Forutsetninger/vilkår for bevilling

Gjeldende rett

I Ot. prp. nr. 55 (1996-97) om lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven) uttales det i forbindelse med merknadene til § 3 følgende: ”dersom kravene er oppfylt (lovens krav for å få innvilget bevilling), har den som søker krav på å få serveringsbevilling. Loven er ikke ment å være en næringsreguleringslov som baseres på behovsprøving. Kommunen har ikke anledning til å sette et tak på antall serveringssteder i kommunen, eller stille ytterligere vilkår enn det som følger av loven her. Bevillingshaver er også forpliktet til å innhente de tillatelser som er nødvendige i henhold til annen lovgivning eller forskrifter, som f.eks. etter næringsmiddellovgivningen, plan- og bygningslovgivningen, brannvernlovgivningen e.l.”.

I kapittel 9.2 i ovennevnte Ot. prp. uttales videre følgende: ”De bygningsmessige krav som er begrunnet i arbeidsmiljø og brannvern er etter departementets oppfatning tilstrekkelig regulert i arbeidsmiljølovgivningen og lov 5. juni 1987 nr. 27 om brannvern mv. med lokale brannforskrifter. Vi vil for øvrig bemerke at en godkjennelse av serveringsstedet etter serveringsloven ikke innebærer at bevillingshaver derved er fritatt fra å innhente de tillatelser som måtte være nødvendig etter andre lover og forskrifter. Et slikt forbehold kan dessuten gjerne inntas i bevillingsvedtaket.”

Etter gjeldende rett har dermed kommunen ikke hjemmel til å sette vilkår for bevillingen, men kommunen kan informere om at andre offentlige tillatelser må innhentes.

Departementets vurdering

Departementet har mottatt flere henvendelser angående kommunens rett til å sette vilkår for bevillingen.

Departementet vurderer det slik at kommunen bør gis mulighet til å innvilge bevilling på betingelse av at krav i serveringsloven oppfylles innen en nærmere fastsatt tidsfrist. Kommunen bør for eksempel kunne innvilge en serveringsbevilling under forutsetning av at daglig leder kan fremlegge bevis for avlagt etablererprøve innen for eksempel fire uker. Dersom betingelsen ikke er inntrådt innen den frist kommunen setter, må serveringsstedet stenge umiddelbart. Det er opp til kommunens skjønn om den ønsker å innvilge en serveringsbevilling med en slik betingelse, eller om den vil avslå bevillingen inntil alle krav i serveringsloven er oppfylt. Idet serveringsstedet kan starte driften selv om betingelsen enda ikke er innfridd, må fristene som settes av kommunen være relativt korte, sjelden mer enn fire uker.

En bevilling bør ikke kunne inndras på grunnlag av annen inndratt offentlige tillatelse alene. Regelverket den offentlige tillatelsen bygger på må anses for å ha de nødvendige virkemidler for å få stanset det ulovlige forholdet.

Adgangen til å sette som betingelse for bevillingen at krav i serveringsloven oppfylles innen en bestemt frist foreslås hjemlet i nytt tredje ledd i § 3.