Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Sparer strøm med hjelp...

RAMMER

Sparer strøm med hjelp fra Norge

Da de statseide borettslagene i Estland ble privatisert på begynnelsen av 1990-tallet var det å spare strøm et fremmedord. Lokal innsats og støtte fra Norge har ført til en holdningsendring både blant beboere og myndigheter.


Borettslagesleder Ilme Trepp (t.h.) inspiserere fyrrommet.

De statseide boligkooperativene i Estland ble privatisert i kjølvannet av uavhengigheten i 1991. Store deler av boligmassen var da i svært dårlig forfatning. Gjennomsnittsalderen på boligblokkene er 40 år, og over 90 prosent av bygningsmassen har behov for utbedringer for å redusere energiforbruket og samtidig redusere de månedlige utgiftene.

I sovjettiden var energiøkonomisering et fremmedord, og det var staten som hadde ansvaret for alt vedlikehold. Etter privatiseringen fikk hver eier ansvar for vedlikehold av egen leilighet og måtte betale strømregningen selv. Dermed kunne man ikke lenger fyre for kråka. De siste årene har det vært fokusert på en rekke tiltak for å redusere energiforbruket:

  • Vinduer i fellesarealene må skiftes ut
  • Åpne portrom og trappehus bygges inn
  • Nye elektriske anlegg skiftes ut
  • Sentralfyr og radiatorer byttes ut
  • Etterisolering av yttervegger


Etterisolering av yttervegger er en kostbar operasjon

Holdningsendring
- Et av de største problemene har vært å få beboerne til å forstå hva det innebærer å være eier. De hadde ingen forestilling om hva det ville si å ta vare på ting, eller spare strøm. Vi har måtte endre folks mentale innstilling, forteller daglig leder Marit Otsing i Estlands boligsammenslutning (
EKL).

- Eierne må bli fortrolige med begrepet energiøkonomisering, og la det bli en del av sin livsstil. Derfor er opplæring og informasjon noen av de viktigste arbeidsoppgavene våre, sier Otsing.


Representanter for estiske borettslag på studietur i Oslo

Samarbeidsprosjekt
I 2002 innledet EKL et samarbeid med Norske boligbyggelags landsforbund ( NBBL). Prosjektet er finansiert med midler fra Handlingsplanen for søkerlandene til EU. Hovedfokus har hele tiden vært informasjon og opplæring rettet mot beboere, vaktmestere og den daglige ledelsen i hvert enkelt borettslag.

Fase 1: Åpen dag-arrangement for beboere i åtte byer i Estland og i tre bydeler i Tallin.

Fase 2: ENØK-seminar for borettslagslederne.

Fase 3: Studietur til Norge for å lære om norske ENØK-tiltak.

Fase 4: Utarbeidelse av en håndbok i energiøkonomisering

Fase 5: Videreutdanning av borettslagsledere som siden fungerer som lokale ressurspersoner innen ENØK. Et norsk dataverktøy som viser effekten av ulike ENØK-tiltak er oversatt til estisk og tatt i bruk i opplæringen.

- Ble overrasket
Ilme Trepp er daglig leder for fire borettslag i Tallin. Hun deltok på en studietur til Oslo i 2002.

- Under studiebesøket ble jeg aller mest overrasket over hvor opptatt dere er av å spare strøm i Norge, til tross for at dere har mye strøm og at den er så billig. Det var veldig interessant å lære at både statlige og lokale myndigheter er opptatt av å informere om ENØK og å tilby konkrete støtteordninger, forteller Ilme Trepp.

Politisk innflytelse
Kunnskapene fra studieturen bruker hun i sitt politiske liv. For ved siden av jobben som borettslagssjef sitter hun i bystyret i Tallinn.

- Jeg forsøker å påvirke myndighetene i Tallinn til å iverksette tiltak som stimulerer beboere og borettslag til å iverksette ulike ENØK-tiltak. I mine borettslag har vi klart å redusere strømutgiftene med 25 prosent ved å skifte ut vinduer i fellesarealene, installere ny sentralfyr, modernisere det elektriske anlegget og skifte vannrør, forteller Ilme Trepp fornøyd.

 

Lobbyvirksomhet

Men det er mer å hente. Ytterveggene er bygget av dårlig materiale og bør etterisoleres. Men det innebærer et økonomisk løft på to millioner kroner som borettslaget ikke klarer alene. Ilme Trepp er likevel optimistisk. For samarbeidet mellom EKL og NBBL ga en bieffekt som gir håp om at borettslagene kan håndtere utgiftene.

- I utgangspunktet fantes det ikke offentlige støtteordninger for å finansiere ENØK-tiltak i Estland. Men NBBL har lært oss å drive lobbyvirksomhet mot både nasjonale og lokale myndigheter, sier Marit Otsing.

Økonomisk støtte
Hun forteller at Tallinn kommune nå har vedtatt å støtte borettslag som tar opp lån i forbindelse med energiøkonomisering gjennom å betale et mellomlegg tilsvarende to prosent av lånerenten.

Og i 2003 lyktes det å få vedtatt en ny statlig tiltaksplan for boligsektoren i Estland. Den innebærer blant annet at staten dekker inntil 50 prosent av utgiftene til teknisk bistand i planleggingsfasen, og ti prosent av selve renoveringskostnadene i forbindelse med ENØK-tiltak.

Nyttig påminnelse
- Det har vært nyttig for oss å bli minnet på at ting ikke alltid er så enkle som vi tror. Borettslagene i Estland har ikke som her i Norge et effektivt forvaltningsledd. De må styre seg selv og gjøre det meste selv, sier avdelingsdirektør Terje Halvorsen i Norske Boligbyggelags Landsforbund.

Han understreker at det er mange ENØK-tiltak som kan gjennomføres med begrensede midler. Det er faktisk bare en tredel av tiltakene totalt sett som krever kostbare investeringer.

- Det aller meste kan beboerne gjennomføre selv. Det handler om å bli klar over hva man kan gjøre samt å få de råd, den opplæringen og faglige bistand som behøves. Det meste av selve gjennomføringen styrer man best selv, sier Halvorsen.

  • Over halvparten av Estlands befolkning bor i private borettslag. Det finnes mer enn 6300 slike, og antallet øker stadig.
  • I snitt består et borettslag av 50 leiligheter, men antallet varierer fra 30 til flere tusen boenheter.
  • Husreformen på begynnelsen av 90-tallet innebærer at beboerne nå eier sin egen leilighet og selv er ansvarlig for vedlikehold.
  • Fellesarealene er borettslagets ansvar, inkludert sentralfyr og elektrisk anlegg.
  • Enkelte borettslag har klart å redusere kostnadene til oppvarming med 25-30 prosent gjennom ulike ENØK-tiltak.
Til toppen