Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

1. BAKGRUNN

1.1 Hva er bioteknologi?

Begrepet moderne bioteknologi brukes i første rekke om bioteknologi basert på genteknologi, det vil si om de teknikker som innebærer at arvestoff kan isoleres, karakteriseres, modifiseres, tas opp i levende celler, mangfoldiggjøres og uttrykkes. I den senere tid har begrepet moderne bioteknologi også blitt benyttet for å beskrive andre nye teknologier på området.

I nasjonal strategi for næringsrettet bioteknologi legges følgende definisjon til grunn for bioteknologi - fra European Federation of Biotechnology:

"Bioteknologi er integreringen av naturvitenskap og ingeniørvitenskap i den hensikt å oppnå anvendelse av organismer, celler, deler av disse og molekylære analoger til produkter eller til tjenesteyting."

Bioteknologi er dermed en teknologi som er sammensatt av og bygger på kunnskap fra flere ulike vitenskaper som molekylærbiologi, biokjemi, mikrobiologi, cellebiologi, økologi m.fl.

1.2 Utviklingen internasjonalt

Utvikling av bioteknologi basert på genteknologi startet først i USA. Senere har Europa og Asia kommet etter. Bioteknologinæringen forventer selv en sterk vekst i omsetningen av bioteknologibaserte produkter, og anslår at omsetningen innen bioteknologi i den industrialiserte verden vil vokse til ca. 350 milliarder NOK årlig i løpet av de neste 10 årene. Av dette forventes USA å stå for ca. halvparten av omsetningen.

Næringsmulighetene innen bioteknologi er allsidige. Generelt er medisinsk bioteknologi dominerende og har kommet lengst i utviklingen. Tradisjonelle produkter som antibiotika til medisinsk bruk står i dag for den største omsetningen. Eksempler på nye anvendelser internasjonalt og nasjonalt er produksjon av enzymet xylanase som kan bleke papirmasse, mikroorganismer som bryter ned miljøgifter, transgene dyr som kan produsere proteiner som hindrer blodkoagulering, genmodifiserte landbruksprodukter og korn som brukes som bioreaktor for produksjon av legemidler.

1.3 Utviklingen i Norge

Veksten innen enkelte bioteknologiområder har vært god i Norge. Den norske bioteknologisatsingen har resultert i mange hundre nye arbeidsplasser i Norge og har hatt stor betydning for andre næringer, f.eks. akvakulturindustrien. Bioteknologiområdet er i rask utvikling, og det er nødvendig med en betydelig innsats fremover hvis Norge skal ta del i utviklingen og den verdiskapningen som finner sted internasjonalt på dette området.

Norske bedrifter forventer selv at omsetningen innen bioteknologi vil bli fra tre til fire ganger så høy i neste femårsperiode. Dette skyldes at en rekke nye produkter med betydelig markedspotensiale er under utvikling. Mye av forskningen som ligger til grunn for produktene som er på markedet i dag ligger 10 - 20 år tilbake i tid. Dette betyr at FoU-satsing i dag vil danne grunnlag for nye bedrifter og innovasjoner om 5 - 20 år.

1.4 Perspektivanalyse og handlingsplan for bioteknologi 1995-2005

Nærings- og energidepartementet ba i brev av 28. november 1994 Norges forskningsråd om å utarbeide en perspektivanalyse for norsk forskning og næringsliv på det bioteknologiske området. Norges forskningsråd satte 18. januar 1995 ned et rådgivende utvalg som ble ledet av professor Hans Krokan fra UNIGEN (Universitetet i Trondheim).

Utvalget la frem sin rapport, perspektivanalyse og handlingsplan for bioteknologi 1995-2005, i 1996. Noen konklusjoner fra rapporten er nevnt nedenfor:

  • Norge har hatt en betydelig vekst innen bioteknologi. Denne skyldes blant annet satsing kanalisert gjennom Norges forskningsrådet innen området. FoU-virksomheten er blitt styrket både innen akademiske institusjoner og i industrien.
  • Etablering av nye bedrifter tilknyttet bioteknologisk virksomhet skjer oftest i områder med konsentrert forskning på høyt nivå. Realisering av kommersialiserbare ideer er helt avhengig av tilgang på kapital og personell med relevant bransjeerfaring, markedsorientering og gründeregenskaper. Slikt personell har vært en mangelvare i Norge, men utviklingen er nå positiv på grunn av den voksende bioteknologiindustrien.
  • Det er en målsetting å skape bærekraftig utvikling av bioteknologi i Norge i samsvar med formålet i genteknologiloven.
  • Mulighetene for å komme frem til nye produkter ved innovativ forskning og målrettet utviklingsarbeid er svært gode innen bioteknologi. Veksten forventes å bli langvarig og vil bli kraftig de kommende 10 år, fordi et stort antall produkter er kommet langt i utviklingen innen mange sektorer av bioteknologisk virksomhet.
  • I Norge har for korte tidsrammer, kapitalmangel i en krevende industrialiseringsfase og mangel på personell med erfaring fra internasjonal bioteknologisk næringsvirksomhet, begrenset veksten. Likevel har veksten innen enkelte sektorer vært meget god og det er potensiale til fortsatt sterk vekst. Dette gjelder særlig medisinsk og marin bioteknologi.
  • Totalt bedømmes den norske bioteknologisatsingen som vellykket ved at den har resultert i mange hundre nye arbeidsplasser, og dessuten bidratt til å gjøre for eksempel akvakulturindustrien mer lønnsom.
  • Det er nødvendig at staten øker sin totale bevilgning til bioteknologi betydelig, slik at også Norge kan ta del i den veksten som skjer internasjonalt. Næringslivet bør også øke sin satsing på FoU innen bioteknologi.

1.5 Norges forskningsråds strategi for bioteknologi

Norges forskningsråd har på bakgrunn av ovennevnte perspektivanalyse, utarbeidet en strategi for sin satsing på bioteknologi. Norges forskningsråd forventer at det internasjonalt vil skje en sterk vitenskapelig utvikling knyttet til moderne bioteknologi. Det er også grunn til å vente at de økonomiske virkninger og øvrige samfunnseffekter vil øke i betydning både på kort og lang sikt. Perspektivene knyttet til moderne bioteknologi er betydelige.

Norges forskningsråds hovedmål er at norsk bioteknologisk forskning og utvikling skal bidra til å utnytte de mulighetene moderne bioteknologi åpner, og fremme samfunnsnyttig virksomhet på et sikkerhetsmessig og etisk veloverveid grunnlag.

Dette målet skal realiseres gjennom prioritert innsats og samspill knyttet til tre sentrale områder:

  • kompetanse,
  • verdiskapning,
  • miljø, sikkerhet og etikk.

Innenfor området verdiskapning foreslår Norges forskningsråd å prioritere medisin og helse, matvareproduksjon og marin bioteknologi.

Et anslag over Norges forskningsråds bruk av midler viser at de i 1996 disponerte ca. 125 mill. kr eller ca. 5,1 % av sitt totalbudsjett til bioteknologisk FoU. I tillegg bidro næringslivet med ca. 70 mill. kr. til gjennomføringen av forskningen i regi av Norges forskningsråd, slik at den samlede rammen var ca. 195 mill. kr. For å beherske området kompetansemessig og med hensyn til utstyrs- og utviklingskostnadene, vil det kreves stadig økende investeringer i forhold til dagens nivå. Skal bioteknologisk forskning styrkes relativt sett, samtidig som satsingen har de faglige tyngdepunkter som Norges forskningsråd prioriterer, vil dette få konsekvenser for profilen på bevilgningene fra de enkelte departementer til Norges forskningsråd.

Norges forskningsråd mener at bred samfunnsaksept er en nødvendig forutsetning for utviklingen og den praktiske anvendelsen av bioteknologi. Bioteknologiske metoder og produkter må, for å vinne innpass, godtas av allmennheten ut fra de normer og det verdigrunnlag samfunnet har. Hensynet til etikk og sikkerhet for helse og miljø står her sentralt, og må inngå som en integrert del både når det gjelder forskning og praktisk anvendelse av bioteknologi. Det må være en prioritert oppgave å sikre at befolkningen har tilgang på nødvendig informasjon om etiske og sikkerhetsmessige problemstillinger som grunnlag for veloverveide holdninger til moderne bioteknologi. Dette vil kreve dokumentasjon, nøktern informasjon og konsensusprosesser som trekker inn brede samfunnsinteresser. De forskningsetiske komitéer og Bioteknologinemnda kan her spille en viktig rolle.

Norges forskningsråd slår fast at det er et betydelig potensiale for vitenskapelig utvikling og verdiskapning basert på moderne bioteknologi, og ser store muligheter for at bioteknologi kan bli et vekstområde i årene som kommer. Forskning og utvikling vil være en kritisk faktor for å utløse dette potensialet. Norges forskningsråd mener at dette bør gi føringer både for bruken av såvel Norges forskningsråds midler som øvrige nasjonale midler til bioteknologisk FoU.

Til toppen