Prinsipper for resultatrapportering

2.1KORT OM PRINSIPPER FOR RESULTATRAPPORTERING

I St.meld. nr. 23 (1992-93) "Om forholdet mellom staten og kommunane" er det gitt en bred omtale av mål og resultatstyring og tilbakerapportering knyttet til forholdet mellom staten og kommuneforvaltningen.

I Innst.S. nr. 156 (1992-93) til denne meldingen uttaler Kommunalkomiteen bl.a.:

"Komiteen har merket seg at Regjeringen vil arbeide med å videreutvikle og systematisere et rapporteringssystem som blir rettet mot Regjering og Storting, når det gjelder behandlingen av kommuneopplegget. Komiteen ser positivt på dette."

I Kommuneøkonomiproposisjonene for 1994-1996 ble dette arbeidet fulgt opp gjennom økt vektlegging av resultatinfomasjon.

Kommunalkomiteen hadde i Innst. S. nr. 196 (1993-94) følgende merknad til rapporteringsdelen i Kommuneøkonomiproposisjonen :

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at den foreliggende proposisjonen har fått et helhetlig og oversiktlig preg. Flertallet finner det positivt at det er gitt en bred presentasjon av økonomiske nøkkeltall og indikatorer for utviklingen i kommunesektoren.

Komiteen vil uttrykke tilfredshet med denne type resultatrapportering, og vil anmode departementet om å følge opp dette videre gjennom årlig ajourføring av de tabeller som nå ligger i proposisjonen. Komiteen ber om at departementet også belyser nye og andre tjenesteområder på tilsvarende måte i senere års kommuneøkonomiproposisjoner."

I foreliggende Kommuneøkonomiproposisjon blir det i kapittel 3 og 4 presentert den resultatinformasjon som departementet pr. i dag ser som hensiktsmessig og mulig å fremlegge. Departementet vil arbeide aktivt med å forbedre og videreutvikle informasjonen til bruk i senere års kommuneøkonomiproposisjoner. I hovedtrekk er innholdet i disse to kapitlene en ajourføring og videreutvikling av tilsvarende kapitler i Kommuneøkonomiproposisjonene for 1995 og 1996.

For at staten skal kunne ivareta det overordnede ansvaret overfor kommunesektoren, er det en forutsetning med løpende tilbakemelding om utviklingen i kommunene, herunder om virkningene av beslutningene som fattes på sentralt hold. Kommuneøkonomiproposisjonen er etter

departementets syn et egnet dokument for å gi en samlet tilbakerapportering til Stortinget om utviklingen på sentrale områder i kommunesektoren. For mer detaljert informasjon om kommunens virksomhet innenfor de enkelte sektorer, vises til de respektive fagdepartementenes budsjettproposisjoner.

2.2GENERELL GJENNOMGANG AV RESULTATRAPPORTERING

I denne proposisjonen er alt som temamessig berører resultatrapportering, samlet i kapitlene 3 og 4. I dette avsnittet er det gitt en kort gjennomgang av de områdene som er belyst i kapitlene 3 og 4. Kapittel 3 presenterer økonomiske nøkkeltall og indikatorer for tjenesteyting, mens kapittel 4 presenterer spesialanalyser og omtale av utvalgte tema.

I kapittel 3 - Hovedtrekk ved utviklingen i kommuneøkonomien 1991-1995 gis en generell beskrivelse av den økonomiske utviklingen i kommunesektoren i perioden. I rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi juni 1996, vil det bli gitt en mer omfattende gjennomgang enn det har vært plass til i denne proposisjonen.

I kapitlene 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4 er det gitt en beskrivelse av den økonomiske utviklingen i kommunene og fylkeskommunene samlet, herunder en beskrivelse av utviklingen i de viktigste inntekts- og utgiftsarter. Det blir mellom annet fokusert på utviklingen i overskudd før lånetransaksjoner for kommuner og fylkeskommuner i perioden 1991-1995. Kommunesektoren hadde samlet et overskudd før lånetransaksjoner i 1995 på om lag 500 millioner kroner.

I kapittel 3.5 er vist utviklingen i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i den enkelte kommune og fylkeskom mune 1985-1995. For perioden 1985-1995 var den årlige gjennomsnittlige veksten i de frie inntektene for fylkeskommunene 4,7 prosent. Veksten varierer forholdsvis lite mellom fylkeskommunene i perioden. For Oslo var den årlige veksten på 4,1 prosent., mens den for kommuner ekskl. Oslo var på 4,3 prosent. For hele perioden sett under ett var det små variasjoner i inntektsveksten mellom kommunene gruppert fylkesvis. Kommunene i Rogaland hadde den svakeste årlige inntektsveksten, mens kommunene i Finnmark hadde den sterkeste årlige veksten.

I kapittel 3.6 er det på basis av regnskapstall for 1994 gitt en beskrivelse av forskjeller i kommunenes finansielle situasjon med utgangspunkt i følgende indikatorer; brutto driftsresultat, netto driftsresultat, netto renter og avdrag, brutto investeringsutgifter, netto lånegjeld, korrigert kontantbeholdning, akkumulert regnskapsresultat og sum fondsmidler. Den finansielle situasjonen er jevnt over tilfredsstillende i kommunene. De minste kommunene er i gjennomsnitt best økonomisk stilt. Kommunene med innbyggertall fra 9 000 til 15 000 ser ut til å ha de største problemene bl.a. med akkumulerte regnskapsunderskudd. Kommunene i Nord-Trøndelag peker seg ut med en anstrengt økonomi. Som i 1993 har kommunene i Rogaland og Akershus god økonomi målt etter netto driftsresultat og akkumulert regnskapsresultat.

I kapittel 3.7 er det på basis av regnskapstall for 1995 gitt en beskrivelse av den økonomiske situasjonen i storbyene med utgangspunkt i de samme indikatorene som i punkt 3.6. De finansielle indikatorene viser at flertallet av storbyene hadde en klar bedring i økonomien fra 1993 til 1994. Alle storbyene bortsett fra Kristiansand hadde en bedring i netto driftsresultat samt en noe mindre rente og avdragsbelastning. I 1995 har flertallet av storbyene hatt en negativ utvikling i balansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter. I 1996 har budsjettsituasjonen vært vurdert som mest problematisk i Bergen.

I kapittel3.8 er det på basis av regnskapstall for 1995 gitt en beskrivelse av forskjeller i fylkeskommunenes finansielle situasjon med utgangspunkt i de samme indikatorene som nevnt i punkt 3.6. Det er en klar bedring i den økonomiske situasjonen for de fleste fylkeskommunene fra 1994 til 1995. Regnskapsresultatene for 1995 viser at den bedringen i fylkeskommunenes økonomi som gjorde seg gjeldende fra 1993 til 1994 i enda sterkere grad er videreført i 1995.

Sammenliknet med 1994 har netto driftsresultat økt. Rente- og avdragsbelastningen og den langsiktige gjelden er noe redusert, samtidig som brutto investeringsutgifter har økt. Fylkeskommunenes korrigerte kontantbeholdning er blitt styrket, mens beholdningen av disposisjonsfond omtrent er uendret. Samlet er akkumulert regnskapsresultat snudd fra underskudd i 1993 og 1994 til et akkumulert overskudd i 1995. I 1995 hadde bare Sogn og Fjordane, Hedmark og Møre og Romsdal akkumulert underskudd.

I kapittel 3.9 er det gitt en oversikt over utviklingen i den kommunale tjenesteproduksjonen. Kommunesektoren er en betydelig produsent og leverandør av tjenester til befolkningen. Dette gjelder i særlig grad innenfor undervisnings-, barnehage- og helse og omsorgssektoren. I hvilken grad det er mulig å drøfte utviklingen i den kommunale tjeneste produksjonen, er avhengig av det datamaterialet som er tilgjengelig. Dette varierer fra sektor til sektor. Det er fokusert på følgende enkle variable: utvikling i antall plasser, dekningsgrad (f.eks. antall barnehageplasser som andel av 1-6 åringer) og ressursinnsats pr. plass.

I kapittel 3.10 er det gjengitt hovedresultatene fra en undersøkelse foretatt av Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen viser både variasjoner i kommunenes kostnader til avløpstjenester pr. abonnent og hvor stor andel av disse kostnadene som finansieres gjennom avgiftsinntektene. De høyeste kostnadene pr. abonnent finner en i Mjøs- og Agderfylkene samt Østfold og Buskerud. Nord-norske kommuner har de laveste kostnadene pr. abonnent. Andelen av kostnadene dekket av avgifter for landet under ett har økt fra 80 prosent i 1993 til 88 prosent i 1994. I kapittel 3.10 er det også henvist til departementets arbeid med utarbeiding av en veileder for beregning av selvkost for kommunale tjenester.

I kapittel 4 er resultatrapportering knyttet opp til spesialanalyser og omtale av utvalgte tema.

I kapittel 4.1 er det gitt en omtale av KOSTRA ( KOmmune- STat-Rapportering). Siktemålet med KOSTRA er å utvikle et rapporteringsopplegg som gir sammenlignbar informasjon om både økonomi, produksjon av velferdstjenester, produktivitet og omstillingsevne i kommunesektoren.

I kapittel 4.2 er gjengitt resultater fra en spørreundersøkelse til alle kommuner og fylkeskommuner vedrørende kommunale og fylkeskommunale organisasjonsdata, herunder politisk og administrativ organisering.

Kapittel 4.3 omhandler rapportering fra fylkesmannsembetene. Det er foretatt registrering av lovlighetskontrollen med:

• lovlighetskontroll av de kommunale budsjettvedtak,
• godkjenning av kommunale låneopptak,
• godkjenning av kommunale garantier,
• lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59, og forvaltningsklage over enkeltvedtak i kommunestyret , forvaltningsloven § 28/2.

Fra og med 1996 skal alle kommunene ha utarbeidet økonomiplan. Departementet har også bedt om rapportering på dette området. Dette vil gi mulighet til å vurdere utviklingen i overgangsfasen.

I kapittel 4.4 rapporteres om status for fylkesmennenes arbeid med å utvikle organisasjon og rutiner for samordning av den regionale statsforvaltnings forhold til kommunesektoren.

I kapittel 4.5 er gjengitt hovedkonklusjonene fra en arbeidsgruppe som har vurdert prinsipper knyttet til lokale statlige nemder og det enkeltes fagdepartements merknader til arbeidsgruppens konklusjoner.

I kapittel 4.6 er det gitt en omtale av et samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og arbeidsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund om kvalitetsutvikling av kommunale tjenester. Departementet gav i 1995 Rogalandsforskning i oppdrag å utarbeide en forprosjektrapport med forslag til innhold og organisering av et nettverk for kvalitetsutvikling i kommunal virksomhet. Rapporten forelå i oktober 1995 og danner grunnlaget for den videre planlegging av et nettverk. Departementet finner det hensiktsmessig at innretning og oppgaver i et nettverk ses i sammenheng med det øvrige utviklingsarbeid i regi av Kommunenes Sentralforbund.

linkdoc#doc32Previous Page320linkdoc#doc32TOC320linkdoc#doc32Next Page320

linkdoc099005-992461#doclinkdoc#doclinkvedlegglinkdoc099005-992444#doclinkdoc099005-990149#doc