7 Handlingsprogram

Utvalget anbefaler departementet å følge opp rapportens forslag til tiltak med en Handlingsplan for næringsrettet design. Hensikten med handlingsplanen skal være å videreutvikle og styrke næringslivet gjennom en synlig og konkret satsing på næringsrettet design.

Handlingsplanen for næringsrettet design bør organiseres som et program, som disponerer de foreslåtte bevilgningene gjennom et programstyre. Utvalget vil anbefale at Norsk Designråd får det administrative ansvar for programmet.

Som omtalt i kapittel seks foreslås tre strategiske satsingsområder:

1. Nasjonal designkampanje 2002 – 2005
2. Økt designfaglig innsats i virkemiddelapparatet 2002 – 2010
3. Metodisk oppbygging av nasjonal designkompetanse 2002 - 2010

Den første perioden domineres av den nasjonale designkampanjen (A), som skal synliggjøre og markedsføre næringsrettet design. Samtidig startes konkrete utviklingsprosjekter (B og C) som skal implementere strategien i et langsiktig perspektiv.

Utvalget har i hovedsak konsentrert seg om tiltak som naturlig hører inn under Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde. For å få full effekt av et næringsrettet designprogram, vil det også være ønskelig å trekke inn andre departementer.

De ulike tiltak er grovt skissert, og det er foreslått en økonomisk ramme. Med basis i at tiltakene vil gå over flere år, må det legges inn fleksibilitet og muligheter for omdisponering av den økonomiske rammen basert på en løpende evaluering av de ulike tiltakene.

Bred lansering av Designrapporten 2001

Utvalget anbefaler å utnytte nyhetens interesse rundt lanseringen av rapporten sommeren 2001, for å bygge opp entusiasme rundt handlingsprogrammet i det halve året frem til oppstart i 2002.

Lanseringen består av én stor nasjonal og flere regionale presentasjoner – gjerne i tilknytning til gode norske designbedrifter – hvor man trekker veksler på næringsminister, statssekretær og andre sentrale offentlige personer.

KOSTNADSRAMME: 250.000 kroner

7.1 Nasjonal designkampanje 2002–2005

1. Markedsføringsplan

Hensikten er å lage en vekkelseskampanje i Norge som skal skape en bred nasjonal forståelse for betydningen av å bruke design i næringslivets nyskapingsarbeid.

Kampanjen skal bestå av:

1-1. Markedsføring

For å skape tilstrekkelig oppmerksomhet må det påvirkes på bred front og over lang tid. Målgruppen er primært næringslivet, og det vil være naturlig å benytte en kombinasjon av direkte markedsføring og massekommunikasjon.

Handlingsplanen skal medføre en offensiv satsing. Dette bør følges opp på informasjonssiden. Hensikten er å initiere mest mulig redaksjonell omtale i media rundt temaet næringsrettet design og de konkrete resultatene som oppnås.

BUDSJETT:

10 millioner kroner i 2002

5 millioner kroner pr år i 2003-2005

1-2. Temabøker

Bøkene skal være lettleste og kunne fungere som håndbøker innenfor temaer som ABC om design; design og e-handel; merkevarebygging; design og reiseliv; design som miljøfaktor; med mere. Bøkene skal distribueres til bedrifter, media og det offentlige. Opplag: 10.000.

BUDSJETT:

0,5 million kroner pr bok

Utvalget forutsetter at det minimum produseres fem bøker i perioden 2002-2005.

1-3. Kvartalsvis informasjonsblad

Hensikten er å bygge opp og vedlikeholde inspirasjon og forståelse i næringslivet for nødvendigheten av å bruke design i utviklings- og innovasjonsprosessene.

Kvartalsskriftet skal presentere gode designprodukter fra norske designere; eksempler på deres arbeid og arbeidsfelt; en blanding av teori og praksis med gode eksempler fra inn- og utland; og gjesteskribenter. Det vil kreves et større beløp det første året for å gi bladet en fast, grafisk design. Summene inkluderer en redaktør på deltid, design-, trykke- og distribusjonskostnader.

BUDSJETT:

0,9 million i 2002

0,75 million kroner pr år i følgende år

1-4. Design underveis

Det gjennomføres flere designarrangementer i hvert fylke. Arrangementene skal gi en bred presentasjon og diskusjon av hvordan design griper inn i hverdagen, med oppmerksomhet rundt tre arenaer: Næringslivet, skolen og den lokale administrasjonen.

Et team bestående av for eksempel designer, bedriftsleder og pedagog holder i løpet av en dag arrangementer med presentasjoner i en skole, i kommunen og/eller fylkeskommunen og kveldsmøte med bedrifter, designere og andre interesserte. Besøket samordnes med lokal presse, og ledsages av en utstilling.

BUDSJETT:
1 million kroner i 2002

0,4 million kroner settes av i 2002 til produksjon av utstilling

0,2 million kroner pr år i 2003-2005

1-5. Designutstillinger

Formidling av design gjennom permanente samlinger og mobile utstillinger må styrkes. Det er ønskelig med en kombinasjon av det beste av norsk og internasjonal design.

BUDSJETT:

1,5 million kroner i 2002

1 million kroner pr år i 2003-2005

2. Offentlige innkjøp

Det offentlige skal gå foran med et godt eksempel. Gjennom økte krav til design i forbindelse med offentlige anskaffelser, kan det offentlige bidra til at bedriftene legger større vekt på næringsrettet design.

Design må innarbeides i informasjonsopplegget rundt de nye forskriftene for offentlige anskaffelser. Dessuten må det utarbeides eget informasjonsmateriell og kursopplegg om design for offentlige innkjøperer.

BUDSJETT:

0,75 million kroner pr år

3. Design inn i styrerommene

Eiere, investorer og styrene i norske bedrifter setter premissene for all forretningsutvikling. For å øke kunnskapen om næringsrettet design i denne viktige gruppen, etableres det tiltak for å spre kunnskap. Tiltakene gjennomføres i forbindelse med bedrifters styremøter, eller i forbindelse med seminarer hvor målgruppen er samlet. Dette kan også inngå i et nytt masterprogram om "Det verdiskapende styret" ved Handelshøyskolen BI.

Tiltakene inkluderer:

1. Fagmiljø som kan selge budskapet
2. Presentasjonsmateriell
3. Skriftlig dokumentasjon

BUDSJETT:

0,5 million kroner pr år i 2002-2005

4. Styrke profileringen av Merket for God Design

Merket for God Design er en utmerkelse og en anerkjennelse for bruk av god design i næringslivet og offentlige og private organisasjoners utviklings-, profilerings- og markedsføringsarbeid. Tildeling av Merket for God Design skal være en inspirasjon innad i organisasjonen, og kan brukes som et kvalitetsstempel i markedsføringen av produktet eller tjenesten

Merket for God Design kan således bli et kvalitetsstempel og et varemerke for næringsrettet design, men det forutsetter en større oppmerksomhet både hos publikum og innkjøpere.

Markedsføringen av de årlige utdelingene av Merket for God Design trappes opp med en kombinasjon av direkte markedsføring mot bedrifter, og tiltak rettet mot mediene og publikum.

BUDSJETT:

1,5 millioner kroner pr år

5. Kartlegging av norske bedrifters bruk av næringsrettet design

Siste kvantitative undersøkelse av denne typen ble gjennomført av Scan Fact i 1996. For å etablere et utgangspunkt for Programmets arbeid og for å kunne måle resultatfremgang, skal en tilsvarende undersøkelse repeteres senest i 2002, og gjentas annethvert år, også utover 2005.

BUDSJETT:

0,3 millioner kroner pr undersøkelse

7.2 Økt designfaglig innsats i virkemiddelapparatet 2002–2010

1. Innovasjonsfond for næringsrettet design

Det er til enhver tid designere som utvikler ideer, nye konsepter og produkter som av ulike grunner ikke blir fanget opp av næringslivet. Grunnene kan være manglende økonomi og innsalgsverktøy eller utilstrekkelig nettverk i forhold til investorer og produsenter.

Et innovasjonsfond for næringsrettet design vil kunne bidra med økonomisk støtte til for eksempel faglig bistand og fremstilling av prototyper. Dette vil være spennende og en ny ressurs for næringslivet. Ordningen vil også være stimulerende for designere som her får en helt ny mulighet for å utvikle og realisere gode ideer. Innovasjonsfondet vil kunne være utløsende og bidra til å øke nyskaping i norsk næringsliv.

Innovasjonsfondets hovedoppgaver er å bidra til å utvikle de gode ideene og å koble disse opp mot potensielle produsenter. Prosjektene vurderes av et faglig styre.

BUDSJETT:

5 millioner kroner pr år

2. "Isbryterordning"

Det skal opprettes en landsdekkende ordning som skal gi faglig og økonomisk bistand til førstegangs designbrukere. Bistand kan gis til delfinansiering av designprosjekter ved engasjement av ekstern designer, eventuelt til medfinansiering i en avtalt periode dersom bedriften velger å ansette en profesjonell designer. Ordningen retter seg primært mot små og mellomstore bedrifter, og kan også dekke faglig veiledning og oppfølging.

Erfaring som SND og ND har opparbeidet med en "isbryterordning" gjennom samarbeid i Agder-fylkene, skal overføres til hele landet.

Erfaringene bør om mulig dokumenteres og gjøres tilgjengelig i kompetansebasen for design.

BUDSJETT:

3 millioner kroner pr år

3. Regionale designrådgivere

I dag er kompetansen på designrådgiving mangelfull i distriktene. Erfaringsmessig har geografisk nærhet til bedriftene vist seg nødvendig for å bistå uerfarne bedrifter gjennom en vellykket designprosess. Av praktiske grunner kan disse kunne lokaliseres til SNDs distriktskontorer.

Det er nødvendig å ansette regionale designrådgivere. Avhengig av næringsstrukturen i fylkene, kan kontorene samarbeide om en designrådgiver.

BUDSJETT:

4 millioner kroner pr år, tilsvarende åtte årsverk som øremerkes til designrådgivere ved SNDs distriktskontorer

4. Program for internasjonalisering av norsk design og norske designere

Det er behov for å gjøre norske designprodukter og designere bedre kjent i utlandet. Dette vil bidra til økt eksport og kjennskap til Norge, og det vil tilføre norske designere og norske bedrifter internasjonale erfaringer.

4-1. Profilering av norske designprodukter i utlandet

Norske designprodukter skal eksponeres i utlandet, og skal integreres i profileringen ved internasjonale arrangementer; statsbesøk; ambassader; reiselivsmesser; idrettsarrangementer; EXPO og lignende messer; TV-programmer; i Norges Turistråds publikasjoner med mere.

For å betjene de ulike sammenhengene designprofileringen skal inngå i, lages det standardiserte utstillingssystemer basert på mobilitet og gjenbruk. Videre utarbeides det presentasjonsmateriell for bruk i publikasjoner, annonser med mere. Det må også settes av midler til senere oppdatering og videreutvikling.

BUDSJETT:

2 million kroner i 2002

1 million kroner pr år i påfølgende år

4-2. Internasjonal eksponering av norske designere og designbyråer

Et døråpningsprogram i regi av Norges Eksportråd, og i samarbeid med Norsk Designråd skal eksponere norske designere internasjonalt.

Programmet ska bidra til analyse av muligheter i utvalgte markeder, samt assistanse til kundeintroduksjoner.

BUDSJETT:

0,5 million kroner pr år

5. Lokale workshops for næringslivet

Erfaringene fra samarbeidet mellom SND og Norsk Designråd om Agder-prosjektet viser at det er lettere å få oppslutning om denne type aktiviteter når de arrangeres lokalt. Hensikten med disse samlingene er å spre inspirasjon og kunnskap om bruken av design i næringslivets nyskapingsarbeid.

BUDSJETT:

1 million kroner pr år

6. Kvalifiseringsprogram for styrekandidater innen virkemiddelapparatet

Kompetanse om nytten av og bruken av design må bygges opp hos eksisterende og potensielle styremedlemmer som utdannes gjennom offentlige programmer.

Det offentlige virkemiddelapparatet er på ulike sett involvert i styrearbeid. Gjennom sin investeringsvirksomhet er SND Invest representert i sine kunders styrer. "Kvinner i Fokus" har initiert et styrekompetansekurs i samarbeid med Handelshøyskolen BI, som går ut på å bygge opp bedriftskompetanse hos styrekandidater gjennom samlinger, kurs og seminarer der styrearbeid er gitt oppmerksomhet.

Utvalget foreslår å styrke informasjon om næringsrettet design i disse og eventuelle andre offentlige fora.

BUDSJETT:

0,4 millioner kroner pr år

7. Integrasjon av næringsrettet design i Norges Forskningsråds virkemidler

Innovasjon er en av de viktigste faktorene som påvirker økonomisk vekst. Gunstige rammebetingelser er en forutsetning for innovativ næringsvirksomhet og kommersialisering av forskningsresultater. Det er derfor viktig at Norges Forskningsråd (NFR) integrerer design som et viktig element innenfor sin virksomhet. Design er et sentralt element i produktutviklingen, og dette må også gjenspeiles av virkemiddelbruken i NFR.

I NFR er det etablert en ny ordning som har som formål å få flere bedrifter til å bruke Forsknings- og utviklingsarbeide (FoU) aktivt. "FoU-prosjekter i næringslivet" (FUNN) trer i kraft 1. juli 2001, og skal administreres av NFR. Ordningen skal finansiere dokumenterte utgifter til innkjøp av FoU-tjenester fra universiteter, høyskoler eller forskningsinstitutter.

Det er viktig at også designarbeid godkjennes som støtteberettiget under ordningen. Videre vil det være av vesentlig betydning at Norsk Designråd godkjennes som institutt under ordningen.

BUDSJETT:

FUNN-midler

8. Interaktiv kunnskapsbase om næringsrettet design

Relevant og brukervennlig informasjon og kunnskap om næringsrettet design for alle potensielle brukere samles på et nettsted. Nettstedet må minst være tospråklig (engelsk).

Nettstedet skal bestå av:

• Publikasjoner og litteratur
• Gode norske og internasjonale bedriftseksempler
• Fotoarkiv
• Merket for God Design
• Utdanningsinstitusjoner
• Norske og internasjonale designorganisasjoner
• Nyhetssaker
• Designutstillinger
• Designoppdrag / konkurranser
• Designpriser og utmerkelser (inn- og utland)
• Nyutdannede designere
• Designjobber
• Stipendordninger for unge designere
• Lenker til øvrige databaser

BUDSJETT:

2 millioner kroner i 2002

0,5 kroner pr år i påfølgende år

9. Stipend for norske designere

En økning av norske designeres kontakt med og oppdrag i internasjonale markeder krever at designerne også får en grunnleggende internasjonal erfaring. Økonomisk støtte i form av stipender vil kunne gi designere mulighet til eksponering og kompetanseutvikling i utlandet. I tillegg er det behov for å stimulere til nytenking som kan utvikle nye produktkonsepter og løsninger.

Stipendordningen skal primært dekke deltagelse på internasjonale messer og utstillinger. Dette vil øke oppmerksomheten rundt norsk design internasjonalt. Stipendene bør utdeles gjennom programmet.

BUDSJETT:

1 million kroner pr år

10. Designkompetanse i inkubatorer og næringshager

Gjennom Selskapet for industrivekst (SIVA) er det etablert næringshager i en rekke mindre regionale sentre over hele landet. Næringshagene utgjør et viktig tilbud til gründere av alle kategorier, og er et viktig virkemiddel for å utvikle sterke verdiskapingsmiljøer i distriktene.

Gjennom sitt inkubatorprogram bidrar SIVA til fysisk og tjenesterelatert infrastruktur som er spesielt lagt til rette for entreprenører ved landets forskningsparker og kunnskapsparker. Det må legges til rette for at også designkompetanse innlemmes i disse miljøene.

BUDSJETT:

0,3 million kroner pr år

11. Design i digitale og interaktive medier

Det må avsettes ressurser til aktivt informasjons- og kompetanseoppbyggingsarbeid. Fremtidens salgskanaler vil mer enn noen gang sette krav til design i markedskommunikasjon. Utfordringen ligger i å integrere de nye og digitale kanalene for markedskommunikasjon med de eksisterende. Målet er at de ulike kanalene skal utfylle hverandre og skape synergieffekter. Eksempler på områder som berøres av dette er e-handel, bygging og pleie av kunderelasjoner (såkalt CRM) med mere.

Norsk næringslivs kompetanse er sterkt mangelfull på dette området. Utvalget anbefaler her en spesialisert rådgivningsfunksjon som retter seg mot næringslivet.

BUDSJETT:

0,5 million kroner pr år

7.3 Metodisk oppbygging av nasjonal designkompetanse 2002–2010

1. Evaluering av designutdannelsen i Norge

Evalueringen har som mål å gi de ulike utdanningene tilbakemelding på styrke og svakhet, forslag til utviklingsmuligheter og råd for fremtiden. Det samlede tilbudet av designutdanninger og utdanningsinstitusjonenes kontakt med næringslivet og samfunnet generelt skal belyses og vurderes.

Designerens kompetanse skal tilpasses virksomhetens behov. Design vil fremover få en langt mer integrert plass i bedriftenes utviklingsaktiviteter. Utviklingen vil foregå i bredt sammensatte grupper av medarbeidere med kunnskap om forskjellige disipliner innenfor teknologi, markedsføring og salg, design, materialkjennskap og softwareproduksjon.

Det stilles krav til den fremtidige utdannelse av designere. Innfor designutdanningene og kandidatprogram må det skje en spesialisering slik det gjøres innenfor tekniske- og merkantile fag og slik for eksempel arkitekturutdanningen er bygd opp. I siste del av studiet bør det defineres fag som er valgfrie.

Internasjonalt er det vanlig å dele designfaget inn i produktdesign, offentlig design, kommunikasjonsdesign / interaksjonsdesign og transportdesign. Dette bør gjenspeiles i de norske designutdanningene. Det bør etableres klare faglige ansvarsforhold til faget, for eksempel ved etablering av nye professorat, og i enkelte fag der studentene kan velge fordypning. Dagens norske designutdanninger gir lite mulighet til fordypning.

BUDSJETT:

0,8 million kroner pr år

2. Utdanningstiltak

Utdanning og næringsliv

Utdannelsesinstitusjonenes dialog med hverandre og med næringslivet er avgjørende for etablering av den viten og inspirasjon som kan være med å skape en ennå bedre utdanning enn i dag. Utvalget forestiller seg forskjellige tiltak på ulike utdanningsnivå:

1. Etablering av prosjekt innefor kandidatprogrammet på tvers av utdanninger
2. Etablering av kontakt mellom studenter i ulike utdanningsprogram for å utveksle kunnskap, eventuelt løse felles hovedoppgaver og styrke samarbeide med næringslivet
3. Etablere doktorgradskurs samt et forum og møteplass for doktorgradskandidater innenfor ulike program og der næringsrettet design er involvert
4. Det bør stilles midler til rådighet for utnyttelse av kunnskap og samarbeid i Norden og internasjonalt.

Utdanningsinstitusjonene motiveres til å igangsette tverrfaglige undervisningsmoduler. De tverrfaglige kursene skal gjennomføres i samarbeide mellom de utdanningsinstitusjonene som har næringsrettet design som hovedmål samt andre utdanninger med grenseflater til design. Hensikten med dette er å koble studenter som etter endt utdanning skal arbeide i felles prosjekter. Dessuten gir prosjektet industribedrifter innblikk i designerens arbeidsområde gjennom kontakt med utdanningene.

Design management innebærer organisering og styring av en bedrifts designressurser, både i forbindelse med bedriftens kommunikasjon og image, og design av produktene den selger. Kort sagt en gjennomføring av en koordinert designplan/-tilnærming der helhetstankegang i alle ledd er drivkraft i strategien.

Forutsetningen for at dette skal lykkes er at initiativet til, og styringen av bedriftens bruk av design forankres i toppledelsen.

Ulike internasjonale bedrifter, som Nokia, Braun, Bang & Olufsen og ikke minst ledende aktører innen bilindustrien, benytter seg av design management.

Design management

Det er ingen norsk utdanning som fullgodt ivaretar studier innenfor tilrettelegging, anvendelse og oppfølging av design i forhold til virksomhetens strategi, ressurser og organisasjon. Den internasjonale fagbenevnelsen Design management ivaretar en utdanning om design i organisasjonen.

Design management innebærer organisering og styring av en bedrifts designressurser, både i forbindelse med bedriftens kommunikasjon og image, og design av produktene den selger. Kort sagt en gjennomføring av en koordinert designplan/-tilnærming der helhetstankegang i alle ledd er drivkraft i strategien.

Det bør avsettes midler til en professor eller professor II-stilling i Design management.

Utvalget mener det bør gis muligheter innenfor ett norsk studiested, der ledere utdanner seg, å velge design mangment som fordypning i siste del av studiet. Det avsettes midler til utviklingskostnader da dette mangler i utdanningsinstitusjonene nå.

Delstudium i design

Det opprettes muligheter hvor utdanningsinstitusjoner kan søke midler til å gjennomføre delstudier i design. Kjente designere fra utlandet og egne ressurser anvendes til å holde korte, intensive kurs for etablerte designere, økonomer, ingeniører og andre interesserte. Undervisningen godkjennes som 20 vekttall.

3. Tverrfaglig forskningssenter

Det foreslås opprettet et senter som fremmer tverrfaglig forskning og utvikling i næringsrettet design. Den vesentligste oppgaven til sentret er å utvikle ny viten om næringsrettet design i bred forstand.

1. Initierer egne forskningsprosjekt i samarbeide med utdanningsinstitusjoner
2. Etablere tverrfaglige forskningsprosjekt innenfor institusjoner og næringsliv
3. Akkumulere kunnskap til forskningsbaserte publikasjoner og lærestoff som kan godkjennes i undervisningstiltak og være en link til internasjonale kunnskapsmiljøer innen næringsrettet design
4. Være et kompetansesenter for forskningsinteresserte dynamiske bedrifter og nyskapere

Sentret baseres på samarbeide mellom utdanningsinstitusjoner med nærings- og bedriftsutvikling eller design som hovedmål og andre institusjoner som grenser til design. Sentret skal ha god kontakt med Norges forskningsråds område for industri og energi, SND og næringslivets organisasjoner og bør etableres i god kontakt med annen næringsrettet forskning slik at forskning om næringsrettet design ikke blir isolert. Senterets kompetanse må bygge på kjennskap til minst to fagområder, næringsutvikling og design, og må få tilstrekkelige ressurser bevilget slik at initiativ og samarbeid kan bygges opp på langsiktig holdbar basis. Senteret bør samarbeide med andre innovasjonsfremmende tiltak og pågående kunnskapsutvikling for et verdiskapende Norge.

4. Følgeforskning

Utvalget foreslår løpende evaluering av programmet.

BUDSJETT:

0,7 million kroner pr år