Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

4 Utfordringer og økonomiske...


4 Utfordringer og økonomiske planrammer

4.1 Hovedutfordringer

Som redegjort for i St.meld. nr. 36 (1996-97) Om avveininger, prioriteringer og planrammer for transportsektorene 1998-2007 vil Regjeringen prioritere tiltak som bidrar til et effektivt transportsystem for næringsliv og personer og hvor miljø og trafikksikkerhet er tillagt stor vekt.

Hovedutfordringene innen havner og infrastruktur for sjøtransport er å:

  • redusere næringslivets transportkostnader og styrke sjøtransporten gjennom utvikling av effektive havner, bedre tilknytningene mellom havnene og det landbaserte transportnettet og arbeide for at havnene sikres tilstrekkelige arealer i samspill med lokale myndigheter
  • tilrettelegge for økt verdiskapning i fiskerinæringen gjennom utbygging og vedlikehold av fiskerihavner
  • øke sikkerheten og bedre framkommeligheten til sjøs gjennom utbedring av farleder og oppmerking av disse med merker og fyr.

Effektive transporttjenester er av vesentlig betydning for næringslivets konkurranseevne. Norsk næringslivs viktigste markeder ligger på det europeiske kontinent. Regjeringen ser det som viktig at næringslivet har et transporttilbud som kan bidra til å styrke dets konkurranseevne.

For næringslivet blir det stadig vanskeligere å skaffe seg konkurransefortrinn på produktpris og kvalitet. Lønnsomheten i næringslivet påvirkes direkte av transport- og logistikkkostnadene og den leveringsservice som bedriftene kan yte. Høy servicegrad og effektivitet i leveringskjeden fra råvare til sluttkunde vil derfor være viktig for bedriftene.

Hoveddelen av import og eksport målt i tonn skjer med skip. Også innenlands foregår en stor andel av godstransportarbeidet med sjøtransport. Det er derfor vesentlig at havnene utvikles til effektive bindeledd mellom sjø- og landtransport, og at sikkerheten og framkommeligheten knyttet til sjøtransport forbedres.

Havnene i Norge omfatter trafikkhavner, fiskerihavner, industrihavner og et stort antall private kaianlegg. Mange av trafikkhavnene er også viktige fiskerihavner. Trafikkhavnene er i hovedsak organisert som kommunale enheter. Utviklingen av havnene har skjedd med utgangspunkt i brukernes og eiernes ønsker. Det har vært en svakhet at havnesystemet ikke i tilstrekkelig grad har vært sett i sammenheng med det øvrige transportnettet. Lokale målsettinger faller heller ikke nødvendigvis sammen med nasjonale behov for et helhetlig transportsystem. Det er derfor behov for koordinert innsats for bedre å integrere havnene i transportsystemet. Regjeringen vil bidra til utviklingen av effektive havner og bedre samordning av sjø- og landtransport.

Fiskeri- og havbruksnæringen er en av Norges største eksportnæringer. Eksportverdien har vært økende de siste årene både innen tradisjonell fangst, oppdrett og fiskeforedling. For å sikre velferdsnivået etter at inntektene fra petroleumssektoren avtar, må verdiskapningen i ikke-petroleumsbasert næringsvirksomhet øke. Norsk fiskerinæring har særlig gode forutsetninger for å kunne bidra til økt verdiskapning. Effektive havner og sikre sjøveger med god framkommelighet er en forutsetning for sysselsetting og økt verdiskapning i kystnæringene. Regjeringen legger stor vekt på den betydning fiskerihavner har for fiskerinæringen, og dermed også for bosettingsmønsteret langs store deler av kysten.

Til forskjell fra trafikkhavnene bevilger staten en del av midlene som benyttes til planlegging, bygging og vedlikehold av fiskerihavner. Fiskerihavnene dekker tradisjonelt både lossing av fangst og lasting av ferdigprodukter ved mottak og bearbeidingsindustri, sevicetiltak overfor fiskeflåten, og behov for trygge og rolige liggeplasser. Det er svært viktig at det ikke oppstår flaskehalser på havnesiden. Lang ventetid vil kunne få negative konsekvenser f.eks. ved håndtering av fersk fisk. Havnene vil også i mange tilfeller være knutepunkt for kombinerte transporter.

I tillegg til havnene er også annen infrastruktur for sjøtransport og tjenester i tilknytning til denne av stor betydning for å bedre framkommeligheten og sikkerheten til sjøs. Infrastrukturen består av farleder med tilstrekkelige dybder, bredder og manøvreringsmuligheter, fyr og merkesystemer og elektroniske navigasjonssystemer. Farledene er transportårer for trafikken langs kysten og ved inn- og utseilingen til havner. Mens veg- og jernbane representerer den landverts tilknytningen, er farledene den sjøverts tilknytningen til havnene.

De viktigste tjenestene knyttet til infrastrukturen er losvirksomhet og trafikksentraltjenester. Et omfattende regelverk i form av seilingsregler for ulike farvann bidrar også til å ivareta sikkerheten på kysten. Maritim informasjonsteknologi er et stadig viktigere verktøy i driften av disse systemene.

4.2 Økonomiske rammer

Mens de offentlige trafikkhavnene i Norge er kommunale, og drives uten statlige midler, har staten et direkte ansvar for den øvrige infrastruktur for sjøtransporten og tilknyttede tjenester. Dette gjelder farleder, fyr og merker, elektroniske navigasjonshjelpemidler, lostjenesten og trafikksentraler. Utgiftene bevilges brutto over statsbudsjettet. Det er imidlertid et betydelig innslag av brukerbetaling, som inntektsføres i statsbudsjettet. Det alminnelige kystgebyret dekker en andel av fyr- og merketjenesten, losgebyret dekker utgiftene til lostjenesten fullt ut, og tilsvarende dekker sikkerhetsavgiften drift av trafikksentralene.

Staten står videre for investeringer i og vedlikehold av fiskerihavner og yter også tilskudd til kommunale anlegg i fiskerihavner.

Statens utgifter til fiskerihavner og infrastruktur for sjøtransport er i 1997 (S III) 799,8 mill. kr. I perioden 1994-97 er det bevilget totalt 3194 mill. kr. Fordeling på budsjettkapitler er vist i tabell 4.1.

Tabell 4.1. Bevilgninger i perioden 1994-97. Mill. 1997-kr.

Bevilget
S III 1997
Bevilget
1994-97
Kystadministrasjon 1)>129,7582
Havnetjenesten163,5589
Fyrtjenesten183,3790
Lostjenesten258,71006
Drift av trafikksentraler 2)>33,552
Elektroniske navigasjonshjelpemidler31,1175
Sum799,83194

1) >Inkl. tilskudd til Redningsselskapet (50 mill. kr i 1997)
2)> Drift av trafikksentraler ble opprettet som eget kapittel i 1996. Kapitlet var tidligere inkludert i Kystadministrasjonen.

Den direkte brukerbetaling gjennom gebyrer (alminnelig kystgebyr, losgebyr og sikkerhetsavgift) er for 1997 anslått til 315 mill. kr.

Regjeringen legger til grunn en samlet planramme på 3,5 mrd. kr for perioden 1998-2001. Dette er en økning på 306 mill. kr i forhold til bevilgningene de fire forutgående år. I forhold til en videreføring av dagens nivå (S III 1997) er det en økning på 300 mill. kr. Planrammen er veiledende. Den er ikke bindende i budsjettsammenheng. Regjeringen vil i opplegget av de årlige budsjettene legge vekt på at satsingen på ulike områder gjennomføres innen en forsvarlig realøkonomisk ramme.

Det vil i denne meldingen i liten grad bli presentert en konkret fordeling av den økonomiske rammen. Regjeringen vil skissere hovedtrekkene i den økte satsingen, og vil komme tilbake til den mer konkrete fordelingen i de årlige budsjetter.

Det er i kap. 4.1 pekt på hovedutfordringer som en står over for. Det er på denne bakgrunn særlig to områder som vil bli prioritert innenfor de økte rammer:

Utbygging og vedlikehold av fiskerihavner og farleder: Det er i dag et stort utbyggingsbehov for fiskerihavner. Dette gjelder i hovedsak eksisterende havner, og er knyttet både til utdypinger og molobygging. Utbyggingsbehovet forsterkes av strukturelle endringer. En kontinuerlig endring i flåtestrukturen til større fartøyer medfører behov for økte dybder i mange havner. Det samme gjelder også en betydelig økning i råstoffleveranser fra utenlandske fiskefartøyer.

Det er også et betydelig etterslep i vedlikeholdet. Manglende vedlikehold har ført til at den investerte kapitalen ikke er opprettholdt. Det gjenstår dessuten en del reparasjoner etter kraftige høst- og vinterstormer.

Med økende skipsstørrelser har en rekke tradisjonelle seilingsløp og leder blitt både for trange og grunne. Det er behov for utbedring av farleder både for å bedre framkommeligheten og sikkerheten.

Innenfor den samlede planrammen for perioden 1998-2001 legger Regjeringen til grunn at 854 mill. kr benyttes til utbygging og vedlikehold av fiskerihavner og farleder, og med hovedvekt på fiskerihavner. De fire forutgående år er det bevilget 589 mill. kr. Det legges således opp til en økning på 265 mill. kr for planperioden, gitt de foran nevnte forutsetninger. I forhold til en videreføring av dagens nivå (S III 1997) er det en økning på 200 mill. kr.

Regjeringen vil påpeke at den økte satsingen på fiskerihavner, kommer i tillegg til de økte bevilgninger til havner i distriktene som er varslet i St.meld. nr. 31 (1996-97) Om distrikts- og regionalpolitikken.

Vedlikehold av fyr og merker: Fyr- og merketjenesten er en sentral del av infrastrukturen for sjøtransport, og er viktig for å ivareta sikkerheten til sjøs. I de senere år har fyr- og merketjenesten vært gjennom en modernisering, herunder avbemanning og automatisering. I tråd med dette har driftsutgiftene kunne reduseres. Vedlikeholdet de senere årene har imidlertid ikke vært tilstrekkelig for å ta vare på bygningsmassen, og bør også økes av hensyn til sikkerheten. I tillegg medfører trafikkutviklingen, med økt bruk av hurtigbåter, at det stilles nye krav til oppmerking.

Innenfor den samlede planrammen for perioden 1998-2001 legger Regjeringen til grunn at 833 mill. kr benyttes til utbygging og vedlikehold av fyr og merker. De fire forutgående år er det bevilget 790 mill. kr. Det legges således opp til en økning på 43 mill. kr for planperioen, gitt de foran nevnte forutsetninger. I forhold til en viderføring av dagens nivå (S III 1997) er det en økning på 100 mill. kr.

Når det gjelder de fullt ut gebyrfinansierte tjenestene, legger Regjeringen til grunn at en eventuell økt aktivitet finansieres ved en tilsvarende inntektsøkning. For slike tjenester er det i planrammen beregningsmessig lagt til grunn en videreføring av bevilgningene for 1997. Det vises i denne sammenheng bl.a. til at Regjeringen har varslet at den vil legge fram for Stortinget en evaluering av det nye losgebyrsystemet.

4.3 Plansystem og beslutningsunderlag

Det er for sjøtransportsektoren ikke utviklet et plansystem på linje med det vi finner i de øvrige transportsektorene. Både av hensyn til den overordnede styringen av sektoren og for bedre å kunne vurdere ressursinnsatsen i transportsektorene opp mot hverandre vil Fiskeridepartementet prioritere arbeidet med å utvikle et plansystem for infrastrukturen innen sjøtransportsektoren. Det vises til St.meld. nr. 32 (1995-96) Om grunnlaget for samferdselspolitikken, der Regjeringen peker på at den vil videreutvikle den overordnede styringen av transportsektoren, slik at det kan legges til rette for større grad av helhetstenkning med mål- og rammestyring og strategisk planlegging framfor detaljstyring av enkeltprosjekter og tiltak.

Utviklingen av et plansystem krever at det faglige grunnlaget styrkes. Det vil være nødvendig både å øke kunnskapen om sektoren, bl.a. gjennom en forbedring av statistikkgrunnlaget, samt å videreutvikle verktøy og metoder for prioritering mellom prosjekter og tiltak. Det vil også være sentralt å legge opp til en planprosess der fylkeskommune/kommune og lokale etater og myndigheter trekkes inn. Planprosessen bør legges opp slik at det i størst mulig grad er mulig å se de ulike transportsektorene i sammenheng.

Fiskeridepartementet ser det som viktig at areal- og transportplanleggingen blir mer samordnet uansett eierforhold og at havnene blir mer integrerte i den øvrige samferdselsplanleggingen. Dette gjelder spesielt arealer til terminaldrift og til nødvendig veg- og jernbanetilknytning.

For å styrke det faglige grunnlaget vil det være nødvendig å øke FoU innsatsen, og Fiskeridepartementet vil utvikle samarbeidet med forskningsmiljøer og brukere. Dette må skje på bakgrunn av en nærmere vurdering av behovet innen de enkelte områder.

Som ledd i gjennomføringen av de ulike tiltak må Fiskeridepartementets fagetat Kystverket/Kystdirektoratet videreutvikles. Arbeidsoppgaver og organisering blir løpende vurdert, og vil avhenge av de tiltak som skal settes i verk.

Fiskeridepartementet vil legge til rette for økt ressursutnyttelse og økt kapasitet i Kystverket. Det vil bli gjennomført en organisasjonsgjennomgang av Kystverket, med bred deltakelse. I denne sammenheng vil det også bli vurdert former for skille mellom forvaltning og drift i Kystverket. Lokalisering av Kystverkets distriktskontor vil ikke bli vurdert i denne forbindelse.

Lagt inn 2 mai 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen