Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

5 Omtale av særskilte saker

5 Omtale av særskilte saker


5.1 Organisasjons- og strukturendringer i statsforvaltningen

Direktoratsoppgavene innenfor forvaltningspolitikkområdet

Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil se nærmere på hvordan direktoratsoppgavene innenfor forvaltningspolitikkområdet blir ivaretatt. Dette kan få konsekvenser for oppgavefordelingen mellom og organiseringen av Statskonsult, Statens informasjonstjeneste og Statens forvaltningstjeneste.

Aetat

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2000 at Aetat fra og med 01.07.2000 skal tilby tjenester mot betaling. Som følge av dette har Aetat Arbeidsdirektoratet opprettet en egen avdeling, Aetat Bedrift, som vil utgjøre kundeorganisasjonen og den sentrale administrasjonen av etatens tjenester mot betaling. Ved de større Aetat lokal og der hvor omfanget av aktiviteten gir grunnlag for dette, vil produksjon og salg av disse tjenestene bli organisert innenfor egne organisasjonsmessige enheter ved kontorene. Ved mindre Aetat lokal og områder med liten etterspørsel etter betalingstjenester vil tjenestene bli organisert innenfor eksisterende organisasjonsstruktur. Dette er omtalt nærmere under programområde 19 Arbeidsmarked.

Statsbygg

I tråd med St.prp. nr. 84 (1998-99) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, jf. Innst.S. nr. 81 (1999-2000), er de konkurranseutsatte byggene under Statsbyggs forvaltning skilt ut i et eget statsaksjeselskap Entra Eiendom AS (tidligere arbeidsnavn Statens utleiebygg AS). Eiendommene som ble skilt ut utgjorde ca. 24 pst. av Statsbyggs eiendomsportefølje. Den resterende eiendomsmassen ble værende i forvaltningsbedriften Statsbygg. Utskillelsen av eiendommene ble foretatt med virkning fra 1. juli 2000. Entra Eiendom AS var operativt fra samme dato.

I samsvar med forutsetninger lagt til grunn i St.prp. nr. 84 (1998-99) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, har Statsbygg implementert ny organisasjonsstruktur fra 01.01.2000, med inndeling i følgende virksomhetsområder:

  • Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendomsmassen.
  • Rådgivning og byggherretjenester.
  • Plan og utredning.

Virksomhetsområdene har totalansvar for sine oppgaver og skal gjennom regionkontorene være tilgjengelige for statlige leietakere i alle deler av landet.

Statens pensjonskasse

Med virkning fra 01.01.2001 omdannes Statens pensjonskasse (SPK) fra ordinært forvaltningsorgan til forvaltningsbedrift. En omdanning av SPK til forvaltningsbedrift vil fortsatt ivareta behovet for overordnet styring og kontroll med SPK. Samtidig ivaretas hensynet til nødvendig effektivitet, handlefrihet og omstillingsevne for SPK. Herunder ligger muligheten til en mer fleksibel driftsorganisasjon som lettere kan tilpasses i takt med økningen i antall pensjonister som vil komme i årene framover. Omleggingen til forvaltningsbedrift innebærer at SPKs driftsbudsjett nettobudsjetteres. SPKs utgifter til drift, renter og avskrivninger vil bli dekket ved at det fastsettes betaling for de ulike ytelser, eksempelvis oppstart, endringer og stopp av pensjoner. Omleggingen påvirker ikke budsjettbalansen. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil fastsette prisene basert på en kostnadsdekkende finansieringsmodell.

I St.meld. nr. 33 (1993-94) ble det bl.a. bestemt å innføre aktuariell beregning av pensjonskostnadene for fristilte statlige virksomheter, og at beregningene skulle foretas på grunnlag av avkastning av simulerte (fiktive) fond. I denne sammenheng vurderes alternative løsninger, herunder reelle fond. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil komme tilbake til dette spørsmålet.

Datatilsynet

Fra og med 01.01.2001 overføres Datatilsynet fra Justissektorens programområde 06 til programområde 01 Fellesadministrasjon under Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett, jf. kap. 1507.

Fylkesmannsembetene

Med utgangspunkt i omstillingsprogrammet for fylkesmannsembetene 1998-2000, har embetene de siste årene gjennomført viktige endringer i den interne organiseringen og tiltak for å effektivisere oppgaveløsningen. Fylkesmennenes fullmakt til å foreta organisasjonsmessige tilpasninger i embetet vil bli videreført. Sammenslåingen av fylkesmannens tre tidligere budsjettkapitler til ett bidrar til å øke fylkesmannens mulighet til en helhetlig disponering av tildelte budsjettmidler. Arbeids- og administrasjonsdepartementet er særlig opptatt av lederrollen i statlige virksomheter. Regjeringen har derfor innført åremål ved tilsetting av nye fylkesmenn, kombinert med sterk vektlegging av krav til profesjonell virksomhetsledelse. Det vises for øvrig til omtale under programkategori 01.10.

Statens forvaltningstjeneste

På bakgrunn av forprosjektet i 1998-99 om Fts framtidige virksomhet arbeider man nå med strategiutvikling for fornyelse av Ft. Viktige elementer i fornyelsen av Ft er:

  • Ft vil i tiden framover prioritere departementene/Statsministerens kontor som sin primære målgruppe. Ft skal også legge større vekt på brukerorientering, blant annet ved hjelp av serviceerklæringer og tosidige avtaler.
  • Ft vil legge vekt på å heve kvalitetsnivået og kostnadseffektiviteten i sitt tjenestetilbud. Det må bl.a legges økt vekt på en systematisk sammenlikning av Fts tjenesteproduksjon med tilsvarende tjenester i markedet. Ft skal også i større grad skaffe tilveie tjenester i markedet på vegne av departementsfellesskapet og i mindre grad produsere og drive tjenestene selv.
  • For å fremme effektiv ressursbruk, bør Fts tjenester i større grad brukerfinansieres, særlig der brukerne kan velge volum eller kvalitet.

Omleggingen av Fts innretning skal skje gradvis og i samarbeid med departementene og statsministerens kontor. Arbeids- og administrasjonsdepartementet tar sikte på å fullføre omleggingen i løpet av 2003.

Konkurransetilsynet

Hovedtrekkene i Konkurransetilsynets organisasjon har vært uendret gjennom mange år. Med bakgrunn i utviklingen og utfordringene på det konkurransepolitiske området, kombinert med behovet for fornyelse og omstilling i offentlig sektor, er det besluttet å starte en organisasjonsprosess med sikte på å avvikle Konkurransetilsynets regionapparat. Dette betyr at alle regionkontorene, inkludert Oslokontoret, vil bli lagt ned. Nedleggelsen gjennomføres i løpet av 2001. Tiltaket er nærmere omtalt under kapittel 1550 Konkurransetilsynet.

Omdisponering av oppgavefordelingen mellom Finansdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har igangsatt en evaluering av dagens organisasjonsmønster på Slottet med sikte på å etablere en klar funksjonsfordeling mellom Slottsforvaltningen, Hofforvaltningen og Statsbygg. I forbindelse med denne gjennomgangen er det naturlig å vurdere dagens organisering av Slottsforvaltningen. En eventuell fremtidig endret oppgavefordeling mellom Slottsforvaltningen og Hofforvaltningen kan gjøre det aktuelt å overføre funksjoner som i dag er tillagt Slottsforvaltningen til Statsbygg og Hofforvaltningen. En redegjørelse om eventuelle organisatoriske endringer i rollemønsteret på Slottet vil bli gitt senere.

5.2 Forskning og utredning innen departementsområdet

Hovedprioriteringer innen FoU-området

Forskning og utvikling skal sikre Arbeids- og administrasjonsdepartementet et bredt kunnskapsgrunnlag for politiske og faglige beslutninger på departementets forvaltningsområder. Departementet ivaretar langsiktig forskning innen forvaltningspolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, arbeidsgiver- og personalpolitikk, inntektspolitikk og fordelingspolitikk, konkurransepolitikk og for informasjons- og kommunikasjonsteknologiske anvendelser i forvaltningsutviklingen.

Departementets engasjement for å fremme kunnskapsutvikling på egen sektor, blir i hovedsak utført i samarbeid med Norges Forskningsråd, og da først og fremst gjennom større forskningsprogrammer. Departementet er også avhengig av å få utført evalueringer og mer beslutningsorienterte utredninger og prosjekter. Slike oppdrag utføres gjerne i samarbeid med eksterne forsknings- og utredningsmiljøer eller ved å knytte egne utredere til departementet.

Innen departementets ansvarsområder er det også viktig med internasjonalt samarbeid om forskning og kunnskapsformidling. Departementet samarbeider derfor med European Institute of Public Administrasjon (EIPA) i arbeidet med å fremme kunnskapsutveksling og øke kompetansen om EU i forvaltningen. Departementet samarbeider også med flere internasjonale miljøer om scenario-studier, bl.a. med International Futures Program i OECD og EU-kommisjonen.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet ser det som viktig at resultatene av forskningen innenfor departementets ansvarsområde blir videreformidlet, og vil legge vekt på dette i valg av samarbeidspartnere på FoU-området.

Rapport

Utredningen om Makt og demokrati i Norge der Arbeids- og administrasjonsdepartementet er administrativt ansvarlig, ble vedtatt av Stortinget høsten 1997. I 2001 vil det trolig bli en større oppmerksomhet om utredningen når flere av forskningsresultatene etter hvert foreligger.

Departementet delfinansierer forskningsrådsprogrammet «Offentlig sektor i endring 2 om organisering, verdiskaping og demokratisk styring», og forventer at flere av resultatene fra dette programmet kan brukes i arbeidet med å fornye offentlig sektor. Det samme gjelder også grunnforskningsprogrammet «ARENA» (Advanced Research on the Europeanisation of the Nation State), som har pågått siden 1994, og som er et viktig bidrag til forvaltningens kunnskap om bl.a. EU.

På det konkurransepolitiske området er det avsluttet prosjekter bl.a. om kryssubsidiering, resultatevaluering av konkurransepolitiske tiltak, konkurranseforholdene i mediemarkedet, markedsmodellering, konkurransens etablering.

Forskningsprogrammet «levekår, utvikling og omstilling i landbruket» i regi av Norges forskningsråd har avsluttet prosjekter for analyser av inntektsfordeling og levekår i landbruksbefolkningen sammenlignet med øvrig yrkesaktiv befolkning. Departementet har også bidratt til prosjekter for å belyse årsaker til lønnsforskjeller, rettet mot lønnssystemet, mobilitet i arbeidsmarkedet og avkastning av utdanning. Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er en gjennomgående dimensjon i disse prosjektene.

I tilknytning til arbeidsgiverpolitikken er det lagt fram rapporter fra flere prosjekter som er utført på oppdrag av departementet. Det gjelder bl.a. ECONs rapport om kompetanse og rekrutteringsbehovene i staten, rapporter fra Institutt for samfunnsforskning om kjønnsperspektivet ved rekruttering av toppledere i staten, om mobilitet på arbeidsmarkedet og om lønnsdannelse og lønnsforskjeller i staten. Det er også publisert analyser av eldre arbeidstakeres kompetanseutvikling og muligheter i dagens arbeidsliv.

Arbeids- og administrasjonsdepartementets FoU-innsats innen arbeidsmarkedspolitikken har i første rekke vært knyttet til forskningsrådsprogrammet «Sysselsetting og arbeidsmarked». Programmet analyserer rammebetingelser for arbeidslivet, innvandrernes situasjon på arbeidsmarkedet, virksomhetenes sysselsettingsbeslutninger, årsaker til variasjoner i sysselsettingen samt lønnsstruktur og inntektsfordeling. Programmet avsluttes i 2001. Andre prosjekter er bl.a. støtte til Statistisk Sentralbyrås oppbygging av databaser for forskning om arbeidsmarkedet og trygdesystemet, analyser av arbeidskontorenes effektivitet og Aetats informasjonssystemer, analyse av arbeidskraftens mobilitet og studier av årsaker til endringer i størrelsen på arbeidsstyrken samt deltagelse i et europeisk prosjekt om arbeidstakernes ønsker om arbeidstid og tilknytning til arbeidslivet.

Hovedaktiviteter innenfor forskning og utredning

Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil i 2001 videreføre sitt engasjement i forskningsrådsprogrammet «Næring, finans og marked», som har siktemål å gi et bedre grunnlag for å forstå sammenhengen mellom økonomiske vekstprosesser, næringsutvikling og effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser.

Departementet vil fortsatt ta initiativ til og bidra til prosjekter som tar opp sammenhenger mellom arbeidsmarked, inntektsdannelse og levekår. Engasjementet i velferdsprogrammet «Samfunn, familie og oppvekst» i regi av Norges forskningsråd vil her stå sentralt. Departementet vil også fortsette sitt engasjement i forskning om lønnsdannelse ved analyse av lønnsutvikling og lønnsforskjeller mellom ulike grupper av arbeidstakere både i offentlig og privat sektor.

I tilknytning til den statlige arbeidsgiverpolitikken vil Arbeids- og administrasjonsdepartementet fortsatt ta initiativ til, og støtte forskning som gir et bedre kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på sentrale områder innen statlig arbeidsgiverpolitikk. Dette gjelder bl.a. forskning om kompetanseutvikling og utnyttelse av kompetanse i arbeidslivet, topplederrekruttering og kjønn, og forskning om bakgrunn for og utvikling når det gjelder lønnsulikhet, spesielt i forhold til kjønn og utdanningsgrupper.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil videreføre arbeidet med å fremskaffe god arbeidsmarkedsstatistikk og samarbeider her med Statistisk Sentralbyrå. Departementet vil også ta initiativ til forskning som kan fremskaffe ny kunnskap om blant annet årsaker til avgang fra arbeidsstyrken og om yrkeshemmede og arbeidsmarkedet. Departementet vil også medvirke i siste fase av forskningsrådsprogrammet «Sysselsetting og arbeidsmarked».

Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil følge opp forskning knyttet til departementets ansvar for utvikling, utforming og oppfølging av forvaltningspolitikken. Det gjelder bl.a. drøftinger av forvaltningens rolle i samfunnet, effektivisering, avbyråkratisering og et bedre organisert samarbeid på tvers av departementer og sektorer. Engasjementet i forskningsrådsprogrammet «Offentlig sektor i endring» står her sentralt. Departementet ønsker gjennom støtte til programmet «ARENA», at det skal fremkomme ny kunnskap om de eventuelle endringer nasjonalstaten gjennomgår i lys av den europeiske utviklingen.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet deltar i og videreformidler resultatene innen området IT og fornyelse av forvaltningen, både på internasjonalt og på nasjonalt nivå. Departementet deltar i OECDs aktiviteter på området. Videre koordinerer departementet norsk deltakelse i IDA-programmet (Interchange of Data between Administrations). Programmet omhandler elektronisk utveksling av informasjon mellom EU og EØS-landenes forvaltninger og EUs sentrale institusjoner. På nasjonalt nivå viderefører departementet sin deltakelse i NFRs forskningsprogram SKIKT som blant annet skal gi bedre kunnskap om informasjons- og kommunikasjonsteknologi knyttet til kultur- og samfunnsendring og forvaltningsutviklingen. Departementet deltar også i et strategisk instituttprogram ved Norsk Regnesentral om elektronisk tjenesteyting. Programmet som startet i 2000 og skal gå over fem år, vil fokusere på informasjons- og tjenesteformidling gjennom ulike elektroniske kanaler, bl.a Internett og mobiltelefon.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil i 2001 ta initiativ til et samarbeid med aktuelle departementer omkring informasjons- og kunnskapsformidling fra EIPA til Norge.

Problemstillinger som reises underveis i utredningsarbeidet om «Makt og demokrati» vil kunne gi nye utfordringer både for forvaltningen og for senere FoU-arbeid.

5.3 Sektorovergripende miljøvernpolitikk

5.3.1 Problemer og utfordringer knyttet til miljø og ressurser

Arbeids- og administrasjonsdepartementets ansvarsområde har i noen grad tilknytning til miljøspørsmål. Dette berører i første rekke aktivitetene til Statsbygg og Statens forvaltningstjeneste. Det er en utfordring å bidra til at effektiv ressursbruk i staten utnyttes med minst mulig belastningen på miljøet. I samarbeid med Miljøverndepartementet er det bestemt å forlenge prosjektperioden for «Grønn stat» til ut 2001.

For å lykkes med en nødvendig miljøsatsing innenfor bygge- og eiendomssektoren, må det offentlige gjennom Statsbygg være en pådriver innen miljøsatsingen i denne sektoren. Gjennom bl.a. St.meld. nr. 58 (1996-97) «Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling», og St.meld. nr. 28 (1997-98) «Om miljøhensyn i bolig- og byggsektoren» er det nedfelt konkrete forventninger og krav til Statsbygg og den øvrige byggebransjen, knyttet til målet om en bærekraftig utvikling.

Statsbygg skal derfor bidra til en utvikling som fremmer et godt ytre miljø, sikrer ønskede kvaliteter til landskap, byrom og omgivelser, estetisk tilfredsstillende bygg og anlegg, og som skaper bygg og arbeidsplasser med høy miljøkvalitet. Videre skal Statsbygg i sin operative virksomhet spesielt satse på miljøeffektive tiltak innenfor områdene energi (fornybare energikilder, energifleksibilitet, energisparing mv), avfall, gjenbruk av materialer, materialbruk generelt og innemiljø. Det er videre av avgjørende betydning at Statsbygg ved utviklingen av større statlige områder bidrar til en byøkologisk helhetlig utvikling.

Statsbyggs miljøsatsing forutsettes gjennomført i et nært samarbeid med ØkoBygg, som er et 5-årig aksjonsprogram med deltakelse av private bedrifter, forskningsinstitusjoner og departementer og andre offentlige etater. Programmet har som mål å medvirke til en nødvendig endringsprosess innenfor bygge- og eiendomssektoren når det gjelder miljøbevissthet.

I tilknytning til statens planleggings- og byggevirksomhet og ØkoBygg-satsingen vil Statsbyggs mål på miljøområdet være spesielt relatert til energi (fornybare energikilder, energifleksibilitet, energisparing), materialeffektivitet (reduserte avfallsmengder og ombruk/gjenbruk av materialer) og byøkologisk utvikling.

Departementet mener at det til grunn for den områdeutviklingen som Statsbygg gjennomfører på oppdrag for staten i prosjektene Fornebu og Pilestredet Park, bør legges en intensjon om å demonstrere de nasjonale føringene på miljøområdet og her teste ut nye metoder og løsninger.

Statsbygg vil for øvrig drive kulturminnevern gjennom opprettholdelse av god arkitektur og estetiske verdier, riktig vedlikehold og tilpasning til skiftende bruk av viktige historiske eiendommer som staten forvalter. Statsbyggs forskningsinnsats vil dels bli rettet mot egen planleggings- og bygge/anleggsvirksomhet, dels mot deltagelse i andre viktige miljøsatsinger innenfor bygge- og anleggssektoren. Resultatene utprøves så langt mulig i byggeprosjekter hvor Statsbygg er byggherre.

Statens forvaltningstjeneste (Ft) arbeider for å øke miljøbevisstheten hos statlige innkjøpere. Ft ivaretar dette bl.a. gjennom innføring av felles miljøkrav og bedre muligheter for valg av miljømerkede produkter gjennom de sentrale rammeavtalene i staten. Ft arbeider også aktivt for større bruk av videokonferanser i Regjeringskvartalet.

5.3.2 Rapport om aktiviteten i 1999

Statsbygg

Høsten 1998 satte Regjeringen ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Miljøverndepartementet i gang demonstrasjonsprosjektet «Grønn Stat». Som en av 10 utvalgte statlige virksomheter går Statsbygg gjennom prosessen med å prøve ut systemer og tiltak for å redusere miljøbelastningen som følger av egen virksomhet. Prosjektet som skal gi erfaringer med hvordan integrering av miljøhensyn i statlig virksomhet best kan skje, er kommet godt i gang i løpet av 1999 .

Miljøhandlingsplanen med policy, overordnede miljømål og konkrete tiltak ble vedtatt i september 1999. Statsbygg skal i denne sammenheng:

  • Være et kompetanseorgan og en pådriver for nødvendig miljøsatsing i bygge- og eiendomsbransjen og blant statlige brukere av bygg og eiendommer.
  • Arbeide systematisk for å begrense miljøbelastningen som følger av egen virksomhet innenfor bygge- og eiendomssektoren.
  • Gjennom sin rådgivning stimulere sine oppdragsgivere og brukere til å treffe miljøriktige valg i bygge- og leiesaker.

Det er formulert syv overordnede langsiktige miljømål. Til disse er det videre knyttet 23 tiltak/delprosjekter som skal lede til konkrete forbedringer i Statsbyggs virksomhet, på både kort og lang sikt. De fleste settes i gang i løpet av 2000. Følgende tiltak ble gjennomført i henhold til miljøhandlingsplanen i 1999:

  • Det ble utdannet syv godkjente Økoprofil-opetatører på hoved- og regionkontor.
  • Miljøtilstanden i fem av Statsbyggs nyere bygninger ble klassifisert gjennom Økoprofil-metoden.
  • Det ble kartlagt erfaringer med dagens byggeprogrammering i Statsbygg og foreslått tiltak til forbedring og innarbeiding av miljøhensyn og 2krav.
  • Statsbygg har i 1999 fortsatt sin planmessige utskifting/ombygging av kuldeanlegg med miljøskadelige KFK-medier (freoner og brannslukkeanlegg med halon) til anlegg med mer miljøvennlige medier. I 1999 ble det bevilget ca. 1,2 millioner kroner til utskifting og ombygging av fem brannslukkeanlegg med halon. Statsbygg har med dette oppnådd sitt mål om ingen brannslukkeanlegg med halon igjen i sin bygningsmasse etter 1999. Fra og med 01.01.2000 er disse anlegg forbudt i Norge.
  • Statsbyggs flytteprosjekt til nye lokaler i Byporten markerer et «grønt kontor», gjennom å satse på mange konkrete miljøvennlige løsninger og tiltak. Blant annet har kontorene vannbåren oppvarming.

Statens forvaltningstjeneste

Sentrale satsingsområder innenfor offentlige innkjøp har vært innkjøp med miljøprofil og elektronisk handel i tilknytninger til anskaffelser. Innenfor satsingsområdet miljøvennlige innkjøp ble det i 1998 bl.a. igangsatt prosjektet «Grønn stat», hvor miljø og innkjøp er sentrale temaer. Disse aktivitetene er videreført i 1999. Fylkesmannen i Vestfold har i samarbeid med GRIP-senteret igangsatt et prosjekt om miljøeffektive innkjøp i Vestfold. Dette prosjektet er videreført.

For satsingsområdet elektronisk handel ble det igangsatt et fire-årig grogram med formål å legge til rette for at elektronisk handel tas i bruk i offentlig sektor. Programmet ble etablert i regi av Arbeids- og administrasjonsdepartementet mens sekretariat og prosjektledelse er lagt til Statens forvaltningstjeneste (Ft), avdeling Statskjøp.

Ft har også i 1999 videreført rollen som pådriver for effektiv og miljøvennlig innkjøpspolitikk. Samarbeidet i Forum for miljøeffektive innkjøp i regi av GRIP-senteret har fortsatt. Ft har deltatt som en sentral aktør i prosjektet «Grønn stat», som har offentlig innkjøp som ett av sine hovedarbeidsområder. Der er utarbeidet handlingsplan for Grønn stat prosjektet i Statens forvaltningstjeneste for år 2000.

5.3.3 Tiltak for 2001

Statsbygg

Statsbyggs miljøpolicy vil ha effekt når det gjelder oppnåelse av nasjonale miljømål om energibruk, utslipp og avfallshåndtering. Den vil også kunne gi ringvirkninger som økt fokus på kvalitet, ressursbruk, fleksibilitet og langsiktighet i statlig planleggings- og bygge/anleggsvirksomhet, samt i hele bygge- og eiendomsbransjen.

I 2001 vil hovedvekten legges på følgende:

  • Alle fremlegg til overordnet beslutning skal ha en egen miljøvurdering.
  • Miljørapportering innføres som en del av Statsbyggs årsrapporteringsrutiner, og vil danne grunnlag for innføring av et miljøstyringssystem i Statsbygg.
  • En ny forbedret mal for byggeprogrammering i Statsbygg der miljøhensyn/-krav er blitt innarbeidet, tas i bruk og evalueres.
  • Etterprøvbare og realistiske mål for energi-, material- og arealeffektivitet, samt redusert bruk av helse- og miljøskadelige stoffer utvikles og implementeres både ved nybygg, og ved ombygging-/rehabilitering.
  • En nyutviklet innkjøpspolicy med konkrete miljøkrav for innkjøp av varer, samt rådgiver- og entreprenørtjenester tas i bruk og evalueres.

Bedrifts- og samfunnsøkonomiske konsekvenser av å velge konkrete miljøvennlige løsninger i statlige byggeprosjekter skal vurderes. Det skal identifiseres muligheter og hindringer, samt foreslås virkemidler, som gjør det mulig for Statsbygg å velge miljøvennlige løsninger.

Et viktig satsingsområde er miljøbevissthet og byøkologi ved større planleggings- og utbyggingsoppgaver. Sammen med andre aktører (Oslo kommune, Sintef) har Statsbygg som mål å utvikle en modell 2 et byøkologisk planleggingsverktøy 2 der forvaltning, byggherrer og eiendomsutviklere kan få et hensiktsmessig redskap til å vurdere/analysere hvilke miljøkonsekvenser ulike valg av løsninger og systemer kan ha. Hensikten med denne modellen er å skape bedre oversikt over hvilke miljøkonsekvenser som er knyttet til større byutviklingstiltak.

Bevilgningene fordelt på fagkapitler og Miljøverndepartementets resultatområder fremgår av tabellen nedenfor.

Tabell 5.1. Tiltak for 2001 2 Utgifter til rene miljøtiltak, jf. Miljøverndepartementets fagproposisjon Budsjettmessige satsinger på andre departementers områder

Kap Betegnelse Resultat-område Avsatt beløp i 2000

Forslag i kr 2001

2445 Statsbygg 2 FOU 5, 6, 7 9 500 000 6 000 000
2445 Statsbygg 2 Vedlikehold
av nasjonale eiendommer
og minnesmerker
3 7 769 000 19 360 000

1522


Statens
forvaltningstjeneste

6

116 000

500 000

 

Sum

 

17 485 000

25 860 000

Statens forvaltningstjeneste

I samarbeid med eksterne aktører vil Ft være pådriver i arbeidet med å nå målsettingene innenfor programmene «Elektronisk handel» og «Grønn stat» og å heve kompetansen på innkjøpsområdet hos aktørene i forvaltningen.

Ft vil i 2001 gjennomføre en vurdering og videreutvikling av virkemidlene for offentlige innkjøp, med særlig fokus på å heve kompetansen og kvaliteten på offentlige innkjøp.

Arbeidet med de sentrale rammeavtaler i staten vil fortsatt bli prioritert på områder der dette vil ha en effektiviserende virkning og miljømessige gevinst.


Til toppen