Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

7. BEREDSKAP PÅ SAMFUNNSKRITISKE OMRÅDER

7. BEREDSKAP PÅ SAMFUNNSKRITISKE OMRÅDER

7.1 Innledning

Samfunnet er i dag så komplekst at selv mindre forstyrrelser i viktige samfunnsfunksjoner kan få omfattende konsekvenser. Samtidig som den tekniske og økonomiske utviklingen i samfunnet byr på muligheter og utfordringer, øker også samfunnets sårbarhet som følge av en slik utvikling. Eksempelvis er ledelsesapparatet i samfunnet avhengig av telekommunikasjoner for å være effektivt. Telenettet er på sin side avhengig av en stabil kraftforsyning. Kraftforsyningen er igjen avhengig av at andre sentrale samfunnsfunksjoner fungerer.

De fleste samfunnsområder i Norge vil i mer eller mindre grad berøres av år 2000-problemene. Det er derfor viktig at det satses særlig på å redusere sårbarheten innen kritiske sektorer i samfunnet, og at de som yter kritiske tjenester hvor sårbarheten er høy, er oppmerksomme på hvilke følger driftsavbrudd kan få for samfunnet. Det er også nødvendig å øke bevisstheten i samfunnet om sårbarheten for brudd i forsyning av viktige varer og tjenester .

Et hovedprinsipp innen det sivile beredskap er at hvert departement er ansvarlig for beredskapstiltakene innen eget ansvarsområde, herunder beredskapsplanleggingen i underliggende etater. Justisdepartementet har imidlertid med utgangspunkt i kgl. res. av 16.09.1994 et sektorovergripende samordningsansvar innenfor det sivile beredskap. Dette gjør at beredskapssektoren kjennetegnes av et stort mangfold av aktører.

7.2. Nye aktiviteter

Tiltak 7.2.1. Risiko- og sårbarhetsanalyse for kritiske områder

Tiltak: I kritiske sektorer skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser vedrørende år 2000-problematikk.

Ansvarlig: Fagdepartementene

Tidsplan: Analyser skal være ferdige pr. november 1998

Fagdepartementene har et linjeansvar overfor underliggende enheter og tilsynsorganisasjoner. Spesielt skal nevnes ansvarsfordelingen på offentlig side innen følgende kritiske samfunnsområder:

  • Helsesektoren : Sosial- og helsedepartementet
  • Energiproduksjon og -forsyning: Olje- og energidepartementet
  • Bank- og finanssektoren: Finansdepartementet
  • Kommunikasjon og transport : Samferdselsdepartementet
  • Forsvar/forsvarssystemer: Forsvarsdepartementet
  • Politi, redningstjeneste og sivilforsvar: Justisdepartementet
  • Varer og tjenester innen varehandel, industri, bygg- og anlegg og skipsfart: Nærings- og handelsdepartementet

Enheter innenfor de kritiske sektorene skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser for å identifisere problemer og utarbeide en handlingsplan for fremdrift mot år 2000. Ansvaret for at dette blir iverksatt overfor de viktigste sektorene ligger i fagdepartementene.

Når det gjelder eksisterende tiltak rettet mot kritiske områder i samfunnet er dette omtalt i eget vedlegg.

Tiltak 7.2.2. Kriseplan for kritiske områder

Tiltak: Det skal for kritiske sektorer utarbeides kriseplaner for å møte uforutsette situasjoner ved tusenårsskiftet.

Ansvarlig: Fagdepartementene

Tidsplan: Kriseplaner utarbeides innen våren 1999

På grunnlag av gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser har hvert enkelt departement ansvar for beredskap innenfor sine fagområder og må utarbeide en kriseplan for sitt område på de felt der det er nødvendig. Kriseplanene må inneholde forberedende tiltak og tiltak for å håndtere uforutsette situasjoner når de oppstår.

Tiltak 7.2.3. Beredskapsøvelse

Tiltak: Det skal om nødvendig gjennomføres beredskapsøvelser på aktuelle områder

Ansvarlig: Fagdepartementene

Når man har status for de ulike sektorer, bør det vurderes om det er nødvendig å gjennomføre beredskapsøvelser med fokus på håndtering av mulige kriser som følge av år 2000-problemet innen viktige samfunnsområder.


Til toppen