12.1ØREMERKEDE TILSKUDD TIL KOMMUNESEKTOREN

I St. meld. nr. 23 (1992-93) Om forholdet mellom staten og kommunane, sies det at øremerkede tilskudd må gjennomgås med jevne mellomrom for å vurdere hensiktsmessigheten av de eksisterende tilskuddsordningene. Inntektssystemutvalget har drøftet bruken av øremerkede ordninger. Utvalget har vist til at øremerkede bevilgninger til kommunesektoren bør ha en særskilt begrunnelse og har foreslått å innlemme en rekke store bevilgninger i inntektssystemet (for nærmere omtale se kapittel 10.10).

Regjeringen slutter seg til utvalgets prinsipielle vurderinger av ønskeligheten av å redusere omfanget av de øremerkede bevilgningene. Ved at kommunesektoren i stor grad finansieres ved rammeoverføringer og skatteinntekter (frie inntekter), kan det lokale selvstyret gis et mer reelt innhold. Rammefinansiering gir også mer effektiv tjenesteproduksjon og jevnere inntektsfordeling. I årene etter inntektssystemets innføring i 1986 har imidlertid de frie inntektenes andel av kommunesektorens totale inntekter gått ned. Mens andelen var ca. 76 prosent i 1988, er den i 1996 anslått til ca. 70 prosent. Nivået på øremerkede tilskudd (ekskl. tilskudd til flyktninger og arbeidsmarkedstiltak) har blitt ca. tredoblet i perioden 1988 - 1996 ( løpende priser), mens rammeoverføringene bare har økt med ca. 20 prosent, jf. rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi for februar 1996.

Imidlertid må bruk av øremerkede ordninger vurderes konkret i forhold til om ulempene likevel oppveies av de fordeler disse kan ha og de legitime hensyn som disse kan ivareta. De siste 10 årene har vært preget av store reformer og oppbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Overføringen av ansvaret for mennesker med psykisk utviklingshemming fra fylkeskommunene til kommunene, et utvidet tilbud på de fylkeskommunale sykehusene og en stor oppbygging av antallet barnehageplasser er eksempler på tiltak som Regjering og Storting har ønsket å ivareta og stimulere med øremerkede tilskudd.

12.1.1Generelt om virkninger av ulike typer øremerkede tilskudd

Når det gjelder virkningen av øremerkede tilskudd på ressursbruken i kommunene, er det nyttig å skille mellom prioriteringsvridende tilskudd og prioriteringsnøytrale tilskudd.

Prioriteringsvridende tilskudd reduserer kommunenes egne kostnader ved å tilby bestemte tjenester i forhold til andre tjenester som det ikke gis øremerkede statlige tilskudd til. Det statlige tilskuddet utløses under forutsetning av at en bestemt tjeneste tilbys, og vil normalt tildeles i et visst forhold til tjenestevolumet. Driftstilskuddet til barnehagene og lønnstilskudd til enkelttjenester er eksempler på slike tilskudd.

Prioriteringsnøytrale tilskudd styrker kommunenes økonomi, men vil ikke påvirke de relative egenkostnadene for kommunene ved å tilby bestemte tjenester. Prioriteringsnøytrale tilskudd kan fordeles etter objektive kriterier, f.eks. antall personer i en viss aldersgruppe.

Prioriteringsvridende tilskudd vil i mange tilfelle kunne medføre samfunnsøkonomiske effektivitetstap fordi kommunen ikke stilles overfor det reelle forholdet mellom kostnadene ved ulike tjenester. En innføring av et øremerket tilskudd medfører forskyvning av ressursfordelingen i forhold til kommunenes opprinnelige prioriteringer. Statlige myndigheter må derfor nøye vurdere hvorvidt det i det enkelte tilfelle finnes nasjonale hensyn som tilsier en overprøving av de kommunale prioriteringer ved hjelp av prisvridende tilskudd. Ved oppbygging av nye tjenestetilbud kan imidlertid dette være tilfelle.

Prioriteringsvridende øremerkede tilskudd som krever kommunal egenandel, kan ha uheldige fordelingspolitiske effekter ved at de først og fremst går til kommuner som har høye inntekter. Slik sett forsterker det øremerkede tilskuddet inntektsulikheter kommunene imellom. I St.prp. nr 50 for 1993-94 (Om kommuneøkonomien 1995 m.v.) er det nærmere dokumentert hvordan omfanget av øremerkede tilskudd som krever kommunal medfinansiering (bl.a. kommunale musikkskoler og barnehager) varierer med omfanget av nivået på korrigert inntekt. Jo høyere kommunalt inntektsnivå, desto høyere statlig øremerket tilskudd får kommunene.

Tilskuddsordninger hvor den kommunale egenandelen er svært lav, vil på den andre siden kunne svekke kommunens kostnadsbevissthet og gi en lav kostnadseffektivitet.

Prioriteringsnøytrale øremerkede tilskudd som fordeles etter objektive kriterier, har generelt visse fellestrekk med rammetilskuddene ved at de ikke i seg selv påvirker kommunale ressursbeslutninger. I den grad øremerkede tilskudd ikke er prioritetsvridende, kreves det derfor en begrunnelse for hvorfor tilskuddsbeløpet ikke like gjerne kunne fordeles gjennom rammetilskuddet.

Dersom det gis prioriteringsnøytrale øremerkede tilskudd på et aktivitetsområde uten at det settes krav til økt aktivitet i forhold til et referansenivå for å få tilgang til tilskuddet, vil kommunen/fylkeskommunen kunne erstatte egenfinansiering med statlig finansiering. I et slikt tilfelle oppnår en ikke økt aktivitet, kun en symbolsk markering av viktigheten av et område. Forsøk på å motvirke slik atferd, ved å stille krav til økt aktivitet i forhold til status quo, kan ha ulemper for virkemiddelvalget i kommunene. En kan få en fokusering på virkemidler i stedet for på resultater, f.eks. på antallet plasser på eldreinstitusjoner i stedet for kvaliteten på det samlede omsorgstilbudet i og utenfor institusjon. Dette kan bremse utviklingen av nye løsninger. Krav om opprettholdelse av kommunal aktivitet på flere sektorer samtidig, vil dessuten begrense den kommunale budsjettmessige handlefriheten.

For en god del øremerkede tilskudd er begrunnelsen for øremerkingen av praktisk art. Tilskuddet dekker et faktisk utgiftsbehov som er fordelt mellom kommunene på en slik måte at utgiftsbehovet ikke så lett lar seg fange opp ved tilpasning av kriteriene for det utgiftsutjevnende tilskuddet, f.eks. fordi behovet for tjenesten varierer i svært ulik grad i ulike kommuner.

En del tilskuddsordninger har en utforming som krever uforholdsmessig store ressurser til administrasjon, både i stat og kommune, i forhold til de midlene som fordeles og i forhold til det en oppnår med utformingen. Dette gjelder i særlig grad små tilskudd som fordeles etter søknad. Imidlertid kan en del slike tilskudd begrunnes i et ønske om utprøving av nye tiltak o.l.

Et stort antall øremerkede tilskuddsordninger vil bidra til at oversikten over de samlede statlige overføringene kan bli redusert for kommunale og statlige myndigheter.

12. 2FORSLAG TIL TILSKUDD SOM BØR INNLEMMES I 1997

Regjeringen foreslår å innlemme i rammetilskuddet flere av de ordningene Inntektssystemutvalget har vurdert, fra og med 1997 eller 1998. Det vises for øvrig til at utvalgets utredning har vært på høring. Ingen av de ordinære høringsinstansene har kommet med forslag til innlemming av andre ordninger enn de utvalget har vurdert, og i det følgende gjennomgås derfor utvalgets forslag. For en nærmere omtale av høringsuttalelsene knyttet til øremerkede ordninger, vises det til kapittel 11, der hovedsynspunktene presenteres.

Regjeringen foreslår at de øremerkede midlene som innlemmes i rammetilskuddet i 1997, fordeles på samme måte som i 1996. Dette betyr at kostnadsnøklene ikke blir endret og tilpasset innlemmingen av disse tilskuddsordningene før i 1998. For 1997 vil disse tilskuddene framstå som tillegg til de ordinære elementer i rammetilskuddet. Fra og med 1998 tas det sikte på at de innlemmede tilskuddene blir fordelt etter inntektssystemets kriterier med reviderte kostnadsnøkler. Endring i tilskudd som skyldes forskjell mellom fordelingen i 1996, og fordeling etter inntektssystemets kriterier vil inngå i overgangsordningen fra 1998, jf. kapittel 13.7.

Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet

Kap 231, post 60 Statens videregående skoler - overføringer til Finnmark fylkeskommune

I forbindelse med at tidligere Statens fagskole for fiskeindustri fra 1. januar 1994 ble overført til Finnmark fylkeskommune, ble det inngått avtale mellom staten og fylkeskommunen om at staten i en periode på tre år årlig skulle overføre 9,7 millioner kroner til Finnmark fylkeskommune. Beløpet skulle deretter legges inn i basis i det utgiftsutjevnende tilskuddet for Finnmark fylkeskommune. Regjeringen følger opp Inntektssystemutvalget og foreslår at Kap. 232 post 60 Overføring til Finnmark fylkeskommune på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett reduseres med 9,7 millioner kroner i 1997 og utgår. Rammetilskuddet til fylkeskommunene på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett økes tilsvarende.

Sosial- og helsedepartementet

Kap 673, deler av post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming

Bevilgningen på til sammen 2 229 millioner kroner består av flere forskjellige ordninger som er knyttet til gjennomføringen av reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming. I hovedsak er dette tre tilskuddsordninger til kommunene: styrkingsmidler, vertskommunetilskudd og innsatsmidler. I likhet med Inntektssystemutvalget foreslås det ikke nå å innlemme inntektssystemet i innsatsmidlene som går til særlig ressurskrevende brukere i kommunene. Vertskommunetilskuddet kan gradvis reduseres i tråd med et redusert behov for særlige tiltak for vertskommuner som mottok relativt mange mennesker med psykisk utviklingshemming da HVPU ble avviklet, og en kan derfor vurdere gradvis innlemming senere.

I tråd med forslaget til utvalget, foreslår Regjeringen at deler av bevilgningen til styrkingsmidler til hjemmeboende psykisk utviklingshemmede på totalt i underkant av 1 162 millioner kroner innlemmes.

Styrkingsmidlene fordeles etter faste kriterier, der det er lagt mest vekt på antall hjemmeboende psykisk utviklingshemmede. De kommunene som har mange hjemmeboende, og som i forbindelse med reformen for psykisk utviklingshemmede fikk tilbakeført få personer fra det tidligere HVPU, blir dessuten spesielt tilgodesett ved denne fordelingsnøkkelen. Hensikten har vært å få til en bedre fordeling av de samlede ressursene til reformen, slik at også de kommunene som kom dårligst ut ved fordelingen av de fylkes kommunale HVPU-midlene i 1991, over tid skal bli i stand til å gi sine hjemmeboende utviklingshemmede et godt tilbud i tråd med intensjonen i reformen.

Det er derfor viktig at det ikke oppstår for store omfordelings virkninger mellom kommunene som følge av en innlemming av (deler av) styrkingsmidlene i inntektssystemet. Regjeringen slutter seg til utvalgets vurderinger, og foreslår å innlemme ca. halvparten (589 millioner kroner) av styrkingsmidlene i inntektssystemet fra 1997, og beholde den andre halvdelen som en øremerket post på Sosial- og helsedepartementets budsjett.

Regjeringen vil sikre at fordelingen til den enkelte kommune for 1997 ikke endres på grunn av innlemmingen. Summen av midler via inntektssystemet og de gjenværende styrkingsmidler fra Sosial- og helsedepartementets budsjett vil være uendret for den enkelte kommunene. Hensikten med innlemming av deler av styrkingsmidlene, er at de resterende øremerkede midlene bare skal sikre de særlige behov som skyldes en skjevfordeling av antallet registrerte hjemmeboende psykisk utviklingshemmede, og som en ikke klarer å fange opp gjennom ordinære kriterier i inntektssystemet. Sosial- og Helsedepartementet og Kommunal og arbeidsdepartementet vil samarbeide fram mot 1998 for å utvikle kriterier i inntektssystemet som på en god måte fanger opp varierende kostnader i forhold til mennesker med psykisk utviklingshemming. Det kan da være aktuelt å legge inn flere midler i inntektssystemet. Inntektssystemutvalget var skeptisk til å bruke antallet mennesker med psykisk utviklingshemming direkte som kriterium. Ved ikke å gjøre det, vil vi måtte vurdere om det fortsatt er nødvendig å beholde øremerkede midler til psykisk utviklingshemmede utenfor inntektssystemet også fra 1998.

Kap 675, post 60 Lønnstilskudd til omsorgstjenesten i kommunene

Formålet med denne bevilgningen er å styrke kommunenes omsorgstjenester for eldre og funksjonshemmede. Midlene er fordelt til kommunene bl.a. på grunnlag av antallet eldre over 80 år og med utgangspunkt i behov for stillinger til gjennomføringen av reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Utvalget anser det ikke formålstjenlig å opprettholde dette særlige lønnstilskuddet som øremerket post. Regjeringen slutter seg til dette på bakgrunn av at kostnadsbehov på grunn av eldre over 80 år ivaretas gjennom kostnadsnøklene i inntektssystemet, og foreslår å innlemme tilskuddet på 411 millioner kroner i inntektssystemet. Fordelingen vil bli den samme i 1997 som i 1996. I 1998 vil kostnadsnøkkelen bli tilpasset kriteriene for fordelingen av dette tilskuddet, og midlene omfordeles i samsvar med den overgangsordningen som er beskrevet i kapittel 13.7.

Kap 718, post 61 Handlingsplan for redusert spedbarnsdødelighet - tilskudd til sykehus

Tilskuddet på 20 millioner kroner i 1996 har som formål å bedre bemanningen og utstyr ved de avdelinger som har ansvaret for de mest syke og pleietrengende nyfødte. Regjeringen slutter seg til utvalgets vurderinger om at dette tjenesteområdet dekkes av rammetilskuddet og foreslår å innlemme tilskuddet i inntektssystemet.

Landbruksdepartementet

Kap. 1102.60 Landbruksforvaltningen - overføring til kommunene

Inntektssystemutvalget anser kommunaliseringen av de statlige landbrukskontorene som fullført og foreslår følgelig å innlemme tilskuddet til drift av kontorene fra 1997.

Vestlandsforskning og Østlandsforskning har på oppdrag fra Landbruksdepartementet gjennomført en evaluering av kommunaliseringen av landbruksforvaltningen. Resultater fra evalueringen viser at målsettingen i St. meld. nr. 40 (1991-92) er i ferd med å bli nådd. Reformen kan således sies å være vellykket.

På overføringstidspunktet var mange kommuner i den situasjon at landbrukskontorene ikke var samlokalisert med øvrig kommunal forvaltning. I dag er samlokalisering gjennomført i om lag 60 prosent av kommunene. Samarbeidsavtaler og fordeling av ressurser er avklart i de kommuner som har valgt felleskontor med nabokommuner. Den politiske organiseringen av landbrukssaker i kommunene er langt på vei avklart. Ulike modeller er valgt. Endelig avklaring av administrativ organisering mangler i nærmere halvparten av kommunene. Forutsetningene for at resterende deler av reformen blir gjennomført i tråd med intensjonene synes imidlertid å være til stede. Regjeringen foreslår derfor å innlemme det øremerkede tilskuddet.

Det ser ut til at reformen er gitt tilfredsstillende økonomiske rammebetingelser, dvs. at de statlige overføringene til landbrukskontorene gjennomgående har vært tilstrekkelige. Bemanningen har stort sett vært stabil siden iverksettelsen av reformen. Etaten er tilført flere arbeidsoppgaver fra den øvrige kommunale forvaltning enn den er fritatt fra, noe som kan forklares både ved kommunaliseringen og endringene i landbrukspolitikken.

Ved Stortingets behandling av St. melding nr. 40 (1991-92) ble tilskuddet til landbruksetatene forutsatt innlemmet i inntektssystemet etter en oppbyggingsperiode på 3-4 år.

Tilskuddet til den kommunale landbruksforvaltning på 349 millioner kroner i 1996, foreslås lagt inn i inntektssystemet fra 1997. Tilskuddet vil bli uendret for den enkelte kommune frem til 1998. I denne perioden vil fremtidige kriterier bli nærmere utredet, og det vil bli igangsatt et arbeid med videreutvikling av spredtbygdkriteriet. Kommunal- og arbeidsdepartementet og Landbruksdepartementet vil i fellesskap bidra til at det utvikles kriterier som på en god måte gjenspeiler de utfordringer som kommunene står overfor på landbruksområdet.

Miljøverndepartementet

Kap 1402 post 60, Miljøvern i kommunene:

I likhet med Inntektssystemutvalget foreslår Regjeringen å innlemme tilskuddet i inntektssystemet.

Dette er også i samsvar med Budsjett Innst. S. nr. 9. 1995-96 fra energi- og miljøkomiteen der det heter:

"Komiteen viser til at tilskotsposten miljøvern i kommunane vert oppretta i statsbudsjettet for 1992 som ein lekk i styrkinga av det kommunale miljøvernarbeidet. Det er føresett at frå og med 1997 skal tilskotet innlemmast i dei ordinære rammeoverføringane til kommunen."

Kommunenes Sentralforbund foreslår imidlertid at det øremerkede tilskuddet fortsetter inntil videre, jf. landstingets uttalelse 1996.

Regjeringen viser til at hele 420 kommuner nå har ansatt miljøvernleder og dermed omfattes av ordningen. Ordningen er med andre ord praktisk talt fullt utbygd, dvs. at målsettingen med den øremerkede tilskuddsordningen er oppfylt og tilskuddet kan innlemmes i inntektssystemet.

Miljøvern i kommunene (MIK) startet som et prøveprosjekt i 1988 med ca. 90 deltakende kommuner. Fra 1992 har det vært stilt øremerkede midler til disposisjon for alle kommunene som derigjennom har kunnet bygge opp sin faglige kompetanse og kapasitet innen miljøvernarbeidet. I perioden er det gjennomført delegering av oppgaver og myndighet til kommunene. Dette innebærer at kommunene, sammen med det sektorovergripende miljøvernansvar de har etter kommuneloven og som planmyndighet etter plan- og bygningsloven, må inneha tilstrekkelig faglig kompetanse og kapasitet for å kunne ivareta disse oppgavene. For å kunne videreføre målsettingen med MIK-reformen foreslår Regjeringen at de øremerkede midlene på 106 millioner kroner blir lagt inn i rammetilskuddet i 1997 med samme fordeling som i 1996.

Regjeringen foreslår at midlene på lengre sikt fordeles likt mellom alle kommunene ved å øke vekten på basistillegget.

12.3 FORSLAG TIL TILSKUDD SOM BØR INNLEMMES I 1998

Administrasjonsdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Kap. 1542.60 Tilskudd til statens pensjonskasse for kommunal tjenestemenn (1052,5 millioner kroner) ogkap. 1543.60 arbeidsgiveravgift til folketrygden for kommunale tjenestemenn (93,3 millioner kroner) påAdministrasjonsdepartementets budsjett, og kap. 221.69 Pensjonstilskudd i Statens pensjonskasse på Kirke-,utdannings- og forskningsdepartementets budsjett (168,7 millioner kroner)

Regjeringen slutter seg til Inntektssystemutvalgets vurdering av at det er vanskelig å finne en god begrunnelse for at pensjonsinnskuddet for ansatte i grunnskolen skal dekkes av staten og håndteres annerledes enn pensjonsinnskuddet til andre kommunalt ansatte eller annerledes enn lærerne i fylkeskommunale videregående skoler. Disse innskuddene dekkes i dag av kommune/fylkeskommune. Regjeringen legger til grunn at kommunene skal dekke utgiftene til pensjonsinnskudd for alle kommunalt ansatte og at det ikke er et særskilt behov for noe prioritetsvridende tilskudd for lærerne i grunnskolen. Norsk Lærerlag frykter i sin høringsuttalelse at dette vil løse opp lærernes tilknytning til Statens pensjonskasse. Medlemskap i Statens Pensjonskasse omfatter i dag både fylkeskommunale og kommunale lærere. En innlemming av de øremerkede tilskuddene får ikke virkning for lærernes pensjonsforhold eller tilknytning til Statens pensjonskasse.

Imidlertid må det, før en innlemming kan foretas, beregnes en korrekt aktuarisk arbeidsgiverandel for lærerne i grunnskolen ut i fra kommunenes reelle pensjonsforpliktelser. Tilskuddene foreslås derfor først innlemmet fra 1998. Det er allerede nå klart at siden korrekt aktuarisk arbeidsgiverandel er lavere enn nåværende andel, vil summen som innlemmes bli lavere enn dagens øremerkede beløp. Dette vil motsvares av en tilsvarende reduksjon i kommunenes pensjonsforpliktelser.

12.4FORSLAG TIL TILSKUDD SOM IKKE BØR INNLEMMES I 1997 ELLER 1998

Sosial- og helsedepartementet

Kap 670, deler av post 61 Tilskudd til omsorgstjenester:

Bevilgningen på til sammen 504 millioner kroner går til et omsorgstjenestetilskudd og et døgntjenestetilskudd og dekker et sentralt kommunalt tjenesteområde som omfattes av utgiftsutjevningen. Regjeringen slutter seg til vurderingene som gjøres i NOU 1996:1, og stimuleringstilskuddet til etablering av døgntjeneste i de hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenestene foreslås i denne omgang ikke innlemmet. Begrunnelsen er at tilskuddet skal stimulere utbygging av døgntjenester.

Utvalget foreslår å innlemme tilskuddet til omsorgstjenester i inntektssystemet. Regjeringen slutter seg ikke til dette forslaget og ønsker å vente med å innlemme omsorgstilskuddet i inntektssystemet. Nye forskrifter/retningslinjer for kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene er nå sendt på høring. Hele bevilgningen på budsjettposten er viktig i opplegget for å stimulere kommunene til forbedringer av tjenestetilbudet. De samlede midlene bør derfor innlemmes først etter at kvalitetsrundskrivet har fått virke en tid, dvs først fra 1999.

Kap 760, deler av post 65 Tilskudd til pasientbehandling, rehabilitering m.m

Inntektssystemutvalget mener det er vanskelig å finne gode argumenter for å opprettholde denne øremerkede tilskuddsordningen. Tilskudd til drift av somatiske sykehus dekker et utgiftsområde som omfattes av utgiftsutjevningen i inntektssystemet og er i tillegg utformet som et rammetilskudd.

Regjeringen vil fremheve at det øremerkede tilskuddet til drift av somatiske sykehus (deler av kap. 760.65) har som formål å stimulere fylkeskommunene til å øke behandlingsaktiviteten for derigjennom å oppfylle ventetidsgarantien. Regjeringen vil senere i vår legge frem en melding der ventetidsgarantiordningen drøftes, og der finansieringsmåten for somatiske sykehus vurderes. Det øremerkede tilskuddet til driften av somatiske sykehus vil inngå i en slik vurdering, jf. for øvrig kapittel 6.3.

Barne- og familiedepartementet

Kap 856, post 60 Driftstilskudd til barnehagene:

Inntektssystemutvalget foreslår å innlemme barnehagetilskuddet ut fra kommunaløkonomiske og fordelingspolitiske begrunnelser. Imidlertid mener Regjeringen at en innlemming av driftstilskuddet til barnehagene først bør skje når vi har nådd målet om barnehageplass til alle familier som ønsker det. Den samme vurdering gjør også Kommunenes Sentralforbund som mener at barnehagetilskuddet bør beholdes inntil målet om full barnehagedekning er nådd, jf. uttalelse fra landstinget i 1996.

Regjeringen viser til at barnehagesektoren fremdeles er i en oppbyggingsfase, og at det er knappe fire år til målet om barnehageplass til alle som ønsker det skal være nådd. Fortsatt øremerking er et viktig virkemiddel for å fremme den gjenstående barnehageutbyggingen.

Videre vil innlemming av barnehagetilskuddet i inntektssystemet kunne bidra til å frata barnehageutbyggerne - kommunale og private - den økonomiske trygghet og motivasjon som det øremerkede tilskuddet er med på å gi. En innlemming bør først skje når målet om behovsdekning er nådd. Det er også viktig å utrede et godt nok system for å sikre og ivareta de private barnehagene.

Kommunene og de private barnehageeierne bør varsles i god tid før en innlemming av tilskuddet. Ved en eventuell innlemming i 1997 ville private barnehager kun ha hatt i overkant av 6 måneder på å forberede en endring av rammevilkårene.

Barne- og familiedepartementet vil i samarbeid med Kommunal og arbeidsdepartementet arbeide med å finne frem til gode kriterier for på sikt å innlemme barnehagetilskuddet i inntektssystemet. Aktuelle kriterier kan være andel barn 1-5 år, yrkesdeltakelse og andel enslige forsørgere.

linkdoc#doc32Previous Page320linkdoc#doc32TOC320linkdoc#doc32Next Page320

linkdoc099005-992461#doclinkdoc#doclinkvedlegglinkdoc099005-992444#doclinkdoc099005-990149#doc