Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Minerallovgivningen i...

Minerallovgivningen i andre nordiske land

Sverige

Den svenske mineralloven fra 1991 gjelder undersøkelse og bearbeidelse av konsesjonsmineraler. Hvilke mineraler som er konsesjonsmineraler fremkommer av lovens § 1. Alle mineraler som i norsk lovgivning er mutbare mineraler omfattes av loven. I tillegg omfattes blant annet olje og gass. Andre mineraler enn konsesjonsmineralene, typisk sand og grus tilhører grunneieren og reguleres i annet lovverk.

Svenskenes ervervssystem til konsesjonsmineralene bygger på følgende to trinn: ”undersökningstilstånd” (undersøkelsestillatelse) og ”bearbetningskoncesjon” (bearbeidelseskonsesjon). Undersøkelsestillatelse er et krav for å kunne utføre undersøkelser. Tillatelsen gis av Bergstaten (tilsvarende det norske Bergvesenet) og innebærer at undersøkeren, i tillegg til å foreta undersøkelser av grunnen, får anledning til å sette opp enkle bygninger samt sikre seg adkomst til forekomsten.

For å kunne utvinne og utnytte et mineral stiller det svenske systemet et krav om bearbeidelseskonsesjon. Slik konsesjon skal gis dersom det kan sannsynliggjøres at forekomsten er drivverdig, og forekomstens beliggenhet og art ikke gjør det urimelig at konsesjon gis. Konsesjonen gis av Bergstaten og Länsstyrelsen i fellesskap. Miljøspørsmål håndteres av Koncessionsdomstolen og Länsstyrelsen som følger Miljöbalkens regler.

Bergmesteren fører tilsyn med at mineralloven, forskrifter til samt vilkår gitt i medhold av loven, overholdes.

Minerallovgivningen i Sverige har vært under revisjon siden 2000, og endringer i loven er foreslått i SOU 2000:89 ”Minerallagen, markägerna og miljön”. Formålet med endringene er å skape en moderne lovgivning som ivaretar hensynet til en langvarig balansert utvikling, samt nyskapningen av arbeidsplasser. Det er også ønskelig å styrke grunneierens rettigheter og bedre beskytte verdifulle natur- og kulturmiljøer. Det tas sikte på å fremme proposisjon for Riksdagen senere.

Finland

Minerallovgivningen i Finland er spredt mellom flere lover. Gruveloven fra 1965 regulerer de mutbare mineralene, mens mineralske byggeråstoffer som sand, grus, leire og jord reguleres i marktäktslagen. Gruveloven sorterer under Næringsdepartementet, mens Marktäktslagen sorterer under Miljødepartementet.

I Finland anses prospektering og leting etter mineraler som en del av allemannsretten. Enhver kan på egen eller på annen eiendom utføre geologiske og geofysiske observasjoner etter mineraler. For å sikre seg en førsterett kan prospektøren søke Næringsdepartementet om en undersøkelsesrett. En slik rett gjelder normalt i ett år, og gir rett til å drive undersøkelsesarbeider på annens grunn, samt tilgang til grunn som er nødvendig for å få undersøkt forekomsten, typisk rett til enkle bygninger og veier. Grunneieren har rett til erstatning for all skade på eiendommen.

Rett til videre undersøkelser og utvinning gis av det finske Næringsdepartementet, som også står for tilsynet med virksomhetene. En forutsetning for utmål (rett til utvinning) er at undersøker kan dokumentere at forekomsten er drivverdig samt at de miljømessige konsekvensene er utredet. Departementet utferdiger en gruveseddel som dokumentasjon på den rett som utmålet gir. For å tilføre departementet tilstrekkelig fagspørsmål i disse sakene er det opprettet en gruvenemd. Forvaltningen skjer også i nært samarbeid med GTK – Geological Survey of Finland.

Minerallovgivningen i Finland er under revidering, og det er nedsatt en lovkomité. Lovarbeidet startet i 1999, og det er fortsatt ikke avklart når en lovproposisjon kan fremmes. Hovedstrukturen i lovgivningen vil forbli uforandret.

Til toppen