Del III: Hovedelementer i en ny norsk USA-politikk

USA forblir den viktigste enkeltaktør Norge må forholde seg til i det internasjonale samfunn. Det meste av Norges politikk overfor USA ligger fast. På det forsvars- og sikkerhetspolitiske område er det viktig både å bevare de gode relasjonene, og å videreutvikle samarbeidet gjennom nye svar på nye utfordringer. Det nye samarbeidet om bekjempelse av terrorisme peker seg ut som et område som må bli gjenstand for stor oppmerksomhet i årene fremover.

En hovedutfordring ligger i å engasjere USA i saker og prosesser som har betydning for Norge og norske interesser. Det er spesielt viktig å holde USA engasjert i nordområderelaterte spørsmål. Samtidig vil Norge fortsatt være avhengig av at internasjonale spørsmål reguleres multilateralt. Det er en sentral målsetting for Norge å bidra til at USA ser seg tjent med å gi sin utenrikspolitikk en sterk multilateral forankring.

EU får økende betydning i våre nærområder, globalt og i multilaterale fora. Dette kan potensielt skje på bekostning av land som ikke er med i unionen. I dette perspektivet er det spesielt viktig for Norge å bygge seg opp selvstendig ’politisk kapital’ blant sentrale beslutningstakere og utenrikspolitiske aktører i USA.

Canada

Norske bilaterale interesser i forhold til USA kan også fremmes og ivaretas gjennom samarbeid med tredjeland og gjennom å bygge allianser med andre med felles interesser. Som USAs nærmeste nabo og samarbeidspartner peker Canada seg ut som en naturlig strategisk partner. Canada er for Norge et sentralt likesinnet land som vi har mye til felles med. Canada deler blant annet Norges interesse i å holde USA engasjert i nordområderelaterte spørsmål og det arktiske samarbeidet. I likhet med Norge har Canada nære kontakter og samarbeid med Russland på en rekke felter i tilknytning til nordområdene. Her kan det være potensiale for fruktbart trepartssamarbeid Norge/USA/Canada i forhold til Russland. Gitt de tette forbindelsene mellom USA og Canada, vil det i mange tilfeller være naturlig å legge til grunn et regionalt perspektiv. Både på det næringspolitiske området og når det gjelder presse, kultur og forskning bør Canada og USA sees i sammenheng.

3.1 Nettverksbygging

Kongehuset, regjeringens medlemmer, embetsverket på forskjellige sektorer og nivåer, Stortinget, politiske partier, frivillige organisasjoner, akademiske og kulturelle kontakter vil alle kunne bidra til økt samspill og samarbeid mellom norske og amerikanske miljøer av betydning for våre bilaterale forbindelser. Dette stiller store krav til samarbeid på tvers av avdelinger/enheter i departementet, mellom departementene og i forhold til forskningsmiljøene og privat sektor.

Regjeringen og embetsverket bør i størst mulig grad opptre med en samordnet norsk dagsorden. Utveksling av informasjon og erfaringer på tvers av forvaltningsområdene og på ulike nivåer, både hva angår personlige kontakter, argumentasjon og videre oppfølging, vil være viktige for en samlet norsk opptreden.

Besøksprogrammer for regjeringens medlemmer, statssekretærer og høyere embetsmenn bør samordnes for å unngå overlappende besøk.

Det bør arbeides for å knytte kontakter som kan være viktige for håndtering av krisesituasjoner, men som også kan gi mer løpende vurderinger og oversikter over de interne vurderinger og synspunkter i det mangslungne amerikanske beslutningssystemet. Foruten kontakter på amerikansk regjerings- og embetsmannsnivå vil kontakter med kongressen, akademiske miljøer, tenketanker, media og enkeltpersoner som spiller en rolle i forhold til amerikanske myndigheter være viktige bidrag. Kontaktnettet bør ha en politisk balanse som gjør det like relevant uansett politisk farge på den sittende administrasjonen.

Som ledd i det kontaktskapende arbeidet, bør det iverksettes et langsiktig arbeid for å styrke den norske USA-kompetansen. Det bør brukes mer tid på å forstå amerikansk politisk filosofi.

Utenriksdepartementets vil ha det koordinerende ansvaret i Norge. Ambassaden i Washington, som gjennom sitt oppsett utgjør et interdepartementalt norsk fagmiljø, vil ha en operativ nøkkelrolle i USA, som også må vektlegge det analytiske arbeid.

Det er også viktig å opprettholde en bred kontaktflate til de norskamerikanske miljøene. Dette vil bidra til å bevare det norske USA som et forum med politisk tyngde vi kan trekke på i noen sammenhenger. De norske caucusene i Kongressen er viktige samarbeidspartnere.

Både generalkonsulatene og de honorære konsulatene har gode kontakter innen sine embetsdistrikter og kan bidra til å skape et godt kontaktnett og øke kunnskapsnivået og interessen for Norge. Samtidig bidrar de til å bevare båndene over Atlanteren.

3.2 Presse, kultur og informasjon

Med unntak av de etnisk norske kjerneområdene, er kunnskapen i USA om Norge meget beskjeden. Det er en prioritert oppgave å øke kunnskapsnivået og interessen for Norge gjennom målrettet mediearbeid og aktiv bruk av besøksprogrammer overfor beslutningstagere og opinionsdannere innen politikk, næringsliv og kultur. I informasjonsarbeidet er det viktig å formidle et bilde av Norge som en moderne og kreativ nasjon, som er en aktiv medspiller i det internasjonale samfunn.

PKI-arbeidet bør knyttes nærmere opp mot politiske prioriteringer og integreres i stasjonenes øvrige virksomhet. Det bør iverksettes større og mer langsiktige prosjekter, herunder profilering av norsk utenrikspolitikk i kombinasjon med kultur- og informasjonstiltak, inkludert pressereiser.

Mediene er viktige for å nå amerikanske beslutningstakere. Kontakter mot media innenfor kultur, politikk, forskning og næringsliv bidrar til å motvirke at Norge fremstilles endimensjonalt f.eks. i forbindelse med hvalfangst, og til at en slipper lettere til for å presentere det norske synet også når det oppstår motsetninger.

Man bør prioritere kontakter mot amerikanske media om situasjonen i nordområdene (miljø, klima, atomsikkerhet), norsk innsats og mulighetene for norskamerikansk samarbeid.

Det norske USA må være best mulig oppdatert også om det moderne Norge og aktuelle politiske problemstillinger. Dette er en betydelig utfordring, som krever økt innsats for hver ny generasjon som kommer til. Både informasjonsaktiviteter og kulturinnsats er her viktige.

Som ledd i dette bør man styrke de store årlige Norgesprofileringstiltak i USA, herunder Norsk Høstfest i Minot, North Dakota, Nordic Fest i Decorah, Iowa, Norway Day i Minneapolis, "Union Station" i Washington D.C., Norway Run i New York, Norway Day i San Francisco, og ikke minst lokalt initierte 17. mai arrangementer.

Hver av de norske fagstasjonene i USA bør ha et slikt årlig norsk-amerikansk arrangement som "flaggskip" i sin Norgesprofilering.

Man bør utvide samarbeidet med institusjoner som underviser i norsk, bl.a. gjennom flere tverrfaglige seminarer.

3.3 Utdanning og forskning

Utdanningssamarbeidet mellom norske og amerikanske universiteter og høyskoler bør styrkes. Det bør opprettes en arbeidsgruppe for dette formålet med representanter for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF), Utenriksdepartementet (UD) samt berørte norske institusjoner og organisasjoner. Gruppen bør konsentrere seg om tilrettelegging og samordning av informasjon om studier i USA, informasjon om norsk høyere utdanning i USA, tiltak som kan øke antall utvekslingsstudenter både til og fra USA på såvel graduate som undergraduate-nivå, samt tiltak som kan gjøre det lettere for studenter å forberede studieopphold i USA og bedre de norske utdanningsinstitusjonenes nettverk og muligheter for bilaterale avtaler med amerikanske læresteder.

Det bør legges større vekt på utvekslingsavtaler mellom institusjoner, slik at flere amerikanske studenter og lærere kommer til norske læresteder.

Det bør satses på samarbeidsavtaler mellom norske universiteter og høgskoler og de beste amerikanske universitetene. Samarbeidet med de "norske" universitetene i USA bør videreutvikles.

Ettårig elevutveksling i videregående skole er et viktig element for å opprettholde det gode forholdet mellom Norge og USA. Mange norske elever deltar gjennom både ideelle og kommersielle utvekslingsorganisasjoner hvert år. Antallet amerikanske elever som kommer til Norge er færre. Det bør oppfordres til økt utnyttelse av slike utvekslingsordninger.

Via Fulbright kommer "Roving Scholars" (reiselektorer) til Norge og tilbyr etterutdanningsseminarer og elevkontakt i ungdomsskoler og videregående skoler. Ordningen bør utnyttes bedre, særlig for ungdomstrinnets del. Via Fulbright utlyses det også fra norsk side 4-6 sommerstipend til USA for engelsklærere i ungdomsskolen. Ordningen bør vurderes utvidet til også å omfatte videregående skole og samfunnsfaglærere.

Det er viktig å bygge ut og styrke samarbeidet mellom amerikansk og norsk forskning gjennom forskernettverk, forskerutveksling og utveksling av gjesteforskere. I denne forbindelse bør det også bevilges midler til forsterket forskningssamarbeid, blant annet for å få amerikanske forskere til å ta opphold i Norge.

Det bør også settes inn ressurser for å styrke den norske forskningen og kompetansen på USA.

Det bør etableres et norsk forum for forskning i USA. Den norske ambassaden i Washington gis det operative ansvaret for å utvikle og implementere et slikt konsept. En viktig målsetting er å skaffe flere nordmenn opphold ved sentrale amerikanske forskningsinstitusjoner og fremstående læresteder.

Det bør etableres en arbeidsgruppe for de ulike forskningsmiljøene i Norge som ser på mulighetene til å styrke samarbeidet med forskningsinstitusjoner og tenketanker i USA med tanke på bedre utvekslingsordninger.

3.4 Organisatorisk oppfølging

Det etableres en USA-gruppe ledet av Utenriksdepartementet som skal ha ansvaret for å koordinere oppfølgingen av USA-strategien, herunder komme med forslag til konkrete tiltak og prosjekter.