Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

10 Økonomiske og administrative...

10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Formålet med de miljøvernpolitiske virkemidlene er å sikre en miljøutvikling innenfor naturens tålegrense, være føre var i forhold til eksisterende og framtidige miljøproblemer og dermed bidra til økt livskvalitet og velferd for dagens og framtidige generasjoner i samfunnet. Regjeringens forslag til nye mål og virkemidler som er fremmet i denne i meldingen vil kunne medføre økonomiske konsekvenser og fordelingsvirkninger i samfunnet. Forslagene i meldingen signaliserer en økt prioritering av temaene biologisk mangfold, helse- og miljøfarlig kjemikalier og klima. Videre er arbeidet med oppfølging av lokal Agenda 21 i kommunene et prioritert område. I det følgende gis en sammenfatning av de økonomiske og administrative konsekvensene av de viktigste forslagene til mål og virkemidler.

I meldingen er det formulert mål for arbeidet på de ulike områdene. Disse målene er en videreføring og klargjøring av eksisterende mål, eller de er så overordnede i sin form at det ikke er naturlig eller mulig å utrede konkrete økonomiske og administrative konsekvenser. Det samme gjelder forslag til vurderinger og utredninger av nye virkemidler og tiltak som angir prioriteringer og utviklingsretning for det videre arbeid, hvor den konkrete konsekvensvurderingen på vanlig måte vil utstå til de konkrete forslagene fremmes som egne saker.

På grunn av miljøproblemenes omfang, sammensetning og karakter, foreslår Regjeringen i meldingen at det fortsatt skal brukes en kombinasjon av administrative og økonomiske virkemidler i miljøvernpolitikken. Regjeringen vurderer å foreslå endringer i markedsføringsloven (jf. kapittel 3), naturvernloven (jf. kapittel 5), produktkontrolloven (jf. kapittel 6) og kulturminneloven (jf. kapittel 8).

Endringen som skal vurderes i markedsføringsloven er å foreta en klar lovfesting av at det er forbudt å bruke miljøargumenter i markedsføringen uten at slike forhold kan dokumenteres. Regelen vil være en presisering av dagens forbud mot villedende markedsføring, og bidra til å sikre forbrukerne riktig informasjon om produktenes miljøegenskaper og bedriftenes miljøprofil. Bedre informasjon vil medvirke til å effektivisere markedene og øke velferden. Endringen antas ikke å ha store administrative konsekvenser eller medføre vesentlige kostnader.

Hensikten med å vurdere endringer i naturvernloven er å styrke og klargjøre det juridiske grunnlaget for sentrale tiltak i arbeidet for å bevare det biologiske mangfoldet. Ny hjemmel for vern av nøkkelbiotoper, klarere regler om skjøtselstiltak, og etablering av regelverk om utsetting, import og eksport av planter og virvelløse dyr er mest aktuelle. En lovendring antas å ikke få vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Den planlagte endringen i produktkontrolloven gjelder innføring av en regel om plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer når dette er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig (substitusjonsplikt). Regelen innebærer en aktsomhetsplikt for dem som bruker farlige stoffer til å ha oversikt over alternativer og foreta forbedringer ut fra føre var. Substitusjonsplikten kan medføre økte kostnader for bedriftene spesielt på kort sikt, men vil også kunne ha positive effekter. Erfaringene i Sverige med en tilsvarende regel er svært positive.

Hensikten med de eventuelle endringene i kulturminneloven er å redusere tapene av verdifulle kulturminner ved å gi hjemmel til tinglysing av automatisk fredede kulturminner, og ved å gi bedre vern av bygninger fra etter år 1537, som i dag ikke er automatisk fredet. Dette vil kunne medføre administrative konsekvenser knyttet til tinglysingen og kostnadsvirkninger for eierne av bygninger som får et forsterket vern. En ev. lovendring vil samtidig kunne medføre betydelige effektiviseringsvirkninger mht. administrasjon, planlegging og saksbehandling.

Regjeringen vil videreutvikle skatte- og avgiftssystemet slik at det bidrar til en bærekraftig utvikling. En "grønn" skatteomlegging, hvor arbeid beskattes mindre og miljøbelastende virksomhet beskattes mer enn i dag, er viktig i arbeidet for et bedre miljø og høyere sysselsetting. En slik helhetlig vurderingen av systemet vil være viktig for å oppnå en nødvendig omlegging av produksjons- og forbruksmønsteret. De avgiftspolitiske spørsmålene vil bli vurdert i en helhetlig sammenheng i forbindelse med oppfølging av Grønn skattekommisjon. I den sammenheng vil det bli foretatt en nærmere vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av mulige avgiftsendringer.

Stortingsmeldingen foreslår en mer effektiv måte å arbeide med miljøvernpolitiske problemstillinger på. Dette vil gjøre det mulig å få mer ut av de til enhver tid gjeldende budsjettmessige rammer.

Forslaget i meldingen vil innebære konkrete omdisponeringer av midler til de høyest prioriterte områdene under Miljøverndepartementets budsjett. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til slike omdisponeringer i forbindelse med de årlige budsjettforslag. Tiltakene tar utgangspunkt i Langtidsprogrammet 1998 - 2001, og er i hovedsak planlagt dekket innenfor dagens bevilgningsnivå. En viktig budsjettsatsing i årene som kommer er å bedre arealkartleggingen og verdiklassifiseringen av biologisk mangfold og å få gjort dette mer tilgjengelig sammen med andre miljødata for miljøtilstand, miljøpåvirkning og gjennomførte miljøtiltak. Det vil i tillegg bli brukt økte ressurser for å bedre miljø- og ressurseffektiviteten, øke satsingen på utvikling og implementering av teknologi for å redusere klimagassutslipp, samt tiltak for å bedre kunnskapsgrunnlaget og kunnskapsformidlingen på området helse- og miljøfarlige kjemikalier. Økt deltakelse av lokalbefolkningen i sammenheng med lokal Agenda 21 vil også bli tilgodesett.

Forslaget om opprettelse av Statens miljøfond for å fremme økt miljø- og ressurseffektivitet i Norge vil gi betydelige positive samfunnsøkonomiske virkninger. Da miljø- og ressurseffektiv teknologi i stadig større grad etterspørres, forventes det at forslaget på noe lengre sikt vil være et vesentlig bidrag til å øke konkurranseevnen for norsk næringsliv. Et viktig aspekt ved miljøfondet er at resultatene fra prosjektene som støttes skal kunne overføres til andre deler av samfunnet. Statens miljøfond vil derfor bidra til å oppnå viktige samfunnsmessige forbedringer som det ellers ville tatt lengre tid å få oppnådd. I første omgang vil forslaget medføre behov for økte bevilgninger på statsbudsjettet.

Regjeringen vil arbeide for økte avsetninger til særskilte miljøverntiltak i utviklingsland, jf. kapittel 4. Dette vil bli gjennomført ved en gradvis økning av den miljørettede bistandsinnsatsen parallelt med at den samlede bistandsinnsatsen øker. Hoveddelen av forvaltningen av dette vil ligge hos bistandsmyndighetene, men det vil også kreve økt deltakelse fra miljøvernforvaltningen gjennom prosjektvurderinger m.m.

Regjeringen ønsker på klimaområdet å satse på felles gjennomføringsprosjekter med andre land som et tillegg til nasjonal virkemiddelbruk, bl.a. for å få mer erfaring med denne typen prosjekter. Det er satt av midler over Utenriksdepartementets budsjett til felles gjennomføringsprosjekter.

Det tas sikte på å videreføre det arktiske, regionale og bilaterale samarbeidet i nordområdene, herunder samarbeid med Russland om konkrete miljøtiltak. Det tas videre sikte på å videreutvikle Polarmiljøsenteret i Tromsø til et sentralt europeisk senter for miljøkunnskap om polarområdene og Barentsregionen, jf. kapittel 4. Utviklingen av Polarmiljøsenteret og driften av det arktiske, regionale og bilaterale samarbeidet dekkes over Miljøverndepartementets budsjett. Utgifter til konkrete samarbeidsprosjekter dekkes som til nå over Handlingsprogrammet for Øst-Europa og Handlingsplanen om atomvirksomhet og kjemiske våpen, jf. Langtidsprogrammet 1998- 2001 kapittel 6.

Over Samferdselsdepartementets budsjett vil Regjeringen øke tilskuddene til infrastruktur for kollektivtransport i storbyene, og styrke jernbanen der den har klare trafikk- og miljømessige fortrinn. Regjeringen ønsker å legge til rette for at ulike finansieringsformer kan inngå som elementer i pakkeløsninger for finansiering av en forsert kollektivutbygging i byområder.

For gjennomføringen av utviklingsprogrammet for klassifisering og overvåking av det biologiske mangfoldet i Norge er det viktig at den enkelte kommune selv står for gjennomføringen. Kommunene må påregne ekstra arbeidsinnsats, men midler vil bli stilt til rådighet for bruk av nødvendig ekspertise. Statlige fagorganer vil også bidra med oversikter over eksisterende data av betydning for kartleggingsarbeidet.

I kapittel 8.1 om utvikling av miljøvennlige kommuner og lokalsamfunn, skisseres hovedlinjene i Regjeringens politikk for det videre arbeidet med oppfølging av lokal Agenda 21 i kommunene. I kapittel 8 i denne meldingen legges det opp til at kommunenes oppfølging av lokal Agenda 21 skal skje som en integrert del av kommuneplanarbeidet. Hensyn kommunen bes legge til grunn for kommuneplanen er konkretisert i form av overordnede mål, og det foreslås å videreutvikle et system for miljøovervåking og resultatoppfølging som del av det nasjonale rapporteringssystemet (jf. kapittel 3.3) for å følge utviklingen på viktige områder. En bedret miljøutvikling lokalt vil særlig i byer og tettsteder kunne medføre betydelige bedringer i lokalbefolkningens helse og trivsel og redusere samfunnets kostnader til bl.a. sykebehandling, sykefravær og redusert arbeidskapasitet knyttet til miljørelaterte helseproblemer. Ved at kommunenes oppfølging av lokal Agenda 21 integreres som del av kommunens ordinære planarbeid, vil ikke dette arbeidet medføre vesentlige administrative merkostnader for kommunene.

Kommunene har ansvaret for å sikre miljøvennlig drift av egen virksomhet. Statens tilrettelegging vil i hovedsak være knyttet til veiledning og informasjon som ledd i den generelle satsingen på feltet (jf. kapittel 3.4.1). Ansvarlig for denne tilretteleggingen er lagt til GRIP senter, som vil utføre disse oppgavene innen de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

Videreutvikling av et nasjonalt rapporteringssystem hvor også kommunene inngår, vil være viktig for å følge med i miljøutviklingen på viktige områder lokalt og som grunnlag for mest mulig målrettet og kostnadseffektiv nasjonal miljøvernpolitikk. For flere av miljøutfordringene er myndighet ift. aktuelle virkemidler delt mellom forvaltningsnivåer og sektorer, og et rapporteringssystem som gir grunnlag for en helhetlig vurdering av innsatsen på ulike områder vil dermed tilrettelegge for en samordnet ressursbruk og en mest mulig kostnadseffektiv måloppnåelse. Arbeidet med å videreutvikle systemene for miljøovervåking og rapportering fra kommunene vil gi noe merarbeid ifm. systemutvikling og årlig rapportering fra kommunene.

Det legges også opp til å sikre en bedre samordning av statens innsats og virkemidler rettet mot kommunene på miljøområdet. Dette vil bidra til en effektivisering av den samlede ressursbruken både sentralt og lokalt.

Lagt inn 6 juni 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen