2 Rådsbeslutning av 26....

2 Rådsbeslutning av 26. april 1999 om iverksetting av annen fase av Fellesskapets handlingsprogram «Leonardo da Vinci» for yrkesrettet opplæring (1999/382/EF)

RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 127,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen, 1

EFT C 309 av 9.10.1998, s. 9.

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité, 2

EFT C 410 av 30.12.1998, s. 6.

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 189 C 3

Europaparlamentsuttalelse av 5. november 1998 (EFT C 359 av 23.11.1998, s. 59), Rådets felles holdning av 21. desember 1998 (EFT C 49 av 22.2.1999, s. 65) og europaparlamentsbeslutning av 23. mars 1999 (ennå ikke offentliggjort i EFT).

og

ut fra følgende betraktninger:

  1. I traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap er det fastsatt at Fellesskapet bl.a. skal bidra til at det utvikles utdanning og yrkesopplæring på et kvalitativt høyt nivå.

  2. Rådet opprettet ved beslutning 94/819/EF 4

    EFT L 340 av 29.12.1994, s. 8.

et handlingsprogram for iverksetting av en politikk for yrkesrettet opplæring i Det europeiske fellesskap. På grunnlag av de erfaringer som er gjort og med tanke på de resultater som hittil er oppnådd, er det hensiktsmessig å sørge for at dette programmet videreføres.

  1. På sitt ekstraordinære møte om sysselsetting i Luxembourg 20. og 21. november 1997 erkjente Det europeiske Råd at livslang utdanning og yrkesrettet opplæring kan utgjøre et viktig bidrag til medlemsstatenes sysselsettingspolitikk med henblikk på å styrke mulighetene til sysselsetting, tilpasningsevnen og entreprenørskapet samt fremme like muligheter.

  2. Mennesker i alle alders- og yrkesgrupper bør gis mulighet til livslang læring, ikke bare på grunn av teknologiske endringer, men også som en følge av det minkende antall mennesker i alderspyramiden som er sysselsatt.

  3. Kommisjonen har i meldingen «For et kunnskapenes Europa» framsatt flere forslag om oppbygging av et europeisk utdanningsområde som gjør det mulig å nå målet om livslang utdanning og yrkesrettet opplæring, og har i den forbindelse pekt på de typer tiltak som må utvikles på fellesskapsplan, og som alle dreier seg om tverrnasjonalt samarbeid og er beregnet på å gi medlemsstatenes innsats større gjennomslagskraft, idet det fullt ut tas hensyn til nærhetsprinsippet innen en ramme av forenklede framgangsmåter.

  4. Kommisjonen fastslår i sin hvitbok «Undervisning og læring - på vei mot læringssamfunnet» at det kommende læringssamfunnet nødvendigvis vil oppmuntre til tilegnelse av nye kunnskaper og at alle former for motivering til å lære derfor bør fremmes. I grønnboken «Utdanning, yrkesrettet opplæring, forskning - hindringer for tverrnasjonal mobilitet» framhever Kommisjonen mobilitetens fordeler for borgerne og konkurranseevnen i Den europeiske union.

  5. Tiltak som treffes innen rammen av programmet, bør ta sikte på å utvikle kvalitet, stimulere til nyskaping og fremme den europeiske dimensjon innen ordninger og praksis for yrkesrettet opplæring, med henblikk på å oppmuntre til livslang læring. Ved gjennomføringen av programmet bør det rettes oppmerksomhet mot å motvirke alle former for utstøting, herunder rasisme og fremmedhat. Det bør legges særlig vekt på å fjerne alle former for forskjellsbehandling og ulikhet, bl.a. for funksjonshemmede, og å fremme like muligheter for kvinner og menn.

  6. For å øke tilleggsverdien av fellesskapstiltakene må det på alle nivåer sikres sammenheng og komplementaritet mellom de tiltak som gjennomføres innen rammen av denne beslutning, og andre fellesskapstiltak.

  7. Med tanke på den rolle de spiller med hensyn til bevaring og skaping av arbeidsplasser og utvikling av opplæring, bør små og mellomstore bedrifter (SMB) og håndverksforetak knyttes tettere til gjennomføringen av programmet.

  8. Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene tilstrebe å sikre sammenheng og komplementaritet mellom de initiativer som gjennomføres i henhold til programmet og annen relevant fellesskapspolitikk samt andre relevante fellesskapsdokumenter og -tiltak, særlig Det europeiske sosialfond, ved å lette overføring og spredning i større målestokk av nyskapende innfallsvinkler og metoder utviklet innen rammen av programmet. Kommisjonen skal i partnerskap med partene i arbeidslivet bestrebe seg på å utvikle et samarbeid mellom dette program og den virksomhet som finner sted innen rammen av Fellesskapets sosiale dialog.

  9. Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) inneholder bestemmelser om et utvidet samarbeid på områdene utdanning, yrkesrettet opplæring og ungdomsspørsmål mellom på den ene side Det europeiske fellesskap og dets medlemsstater og på den annen side de stater i Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) som deltar i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EFTA/EØS-stater).

  10. Programmet bør åpnes for deltaking for de assosierte stater i Sentral- og Øst-Europa (ASSØE) på de vilkår som er fastsatt i de europeiske avtaler, i deres tilleggsprotokoller og i de respektive assosieringsråds beslutninger, for Kypros på de samme vilkår som gjelder for EFTA/EØS-statene, på grunnlag av tilleggsbevilgninger etter framgangsmåter som skal avtales med denne stat, samt for Malta og Tyrkia, på grunnlag av tilleggsbevilgninger i samsvar med traktatens bestemmelser.

  11. Kommisjonen og medlemsstatene bør i samarbeid sikre jevnlig overvåking og evaluering av programmet med henblikk på justeringer, særlig av prioriteringene for gjennomføring av tiltakene.

  12. Det er i henhold til punkt 2 i Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens erklæring av 6. mars 1995 5

    EFT C 102 av 4.4.1996, s. 4.

inntatt et referansebeløp i denne beslutning for programmets samlede løpetid, uten at dette berører budsjettmyndighetens myndighet som definert i traktaten.

  1. Ettersom målene for det foreslåtte tiltak, gjennomføring av en politikk for yrkesrettet opplæring på fellesskapsplan, ikke i tilstrekkelig grad kan nås av medlemsstatene tatt i betraktning at partnerskapene for yrkesrettet opplæring er så komplekse, kan de i samsvar med nærhetsprinsippet og prinsippet om forholdsmessighet, som omhandlet i traktatens artikkel 3 B, på grunn av fellesskapstiltakenes tverrnasjonale karakter, nås best på fellesskapsplan. Denne beslutning er begrenset til det minimum som er nødvendig for å nå disse målene og går ikke lenger enn det som er nødvendig for dette formål -

TRUFFET DENNE BESLUTNING:

Artikkel 1

Iverksetting av programmet

  1. Ved denne beslutning iverksettes annen fase av handlingsprogrammet «Leonardo da Vinci» for gjennomføring av en politikk for yrkesrettet opplæring i Fellesskapet, heretter kalt «programmet».

  2. Programmet skal gjennomføres i tidsrommet 1. januar 2000 til 31. desember 2006.

  3. Programmet skal bidra til å fremme et kunnskapenes Europa ved utvikling av et europeisk samarbeidsområde innenfor utdanning og yrkesrettet opplæring. Det skal støtte medlemsstatenes politikk for livslang læring og oppbygging av kunnskaper, ferdigheter og kvalifikasjoner som er egnet til å skape aktive borgere og muligheter for sysselsetting.

  4. Programmet skal støtte og utfylle de tiltak som treffes av og i medlemsstatene med full respekt for deres ansvar for innhold og tilrettelegging av yrkesrettet opplæring samt for deres kulturelle og språklige mangfold.

Artikkel 2

Programmets mål

1. Innen rammen av målene fastsatt i traktatens artikkel 127, tar programmet sikte på å utvikle kvalitet, nyskaping og en europeisk dimensjon i ordninger og praksis for yrkesrettet opplæring gjennom tverrnasjonalt samarbeid. Programmets mål skal være

  1. å bedre ferdighetene og kvalifikasjonene til personer, særlig unge, i yrkesrettet grunnopplæring på alle nivåer. Dette kan oppnås bl.a. ved hjelp av veksling mellom yrkesrettet opplæring og læretid med henblikk på å bedre mulighetene til sysselsetting og lette inntreden og gjeninntreden i yrkeslivet,

  2. å bedre kvaliteten på og tilgangen til yrkesrettet etter- og videreutdanning og livslang tilegnelse av ferdigheter og kvalifikasjoner, med henblikk på å øke og utvikle tilpasningsdyktigheten, særlig for å styrke teknologiske og organisatoriske endringer.

Nyskapende rådgivnings- og veiledningsinitiativer er særlig viktige for å nå målene fastsatt i a) og b) og skal gis støtte.

  1. å fremme og styrke den yrkesrettede opplæringens bidrag til nyskapingsprosessen med henblikk på å bedre konkurranseevnen og entreprenørskapet, også med henblikk på nye sysselsettingsmuligheter. Det skal i denne forbindelse rettes særlig oppmerksomhet mot å utbygge samarbeidet mellom institusjoner for yrkesrettet opplæring, herunder universiteter og høyskoler, og foretak, særlig SMB.

2. Ved gjennomføringen av målene fastsatt i nr. 1 skal det rettes særlig oppmerksomhet mot personer som er vanskeligstilt på arbeidsmarkedet, herunder funksjonshemmede, ordninger som letter disse personenes tilgang til opplæring, fremming av likebehandling, like muligheter for kvinner og menn samt bekjempelse av forskjellsbehandling.

Artikkel 3

Fellesskapstiltak

1. Programmets mål skal nås ved hjelp av følgende tiltak, hvis innhold og framgangsmåter for gjennomføring er beskrevet i vedleggene og kan kombineres:

  1. støtte til tverrnasjonal mobilitet for personer i yrkesrettet opplæring, særlig unge, og for personer med ansvar for opplæring («mobilitet»),

  2. støtte til forsøksprosjekter som bygger på tverrnasjonale partnerskap beregnet på å utvikle nyskaping og kvalitet innenfor yrkesrettet opplæring («forsøksprosjekter»),

  3. fremming av språkkunnskaper, herunder i språk som er mindre utbredt, og som det bare i begrenset grad gis undervisning i, og av innsikt i andre kulturer i sammenheng med den yrkesrettede opplæringen («språkkunnskaper»),

  4. støtte til utvikling av tverrnasjonale samarbeidsnett som letter utveksling av erfaringer og god praksis («tverrnasjonale nett»),

  5. utvikling og ajourføring av referansemateriale gjennom støtte til undersøkelser og analyser, framskaffing og ajourføring av sammenlignbare data, observasjon og spredning av god praksis og omfattende informasjonsutveksling («referansemateriale»).

2. Ved gjennomføringen av tiltakene nevnt i nr. 1 skal særskilt støtte til tverrnasjonale tiltak være tilgjengelig for å fremme informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) innen yrkesrettet opplæring.

Artikkel 4

Deltaking i programmet

Alle offentlige og/eller private organer og institusjoner som er engasjert i yrkesrettet opplæring, kan delta i programmet på de vilkår og i samsvar med de gjennomføringsregler som er fastsatt i vedleggene, særlig:

  1. institusjoner, sentre og organer for yrkesrettet opplæring på alle nivåer, herunder universiteter og høyskoler,

  2. forskningssentre og -organer,

  3. foretak, særlig SMB og håndverksforetak, eller virksomheter i offentlig eller privat sektor, herunder dem som er engasjert i yrkesrettet opplæring,

  4. bransjeorganisasjoner, herunder handelskamre osv.

  5. partene i arbeidslivet,

  6. lokale og regionale organer og administrative enheter,

  7. ideelle, frivillige og ikke-statlige organisasjoner.

Artikkel 5

Gjennomføring av programmet og samarbeid med medlemsstatene

  1. Kommisjonen skal sikre gjennomføringen av tiltakene omfattet av programmet.

  2. Medlemsstatene skal

    • ta de nødvendige skritt for gjennom egnede strukturer å sikre samordning, integrert forvaltning og oppfølging for å nå programmets mål ved å trekke inn alle parter som berøres av yrkesrettet opplæring, i samsvar med nasjonal praksis,

    • sikre relevante opplysninger om og offentlig omtale av tiltakene i programmet,

    • treffe de nødvendige tiltak for å sikre at programmet virker etter hensikten,

    • så langt det er mulig bestrebe seg på å treffe de tiltak de finner nødvendige og hensiktsmessige for å fjerne hindringer for deltaking i programmet.

  3. Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene

    • treffe tiltakene omhandlet i vedleggene for å bygge videre på de resultater som er oppnådd under første fase av programmet og fellesskapsinitiativene på området yrkesrettet opplæring,

    • sikre en myk overgang mellom de tiltak som er gjennomført innen rammen av programmets første fase og dem som skal gjennomføres i annen fase.

Artikkel 6

Felles handling

Som et ledd i oppbyggingen av et kunnskapenes Europa kan tiltakene i programmet etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 7 gjennomføres som felles handling sammen med beslektede fellesskapsprogrammer og -tiltak, særlig når de berører utdanning og ungdom.

Artikkel 7

Komité

  1. Kommisjonen skal bistås av en komité sammensatt av to representanter for hver medlemsstat og ledet av Kommisjonens representant.

  2. Komiteen skal uttale seg om følgende punkter:

    1. de generelle retningslinjer for gjennomføringen av programmet og Fellesskapets finansielle støtte,

    2. det årlige arbeidsprogram for gjennomføring av tiltakene i programmet, herunder prioriteringer, temaene for de tematiske tiltakene og den felles handling og Kommisjonens forslag til utvelgelse av prosjekter, herunder forslag innen rammen av den felles handling,

    3. de årlige budsjetter og spesifikasjonen av midler mellom tiltak og felles handling, oppfølgingstiltak og europeiske organisasjoners prosjekter,

    4. kriteriene for den veiledende spesifikasjon av midler mellom medlemsstatene innen rammen av de tiltak som skal følge utvelgelsesprosedyre A (vedlegg I avsnitt III),

    5. de nærmere regler for overvåking og evaluering av programmet samt spredning og formidling av resultater,

  3. Med hensyn til punktene omhandlet i nr. 2, skal Kommisjonens representant framlegge for komiteen et utkast til tiltak som skal treffes. Komiteen skal uttale seg om utkastet innen en frist som lederen kan fastsette etter hvor mye saken haster. Uttalelsen skal avgis med det flertall som er fastsatt i traktatens artikkel 148 nr. 2 for beslutninger som Rådet skal treffe etter forslag fra Kommisjonen. Ved avstemning i komiteen skal stemmer avgitt av medlemsstatenes representanter ha vekt som fastsatt i nevnte artikkel. Lederen skal ikke avgi stemme.

    1. Kommisjonen skal vedta tiltak som skal iverksettes umiddelbart.

    2. Dersom tiltakene ikke er i samsvar med komiteens uttalelse, skal imidlertid Kommisjonen omgående underrette Rådet om dem. I dette tilfellet

      • skal Kommisjonen utsette iverksettingen av tiltakene den har vedtatt, i to måneder regnet fra den dagen underretningen blir gitt,

      • kan Rådet med kvalifisert flertall treffe en annen beslutning innen fristen fastsatt i første strekpunkt.

  4. Kommisjonens representant kan rådspørre komiteen om andre relevante spørsmål i forbindelse med gjennomføring av programmet. I så fall skal Kommisjonens representant framlegge for komiteen et utkast til tiltak som skal treffes. Komiteen skal uttale seg om utkastet, om nødvendig ved avstemning, innen en frist som lederen kan fastsette etter hvor mye saken haster.

    Uttalelsen skal protokollføres; i tillegg skal hver medlemsstat ha rett til å anmode om å få sitt standpunkt protokollført.

    Kommisjonen skal i størst mulig grad ta hensyn til komiteens uttalelse. Kommisjonen skal underrette komiteen om på hvilken måte den har tatt hensyn til uttalelsen.

  5. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.

  6. Kommisjonen skal i samarbeid med komiteen innlede et jevnlig og strukturert samarbeid med andre komiteer nedsatt til gjennomføring av Det europeiske fellesskaps programmer på områdene utdanning og ungdom.

  7. For å sikre sammenheng mellom programmet og andre tiltak nevnt i artikkel 9, skal Kommisjonen jevnlig underrette komiteen om de fellesskapsinitiativer som tas på områdene utdanning, yrkesrettet opplæring og ungdom, herunder samarbeid mellom tredjestater og internasjonale organisasjoner.

Artikkel 8

Partene i arbeidslivet

Med forbehold for framgangsmåtene nevnt i artikkel 7 nr. 3, 4 og 5, kan Kommisjonen rådspørre komiteen om ethvert spørsmål angående gjennomføringen av denne beslutning.

Dersom slik rådspørring finner sted, skal et antall av representanter for partene i arbeidslivet som svarer til antallet av medlemsstatenes representanter, utpekt av Kommisjonen etter forslag fra partene i arbeidslivet på fellesskapsplan, delta i komiteens arbeid som observatører.

De skal ha rett til å anmode om å få sitt standpunkt ført inn i protokollen for komiteens møter.

Artikkel 9

Sammenheng og komplementaritet

  1. Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene sikre den overordnede sammenheng og komplementaritet med annen relevant fellesskapspolitikk og andre relevante fellesskapsdokumenter og -tiltak, særlig Det europeiske sosialfond, og særlig dem som skal fremme et kunnskapenes Europa, særlig innen utdanning, yrkesrettet opplæring, ungdom, forskning og teknologisk utvikling og nyskaping.

  2. Ved gjennomføringen av tiltakene fastsatt i programmet, skal Kommisjonen og medlemsstatene ta hensyn til prioriteringene fastsatt i retningslinjene for sysselsettingen vedtatt av Rådet, innenfor rammen av en samordnet sysselsettingsstrategi.

  3. Kommisjonen skal i partnerskap med partene i arbeidslivet i Fellesskapet bestrebe seg på å utvikle samordningen mellom programmet og den sosiale dialog på fellesskapsplan, også på sektorplan.

  4. Kommisjonen skal sikre seg støtte fra Det europeiske senter for utvikling av yrkesrettet opplæring (CEDEFOP) til gjennomføringen av programmet, i samsvar med vilkårene fastsatt i forordning (EØF) nr. 337/75 6

    EFT L 39 av 13.2.1975, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 354/95 (EFT L 41 av 23.2.1995, s. 1).

om opprettelse av et europeisk senter for utvikling av yrkesrettet opplæring. På samme vilkår og på de områder der det er relevant, skal Kommisjonen påse at det finner sted en samordning med Den europeiske opplæringsstiftelse på vilkårene fastsatt i forordning (EØF) nr. 1360/90. 7

EFT L 131 av 23.5.1990, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1572/98 (EFT L 206 av 23.7.1998, s. 1).

  1. Kommisjonen skal jevnlig underrette Den rådgivende komité for yrkesrettet opplæring om programmets framdrift.

Artikkel 10

Deltaking for EFTA/EØS-statene, de assosierte stater i Sentral- og Øst-Europa (ASSØE), Kypros, Malta og Tyrkia

Programmet er åpent for deltaking for:

  • EFTA/EØS-statene i samsvar med vilkårene fastsatt i EØS-avtalen,

  • de assosierte stater i Sentral- og Øst-Europa (ASSØE) i samsvar med vilkårene fastsatt i de europeiske avtaler, deres tilleggsprotokoller og i de respektive assosieringsråds beslutninger,

  • Kypros på de samme vilkår som gjelder for EFTA/EØS-statene, på grunnlag av tilleggsbevilgninger etter framgangsmåter som skal avtales med denne stat,

  • Malta og Tyrkia, på grunnlag av tilleggsbevilgninger i samsvar med traktatens bestemmelser.

Artikkel 11

Internasjonalt samarbeid

Innen rammen av programmet og etter framgangsmåtene fastsatt i artikkel 7 nr. 2, 3 og 4, skal Kommisjonen styrke sitt samarbeid med tredjestater og vedkommende internasjonale organisasjoner.

Artikkel 12

Finansiering

  1. 1. Det finansielle referansebeløpet til gjennomføring av programmet for tidsrommet 2000-2006 skal være 1 150 millioner euro.

  2. De årlige bevilgninger skal godkjennes av budsjettmyndigheten innen rammen av de finansielle overslag.

Artikkel 13

Overvåking og evaluering

  1. Kommisjonen skal jevnlig overvåke programmet i samarbeid med medlemsstatene.

    Overvåkingen skal særlig sikres ved hjelp av rapportene nevnt i nr. 4 samt ved særskilte tiltak.

  2. Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene jevnlig evaluere gjennomføringen av programmet etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 7 nr. 2, 3 og 4 og på grunnlag av kriteriene fastlagt i samarbeid med medlemsstatene. Hovedmålet er å evaluere tiltakenes effektivitet og virkning i forhold til målene i artikkel 2. Evalueringen skal også omfatte spredningen av resultatene av tiltak innen rammen av programmet, god praksis og virkningen av programmet i sin helhet sett i forhold til målene.

Evalueringen skal også omfatte komplementariteten mellom tiltak innen rammen av programmet og annen relevant fellesskapspolitikk samt andre relevante fellesskapsdokumenter og -tiltak.

Det skal jevnlig foretas uavhengige, eksterne evalueringer etter kriterier som fastsettes etter framgangsmåten nevnt i artikkel 7 nr. 2, 3 og 4.

  1. Ved gjennomføringen av programmet bør det tas hensyn til resultatene av overvåkingen og evalueringen.

  2. Medlemsstatene skal innen henholdsvis 31. desember 2003 og 30. juni 2007, framlegge rapporter for Kommisjonen om gjennomføringen og effektiviteten av programmet, samt om programmets innvirkning på de eksisterende systemer og ordninger for yrkesrettet opplæring i medlemsstatene. Rapportene skal også ta hensyn til fremming av likhet og like muligheter for kvinner og menn.

  3. Kommisjonen skal framlegge for Europaparlamentet og Den økonomiske og sosiale komité:

    • en første foreløpig rapport om den innledende praktiske gjennomføringen av programmet innen 30. juni 2002,

    • en annen foreløpig rapport om gjennomføringen av programmet innen 30. juni 2004,

    • en melding om videreføringen av programmet innen 31. desember 2004; denne meldingen skal eventuelt inneholde et hensiktsmessig forslag,

    • en sluttrapport om gjennomføringen av programmet innen 31. desember 2007.

Artikkel 14

Ikrafttredelse

Denne beslutning trer i kraft den dag den kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Utferdiget i Luxembourg, 26. april 1999.

For Rådet

J. FISCHER

Formann

Vedlegg I

Fellesskapstiltak

Avsnitt I: Allmenne prinsipper

  1. Målene fastsatt i denne beslutnings artikkel 2 skal nås ved hjelp av tverrnasjonale partnerskap som skal framlegge forslag til tiltak på grunnlag av fellesskapstiltakene omhandlet i artikkel 3.

  2. Hvert forslag framlagt av et tverrnasjonalt partnerskap skal ta sikte på å oppfylle ett eller flere av programmets mål og skal inneholde opplysninger om det eller de tiltak partnerskapet har til hensikt å gjennomføre for å nå sine mål. Det kan framlegges forslag til virksomhet som omfatter ulike tiltak i samsvar med artikkel 3 nr. 1, etter retningslinjer som fastlegges av komiteen omhandlet i artikkel 7 i denne beslutning. Med unntak av tiltak 1 (mobilitet) og 3 (språkkunnskaper), som omhandlet i avsnitt II, skal hvert forslag omfatte partnere fra minst tre deltakerstater, hvorav minst én må være en medlemsstat i Den europeiske union.

  3. Forslagsinnbydelser fra Fellesskapet skal fastlegge prioriteringen av målene, tidsplanen, vilkårene for forslagsframleggingen og felles bevilgningskriterier, særlig med henblikk på tverrnasjonalitet, prosjektevaluering og utvelgelsesprosedyrer. Den veiledende tidsplanen skal omfatte Fellesskapets årlige tidsfrister for inngivelse, utvelgelse og godkjenning av prosjektsøknader.

Den første forslagsinnbydelsen skal gjelde i tre år. En annen og tredje forslagsinnbydelse, hver med to års gyldighet, skal utarbeides henholdsvis i 2002 og 2004 på grunnlag av de foreløpige rapportene omhandlet i artikkel 13 nr. 5 i denne beslutning.

Forslagsinnbydelsene fra Fellesskapet skal offentliggjøres av Kommisjonen etter uttalelse fra komiteen omhandlet i artikkel 7 i denne beslutning.

  1. Forslagene til tiltak skal inneholde klare angivelser av fastlagte mål, gjennomføringsmetoder, forventede resultater, ordninger for evaluering av faktiske resultater, planer for spredning, støttemottakere og tilknyttede partnere samt av hvordan og i hvilket omfang partnerne deltar, herunder deres finansielle bidrag og tidsplanen for arbeidet.

  2. Forslagene kan innsendes i de tidsrom som er angitt for hvert år i forslagsinnbydelsene. Forslagene utvelges minst én gang i året etter framgangsmåtene fastlagt i avsnitt III.

  3. Medlemsstatene skal ta egnede skritt for å fremme samspillet mellom deltakerne i programmet og deltakerne i programmer tilknyttet utdanning og ungdom.

  4. Midlene som partnerne selv bidrar med, må ikke under noen omstendighet stamme fra annen fellesskapsfinansiering.

Avsnitt II: Tiltak

1 Mobilitet

Støtte til tverrnasjonale prosjekter for mobilitet for personer i yrkesrettet opplæring, særlig ungdom, og undervisere.

Fellesskapet skal yte støtte til følgende tiltak:

  1. forberedelse og gjennomføring av tverrnasjonale utplasseringsprosjekter for:

    • personer i yrkesrettet grunnopplæring (vanligvis utplassering fra tre uker til ni måneder i institusjoner for yrkesrettet opplæring og i foretak; slik utplassering utgjør en integrert del av de berørte personers program for yrkesrettet opplæring),

    • studenter (utplassering fra tre til tolv måneder i foretak),

    • unge arbeidstakere og nyutdannede (utplassering fra to til tolv måneder i institusjoner for yrkesrettet opplæring og i foretak).

Dersom det er mulig, skal slik utplassering omfatte godkjenning av ferdigheter og kvalifikasjoner som er oppnådd under utplasseringen, i henhold til hjemstatens praksis.

Utplasseringene kan også omfatte prosjekter som er ledd i «europeiske utdanningsløp for vekselopplæring, herunder læretid», i henhold til vedtak 1999/51/EF. 8

EFT L 17 av 22.1.1999, s. 45.

De tverrnasjonale utplasseringsprosjektene for personer i yrkesrettet opplæring som omfatter SMB og håndverksforetak som vertsforetak, skal motta særskilt finansiell støtte på vilkårene beskrevet nedenfor.

  1. Tilrettelegging av tverrnasjonale utvekslingsprosjekter

    • mellom foretak på den ene side og organisasjoner for yrkesrettet opplæring eller universiteter og høyskoler på den annen side, for personer med ansvar for menneskelige ressurser i foretak, planleggere og forvaltere av programmer for yrkesrettet opplæring, særlig undervisere, og spesialister innen yrkesveiledning,

    • for språkundervisere og -veiledere (mellom foretak på den ene side og institusjoner som er spesialisert innen språkopplæring på den annen side, herunder universiteter og høyskoler eller organisasjoner for yrkesrettet opplæring),

      Utvekslinger for disse målgruppene kan vare fra én uke til høyst seks uker.

  2. CEDEFOP kan gjennomføre studieopphold for personer med ansvar for yrkesrettet opplæring om temaer foreslått av Kommisjonen

    Tverrnasjonale utplasserings- og utvekslingsprosjekter kan vare i inntil to år. Ved gjennomføringen av utplasserings- og utvekslingsprosjekter skal komiteen omhandlet i artikkel 7 i denne beslutning utarbeide særskilte støttetiltak for funksjonshemmede deltakere.

Finansiering

Fellesskapets finansielle bidrag til tverrnasjonale utplasserings- og utvekslingsprosjekter definert innen rammen av dette tiltak skal ikke overstige 5 000 euro per mottaker per utplassering eller utveksling - maksimumsbeløpet tilsvarer den lengste varigheten nevnt i bokstav a) og b). Dette maksimumsbeløpet kan overskrides for funksjonshemmede deltakere.

Innen rammen av dette tiltak skal Kommisjonen tildele hver medlemsstat et årlig samlet tilskudd som skal fastlegges etter framgangsmåtene omhandlet i vedlegg II.

Inntil 10 % av dette tilskuddet skal etter framgangsmåter som skal avtales med vedkommende forvaltningsorgan, avsettes som støtte til

  • prosjektledere i SMB når de inngir sin første søknad til programmet. Beløpet kan ikke overstige 500 euro per prosjektleder,

  • alle prosjektledere som forbereder målgruppen omhandlet i bokstav a). Beløpet som ytes til pedagogisk, kulturell og språklig forberedelse av denne målgruppen, skal ikke overstige 200 euro per utplassering av mindre enn tre måneders varighet eller 500 euro per utplassering av mer enn tre måneders varighet, med en øvre grense på 25 000 euro per prosjektleder.

Dette beløpet legges til beløpet som er avsatt til senderorganisasjonen for å sikre forvaltningen av og tilsynet med tverrnasjonale utplasseringsprosjekter.

Enhver uutnyttet del av denne støtten kan brukes av vedkommende forvaltningsorgan til andre formål innen rammen av tiltaket. Begrunnelsen for en slik omlegging skal oversendes Kommisjonen.

2 Forsøksprosjekter

Støtte til tverrnasjonale forsøksprosjekter til utvikling og formidling av nyskaping og kvalitet innen yrkesrettet opplæring, herunder tiltak som tar sikte på å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) innen yrkesrettet opplæring.

Fellesskapet kan yte støtte til utforming, utvikling, prøving og evaluering av tverrnasjonale forsøksprosjekter rettet mot å utvikle eller spre nyskaping innen yrkesrettet opplæring.

Slike tverrnasjonale forsøksprosjekter kan også omfatte utvikling av kvalitet innen yrkesrettet opplæring, utvikling av nye metoder for yrkesrettet opplæring samt yrkesveiledning sett i sammenheng med livslang læring.

Tverrnasjonale forsøksprosjekter kan også ta sikte på

  • å utvikle bruken av IKT i tiltak og produkter for yrkesrettet opplæring,

  • å fremme adgangen for personer i yrkesrettet opplæring til nye IKT-baserte redskaper, tjenester og produkter for yrkesrettet opplæring,

  • å støtte utviklingen av tverrnasjonale nett for yrkesrettet opplæring basert på åpen opplæring og fjernundervisning ved hjelp av IKT (multimedieprodukter, nettsteder, nettoverføring osv.),

  • å utarbeide, utprøve og godkjenne nye tilnærmingsmåter innen yrkesrettet opplæring som skyldes nye arbeidssituasjoner (f.eks. fjernarbeid).

Fellesskapsstøtten til prosjekter omfattet av dette tiltak kan ytes i høyst tre år.

Tematiske tiltak

Det skal gis særskilt støtte til et mindre antall prosjekter om temaer av særlig interesse for Fellesskapet, f.eks.:

  • utvikling av nye metoder for å fremme oversiktlighet med særlig vekt på nye former for attestering eller godkjenning av ferdigheter og sakkunnskap tilegnet gjennom yrkeserfaring,

  • tiltak til støtte for medlemsstatenes politikk og initiativer for å gi personer som står svakt på arbeidsmarkedet relevante ferdigheter, særlig unge uten kvalifikasjoner eller personer med behov for ajourføring av sine kvalifikasjoner,

  • utvikling av europeiske ordninger for yrkesveiledning, rådgivning og yrkesrettet opplæring innen næringslivsrettet tjenesteyting.

Finansiering

Fellesskapets finansielle bidrag til tverrnasjonale forsøksprosjekter kan være på inntil 75 % av de støtteberettigede kostnadene, med en øvre grense på 200 000 euro per år per prosjekt. For tematiske tiltak kan den øvre grensen heves til 300 000 euro per år per prosjekt dersom omfanget av prosjektet berettiger det.

3 Språkkunnskaper

Støtte til prosjekter til fremming av språk- og kulturkunnskaper innen yrkesrettet opplæring

Fellesskapet kan yte støtte til forsøksprosjekter til utvikling av språkkunnskaper i tilknytning til yrkesrettet opplæring. Det skal rettes særlig oppmerksomhet mot prosjekter som omfatter språk som er mindre utbredt, og som det bare i begrenset grad gis undervisning i.

Formålet med disse prosjektene er å utforme, utprøve, godkjenne, evaluere og spre undervisningsmateriale og nyskapende undervisningsmetoder som er tilpasset særskilte behov på hvert enkelt fagområde eller hver enkelt yrkessektor, også ved bruk av språkundersøkelser og nyskapende pedagogiske tilnærmingsmåter basert på selvstudium av språk, samt å spre resultatene av dem.

Forslag om støtte til tiltak for å fremme språk- og kulturkunnskaper kan også framlegges i tilknytning til andre tiltak, særlig for å bedre språk- og kulturkunnskapene til undervisere og veiledere med ansvar for undervisningen av personer som deltar i tverrnasjonale mobilitetsprogrammer.

Fellesskapsstøtte kan også ytes til tverrnasjonale programmer mellom foretak på den ene side og institusjoner som er spesialisert innen språkopplæring eller organisasjoner for yrkesrettet opplæring på den annen side.

Fellesskapsstøtten til prosjekter omfattet av dette tiltak kan ytes i høyst tre år.

Finansiering

Fellesskapets finansielle bidrag kan være på inntil 75 % av de støtteberettigede kostnadene, med en øvre grense på 200 000 euro per år per prosjekt.

4 Tverrnasjonale nett

Støtte til tverrnasjonale nett for europeisk sakkunnskap og spredning

Fellesskapet kan yte støtte til virksomhet innen tverrfaglige nett for yrkesrettet opplæring og bringe de offentlige og private aktørene sammen i medlemsstatene på regionalt plan eller på sektorplan. Disse aktørene omfatter lokale myndigheter, lokale handelskamre, bransjeorganisasjoner for arbeidsgivere og arbeidstakere, foretak og sentre for forskning og yrkesrettet opplæring, herunder universiteter og høyskoler, som yter tjenester og gir råd og opplysninger om tilgangen til godkjente metoder og produkter for yrkesrettet opplæring. Denne virksomheten tar sikte på:

  1. å innsamle, sammenfatte og utvikle europeisk sakkunnskap og europeiske nyskapende metoder,

  2. å bedre analysen og den forutgående evaluering av kravene til faglig ferdighet,

  3. å spre resultatene av virksomheten i nettene og prosjektene til de berørte miljøer i hele Unionen.

Fellesskapsstøtten til tverrnasjonale nett kan ytes i høyst tre år.

Finansiering

Fellesskapets finansielle bidrag til virksomheten i de tverrnasjonale nettene kan være på inntil 50 % av de støtteberettigede kostnadene, med en øvre grense på 150 000 euro per år per prosjekt.

5 Referansemateriale

Støtte til tiltak som tar sikte på å utarbeide, ajourføre og spre referansemateriale

Fellesskapet kan yte støtte til tiltak som gjennomføres på et tverrnasjonalt grunnlag for prioriterte temaer av felles interesse. Slike tiltak skal bidra til

  • å sammenstille sammenlignbare data om medlemsstatenes systemer og ordninger for yrkesrettet opplæring, praksis og ulike metoder med hensyn til kvalifikasjoner og sakkunnskap i medlemsstatene, eller

  • framskaffe kvantitative og/eller kvalitative opplysninger og analyser og iaktta den beste praksis til støtte for politikk og praksis for yrkesrettet opplæring i forbindelse med livslang læring som ikke kan stilles til rådighet av Eurostat eller CEDEFOP. Eurostat og CEDEFOP er nært forbundet med utarbeidingen av statistikker etter gjeldende framgangsmåter, særlig dem definert i rådsforordning (EF) nr. 322/97 av 17. februar 1997 om fellesskapsstatistikker, 9

    EFT L 52 av 22.2.1997, s. 1.

samtidig som det tas hensyn til rådsvedtak 1999/126/EF av 22. desember 1998 om Fellesskapets statistiske program 1998-2002. 10

EFT L 42 av 16.2.1999, s. 1.

Fellesskapsstøtten til prosjekter omfattet av dette tiltak kan ytes i høyst tre år.

Kommisjonen og medlemsstatene skal sikre at dette referansematerialet får størst mulig utbredelse, særlig bør det være tilgjengelig for beslutningstakere innen offentlig og privat yrkesrettet opplæring.

Finansiering

Fellesskapets finansielle bidrag kan være på mellom 50 % og 100 % av de støtteberettigede kostnadene, med en øvre grense på 200 000 euro per år per prosjekt. Den øvre grensen kan heves til 300 000 euro per år per prosjekt dersom omfanget av prosjektet gjør det berettiget.

6 Felles handling

  1. For den felles handling omhandlet i artikkel 6 i denne beslutning, kan det ytes fellesskapsstøtte til felles handling som gjennomføres sammen med andre fellesskapstiltak som fremmer et kunnskapenes Europa, særlig fellesskapsprogrammene om utdanning og ungdom.

  2. Slik felles handling kan iverksettes ved felles innbydelser til forslag om utvalgte temaer av særskilt interesse innen virksomhetssområder som ikke er forbeholdt ett enkelt program. Temaene for den felles handling skal godkjennes av de berørte komiteene etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 7 nr. 2, 3 og 4 i denne beslutning.

De felles forslagsinnbydelsene kan også følge opp nye krav som oppstår i de berørte programmers virketid.

Fellesskapsstøtten til prosjekter omfattet av dette tiltak kan ytes i høyst tre år.

Finansiering

Fellesskapets finansielle bidrag kan være på inntil 75 % av de støtteberettigede kostnadene.

7 Oppfølgingstiltak

  1. For å nå målene fastsatt i artikkel 2 i denne beslutning kan det ytes fellesskapsstøtte til:

    • medlemsstatenes forvaltnings-, samordnings-, overvåkings- og evalueringstiltak som omhandlet i artikkel 5 og 13 i denne beslutning og i avsnitt I nr. 6 i dette vedlegg,

    • medlemsstatenes og Kommisjonens informasjons-, overvåkings-, evaluerings- og spredningstiltak iverksatt for å lette adgangen til programmet og for å styrke utbredelsen av de metoder, produkter og redskaper som er utviklet, samt av de resultater som er oppnådd ved programmet, bl.a. ved hjelp av databanker som er tilgjengelige for brede brukergrupper,

    • det tverrnasjonale nett av nasjonale ressurssentre for yrkesveiledning,

    • samarbeidsvirksomhet med tredjestater og relevante internasjonale organisasjoner i samsvar med artikkel 11 i denne beslutning,

  2. Fellesskapet skal yte et finansielt bidrag for å støtte virksomheten i egnede strukturer opprettet av medlemsstatene i samsvar med artikkel 5 i denne beslutning.

  3. Ved gjennomføringen av programmet kan Kommisjonen benytte organisasjoner som yter teknisk bistand, som kan finansieres innen programmets samlede finansielle ramme. Kommisjonen kan på samme vilkår søke bistand fra sakkyndige. Videre kan Kommisjonen arrangere seminarer, kollokvier eller andre møter for sakkyndige, som kan ventes å lette gjennomføringen av programmet og fremme opplysnings-, offentliggjørings- og utbredelsestiltak.

  4. De respektive roller og driftsoppgaver til de organisasjoner som yter teknisk bistand og de nasjonale forvaltningsorganene må defineres klart, i samsvar med artikkel 5.

Avsnitt III: Utvelgelsesprosedyrer

De forslag som framlegges av prosjektledere innen rammene av forslagsinnbydelser, skal utvelges etter en av følgende prosedyrer:

  1. Prosedyre A får anvendelse på mobilitetstiltak (tiltak 1).

  2. Prosedyre B får anvendelse på:

    • forsøksprosjekter (tiltak 2), med unntak av tematiske tiltak,

    • språkkunnskaper (tiltak 3),

    • tverrnasjonale nett (tiltak 4).

  3. Prosedyre C får anvendelse på:

    • referansemateriale (tiltak 5),

    • tematiske tiltak (innenfor tiltak 2),

    • felles handling (tiltak 6)

    • forslag framlagt av europeiske organisasjoner (under alle tiltak).

1. Prosedyre A

Denne utvelgelsesprosedyren består av følgende etapper:

  1. Kommisjonen skal tildele hver deltakerstat en samlet finansiell ramme etter framgangsmåten fastsatt i vedlegg II etter uttalelse fra komiteen omhandlet i artikkel 7 i denne beslutning.

  2. I henhold til reglene i forslagsinnbydelsene skal prosjektlederne framlegge forslagene for forvaltningsorganet utpekt av medlemsstaten.

  3. Forvaltningsorganet skal vurdere forslagene på grunnlag av spesifikasjoner fastsatt på fellesskapsplan. Organet skal utarbeide en liste over de mobilitetsprogrammer som velges ut og sende listen til Kommisjonen og forvaltningsorganene i de andre medlemsstatene til orientering.

  4. Medlemsstatene skal med bistand fra de respektive forvaltningsorganer ha ansvaret for å inngå avtaler med og tildele den finansielle rammen til de ulike prosjektlederne.

  5. Medlemsstatene skal årlig framlegge for Kommisjonen en rapport om resultatene av mobilitetsprogrammene. Denne rapporten skal bl.a. omhandle følgende emner:

    • programmets målgrupper,

    • innhold og mål med hensyn til ferdigheter og/eller kvalifikasjoner,

    • varigheten av opplæringen og/eller arbeidsoppholdet i en opplæringsinstitusjon og/eller i et foretak,

    • de tilknyttede partnere i den andre medlemsstaten eller de andre medlemsstatene.

2. Prosedyre B

Denne utvelgelsesprosedyren består av to trinn:

  • utvelgelse av foreløpige forslag,

  • utvelgelse av fullstendige forslag.

  1. I henhold til reglene i forslagsinnbydelsen, skal prosjektlederne framlegge foreløpige forslag for forvaltningsorganet utpekt av medlemsstaten.

  2. Medlemsstatene skal vurdere og velge ut de foreløpige forslagene. Prosjektlederne skal underrettes om utfallet av utvelgelsen. Bare prosjektledere som får sine forslag godkjent, vil bli anmodet om å framlegge et fullstendig forslag for forvaltningsorganet i vedkommende medlemsstat. Prosjektlederne skal også sende en kopi av det fullstendige forslaget til Kommisjonen.

  3. Medlemsstatene skal vurdere og rangere de fullstendige forslagene og framlegge en rapport for Kommisjonen som skal inneholde resultatene av den foreløpige utvelgelsen for hvert mål og hvert tiltak, vurderingsprosedyren, hvilke parter som er omfattet av denne prosedyren samt en beskrivende og grunngitt liste over forslag som kan forventes å bli utvalgt, i prioritert rekkefølge. Rapporten skal også omhandle de informasjons- og offentliggjøringstiltak som er truffet for å lette deltaking i programmet.

  4. Kommisjonen skal evaluere forslagene med bistand fra uavhengige sakkyndige med henblikk på å vurdere og sikre deres tverrnasjonale og nyskapende karakter. De uavhengige sakkyndige skal utpekes av Kommisjonen, som fullt ut skal ta hensyn til medlemsstatenes og partene i arbeidslivets synspunkter. Kommisjonen skal granske de nasjonale rapportene og deretter rådspørre hver enkelt medlemsstat.

  5. Kommisjonen skal framlegge for komiteen et forslag til fordeling av budsjettmidlene på de enkelte tiltak og de enkelte medlemsstater, og innhente komiteens uttalelse etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 7 i denne beslutning.

  6. Når Kommisjonen har mottatt komiteens uttalelse, skal den utarbeide en liste over utvalgte prosjekter per medlemsstat og fordele midlene til gjennomføring av de utvalgte prosjektene til hver medlemsstat.

  7. Medlemsstatene skal med bistand fra de respektive forvaltningsorganer ha ansvaret for å inngå avtaler med og tildele midler til de enkelte prosjektledere.

  8. Utvelgelsen av foreløpige forslag skal foretas senest to måneder etter utløpet av den frist som er angitt i forslagsinnbydelsen; prosedyren i etappe iii) til vi) bør ikke vare i mer enn fem måneder.

3. Prosedyre C

Denne utvelgelsesprosedyren består av to trinn:

  • utvelgelse av foreløpige forslag,

  • utvelgelse av fullstendige forslag.

  1. I henhold til reglene i forslagsinnbydelsen skal prosjektlederne framlegge foreløpige forslag for Kommisjonen. Prosjektlederne skal også sende en kopi av det fullstendige forslaget til forvaltningsorganet i sine medlemsstater.

  2. Kommisjonen skal evaluere alle foreløpige forslag og foreta en utvelgelse etter å ha mottatt komiteens uttalelse. Prosjektlederne skal underrettes om utfallet av utvelgelsen.

  3. Bare prosjektledere som får sine foreløpige forslag godkjent, vil bli anmodet om å framlegge et fullstendig forslag for Kommisjonen. Prosjektlederne skal også sende en kopi av det fullstendige forslaget til forvaltningsorganet i vedkommende medlemsstat.

  4. Kommisjonen skal med bistand fra uavhengige sakkyndige foreta en tverrnasjonal vurdering av de mottatte forslagene og utarbeide en kort liste over prosjekter. De uavhengige sakkyndige skal utpekes av Kommisjonen, som fullt ut skal ta hensyn til medlemsstatenes og partene i arbeidslivets synspunkter.

  5. Kommisjonen skal innhente komiteens uttalelse om den korte listen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 7 i denne beslutning.

  6. Kommisjonen skal vedta den endelige listen over utvalgte forslag og underrette komiteen om dette. Den skal i samarbeid med forvaltningsorganene i medlemsstatene fastsette vilkårene for overvåking av disse prosjektene.

  7. Medlemsstatene skal med egnet teknisk bistand ha ansvaret for å inngå avtaler med og tildele midler til de enkelte prosjektledere.

  8. Utvelgelsen av foreløpige forslag skal foretas senest tre måneder etter utløpet av den frist som er angitt i forslagsinnbydelsen; prosedyren i etappe iii)-vi) bør ikke vare i mer enn fem måneder.

Vedlegg II

Avsnitt I: Spesifikasjon av samlet budsjett

  1. Ved begynnelsen av hvert regnskapsår, og senest 1. mars, skal Kommisjonen framlegge for komiteen en forhåndsspesifikasjon av bevilgningene per type tiltak og per prosedyre, og for dette formål ta hensyn til målene fastsatt i artikkel 2 i denne beslutning og anmode komiteen om en uttalelse. Kommisjonen skal på grunnlag av dette fastlegge en veiledende finansiell ramme for hver medlemsstat til gjennomføring av tiltakene omfattet av utvelgelsesprosedyre A i vedlegg I.

  2. Den interne spesifikasjon av de disponible midler er underlagt følgende begrensninger:

    1. Midlene som avsettes til mobilitetsprogrammet, kan ikke utgjøre mindre enn 39 % av programmets årlige budsjett.

    2. Midlene som avsettes til utforming, utvikling og utprøving av tverrnasjonale forsøksprosjekter, kan ikke utgjøre mindre enn 36 % av programmets årlige budsjett. Innen rammen av denne bevilgningen kan midlene som avsettes til støtte for prosjekter i tilknytning til tematiske tiltak, ikke overstige 5 %.

    3. Midlene som avsettes til utforming, utvikling og utprøving av prosjekter i tilknytning til språkkunnskaper, kan ikke utgjøre mindre enn 5 % av programmets årlige budsjett.

    4. De øvrige kostnader skal utgjøre minst 15 %. Innen rammen av disse kostnadene skal midler som avsettes til oppfølgingstiltak, ikke overstige 9 %. Midler som avsettes til tiltak i henhold til artikkel 11 i denne beslutning, skal ikke overstige 0,2 % av programmets årlige budsjett.

  3. Alle de angitte prosentsatser er veiledende og kan tilpasses av komiteen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 7 nr. 2, 3 og 4 i denne beslutning.

Avsnitt II: Særskilte bestemmelser for samlede tilskudd til mobilitet

  1. Før de tverrnasjonale programmene for utveksling og utplassering innledes, skal Kommisjonen tildele et samlet tilskudd fastsatt på grunnlag av beregningskriterier definert innen rammen av framgangsmåtene fastsatt i artikkel 7 i denne beslutning, idet det tas hensyn til:

    • befolkningens størrelse,

    • forskjellene i levekostnader mellom senderorganisasjonen og vertsmedlemsstaten,

    • geografisk avstand og transportkostnader,

    • størrelsen av den berørte målgruppen i forhold til den samlede befolkning dersom det foreligger tilgjengelige data for alle medlemsstatene.

Ikke i noe tilfelle kan anvendelsen av disse kriteriene føre til at en medlemsstat utelukkes fra finansiering av de tverrnasjonale programmene for utplassering og utveksling omhandlet i vedlegg I.

  1. Det samlede tilskuddet skal tildeles hver medlemsstat på grunnlag av en handlingsplan som skal angi følgende:

    • ordningene for forvaltning av den finansielle støtten,

    • tiltak som må treffes for å bistå tilretteleggerne av utplasseringene og utvekslingene med å finne potensielle partnere,

    • egnede tiltak for å sikre en hensiktsmessig forberedelse, tilrettelegging og oppfølging av utplasseringene og utvekslingene, også med hensyn til fremming av like muligheter.

  2. Medlemsstatene skal senest 31. mars 2000 framlegge for Kommisjonen handlingsplanen for det første året av gjennomføringen av programmene. Kommisjonen skal på dette grunnlag tildele hver medlemsstat en finansiell ramme til gjennomføring av de tverrnasjonale programmene. Beløp som ikke er brukt før 1. oktober 2000, skal inngå i det endelige beløpet i det samlede tilskuddet.

Vedlegg III

Definisjoner

Idet det tas hensyn til forskjellene mellom systemene og ordningene i medlemsstatene menes i denne beslutning med:

  1. «yrkesrettet grunnopplæring»: enhver form for yrkesrettet grunnopplæring, herunder teknisk og yrkesfaglig utdanning, lærlingeordninger og yrkesrettet opplæring, som bidrar til oppnåelse av en faglig kvalifikasjon som er godkjent av vedkommende myndigheter i den medlemsstat der utdanningen gjennomføres,

  2. «vekselopplæring»: yrkesrettet opplæring, uansett nivå, herunder høyere utdanning. Slik yrkesrettet opplæring, som er godkjent eller bekreftet av vedkommende myndigheter i opprinnelsesstaten i samsvar med denne statens lovgivning, prosedyrer eller praksis, omfatter strukturerte perioder med opplæring i et foretak og eventuelt i en institusjon eller et senter for yrkesrettet opplæring,

  3. «yrkesrettet etter- og videreutdanning»: enhver yrkesopplæring som følges av arbeidstakere i Fellesskapet mens de er yrkesaktive,

  4. «livslang læring»: muligheter til utdanning og yrkesrettet opplæring som tilbys enkeltpersoner gjennom livet for at de fortløpende skal kunne tilegne seg, ajourføre og tilpasse kunnskaper, ferdigheter og kvalifikasjoner,

  5. «åpen opplæring og fjernundervisning»: enhver form for fleksibel yrkesrettet opplæring som omfatter

    • bruk av IKT-teknologi og -tjenester i tradisjonell eller avansert form,

    • støtte i form av personlig rådgivning og veiledning,

  6. «europeiske utdanningsløp for vekselopplæring og læretid»: ethvert tidsrom en person gjennomfører i en annen medlemsstat enn den der personen får vekselopplæring, og som utgjør en del av vekselopplæringen,

  7. «yrkesveiledning»: en rekke aktiviteter som f.eks. rådgivning, opplysning, vurdering og rettledning for å bistå personer med å treffe valg med hensyn til programmer for yrkesrettet grunnopplæring og yrkesrettet etter- og videreutdanning samt muligheter til sysselsetting,

  8. «foretak»: alle foretak i offentlig eller privat sektor uansett størrelse, rettslig status eller hvilken økonomiske sektor de opererer i, samt enhver form for økonomisk virksomhet, herunder næringsdrivende foreninger,

  9. «arbeidstakere»: alle personer som er tilgjengelige på arbeidsmarkedet i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis, herunder selvstendig næringsdrivende,

  10. «institusjoner for yrkesrettet opplæring»: enhver offentlig, halvoffentlig eller privat institusjon som i samsvar med nasjonal lovgivning og/eller praksis tilrettelegger eller gir yrkesrettet opplæring, yrkesrettet videre- eller etterutdanning eller omskolering, uansett hvordan disse institusjonene betegnes i de ulike medlemsstatene,

  11. «universitet og høyskole»: enhver form for institusjon for høyere utdanning i samsvar med nasjonal lovgivning og/eller praksis som tilbyr kvalifikasjoner eller utsteder diplomer på universitets- og høyskolenivå, uansett hvordan disse institusjonene betegnes i de ulike medlemsstatene,

  12. «studenter»: personer som er registrert ved universiteter og høyskoler som definert i dette vedlegg, uansett studieområde, for å følge en høyere utdanning som fører til en grad eller et diplom til og med doktorgradsnivå,

  13. «partene i arbeidslivet»: på nasjonalt plan, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i samsvar med nasjonal lovgivning og/eller praksis, og på fellesskapsplan, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som deltar i den sosiale dialog på fellesskapsplan,

  14. «lokale og regionale partnere»: enhver aktør på regionalt og lokalt plan - lokale myndigheter, foreninger, lokale handelskamre og sammenslutninger, konsortier, rådgivende organer, medier - som deltar i lokal eller regional samarbeidsvirksomhet som omfatter yrkesrettet opplæring,

  15. «europeiske organisasjoner»: partene i arbeidslivet på fellesskapsplan, europeiske sammenslutninger av arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger i særskilte sektorer samt organer og organisasjoner med en europeisk status eller utbredelse,

  16. «referansemateriale»: alle analyser, undersøkelser, rundspørringer og iakttakelser av god praksis som gjør det mulig å bestemme på fellesskapsplan hvilket nivå de ulike medlemsstatene befinner seg på i forhold til hverandre og hvilke framskritt som er gjort innen et gitt emne eller område.