Miljøpartiet De Grønne

Fra: Sekretær Miljøpartiet De Grønne [sekretar@gronne.no]
Sendt: 18. februar 2008 10:45
Til: Postmottaket
Emne: Høringsuttalelse: Dyrevelferdslov

Oppfølgingsflagg: Følg opp
Status for flagg: Fullført

Vedlegg: MDG om dyrevelferd.pdf

Miljøpartiet De Grønne
Postboks 2169
7412 Trondheim

Landbruks- og matdepartementet
Postboks 8007 Dep
0030 Oslo

Høring – Ny lov om dyrevelferd

Miljøpartiet De Grønne ser mye positivt i det foreliggende utkastet til ny dyrevelferdslov, men vi vil samtidig benytte anledningen til å påpeke noen av elementene vi er mindre fornøyde med. Fremfor å gå inn på hver eneste setning i lovforslaget, vil vi det følgende presentere en etisk tilnærming, aktualisert gjennom aktuelle paragrafer.

§ 1 Formål
For Miljøpartiet De Grønne er det essensielt at dyrenes behov står i fokus når en ny dyrevelferdslov skal vedtas. Derfor er vi i utgangspunktet positive til begrepet"dyrevelferd" fremfor "dyrevern". § 1 har en god målsetting når både dyrevelferd og menneskers respekt for dyr blir trukket frem.

§ 3 Generelt
§ 3 slår fast at "Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker". Det mener vi er et sentralt prinsipp som det er svært viktig å inkludere i dyrevelferdsloven. Dyrs egenverdi må ikke kun eksistere når det passer mennesker, men alltid være en del av forholdet mellom mennesker og dyr.
 Problemet er at det gjerne sås tvil om hva dyrs behov egentlig innebærer, og ikke minst er det problematisk at lovutkastet på langt nær lever opp til intensjonen i § 3. Om dyr skal anerkjennes en egenverdi uavhengig av menneskelig nytteverdi, hvordan kan det da fortsatt være lovlig å drive med pelsdyroppdrett, burhøns, broilerproduksjon, eller dyreforsøk? De nevnte næringene er eksempler på næringer som baserer hele sin drift på å tilsidesette dyrs egenverdi for menneskelige formål.
 Miljøpartiet De Grønne ber om at departementet tar innover seg at det å gi dyr en egenverdi uavhengig av nytteverdien må få praktiske konsekvenser om det ikke bare skal være tomme ord. Vi etterlyser videre en klar definisjon av dyr som "følende vesener" fremfor dagens rettslige status som "ting".
 Miljøpartiet De Grønne ber også om at teksten i § 3 presiseres når det kommer til at "Dyr skal behandles godt, og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger". En formulering som i større grad ansvarliggjør mennesker vil være at "Dyr skal behandles godt, og beskyttes mot fare for smerte og lidelse".

§ 5 Varsling
Miljøpartiet De Grønne mener det er betenkelig, med tanke på dyrs egenverdi uavhengig av menneskelig nytteverdi, at varslingsplikten ikke skal gå foran annen lovbestemt taushetsplikt, og at nære slektninger ikke pålegges å varsle om dyremishandling. Vi ber om at varslingsplikten må veie tyngst.

§ 13 Bruk av dyr i forsøk og undervisning Miljøpartiet De Grønne mener det er umoralsk at dyr blir systematisk påført sykdommer og smerter. Nå er det dessverre slik at makt tilraner seg «rett». Derfor kan mennesket, som den sterkeste, utnytte en svakere art til sin fordel. Dette ulike maktforholdet kan vanskelig kalles annet enn overgrep.
 MDG ber om at muligheten for unntak blir fjernet i siste setning. Utover det er paragrafen god, om bare loven hadde blitt håndhevet.

§ 22 Dyrs levemiljø
Miljøpartiet De Grønne er meget godt fornøyd med den innledende formuleringen: "Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir godt velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gir mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd". Vi ser frem til at forskriftene om dyrs levemiljø blir justert i tråd med intensjonen i § 22, jamfør de tidligere nevnte næringer pelsdyroppdrett, burhøns, broilerproduksjon og dyreforsøk.

§ 23 Tilsyn, stell og fôring
Miljøpartiet De Grønne ser positivt på at dyreholder blir pålagt å beskytte dyr mot "skade, sykdom, parasitter, predatorer og andre farer". MDG ber om at det presiseres at dyr på utmarksbeite må ha jevnlig tilsyn.

§ 24 Avl og bioteknologi
Miljøpartiet De Grønne ser positive sider ved paragrafen, men formuleringen "vekker allmenne etiske reaksjoner" burde spesifiseres om den skal ha noen effekt, samt at dette er en menneskesentrert formulering som setter dyrene i bakgrunnen når det nettopp skulle være lovens intensjon å sette dyrene i sentrum.
 Vi reagerer videre på at siste setning åpner opp for avl og hold av dyr i strid med prinsippene i paragrafen. MDG ser ingen grunn til å undergrave prinsippene i § 24.

§ 25 Trening, fremvisning, underholdning og konkurranser Miljøpartiet De Grønne reagerer på at siste setning åpner opp for unntak mot skadelige aktiviteter. Vi ser ingen grunn til å legge til rette for aktiviteter dyr ikke kan gjennomføre uten å bli skadet.

§ 32 Tilsyn og vedtak
Miljøpartiet De Grønne merker seg at Dyrevernsnemndene er foreslått nedlagt. Vi er enige i at nemndene ikke har fungert optimalt, men vi mener det vil være et stort feilgrep om kun Mattilsynet skal ha tilsyn med dyr. Selve navnet Mattilsynet signaliserer en tingliggjøring av dyr i strid med prinsippene i § 3. Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å løsrive tilsyn med dyr fra næringspolitiske interesser gjennom at ansvaret for dyrevernarbeidet blir overført til et nytt dyreverndirektorat under Miljøverndepartementet.

Landsstyret i Miljøpartiet De Grønne
v/ Jan Bojer Vindheim, talsperson

 

dyrevelferd_059_miljopartiet_degronne.pdf