kvinner blant høgskolens studenter var i 1998 om lag 32 pst. Dette er fremdeles lavt, og høgskolen har i 1998 satt i gang en kampanje for å øke andelen kvinner.

Det ble avlagt i alt 19 doktorgrader ved høgskolen i 1998. Dette er sju mer enn måltallet. Blant doktorgradskandidatene var det én kvinne.

Integrasjonen av etter- og videreutdanningsaktivitetene har vært vellykket. Aktiviteten er høy ved at man både har maktet å videreføre de etablerte studietilbudene og sette i gang nye. Det er inngått samarbeidsavtaler om etter- og videreutdanning med Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen.

Tabell: Vitenskapelige publikasjoner i 1997 og 1998

1) I tillegg kommer 54 vitenskapelige arbeider presentert på nasjonale fagkonferanser.

Norges handelshøgskole har en omfattende forskningsinnsats.

Norges handelshøgskole deltar i det globale nettverket PIM (Program in International Management), som foruten europeiske institusjoner består av en rekke anerkjente universiteter i Australia og Nord- og Sør-Amerika, og CEMS (Community of European Management Schools).

Det foregår omfattende studentutveksling, bl.a. gjennom NORDPLUS- og SOKRATES-programmene. Norges handelshøgskole har nedfelt i sitt strategidokument for perioden 1997-2002 at 50 pst. av studentene skal delta i studentutveksling. Totalt har høgskolen ca. 70 samarbeidende læresteder i utlandet.

Eksternt finansiert virksomhet som blir regnskapsført over Statsregnskapet, utgjorde om lag 11,5 mill. kroner i 1998.

Resultatmål for 2000

Innenfor Norgesnettet har Norges handelshøgskole et nasjonalt ansvar for høgre økonomisk-administrativ utdanning, særlig grunnforskning og forskerutdanning.

Departementet forutsetter at høgskolen fortsatt tilpasser opptaket av studenter slik at det totale studentmåltallet nås. Dessuten må høgskolen prioritere tiltak som kan forbedre studiegjennomføringen på høyere avdeling.

Høgskolen bør fortsatt arbeide systematisk for å rekruttere flere kvinner til sine studier, spesielt til høyere avdeling og doktorgradsstudiet.

Det er viktig at institusjonen fortsatt legger stor vekt på studentutveksling og annet internasjonalt samarbeid.

Det faglige samarbeidet mellom Norges handelshøgskole, universiteter, statlige høgskoler og andre, blant annet om professor II-stillinger, samarbeid om studietilbud og doktorgradsutdanning, må videreføres i 2000.

Departementet forutsetter at høgskolen opprettholder nivået på den oppdragsvirksomheten som regnskapsføres over statsregnskapet.

Høgskolen må legge vekt på å videreutvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å kunne oppfylle sin rolle i forbindelse med Kompetansereformen.

Departementet angir følgende måltall for registrerte studenter og uteksaminerte kandidater i 1999 og 2000:

Tabell: Måltall for registrerte studenter og uteksaminerte kandidater

Budsjettforslag for 2000

Departementet har ved fordeling av budsjettrammen lagt vekt på å tilpasse kapasiteten ved høgskolen til utdanningskapasiteten nasjonalt. Det er videre lagt vekt på at virksomheten skal ha god kvalitet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningene under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3264 postene 02 og 11, se forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter lønn (inkl. trygd) og driftsmidler til oppdragsforskning som blir finansiert av inntekter under kap. 3264 post 01. Tilsetting i slike stillinger skal gjelde bare for den perioden den eksterne finansieringskilden dekker lønnsutgiftene. Bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3264 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten gjelder generell bevilgning til vitenskapelig utstyr, og til kjøp av utstyr og inventar til nybygg, samt større vedlikeholds- og ombyggingsarbeider.

Kap. 3264 Norges handelshøgskole (jf. kap. 264)

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endring:

• Det er foretatt en oppjustering av inntektspost 02 med 2 mill. kroner, se parallell økning av utgiftspost 01 under kap. 264.

Post 01 gjelder oppdragsinntekter. På post 02 skal, foruten salgsinntekter fra salg av materiell til studenter m.m., også føres leieinntekter som skal dekke rengjøring, vakthold og andre utgifter ved tilfeldig utleie av lokaler. Også faste leieinntekter kan føres på post 02.

Kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 3265)

Kapitlet finansierer drift av Arkitekthøgskolen i Oslo.

I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:

• Midler for å stimulere til økt gjennomstrømning på doktorgradsstudier er lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
• Midler til stipendiater og post doc-stillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
• Det er foretatt en oppjustering av utgiftspost 21 med 1,5 mill. kroner, se parallell oppjustering av inntektspost 01 under kap. 3265.

Resultatrapport for 1998-99

Studenttallet høsten 1998 innenfor de ulike studietilbudene ved høgskolen framgår av følgende tabell:

Tabell: Studenttall i 1998

Kilde for opptak og registrerte studenter: DBH.
1) Registrerte studenter høstsemesteret 1998. I tillegg kommer 25 Master of Arts-studenter.
2) Det tas opp doktorgradsstudenter annethvert år.
3) Av totalt antall registrerte studenter høsten 1998, inkludert 25 Master of Arts-studenter, var 179 kvinner, dvs. 47,5 pst.

Måltallet for antall registrerte sivilarkitektstudenter ved Arkitekthøgskolen i Oslo ble nådd i 1998. Arkitekthøgskolen har et høyt antall doktorgradsstudenter, men har en lav gjennomføringsgrad, se omtale nedenfor.

Tabell: Kandidater i 1998

1) I tillegg kommer 12 Master of Arts-kandidater.

Det ble uteksaminert 41 sivilarkitektkandidater i 1998, mot 44 i 1997. På industridesignstudiet var antallet uteksaminerte kandidater fortsatt bare halvparten av måltallet. Det er gjennomført en evaluering av grunnundervisningen med henblikk på å sette i verk tiltak som kan styrke denne. Det er fastsatt at gradstittel for kandidater i industridesign skal være sivilindustridesigner. To doktorgrader ble avlagt i 1998. Departementet forutsetter at høgskolen setter i verk tiltak for å nå det fastsatte kandidatmåltall også for doktorgrader. I de siste tre årene har kun fire studenter fullført sine doktorgrader ved institusjonen, noe departementet vurderer som utilfredsstillende. Arkitekthøgskolen forventer seks doktorander i løpet av 1999.

Arkitekthøgskolen har samarbeidsavtaler med Universitetet i Oslo og Norges landbrukshøgskole om doktorgradsutdanning. Det er også et samarbeid med flere statlige høgskoler om doktorgradsutdanning.

Høgskolen har lagt stor vekt på internasjonalisering og deltar i SOKRATES, NORDPLUS og LEONARDO DA VINCI.

Den eksternt finansierte oppdragsvirksomheten som blir regnskapsført i statsregnskapet, hadde et volum på om lag 5,4 mill. kroner i 1998 mot om lag 3,3 mill. kroner i 1997. Dette representerer en økning på om lag 64 pst., noe departementet vurderer som positivt.

Resultatmål for 2000

Det er et mål at gjennomføringsprosenten på sivilarkitektstudiet fremdeles kan holdes på et høyt nivå. Det forventes at gjennomstrømningen for industridesign og doktorgradsstudenter bedres.

Høgskolen bør opprettholde et høyt nivå på den eksternt finansierte virksomheten som regnskapsføres over statsregnskapet.

Det er viktig at høgskolen tar sikte på et høyt aktivitetsnivå i internasjonalt samarbeid.

Høgskolen må legge vekt på å utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å kunne oppfylle sin rolle i forbindelse med Kompetansereformen.

Departementet angir følgende måltall for antall studenter og uteksaminerte kandidater i 1999 og 2000:

Tabell: Måltall for registrerte studenter og uteksaminerte kandidater

Budsjettforslag for 2000

Ved fordeling av budsjettrammen er det lagt vekt på å tilpasse kapasiteten ved høgskolen til utdanningskapasiteten nasjonalt. Det er videre lagt til rette for at virksomheten skal ha god kvalitet. Kapasiteten på industridesign vil bli vurdert i forbindelse med nye lokaler for Arkitekthøgskolen. Kapasiteten vil bli sett i sammenheng med kapasiteten ved NTNU.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningene under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3265 postene 02 og 11, se forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter lønn (inkl. trygd) og driftsmidler til oppdragsforskning som blir finansiert av inntekter under kap. 3265 post 01. Tilsetting i slike stillinger skal gjelde bare for den perioden den eksterne finansieringskilden dekker lønnsutgiftene. Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3265 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten gjelder generell bevilgning til vitenskapelig utstyr, og til kjøp av utstyr og inventar til nybygg, samt større vedlikeholds- og ombyggingsarbeider.

Kap. 3265 Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 265)

I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endring:

• Det er foretatt en oppjustering av inntektspost 01 med 1,5 mill. kroner, se parallell oppjustering av utgiftspost 21 under kap. 265.

Post 01 gjelder oppdragsinntekter. På post 02 skal, foruten salgsinntekter fra salg av materiell til studenter m.m., også føres leieinntekter som skal dekke rengjøring, vakthold og andre utgifter ved tilfeldig utleie av lokaler. Også faste leieinntekter kan føres på post 02.

Kap. 268 Norges idrettshøgskole (jf. kap. 3268)

Kapitlet finansierer drift av Norges idrettshøgskole.

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:

• Midler for å stimulere til økt gjennomstrømning på doktorgradsstudier er lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
• Midler til stipendiater og post doc-stillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.
• Det er foretatt en oppjustering av utgiftspost 21 med 1 mill. kroner, se parallell oppjustering av inntektspost 01 under kap. 3268.
• I forbindelse med endringer i føringen av byggebevilgninger ble det i statsbudsjettet for 1998 overført 1 mill. kroner fra kap. 281 post 30 til kap. 268 post 45, jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Disse midlene er ført tilbake til kap. 281 post 30.

Resultatrapport for 1998-99

Studenttallet høsten 1998 innenfor de ulike studietilbudene framgår av følgende tabell:

Tabell: Studenttall i 1998

Kilde for opptak og registrerte studenter: DBH.
1) Registrerte studenter høstesemesteret 1998.
2) I tillegg er det registrert 18 personer uten studierett. Av totalt antall registrerte studenter høsten 1998 var 312 kvinner, dvs. 43 pst.

Måltallene for studenter er oppfylt. Antall registrerte studenter er også økt i forhold til 1997. Selv om søkningen til skolen fortsatt er god, er det en nedadgående trend, og søkningen til faglærerstudiet og hovedfag er bekymringsfull.

Tabell: Kandidater i 1998

1) Kilde: DBH.
2) Avlagte årseksamener (20-vekttallsenheter) på lavere grad. I tillegg kommer 14 årseksamener av personer uten studierett. NIH uteksaminerte 58 faglærere i kroppsøving og 41 cand.mag.-kandidater.

Måltallet for uteksaminerte kandidater er oppfylt. Det ble i 1998 avlagt fem doktorgrader mot fire avlagte doktorgrader i 1997.

Tabell: Vitenskapelige publikasjoner i 1996–98

1) I tillegg har stipendiater og andre med tilknytning til institusjonen produsert åtte vitenskapelige publikasjoner.
2) I tillegg har stipendiater og andre med tilknytning til institusjonen produsert totalt ni vitenskapelige publikasjoner.
3) I tillegg har stipendiater og andre med tilknytning til institusjonen produsert totalt 16 vitenskapelige publikasjoner.

I 1998 har Norges idrettshøgskole fått rett til å tildele graden cand.scient.

Norges idrettshøgskole deltar i SOKRATES-ERASMUS-programmet og i NORDPLUS-samarbeidet. Samarbeidsprosjektet med Universitetet i Dar-es-Salaam fortsetter, bl.a. ved at tanzanianske studenter følger hovedfagsundervisningen ved NIH.

Den eksternt finansierte virksomheten som blir regnskapsført i statsregnskapet, hadde i 1998 et samlet volum på om lag 5,1 mill. kroner, mot 4,2 mill. kroner i 1997. Økningen skyldes i hovedsak midler som er tildelt fra Norges forskningsråd over forskningsprogrammet "Idrett, samfunn og frivillig organisering". Annen oppdragsvirksomhet var på om lag samme nivå som i 1997.

Resultatmål for 2000

Utviklingen i antall uteksaminerte kandidater på lavere grads nivå er positiv, og det er viktig at arbeidet med gjennomstrømningen på lavere grads nivå fortsetter også i 2000.

Med nasjonalt ansvar for høgre idrettsfaglig utdanning må høgskolen arbeide aktivt med å videreutvikle samarbeidet med andre institusjoner som har høgre utdanningstilbud innenfor idrettsfag. Det er viktig at høgskolen legger forholdene til rette for at studenter og forskere deltar i internasjonale samarbeidsprogrammer.

Høgskolen må søke å videreføre den positive utviklingen innenfor forskningsaktivitet og publisering.

Høgskolen må legge ytterligere vekt på å utvikle gode etter- og videreutdanningstilbud for å kunne oppfylle sin rolle i forbindelse med Kompetansereformen.

Departementet angir følgende måltall for antall studenter og uteksaminerte kandidater i 1999 og 2000:

Tabell: Måltall for registrerte studenter og uteksaminerte kandidater

Budsjettforslag for 2000

Ved fordeling av budsjettrammen er det lagt vekt på å tilpasse kapasiteten ved høgskolen til utdanningskapasiteten nasjonalt. Det er videre lagt til rette for at virksomheten skal ha god kvalitet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningene under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3268 postene 02, 04 og 05, se forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter lønn (inkl. trygd) og driftsmidler til oppdragsforskning som blir finansiert av inntekter under kap. 3268 post 01. Tilsetting i slike stillinger skal gjelde bare for den perioden den eksterne finansieringskilden dekker lønnsutgiftene. Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3268 post 01, se forslag til vedtak II nr. 2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten gjelder generell bevilgning til vitenskapelig utstyr, og til kjøp av utstyr og inventar til nybygg, samt større vedlikeholds- og ombyggingsarbeider.

Kap. 3268 Norges idrettshøgskole (jf. kap. 268)

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endring:

• Det er foretatt en oppjustering av inntektspost 01 på 1 mill. kroner, se parallell oppjustering av utgiftspost 21 under kap. 268.

Post 01 gjelder oppdragsinntekter. På post 02 skal, foruten salgsinntekter fra salg av materiell til studenter m.m., også føres leieinntekter som skal dekke rengjøring, vakthold og andre utgifter ved tilfeldig utleie av lokaler. Også faste leieinntekter kan føres på post 02.

Post 05 gjelder refusjon for tjenester høgskolen yter Forsvarsdepartementet.

Kap. 269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269)

Kapitlet finansierer drift av Norges musikkhøgskole.

I forhold til 1999 er det foretatt følgende tekniske endringer:

• Midler til stipendiater og post doc-stillinger er overført fra kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 01 og lagt inn i post 01 Driftsutgifter, se omtale under kap. 281.

Resultatrapport for 1998-99

Norges musikkhøgskole gir undervisningstilbud innenfor utøvende musikk, musikkteori, komposisjon og pedagogikk.

Studenttallet innenfor de ulike studietilbudene ved Norges musikkhøgskole framgår av følgende tabell:

Tabell: Studenttall i 1998

Kilde for opptak og registrerte studenter: DBH.
1) Fordelingen av måltall studenter avhenger av søkningen til de ulike studiene.
2) Registrerte studenter høstsemesteret 1998.
3) I tillegg er det registrert 16 hospitanter. Av totalt antall registrerte studenter høsten 1998 var 225 kvinner, dvs. 48,5 pst.

Musikkhøgskolen har en mindre underoppfyllelse av måltallet for antall registrerte studenter.

Kandidattallet innenfor de ulike studietilbudene ved Norges musikkhøgskole i 1998 framgår av følgende tabell:

Tabell: Kandidater i 1998