Forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjon

Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) oppstiller i første tilleggsprotokoll artikkel 1 visse skranker for inngrep i eiendomsretten.

EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1 oppstiller etter sin ordlyd ikke noe alminnelig krav om at det skal betales erstatning ved ekspropriasjon eller ekspropriasjonslignende inngrep. Etter domstolens praksis må spørsmålet om og eventuelt i hvilken utstrekning det skal betales erstatning vurderes med utgangspunkt i det alminnelige kravet om proporsjonalitet som er innfortolket i bestemmelsens første ledd første punktum. Domstolens praksis viser at statene nyter en vid skjønnsmargin på dette området.

Bakgrunnen for lovendringsforslaget er et ønske om å styrke myndighetenes langsiktige handlingsrom med hensyn til ressursforvaltning, eierskap og offentlige inntekter, samt å legge til rette for økt effektivitet og verdiskapning i kraftsektoren. Dette er formål som må anses som fullt ut legitime for inngrep i eiendomsretten. Et eventuelt tap som følge av lovendringen vil oppstå svært langt frem i tid, og selskapene vil ha gode muligheter til å innrette seg etter de nye lovreglene. Et eventuelt tap vil også være relativt beskjedent sett i forhold til de verdier selskapene sitter igjen med. Det må også legges vekt på at lovendringen fjerner en tidligere begunstiget stilling for de berørte aktører og at særstillingen nettopp hadde sin bakgrunn i det nære tilknytningsforhold som eksisterer mellom stat og kommune. Lovendringen skiller seg også sterkt fra alminnelig ekspropriasjon ved at de berørte aktører økonomisk sett vil ha tilnærmet full mulighet til å utnytte de rettigheter som de i dag sitter med. Det må også legges til grunn at lovendringen hviler på en rimelig balanse mellom formålene bak endringen og hensynet til dagens eieres interesse i å utnytte vannfallene med tilhørende innretninger og investeringene knyttet til dette.

Lovendringen må på denne bakgrunn kunne gjennomføres uten å krenke EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1.