Det økonomiske opplegget...

Det økonomiske opplegget for 1997

6.1GENERELT OM 1997

Regjeringen legger foreløpig opp til en reell vekst i kommunesektorens inntekter på opp imot 1 1/2 prosent fra 1996 til 1997. Dette svarer til en vekst i kommunesektorens inntekter på 2,3 milliarder kroner. Av den totale veksten i 1997 vil :

  • kommunene bli tilført 1 milliarder kroner til gjennomføring av grunnskolereformen
  • kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet bli tilført 470 millioner kroner.
  • det bli lagt opp til en betydelig økning i ressursinnsatsen til sykehussektoren i 1997. Regjeringen vil i løpet av mai fremme en egen stortingsmelding hvor det vil bli gjort nærmere rede for oppfølgingen av ventetidsgarantien.

Økningen i rammeoverføringer på i alt 470 millioner kroner til kommunesektoren i 1997 knyttet til inntektssystemet foreslås fordelt på følgende måte:

  • 90 millioner kroner blir brukt til å finansiere et nytt regionalpolitisk tilskudd til kommunene som inngår som et element i det nye inntektssystemet
  • 380 millioner kroner vil bli brukt til å øke skjønnsrammen. Denne økningen av skjønnsrammen vil bli brukt til å kompensere kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet. Av den økte skjønnsrammen vil 310 millioner kroner gå til kommunene og 70 millioner kroner til fylkeskommunene.

Regjeringen legger til grunn om lag samme reelle nivå på kommunesektorens skatteinntekter i 1997 som i 1996, basert på anslag for kommunesektorens skatteinntekter i 1996 i Revidert nasjonalbudsjett. Dette innebærer at oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter i 1996 med i alt 1 300 millioner kroner ( jf. kapittel 5.1) vil bli videreført til 1997.

Samlet er kommunesektorens frie inntekter (skatter og rammeoverføringer) anslått å øke med 0,4 prosent eller 470 millioner kroner. I tillegg kommer økte rammetilskudd på ca. 800 millioner kroner knyttet til grunnskolereformen.

Det er grunn til å understreke at kommunesektorens muligheter til å gi et tilfredsstillende tjenestetilbud ikke bare avhenger av utviklingen i inntektene, men i stor grad også av innsparinger som følge av omstillinger og effektivisering av eksisterende kommunal virksomhet. For en sektor som disponerer en så stor del av samfunnets ressurser som kommunesektoren, er det viktig at den kontinuerlig søker å utnytte ressursene bedre.

Inntektsforutsetningene for 1997 er gjennomsnittsanslag. Veksten for den enkelte kommune og fylkeskommune vil variere i forhold til dette, bl.a. avhengig av utviklingen i skattene lokalt og av overføringene i inntektssystemet.

Det presiseres at dersom anslagene for kommunesektorens skatteinntekter i 1996 blir endret i forhold til forutsetning ene i Revidert nasjonalbudsjett 1996, kan vekstforutsetningene for kommunesektorens inntekter for 1997 bli endret i forbindelse med framleggelsen av Nasjonalbudsjettet/statsbudsjettet i oktober eller i Salderingsproposisjonen i desember 1996.

Rammen for skjønnstilskudd er for 1997 foreslått satt til 2 626 millioner kroner. Den ordinære skjønnsrammen er nominelt økt med 10 millioner kroner i forhold til rammen for 1996. I tillegg til ordinær skjønnsramme er det avsatt 380 millioner kroner til en særskilt skjønnsramme for å kompensere kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet.

I proposisjonen varsles om 6 øremerkede tilskudd som i statsbudsjettet for 1997 vil bli foreslått helt eller delvis innlemmet i inntektssystemet. Til sammen utgjør dette om lag 1 500 millioner kroner. Tilskuddene er:

  • videregående skoler-overføring til Finnmark fylkeskommune
  • til omsorgstjenester
  • av styrkingsmidlene til hjemmeboende mennesker med psykisk utviklingshemming
  • for redusert spebarnsdødelighet
  • til landbruksforvaltningen i kommunene
  • til miljøvern i kommunene

I kapittel 6.3 er det redegjort for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene og endringer i regelverk som har konsekvenser for kommunesektorens inntektsrammer for 1997.

Nye forskrifter om anbud i kollektivtrafikken trådte i kraft fra 15. april 1994. Anbudsordningen gir fylkeskommunene adgang til å sette tilskuddsberettiget lokal kollektivtransport ut på anbud. Ved fastsettelse av rammetilskuddet for 1997 vil det bli tatt hensyn til at fylkeskommunene kan redusere sine kostnader gjennom bruk av anbud eller ved annen effektivisering. Rammetilskuddet for 1997 reduseres med 54 millioner kroner i den forbindelse.

Ved behandlingen av Budsjettinnstilling S.nr. 5 (1995-96) vedtok Stortinget følgende:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for det enkelte år synliggjøre behovet for kommunale egen andeler knyttet til øremerkede tilskudd"

Kommunal- og arbeidsdepartementet har startet arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak. Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (1996-97) gi en redegjørelse om kommunale egenandeler i tilknytning til øremerkede tilskudd.

6.2DE KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE SKATTØRENE

6.2.1Tidspunkt for fastsettelse av de kommunale og fylkeskommunaleskattørene for 1997

Fram til og med 1991 ble satsene på de kommunale og fylkeskommunale skattørene for det kommende år vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av Kommuneøkonomiproposisjonen i vårsesjonen. De kommunale skattørene for 1993, 1994 ,1995 og 1996 ble imidlertid først endelig vedtatt av Stortinget i høstsesjonen.

Regjeringen fremmer heller ikke i denne proposisjonen forslag om satser på de kommunale og fylkeskommunale skattørene. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til satser for de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 1997 i statsbudsjettet til høsten. Som omtalt i kapittel 6.1 legger Regjeringen til grunn om lag samme reelle nivå på kommunesektorens skatteinntekter i 1997 som i 1996, basert på anslag for kommunesektorens skatteinntekter i 1996 i Revidert nasjonalbudsjett. For kommunene er det viktig allerede nå i forhold til budsjettarbeidet å få klare signaler om hvilken skattevekst de kan forvente seg for 1997.

I Innst. S. nr. 196 ( 1994-95) Innstilling fra kommunalkomiteen om kommuneøkonomien 1996 m.v har komiteen følgende merknad:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, tar til etteretning at Regjeringen i proposisjonen varsler at den vil komme tilbake med forslag om satsene for de kommunale og fylkeskommunale skattørene i statsbudsjettet om høsten. Flertallet viser til at for kommuner og fylkeskommuner vil det i forhold til budsjettarbeidet være viktig å få et signal om veksten i de frie inntektene og hvorledes denne veksten fordeler seg på h.h.v. skatt og rammetilskudd. Flertallet aksepterer at Regjeringen også i år kommer tilbake i nasjonalbudsjettet med endelig forslag til skattøre."

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Innst. S. nr. 156 for 1993-94 der komiteens flertall utenom Høyre uttalte:

"Flertallet vil prinsipielt hevde at størrelsen på skattøre som normalt vedtas ved nasjonalbudsjettet om høsten må være kjent ved behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen om våren".

Regjeringen vil peke på at selv om den hadde fremmet forslag til satser på de kommunale og fylkeskommunale skatt ørene i denne proposisjonen, ville muligheten være til stede for at Regjeringen måtte komme tilbake til Stortinget til høsten med nye forslag være tilstede. Dette har sammenheng med den store usikkerheten som er knyttet både til inneværende års skatteinngang og til utviklingen i skatteinntekter fra inneværende år til neste år.

Usikkerheten knyttet til inneværende års skatteinngang blir vanligvis mer avklart tidlig på høstparten når det fore ligger statistikk for skatteinngangen for flere innbetalingsterminer, samt at det for personlige skattytere foreligger foreløpige likningsresultater som gjelder foregående inntektsår. De foreløpige likningsresultatene gir en indikasjon på forventede restskattinnbetalinger inneværende år, samtidig som dette materialet utgjør informasjonsgrunnlag for utskrivningen av skattekort og forskuddstrekk m.v. for neste år.

Som nevnt ovenfor vil det på tidspunktet for utarbeiding av proposisjonen for kommuneøkonomien være stor usikkerhet knyttet til anslag på utviklingen i skatter fra inneværende år til neste år. Det er usikkerhet knyttet både til de økonomiske faktorene som bestemmer utviklingen i skattegrunnlaget, samt at skatteopplegg og endringer i skatteregler på dette tidspunktet ikke vil være avklart. Det er derfor nødvendig at skatteanslagene for kommunesektoren for neste år utarbeides samtidig med den totalgjennomgangen av utviklingen for neste år som finner sted i Nasjonalbudsjettet.

6.2.2Forholdet mellom skatteinntekter og rammeoverføringer

I perioden 1990 til 1996 har den underliggende veksten i kommunesektorens skatteinntekter vært betydelig sterkere enn den generelle inntektsveksten i sektoren. Denne utviklingen er imidlertid i betydelig grad dempet ved at de kommunale og fylkeskommunale skattørene er blitt redusert, jf. vedlegg 4. Til tross for endringene i de kommunale skatt ørene i perioden har skatteinntektene økt sin andel av sektorens frie inntekter. I 1990 utgjorde kommunesektorens skatteinntekter 58 prosent av sektorens frie inntekter, mens denne andelen var økt til 64 prosent i 1996. Når en ser bort fra 470 millioner kroner i økt rammetilskudd for å kompensere for tap knyttet til nytt inntektsssystem og 800 millioner kroner til gjennomføring av grunnskolereformen legges det i 1997 opp til en lik utvikling i skatt og ramme tilskudd (videreføring av 96-nivå).

6.3ENDRINGER I REGELVERK, OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE M.V. FOR 1997

Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet

Opplæring i og på tegnspråk

Som meddelt i kommuneøkonomiproposisjonen for 1995 er det vedtatt en endring i forskriftene for grunnskolen, som gir døve og sterkt tunghørte barn en rett til opplæring i og på tegnspråk. Denne forskriften trer i kraft fra og med skoleåret 1997/98.

Opplæring av lærere som skal undervise i og på tegnspråk er i gang i samsvar med det Regjeringen foreslo i St. prp. nr 1 (1995-96) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Finansiering av lærlingeordningen som følge av Reform 94

For å kunne skaffe så mange lærlingeplasser som Reform 94 forutsetter, bør bedrifter som ikke kan være lærebedrift alene, stimuleres til å gå inn i samarbeid med andre om å gi opplæring. Opplæringskontor og opplæringsringer har vist seg som egnede virkemidler i arbeidet med å øke tallet på lærekontrakter og høyne kvaliteten på opplæringen.

Driftstilskudd til opplæringsringer

Fra og med 1. januar 1996 fikk fylkeskommunene ansvar for å utbetale driftstilskudd til opplæringsringer for lærlinger som fylkeskommunene har ansvar for. For 1996 ble det derfor lagt inn 5 millioner kroner i det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene. Halvparten av dette beløpet skal dekke halvårsvirkningen av andelen av de 17 000 nye lærekontraktene høsten 1996 som vil være tilknyttet opplæringsring. I 1997 kommer helårsvirkningen av disse kontraktene samt virkningen av 17 000 nye lærekontrakter høsten 1997. Som en følge av dette legges ytterligere 5 millioner kroner inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene i 1997.

Driftstilskudd til opplæringskontor for hele læretiden i bedrift

Fra og med 2. halvår 1996 innføres driftstilskudd til opplæringskontor for opplæringstiden i bedrift. I statsbudsjettet for 1996 er det lagt inn 5 millioner kroner i det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene til dekning av utgifter forbundet med dette. I 1997 legges ytterligere 7 millioner kroner inn i rammetilskuddet for å dekke helårsvirkningen av tiltaket.

Som et ekstra satsingstiltak for å styrke tilgangen på nye lærekontrakter vil Regjeringen foreslå at driftstilskudd til opplæringskontor skal gis for hele læretiden i bedrift, på samme måte som for opplæringsringer, jf. forslag til vedtak nr. IV. Utgifter til dette for den andelen av lærlinger som fylkeskommunene har ansvar for er beregnet til 5 millioner kroner i 1997, og vil bli lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

I statsbudsjettet for 1997 foreslås det etter dette lagt inn 12 millioner kroner i rammetilskuddet til fylkeskommunene til dekning av utgiftene til driftstilskudd til opplæringskontor for de lærlingene fylkeskommunene har ansvar for, i tillegg til de 5 millioner kronene som ble lagt inn i statsbudsjettet for 1996. Utgiftene for de lærlingene staten har ansvar for, er beregnet til 5 millioner kroner i 1997, og vil i statsbudsjettet for 1997 bli foreslått bevilget over kapittel 234 post 70 på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Finsk som andrespråk

Det undervises i finsk som andrespråk som en forsøksordning i områder av Troms og Finnmark med kvensk/finsk befolkning. Stortinget gjorde 11. januar 1996 følgende vedtak, jf. Innst. S. nr. 105 (1995-96) om fag og timefordelingen i den 10-årige grunnskolen:

"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at finsk gis status som 2. språk i områder i Troms og Finnmark med kvensk/finsk befolkning. Elevene gis mulighet for fritak fra nynorsk eller bokmål som sidemål på ungdomstrinnet tilsvarende den ordning som gjelder for elever som velger opplæring i samisk som 2. språk."

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har fulgt opp dette vedtaket ved å foreslå en endring i grunnskoleloven som gir departementet hjemmel til i forskrift å gjøre unntak for pliktig sidemålsopplæring, jf. Ot.prp .nr. 40 (1995-96) Om lov om endringar i lov 13. juni 1969 nr.24 om grunnskolen m.m.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på at finsk kan få status som andrespråk i områder i Troms og Finnmark fra og med skoleåret 1997/98, og at elever med finsk som andrespråk vil få fritak fra pliktig sidemålsopplæring. Merkostnadene for kommunene til opplæring i finsk vil bli dekket av staten ved at ordningen til dekning av merkostnader til undervisning i og på samisk under kap 221, post 68 på Kirke-, utdannings- og forskningsdeparte mentets budsjett utvides til også å gjelde undervisning i finsk.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet

Overføring av ansvaret for tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede elever fra kommuner ogfylkeskommuner til folketrygden

Etter gjeldende regler har kommunen og fylkeskommunen ansvar for finansiering av hjelpemidler til funksjons hemmede elever til bruk i grunnskolen og videregående skole. Folketrygden har ansvaret for hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet og i forbindelse med yrkesrettet attføring og arbeid.

Dette skillet skaper en del uheldige gråsoner, lite rasjonell utnyttelse av de samlede ressurser til hjelpemidler og ulik behandling av funksjonshemmedes behov.

For å utnytte de samlede ressurser bedre, foreslås det å overføre finansieringsansvaret for skolehjelpemidler til funksjonshemmede fra kommunene og fylkeskommunene til folketrygden fra 1. januar 1997. Utgiftene som kommunene og fylkeskommunene har til skolehjelpemidler (30-35 millioner kroner) vil bli trukket ut av rammetilskuddet (kapittel 571 post 60 og kapittel 572 post 60) og overført Folketrygden. Det endelige beløpet som skal trekkes ut, fastsettes i statsbudsjettet for 1997.

Kulturdepartementet

Kapittel 328 Museums- og andre kulturvernformål - Post 72 Knutepunktinstitusjoner -Stiklestadnasjonale kultursenter

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 115 (1992-93) en ny funksjonsdeling mellom staten og fylkeskommunene-/kommunene på kulturområdet, jf. St.meld. nr. 61 (1991-92) Kultur i tiden. Omleggingen ble gjennomført med virkning fra 1. januar 1995. Ordningen omfatter 48 institusjoner og det er inngått standardavtaler for disse som bl.a. fastlegger driftstilskuddet mellom stat og region.

Stortinget vedtok videre i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 2 (1995-96) at Stiklestad Nasjonale kultursenter (SNK) skal inngå som knutepunktinstitusjon i den nye funksjonsdelingen. Dette var en oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Inns. S. nr. 115 (1992-93).

Stortingets vedtak innebærer at det må inngås en standardavtale mellom staten og de regionale bidrags yterne, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Verdal kommune når det bl.a. gjelder det finansielle ansvaret for SNK. Regjeringen legger til grunn at ansvaret for det offentlige driftstilskuddet skal fordeles etter den samme nøkkel som for de andre knutepunktinstitusjonene i Sør-Norge. Dette betyr at det offentlige driftstilskuddet skal fordeles med 60 prosent på staten og 40 prosent på regionen, jf. Statsbudsjettet for 1996 romertall V Kulturdepartementet punkt 5 side 107.

Ansvaret for driftstilskuddet til SNK er i dag ikke fordelt etter denne nøkkelen. Det tas derfor sikte på at det skal foretas avregning, primært mot skjønnsmidlene, for Nord-Trøndelag fylkeskommune og Verdal kommune slik det ble gjort i 1995 for de øvrige institusjonene innenfor funksjonsdelingen.

Det vil bli gjennomført drøftinger i løpet av første halvår 1996 med Nord-Trøndelag fylkeskommune og Verdal kommune om inngåelse av standardavtale og avregning, slik at saken kan presenteres for Stortinget i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 1997.

Justis- og politidepartementet

Særreaksjoner for psykisk utviklingshemmede lovbrytere

Det vil samtidig med kommuneøkonomiproproposisjonen bli fremmet en lovproposisjon med forslag om nye regler om strafferettslig særreaksjon for psykisk utviklingshemmede lovbrytere som ikke straffedømmes. Det vil bli foreslått at særreaksjonsdømte kan dømmes til tvungen omsorg som i hovedsak skal utholdes i en bolig med heldøgns omsorgs tjeneste i kommunen. Ikrafttredelse kan bli aktuelt i løpet av 1997. Det vil bli foreslått at staten skal dekke nødvendige utgifter ved særreaksjonen, og at utgiftsdekningen er basert på et øremerket tilskudd.

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Endringer i dagpengeordningen

Kommunal- og arbeidsdepartementet har i Ot. prp. nr. 35 for 1995 -96 fremmet forslag til endringer i regelverket for dagpenger under arbeidsløshet. Dersom endringene vedtas i vårsesjonen 1996, vil de tre i kraft fra 01.01.1997.

Hovedforslagene innebærer bl.a. følgende:

Inngangsvilkår:

  • kravet til tidligere arbeidsinntekt heves

Stønadsperiodens varighet:

  • regelen om 80-ukers stønadsperiode og 13-ukers oppholdsperiode oppheves
  • dagpengeperioden begrenses til maksimum 3 år
  • deltakelse på sysselsettingstiltak vil komme i tillegg til stønadsperioden

Kompensasjonsgrad:

  • høyere kompensasjon for langtidsledige og eldre arbeidsledige

Det er vanskelig å anslå hvilken virkning omleggingen av dagpengeordningen vil ha på kommunenes økonomi. De isolerte virkningene av enkeltforslagene kan trekke i ulike retninger. Målet med endringen i dagpengeregelverket er imidlertid å styrke grunnlaget for økt sysselsetting. Endringene gir et enklere regelverk som samlet vil bidra til at dagpengeordningen i større grad støtter opp under overgang til arbeid. Samtidig sikrer fortsatt satsing på aktiv arbeidsmarkedspolitikk en systematisk oppfølging av ledige dagpengemottakere. I gjennomføringen av arbeidsmarkeds politikken legges til grunn at de som er i ferd med å gå ut en 3 års dagpengeperiode uten å ha kommet i arbeid, og som vil stå uten dagpengerettigheter, skal tilbys arbeidsmarkedstiltak. Dette, sammen med bedringen på arbeidsmarkedet, vil redusere ledigheten og især langtidsledigheten. Ved at flere kommer i arbeid, vil utgiftene til dagpenger og andre stønader, som sosialhjelp, bli redusert. Med den oppfølging av ledige uten dagpengerettigheter som Regjeringen her legger opp til, vil ledige som har hatt dagpenger som hovedinntektskilde, ikke bli presset over på sosialstønad. Samlet må forslaget om endring i dagpengeordningen antas å kunne begrense kommunenes utgifter til sosialhjelp.

Særlovprosjektet fase 2 - proposisjon om regler vedrørende rettigheter, standardkrav ogforvaltningsklage

Regjeringen fremmet 26. april 1996 Ot.prp. nr. 51 (1995-96) med forslag til endringer i visse lover som vedrører kommuner og fylkeskommuner. Ved fremleggelsen av denne proposisjonen har Regjeringen sluttført arbeidet med å gjennomgå de ulike særlover som regulerer virksomheten i kommuner og fylkeskommuner. Første fase av arbeidet hadde fokus mot bl.a. særlovnemndene, jf. Ot.prp. nr. 59 for 1992-93. Stortingets lovvedtak av 11. juni 1993 ble iverksatt fra 1. januar 1994.

Siktemålet i fase 2 av arbeidet har dels vært å vurdere om de eksisterende reglene som gir enkeltpersoner rettigheter overfor kommunesektoren, bør opprettholdes. Videre har arbeidet satt søkelyset på regler som beskriver hvordan kommuner og fylkeskommuner skal utføre sine gjøremål, såkalte standardkrav. Endelig har særlovprosjektet omfattet en gjennomgang og vurdering av særlovgivningens klageregler.

Ot.prp. nr. 51 inneholder forslag til endringer i standardkrav i skogbruksloven, bibliotekloven og tannhelsetjenesteloven. Desuten vil det bli foretatt endringer eller opphevelse av en rekke standardregler som er nedfelt i forskrifts form.

I forhold til klagesystemet er det foreslått en tilføyelse i forvaltningsloven om at statlig klageinstans skal legge vekt på hensynet til det lokale selvstyre ved prøving av det frie skjønn i klagesaker over kommunale eller fylkeskommunale vedtak. Videre foreslås bl.a. å la fylkesmannen avgjøre alle klager over kommunesektorens avslag på dokumentinnsyn etter forvaltningsloven og offentlighetsloven.

Kommunal- og arbeidsdepartementetogSosial- og helsedepartementet

Bostøtteordning

Kommunal- og arbeidsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet har utarbeidet et utkast til regelverk for en samordning av Husbankens bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning. Forslaget til samordning innebærer at en får en bostøtteordning rettet inn mot alders-, etterlatte og uførepensjonister og en ordning rettet inn mot barnefamilier. Det legges opp til at støtten utmåles maskinelt i Husbanken. Dette innebærer en forenkling av saksbehandlingen i kommunen i forhold til dagens praksis i Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning. For en nærmere presentasjon av forslaget til regelverk viser vi til rapporten om samordningen som planlegges sendt ut på høring i 1996.

Sosial- og helsedepartementet

Ventetidsgarantien for sykehusbehandling

Regjeringen konstaterer at det er kapasitetsproblemer i det offentlige helsevesen. Det må derfor vurderes tiltak i denne sammenheng.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 165 for 1994-95 ble det fattet følgende romertallsvedtak:

"Stortinget ber Regjeringen

a) legge frem forslag om at ventetidsgarantien blir 3 måneder for dem som i dag omfattes av ordningen, og at ventetidsgarantien på 6 måneder utvides til å gjelde for de fleste pasienter i gruppe 3.

b) legge frem en oversikt over økonomiske og faglige konsekvenser en slik reduksjon i ventetiden vil medføre."

Regjeringen vil i løpet av mai fremme en egen stortingsmelding hvor det vil bli gjort nærmere rede for oppfølgingen av Stortingets vedtak, bl.a. konsekvensutredning av Stortingets forslag til ny garantiordning. I meldingen vil en også drøfte finansieringsprinsipper for sykehus. Regjeringen vil legge opp til betydelig økning i ressursinnsatsen til sykehussektoren i 1997. De budsjettmessige konsekvenser vil bli tatt opp i St.prp. nr. 1 for 1996-97.

Innføring av meningokokk B-vaksine i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet

Epidemien med meningokokksykdom i Norge er et folkehelseproblem. Siden 1990 har mellom 100 og 200 mennesker blitt rammet hvert år av sykdommen. De fleste er barn i de første fem leveår og ungdom mellom 14 og 20 år. I tidsrommet 1979-92 døde om lag 10 prosent av de som fikk sykdommen og om lag 10 prosent av de overlevende fikk varige skader som hørselskader, nevrologiske skader og mentale skader.

Statens institutt for folkehelse har utviklet en vaksine som gir 70-90 prosent beskyttelse av ungdom mot de viktigste typene av meningokokksykdom. Vaksinering mot slik sykdom i risikogruppene kan redusere tilfellene betydelig.

På denne bakgrunn er det under vurdering å ta med vaksine mot disse typene meningokokksykdom for ungdomsskoleelever i det nasjonale vaksinasjonsprogram fra og med høsten 1997.

Utgifter til produksjon m.v. av vaksinen dekkes av staten og er beregnet til 6,8 millioner kroner i 1997. Kommunene får også utgifter i forbindelse med vaksineringen. Disse er anslått til 5,95 millioner kroner, herunder lønnskostnader på noe over 5 millioner kroner. På den annen side vil kommunene kunne avlastes for de direkte tiltak som nå har vært nødvendige ved utbrudd av meningokokksykdom, og en del av de tjenester som personer med senskader ellers ville ha fått.

Avvikling av folketrygdens stønad til hjelp i huset

Folketrygdens hjelpestønad til hjelp i huset ble avviklet for nye tilfeller fra 1. januar 1992. Personer som er tilstått hjelpestønad til hjelp i huset før denne dato vil motta slik stønad gitt at det individuelle hjelpebehovet fortsatt er tilstede. Hjelpestønad til tilsyn og pleie gjelder som tidligere.

Som uttalt i Ot prp nr 5 for 1991-92, skal 3/4 av innsparte trygdemidler etter avviklingen av stønadsordningen til hjelp i huset for nye tilfeller, gradvis overføres til kommunesektoren for å dekke forventet økt behov for kommunale hjemmebaserte tjenester. For 1997 vil overføringen fra folketrygden til kommunene øke med ca. 35 millioner kroner. Midlene fordeles som tidligere år.

Vertskommunetilskuddet

Som et ledd i det økonomiske opplegget for gjennomføringen av reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming ble det i 1993 etablert en egen ordning med vertskommunetilskudd til 33 vertskommuner. Ordningen omfatter kommuner hvor det var lokalisert en HVPU-institusjon, og som har overtatt ansvaret for mange tidligere HVPU-brukere med opprinnelig en annen hjemstedskommune. Da vertskommunetilskuddet ble etablert i 1993, ble det forutsatt videreført på samme nivå fram til 1997, for deretter å bli vurdert med sikte på nødvendige justeringer.

Arbeidet med å vurdere ordningen med vertskommunetilskudd er satt i gang våren 1996, og prinsippene for opplegget med justering av tilskuddet er blitt drøftet med organisasjonene som deltar i Sosialministerens sentrale samarbeidsgruppe for gjennomføringen av reformen (KS, LVSH og NFPU). De 33 vertskommunene har i eget brev blitt orientert om det videre opplegget, og er bedt om å gi en særskilt tilbakemelding om status i forhold til de tilflyttede personene.

Resultatet av gjennomgangen og videre opplegg vil bli drøftet i Sosialministerens sentrale samarbeidsgruppe. SHD tar sikte på å sende ut brev med en foreløpig melding om opplegget og konsekvensene for den enkelte vertskommune tidlig på høsten 1996. Det endelige forslaget til opplegg vil bli lagt fram i statsbudsjettet for 1997.

Forskrifter/retningslinjer om kvalitet i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten

Sosial- og helsedepartementet har i samarbeid med Statens Helsetilsyn utarbeidet forslag til forskrift etter Lov om helsetjenesten i kommunene, og retningslinjer etter Lov om sosiale tjenester, m.v. Den nye forskriften vil regulere kvaliteten på tjenestene til den enkelte bruker. Forslaget omfatter hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. tjenester i og utenfor institusjon, og alle mottakere av pleie- og omsorgstjenester. I tråd med Velferdsmeldingen (St.meld. nr.35(1994-95)) foreslås ikke lovfestede minstestandarder i form av bemanningsnormer, rett til enerom i institusjoner, e.l. I stedet tas det utgangspunkt i den enkelte brukers grunnleggende behov, dvs. behov som er livsnødvendige eller basale, og som kan være av avgjørende betydning for den enkeltes helse, velferd og livskvalitet.

Reglene pålegger ikke kommunene nye oppgaver eller plikter, men tydeliggjør og utdyper de plikter de etter lovverket allerede har i dag. De vil ikke erstatte dagens sykehjemsforskrift. Det vil fortsatt være opp til den enkelte kommune å velge organisasjonsmessige løsninger.

Det er også utarbeidet en veileder, der de ulike elementene i forskriften/ retningslinjene blir utdypet nærmere. Det gis også en omtale av konkrete satsingsområder, bl.a. oppstartingstilskudd til nye boliger/sykehjemsplasser, utskrivingstilskudd til unge funksjonshemmede ut av aldersinstitusjonene og ombygging fra flersengsrom til enerom i institusjoner. Videre gis eksempler på hvordan tjenestene kan utformes med sikte på å gi brukeren tjenester av god kvalitet. Når det gjelder oppfølging og kontroll med at forskriften og retningslinjene blir fulgt, vil det i tråd med omtalen i Velferds meldingen bli lagt vekt på etablering av internkontrollsystemer i kommunene. Det vil også bli lagt vekt på den statlige tilsynsfunksjonen når det gjelder oppfølging og kontroll med at regelverket følges.

Forslaget er sendt på høring til alle landets kommuner, bruker- og arbeidstakerorganisasjoner, fylkesmenn og fylkes leger. Høringsfristen er 2.august 1996. Det tas sikte på at det nye regelverket trer i kraft fra 1. januar 1997.

Overføring av skyssutgiftene i hjemmesykepleien fra folketrygden til kommunene

I dag er det ulik finansiering av skyssutgiftene i kommunenes hjemmetjeneste, avhengig av hvilket personell som foretar hjemmebesøk. For godkjent helsepersonell ansatt i kommunenes hjemmesykepleietjeneste, dvs. for sykepleiere og hjelpepleiere, får kommunene refundert skyssutgiftene fra folketrygden, jf. folketrygdens § 2-6 nr. 3. For hjemmehjelpere og andre ansatte i hjemmetjenesten dekkes skyssutgiftene av kommunene.

Folketrygdens skyssgodtgjørelse er knyttet til utøvelse av helsetjenester, herunder sykepleietjenester. De fleste kommunene organiserer imidlertid hjemmehjelpstjenester og hjemmesykepleietjenester i en samlet hjemmetjeneste. Samordning av tjenestene i en felles hjemmetjeneste er hensiktsmessig fordi en stor del av brukerne er avhengig av begge tjenestetypene. I den praktiske tjenesteutøvelsen vil det samtidig være flytende overganger mellom de to deltjenestene. Dette vises også ved at personellets arbeidsoppgaver til dels er overlappende. Dette gjelder i særlig grad for omsorgs arbeideren, som har en fleksibel rolle innenfor hjemmetjenesten. Arbeidsoppgavene vil dels være sykepleietjenester på linje med hjelpepleieren, og dels oppgaver som hjemmehjelpen ellers utfører. Samtidig har ikke omsorgsarbeideren godkjenning som helsepersonell, og kan etter dagens regelverk ikke utløse skyssgodtgjørelse fra folketrygden uansett om arbeidet utføres i hjemmesykepleien.

En egen finansieringsordning for sykepleietjenestene forutsetter at det er et entydig skille mellom disse tjenestene og andre tjenester i hjemmetjenesten, samtidig som det finnes en avgrensing som kan håndteres administrativt. Administrative hensyn tilsier at ordningen knyttes til bestemte personellgrupper. For å forsvare ulike finansieringsordninger bør det dermed være klare skiller mellom personellets arbeidsoppgaver. Når det ikke lenger er tilfellet vil det å opprett holde ulike finansieringsordninger kunne virke mot sin hensikt, gjennom å opprettholde en unødig oppsplitting av tjenestene. Det virker derfor lite meningsfullt å opprettholde ulike finansieringsordninger for skyssutgiftene i en sektor med felles organisering.

Regjeringen vil foreslå at det fra 1. januar 1997 gjennomføres en endring av folketrygdloven slik at kommunene overtar ansvaret for skyssutgiftene for hjemmesykepleietjenesten. For Regjeringen er det avgjørende å stimulere til en integrert og helhetlig tjeneste som setter pasienten/brukerens hensyn i sentrum. Etter Regjeringens oppfatning vil et samlet kommunalt finansieringsansvar for hele tjenesten, inkludert skyssutgiftene, gi det beste resultatet.

Kommunenes merutgifter i forbindelse med dette vil bli kompensert ved en overføring fra folketrygden til kommunenes utgiftsutjevnende rammetilskudd. Trygdens samlede utgifter til skyssgodtgjørelse for helsepersonell utgjorde i 1995 310 millioner kroner. Bare en del av dette gjelder skyssgodtgjørelse i hjemmesykepleien, en vesentlig del gjelder legevakt og sykebesøk av leger. Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (1996-97).

Barne- og familiedepartementet

Grunnskolereformens konsekvenser for barnehagesektoren

Innføring av en 10-årig grunnskole og skolestart for 6-åringer i 1997 er ikke bare en grunnskolereform men også en barnehagereform ved at Regjeringen vil legge til rette for at de plasser som skolereformen frigjør i barnehagen kan brukes til barn i aldersgruppen 1-5 år. Dette skal gjøres ved at:

  • de ledige plassene i private og kommunale barnehager som blir benyttet til yngre barn, utløser statstilskudd på vanlig måte
  • økte kommunale utgifter ved drift av kommunale og private barnehager håndteres innenfor kommunenes frie inntekter, og nivået på de frie inntektene vil vurderes i forhold til dette
  • foreldrebetalingen for barnehageplasser opprettholdes

Regjeringen regner imidlertid med at det fram til reformstart og de første årene etterpå vil skje en gradvis oppfylling av de plassene som 6-åringene frigjør når de tas inn i skolens lokaler. Dette vil gi økt barnehagedekning med marginale utgifter til investeringer. Kostnadene ved oppfylling av de frigjorte plassene i kommunale og private barnehager vil være avhengig av i hvilket omfang plassene fylles opp, og i hvilken grad barnehageeierne tilbyr plassene til de yngste barna. Hvor raskt plassene fylles opp, og dermed fordelingen av kostnadene på de ulike år, er derfor usikkert.

Regjeringen vil i de årlige budsjetter framover vurdere den realistiske veksten i antallet barnehageplasser. Den for ventede reelle utnyttelsen av de ledige plassene vil bli lagt til grunn i de årlige budsjetter. Det vises forøvrig til omtalen av grunnskolereformen i kapittel 7.

Samferdselsdepartementet

Statlig overtakelse av ikke-statlige flyplasser

Stortinget fattet 4. mai 1995 vedtak i samsvar med St.meld. nr. 15 (1994-95) Om statens engasjement i regional luftfart, jf. Innst. S. nr. 128 (1994-95), om overtakelse av 26 ikke-statlige flyplasser. Det tas sikte på at forhandlinger med dagens eiere om statlig overtakelse skal være gjennomført i løpet av 1996. Eierskapet til aktuelle regionale flyplasser forventes formelt å bli overført til staten ved Luftfartsverket 1. januar 1997.

Bestemmelsene om driftstilskuddsordning for kortbaneplassene og Røros flyplass ble fastsatt av Samferdselsdepartementet 20. januar 1982. I samsvar med denne ordningen har statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter fordelt investeringsutgifter basert på godkjente kostnadsoverslag etter avtale i hvert enkelt tilfelle. Kommunenes andel av investeringsutgiftene inklusive renter er blitt refundert av staten. Ved statlig overtakelse av ikke-statlige flyplasser vil gjeldende driftstilskuddsordning opphøre. Fylkeskommunenes andeler og kommunenes forskutteringer vedrørende investeringer på disse flyplassene vil dermed falle bort.

Tilskudd til innenlandske flyruter - Værøy

Tilskudd til foreløpig ruteløsning på Værøy vil til og med 1996 bli dekket over Kommunal- og arbeidsdepartementets kap. 572 Utgiftsutjevnende tilskudd til fylkeskommuner, post 60. F.o.m. 1997 vil budsjettansvaret overføres til Samferdselsdepartementet og tilskudd til rutebetjening av Værøy bli dekket over Samferdselsdepartementets kap. 1310, post 70 Tilskudd til innenlandske flyruter.

Tilskudd til ikke-statlige flyplasser - Finnmark

F.o.m. 1997 vil skjønnsmidler over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett til Finnmark fylkeskommune til drift av flyplassene Vardø, Hasvik og Båtsfjord falle bort. Samferdselsdepartementet vil f.o.m. dette tidspunktet overta tilskuddsansvaret for driften av disse flyplassene.

Anbud i lokal rutetransport

Forskrifter om anbud i kollektivtransporten trådte i kraft fra 15. april 1994. Anbudsordningen gir fylkeskommunene adgang til å sette tilskuddsberettiget lokal kollektivtransport ut på anbud. Ved fastsettelse av rammetilskuddet for 1997 vil det bli tatt hensyn til at fylkeskommunene kan redusere sine kostnader gjennom bruk av anbud eller ved annen effektivisering. Rammetilskuddet for 1997 reduseres med 54 millioner kroner i den forbindelse.

Miljøverndepartementet

Plan- og bygningsloven - revisjon av forskrifter til bestemmelsene om konsekvensutredninger

Stortinget vedtok våren 1995 lov om endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger (KU), jf. Ot.prp.nr. 24 (1994-95). Forskrifter til bestemmelsene vil bli vedtatt i løpet av 1996. Lov og forskrifter er planlagt iverksatt fra 1. januar 1997.

Endringene vil medføre at kommunene vil få et økt ansvar etter bestemmelsene. I saker som medfører utarbeidelse av plan som omfattes av bestemmelsene, vil kommunene bl.a. få ansvar for å vurdere om tiltaket skal konsekvensutredes, og også få ansvaret for behandlingen av disse sakene. Ettersom kommunene allerede har ansvaret for behandlingen av plansaker vil behandlingen etter KU-bestemmelsene ikke påføre kommunene vesentlig merarbeid.

Oppfølging etter overføring av oppgaver og myndighet etter lakse- og innlandsfiskeloven

Fra 1. februar 1996 fikk kommunene overført formell myndighet og nye oppgaver i hht. lov om lakse- og innlandsfisk, bl.a. bestemmelser om bevaring av leveområder og lokal lokalisering av fisket, jf. kommuneøkonomiproposisjonen for 1996. Overføringen innebærer en styrking av fiskeforvaltningen, og vil bli fulgt opp med informasjon og veiledning. I forbindelse med delegeringen tas det sikte på at 4,5 millioner kroner flyttes fra kapittel 1427, post 70 Tilskudd til fiskeformål til kapittel 1427, post 60 som f.o.m. 1997 vil få postbetegnelsen "Kommunal vilt- og fiskeforvaltning". Den nye posten skal dekke kommunenes administrative utgifter knyttet til den lokale vilt- og fiskeforvaltningen, der midlene fra Fiskefondet bl.a. skal styrke arbeidet med forvaltningen av vassdrag.

Endring av spesialavfallsforskriften - smittefarlig avfall

Forskrift om spesialavfall av 19. mai 1994 vil bli endret for å sikre full implementering av EUs direktiv om farlig avfall (Rådsdirektiv 91/689 med tilhørende liste over farlig avfall, Rådsbeslutning 94/904). Endringen innebærer bl.a. at smittefarlig avfall fra helsesektoren skal inkluderes i virkeområdet for spesialavfallsforskriften. For kommunene innebærer dette både at kommunal helsetjeneste får leveringsplikt for slikt avfall, og at kommunenes ansvar for å sørge for tilstrekkelige mottaksordninger for spesialavfall, jf. forskriftens §10, utvides til også å omfatte smittefarlig avfall. Statens forurensningstilsyn har fått i oppdrag å utarbeide forslag til forskriftsendring og vurdering av konsekvensene av dette. Forslag til forskriftsendring og vurdering av konsekvensene vil foreligge i mai/juni 1996, og vil da bli sendt på høring. Det antas at endringen ikke vil medføre vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene, men en vil vurdere dette spørsmålet i forbindelse med fastsettelsen av kommuneopplegget i statsbudsjettet.

Ny forskrift om nedgravde oljetanker

I forbindelse med ny forskrift om nedgravde oljetanker vil staten trolig pålegge den enkelte kommune å bygge opp et register over slike oljetanker for inspeksjon. Det tas sikte på å kunne gi statlig økonomisk støtte til registeropp byggingen. Forskriften har vært på høring, og fastsettes sommeren 1996. Forskriften planlegges å tre i kraft 1.1.1997.

Administrasjonsdepartementet

Omlegging av beregningsmåten for arbeidsgiverandelen i Statens pensjonskasse

Administrasjonsdepartementet ved Statens pensjonskasse er pålagt å beregne aktuariell arbeidsgiverandel for samtlige virksomheter som betaler egen arbeidsgiverandel, jf. St.meld. nr. 33 1993-1994 Om medlemskap i Statens Pensjonskasse og Innst. S. nr. 159 1993-1994 om denne. Dette vil også berøre fylkeskommunene ettersom lærerne i videre gående skole er medlemmer av pensjonskassen. Etter planen skal arbeidet med å beregne aktuariell arbeidsgiverandel for lærerne i videregående skole være sluttført i løpet av 1996.

Aktuariell beregnet arbeidsgiverandel medfører betydelig lavere pensjonsutgifter for fylkeskommunene og tilsvarende høyere utgifter for staten. Dette skyldes at arbeidsgiverandelen i dag er fastsatt ut fra et solidarisk prinsipp som innebærer at mange arbeidgivere som er medlem av pensjonskassen, har en arbeidsgiverandel som er høyere enn de egentlige pensjonsutgiftene skulle tilsi. Enkelte andre etater/institusjoner så som politi og forsvar, som har yrkesgrupper med nedsatt pensjonsalder, har en lavere arbeidsgiverandel enn deres pensjonsutgifter skulle tilsi. En aktuariell beregning for lærere i videre gående skole vil kunne tilsi at arbeidsgiverandelen vil bli 2-3 prosentenheter lavere enn den generelle (solidariske) andelen på 8 prosent.

Det foreligger foreløpig ikke sikre anslag på hvor stor innsparingen fra 1996 til 1997 vil være for fylkeskommunene som følge av aktuariell beregning av arbeidsgiverandelene. Regjeringen vil for 1997 legge til grunn at fylkeskommun ene får beholde halvparten av den innsparingen fylkeskommunene får ved omleggingen. Den andre halvparten vil bli trukket inn ved reduksjon i rammetilskuddet.

6.4ØREMERKEDE TILSKUDDSORDNINGER - INNLEMMING

Følgende øremerkede tilskudd foreslås innlemmet i inntektssystemet fra og med 1997. Det vises til egen omtale i del II, kap 12.

Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet

  • Kap 232, post 60 Statens videregående skoler - overføringer til Finnmark fylkeskommune, 10 millioner kroner.

Sosial- og helsedepartementet

  • Kap 673, post 61 deler av Oppfølging av ansvarsreformen for psykisk utviklingshemming, 589 millioner kroner.
  • Kap 675, post 60 Lønnstilskudd til omsorgstjenesten i kommunene,411 millioner kroner.
  • Kap 718, post 61 Handlingsplan for redusert spedbarnsdødelighet, 20 millioner kroner.

Landbruksdepartementet

  • Kap 1102, post 60 Landbrukforvaltningen - overføring til kommunene, 349 millioner kroner.

Miljøverndepartementet

  • Kap 1402 post 60, Miljøvern i kommunene, 106 millioner kroner:

6.5MOMSKOMPENSASJONSORDNINGEN

"Lov om kompensasjon for betalt merverdiavgift ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende", ble fastsatt av Stortinget 20. desember 1994. Med hjemmel i nevnte lovs § 6, fastsatte Finansdepartementet 19. april 1995 forskrift med nærmere regelverk for ordningen. Forskriften trådte i kraft 1. mai 1995. Det ble gitt en bred en omtale av ordningen i kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 (St.prp. nr. 58 (1994-95)).

Ordningen innebærer at kommuner og fylkeskommuner,samt inter(fylkes)kommunale sammenslutninger vil få refundert betalt merverdiavgift , for anskaffelser etter 1. mai 1995, når rett til fradrag for avgift etter merverdiavgiftslovens kapittel VI ikke er til stede. Ordningen er begrenset til å omfatte leveranser fra bygg- og anleggssektoren og vaskerisektoren. Ordningen har sin bakgrunn i en påvist konkurransevridning mellom kjøp av tjenester fra private og utføring i egen regi, som følger av bestemmelsene i merverdiavgiftsloven. På grunn av at private tjenester er merverdi avgiftsbelagt, mens det kun svares merverdiavgift for innsatsvarer ved kommunal egenregiutførelse, skapes et incitament til å velge egenregiutførelse også i tilfeller hvor kjøp fra private samfunnsøkonomisk sett er den rimeligste løsning.

I henhold til forskriften vil betalt merverdiavgift for den del som gjenspeiler bearbeidelsesverdien, bli refundert to år i etterkant. Refusjonskrav for 1995 vil bli utbetalt i 1997 på grunnlag av refusjonsoppgaver fra kommunene. Disse skal være innsendt fylkesskattekontoret innen 1. juni 1996. Tilsvarende vil betalt merverdiavgift for anskaffelser som vedrører 1996 bli refundert i 1998.

Det opprettes et s 6'rskilt tilskudd i statsbudsjettet for 1997 for å dekke krav fra kommuner. Bevilgningen legges utenom kommuneopplegget tilsvarende tilskuddsordninger for flyktninger mv, og arbeidsmarkedstiltak.

Stortinget har forutsatt at ordningen skal finansieres av kommunesektoren selv. Stortinget har videre forutsatt at evt. gevinster dersom kommuner går over fra egenregiutførelse til kjøp fra private, skal beholdes av kommunesektoren.

Stortingets forutsetninger gjennomføres i praksis ved at et beløp svarende til stipulerte refusjonskrav for ett kalenderår trekkes ut av kommuneopplegget ved at sektorens frie inntekter reduseres tilsvarende. Siden ordningen trådte i kraft 1. mai 1995, vil trekket for 1997 kun tilsvare 2/3 av stipulerte refusjonskrav for ett kalenderår, mens en fra og med 1998 vil få full årsvirkning.

Stipulerte refusjonskrav (refusjonskrav for et "normalår") vil beregnes med utgangspunkt i tilgjengelig statistikk for områdene nybygg- og nyanlegg og vedlikehold samt tilgjengelig informasjon om omfang av vaskeritjenester. Den enkelte kommunes andel av trekket vil beregnes ut fra kommunens andel av ovennevnte tjenester ut fra tilgjengelig statistikk. Som kommunens andel vil regnes både hva kommunekassen selv står for, og i tillegg hva som kan henføres til kommunale bedrifter (særbedrifter) og ut fra eierandel i interkommunale sammenslutninger (omfatter ikke aksjesel skaper, andelslag, ansvarlige selskaper, komandittselskaper eller andre selskapsformer med begrenset ansvar for eierne).

Departementet tar sikte på å gjøre kommunene kjent med trekket for kommunesektoren samlet, og den enkelte kommunes andel, så snart dette lar seg praktisk løse, men senest ved framleggelsen av statsbudsjettet/beregningsteknisk dokumentasjon (grønt hefte) for 1997.

6.6SKJØNNSRAMMEN FOR 1997

For 1996 blir det totalt fordelt 2 236 millioner kroner, til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn, jf. kapittel 5.2. For 1997 foreslår Regjeringen at Kommunal- og arbeidsdepartementet får fullmakt til å fordele 2 626 millioner kroner som skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Av den foreslåtte rammen foreslås 380 millioner kroner brukt som særskilt kompensasjonsordning overfor kommuner og fylkeskommuner som taper på førsteårsvirkningen av forslaget til revidert inntektssystem, jf. nærmere omtale i del II. Den øvrige skjønnsramme foreslår Regjeringen satt til 2 246 millioner kroner, som er en nominell økning på 10 millioner kroner i forhold til rammen for 1996.

På bakgrunn av flertallsmerknaden i Budsjett-innst. S nr. 5 for 1995-96 har Regjeringen vurdert den økonomiske situasjonen i de større byene utenom Oslo, jf. kapittel 3.7. Regjeringen vil på grunnlag av denne undersøkelsen og utviklingen i løpet av første halvår 1996, i forbindelse med skjønnstildelingen vurdere om det skal gis særskilte tilskudd til en eller flere av disse kommunene. Kommunaldepartementet har i mars i år utbetalt et forskudd til Bergen på rammetilskudd for 1997 på 30 millioner kroner.

Kommunal- og arbeidsdepartementet tar sikte på å gi fortsatt tilskudd til planlegging til kommuner i Akershus som er berørt av utbyggingen av Gardermoen til hovedflyplass. Det vil videre bli gitt tilskudd til Nannestad og Ullensaker til dekning av driftsunderskudd, tilskudd som senere skal betales tilbake til staten, jf. St.prp.nr. 58 (1994-95), kapittel 6.2.

Opplæringslovutvalget har i NOU nr. 18/1995, avgitt 1. juli 1995, fremmet forslag til endring av regelen om språkdeling i grunnskolelovens § 40. Innstillingen er nå til vurdering i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. På den bakgrunn tar Kommunal- og arbeidsdepartementet sikte på å videreføre også i 1997 den foreløpige ordningen med tilskudd over skjønnet til kommuner som har særlig store utgifter som følge av språkdelingsregelen.

Inntektssystemutvalget foreslår i delutredning 1 en langsiktig målsetting om at størrelsen på skjønnsrammen reduseres til henimot halvparten av hva den er i dag. Utvalget foreslår videre at siktemålet med skjønnsmidlene begrenses til å møte ekstraordinære situasjoner gjennom året og spesielle lokale forhold som ikke fanges opp av kostnadsnøklene. Når Regjeringen for 1997 foreslår en nominell videreføring av den ordinære delen av skjønnet, har dette sammenheng med forslaget til revidert inntektssystem, jf. del II. Redusert ramme for den ordinære delen av skjønnet vil forsterke de omfordelingsvirkningene for enkeltkommuner som forslaget til nytt inntektssystem medfører, utslag som en søker å motvirke gjennom forslaget til regionaltilskuddet og særskilte kompensasjonsordningene gjennom skjønnet.

linkdoc#doc32Previous Page320linkdoc#doc32TOC320linkdoc#doc32Next Page320

linkdoc099005-992461#docHjemlinkdoc#docOppTilbakeForrigeNesteEnglishlinkvedleggSøklinkdoc099005-992444#docTips redaksjonenlinkdoc099005-990149#docHjelp
Denne siden er lagt inn 10 mai 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen