1 Innledning.

Forsknings- og utdanningsinstitusjoner spiller en viktig rolle i utviklingslandenes langsiktige økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling. Mange utviklingsland har imidlertid opplevd en svekkelse av dette området gjennom budsjettnedskjæringer og hjerneflukt. Forskning er dessuten et viktig virkemiddel for å generere kunnskap om sentrale utviklingsspørsmål og forhold i utviklingsland. Slik kunnskap er en viktig kunnskapskilde for departementets politikkutforming og oppfølging av bistanden.

Hensikten med denne forskningsstrategien er å angi hovedprioriteringene for de ulike støtteordningene m.h.t. styrking av forskning og høyere utdanning i Sør og styrking av norsk utviklingsforskning. I tillegg er siktemålet å legge til rette for bedre samordning mellom de ulike aktørene som er involvert i dette feltet, først og fremst Norges forskningsråd, Det norske universitetsråd (UR), NORAD og UD. Det legges opp til en rekke tiltak for å ivareta et helhetsperspektiv i norsk politikkutforming og for å fremme større synergieffekt mellom de ulike støtteordningene som på ulike måter har til hensikt å styrke kompetansebygging i Sør og øke kunnskapen om utviklingslandene. Gjennom det videre arbeidet med de ulike koordinerings- og samordningstiltakene som skisseres i denne strategien er hensikten å bidra til ytterligere klargjøring av ansvar og roller for de ulike aktørene og å etablere en hensiktsmessig arbeidsdeling aktørene imellom.

Når det gjelder kunnskapsutvikling i utviklingsland, er det viktig å legge til grunn et helhetlig utviklingsperspektiv basert på utviklingslandenes behov der støtten til forskning sees i sammenheng med satsing innenfor hele utdanningssystemet inkludert grunnutdanning, videregående- og høyere utdanning. Denne strategien vil imidlertid fokusere på støtte til forskning og høyere utdanning. Behovet for å styrke universitetenes rolle som ansvarlige institusjoner for kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling blir særlig fremhevet. I dag ytes det støtte til forskning og kompetansebygging i Sør gjennom en rekke ulike kanaler i form av forskningsbistand, støtte til forskningssamarbeid mellom forskningsinstitusjoner i Norge og i utviklingsland, internasjonal forskning, finansiering av høyere utdanning og opplæring i partnerskap med norske fagmiljøer etc. Hovedmålsettingen for alle disse tiltakene er å styrke kunnskapsutviklingen i Sør og utviklingslandenes evne til å drive egen forskning og dekke nasjonale undervisningsbehov, få oversikt over egen nasjonal kunnskap, ha tilgang til internasjonal forskningsbasert kunnskap og anvende kunnskapen i deres egen nasjonale utviklingsprosess. For å utnytte de ulike støtteordningene på best mulig måte er det behov for større samordning og informasjonsutveksling. Dette må skje gjennom en felles innsats for å klargjøre rollene til de ulike aktørene, slik at de ulike støtteordningene i større grad kan utfylle hverandre. Uansett bistandskanal, vil det dessuten være en viktig målsetting å stimulere til økt sør/sør-samarbeid mellom universiteter og forskningsinstitusjoner i utviklingsland.

Gjennom bidrag til internasjonale forskningsinstitusjoner og multilaterale organisasjoner er departementets målsetting å bidra til utvikling, formidling og anvendelse av forskningsbasert kunnskap som har generell global betydning og særlig relevans for utviklingen i Sør. Det skal legges vekt på at denne forskningen bidrar til å styrke nasjonale forskningsinstitusjoner og kompetansebygging i Sør gjennom samarbeid mellom internasjonale og nasjonale forskningsinstitusjoner. I denne strategien foreslås det også tiltak for nærmere samarbeid med norske fagmiljøer.

Det er departementets ønske at denne strategien skal bidra til at den bistandsfinansierte utviklingsforskningen i Norge på en mer effektiv måte kan tjene som grunnlag for utformingen av en helhetlig norsk sør-politikk og for planlegging og oppfølging av den norske multilaterale og bilaterale bistanden. For å oppnå dette, vil det bl.a. bli inngått en ny samarbeidsavtale med Forskningsrådet preget av overordnede prioriteringer, klarere styring og mer fleksibel forvaltning. Videre skal den norske utviklingsforskningen i større grad baseres på samarbeid med partnere i utviklingsland, og det skal legges til rette for større samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer og multilaterale organisasjoner. Formidling av forskningen vil dessuten bli sterkere prioritert. Det skal legges vekt på å bidra til nærmere dialog mellom forvaltningen og forskningsmiljøene om kjøp og anvendelse av kompetanse fra eksterne fagmiljøer.