NOU 2016: 3: Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi

Vi står ved et vendepunkt. Oljenæringen vil ikke lenger være den samme motoren for vekst. Handlingsrommet i offentlige finanser vil gradvis reduseres, også fordi vi står overfor et skifte fra en yngrebølge til en eldrebølge. Vi må ha ny vekst som primært skapes i nye næringer – et skifte fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi.

Produktivitetskommisjonen har sett på scenarier for en utvikling med lav produktivitetsvekst, lav sysselsettingsvekst på grunn av eldre befolkning og økende behov i helse og omsorg. Resultatene viser dramatisk skift fra den inntektsveksten vi er blitt vant med, både på privat og offentlig hånd. Uten høyere produktivitetsvekst kan vi få stagnerende levestandard og store offentlige underskudd. 

Vår konkurransekraft vil ligge i en arbeidsstyrke som har høy og relevant kompetanse og god omstillingsevne med aktiv deltakelse i teknologiutviklingen. Derfor er det bekymringsfullt at Norge kommer ut med middels plassering blant OECD-land når en sammenligner faktorer som er viktige for vekst. Det gjelder særlig områdene utdanning, forskning, innovasjon og næringsdynamikk.

Vårt konkurranseutsatte næringsliv kjennetegnes ved lav kompleksitet. En liten, åpen økonomi må utnytte internasjonal teknologiutvikling, og det må legges større vekt på teknologisk adopsjon. Det krever rammebetingelser som sikrer god kobling mellom forskning og næringsliv, og som stimulerer til kompetanseutvikling.

For å oppnå dette, anbefaler kommisjonen en forbedring av den «store» innovasjonspolitikken. Det må innebære gjennomføring av tiltak for høyere vitenskapelig kvalitet i norsk forskning, og bedre samarbeid mellom forskning og næringsliv.

Næringslivet er nødt til å være oppdatert på nye innovasjonsmodeller og digitale løsninger for å kunne dra nytte av utviklingen på teknologifronten. Sterk konkurranse og åpenhet mot internasjonale markeder og kapital er nødvendig for å få til dette. Produktiviteten kan økes gjennom økt konkurranse og nye markedsformer som følge av nye teknologier. Denne utviklingen bør ikke hindres gjennom for strenge reguleringer som reduserer etableringen av nye bedrifter og næringer.

Kunnskapsbasert næringsliv må ha tilgang til kandidater med gode kunnskaper. Da er det en utfordring at vi ikke har flere som tar mastergrad og doktorgrad. Samtidig har Norge en svært lav andel nyutdannede innen realfag og teknologifag, og nye tall viser at vi er nær bunn i OECD-området.

Det norske arbeidsmarkedet vil utsettes for store strukturelle endringer i årene som kommer. Globalisering, automatisering av arbeidsoppgaver og delingsøkonomien vil slå inn i arbeidslivet. Dette må møtes med kompetanse og tilpasningsevne. Reguleringer og velferdsordninger må endres slik at de ikke hindrer omstilling, men legger til rette for økt arbeidsinnsats. Med god organisering og godt samarbeid i arbeidslivet bør det være mulig å få til.

Omstillingsevnen må økes ved kontinuerlig kompetanseheving, tilpasning til nye arbeidsmarkedsplattformer og et tettere samarbeid mellom utdanning, næringsliv og NAV. Det vil også være behov for mer fleksible arbeidstidsreguleringer, mer aktivitetsorienterte stønadsordninger og raskere integreringsprosesser for innvandrere. Dette vil bidra til bedre mobilitet på arbeidsmarkedet.

I offentlig sektor må det leveres bedre resultater for innbyggerne av pengene. Det kreves hardere prioritering av mål, mindre byråkrati og evne til å legge ned gamle aktiviteter for å gi plass til nye. Virksomhetene må gis handlingsrom til å legge ned mindre prioriterte aktiviteter og flytte ressurser dit behovet er størst. Reformer har vært utsatt, men må tas nå. Reformer i kommunestruktur og statlig regional forvaltning kan stimulere næringsutvikling og teknologibruk hvis de legger til rette for bedre organiserte og attraktive byer.

Det ligger store samfunnsmessige gevinster i økt digitalisering av hele samfunnet. Det gjelder også offentlige virksomheter. Bedre samhandling mellom IKT-systemer i det offentlige er nødvendig, slik at både publikum og næringsliv kan kommunisere digitalt med forvaltningen. Det må gis en tydelig og forpliktende «marsjordre» slik at gevinster ved digitalisering realiseres. Effektiv ressursbruk i offentlig sektor vil være en vesentlig forutsetning for vår omstilling mot en kunnskapsbasert økonomi. Analyser Produktivitetskommisjonen har fått gjennomført viser at dagens modell for offentlig sektor ikke vil være økonomisk bærekraftig på lang sikt.

I oppsummeringen av den første rapporten understreket kommisjonen behovet for å etablere tilstrekkelig bred politisk støtte for å kunne gjennomføre større reformer. Det er viktig med god kommunikasjon med grupper som særlig berøres av reformene. Samfunnsøkonomiske gevinster ved reformer, og også kostnader ved mislykkede reformer, kan være store. På en rekke områder der kommisjonen anbefaler tiltak, er det imidlertid ikke mangel på utredninger eller analyser om hva som bør gjøres. Krevende reformer har kostnader som kommer raskt, mens gevinstene først viser seg lenger framme. Det kreves mer langsiktighet i politikken, med sterkere orientering mot resultater som kan oppnås. Strammere budsjetter vil kreve hardere prioriteringer og kreativ destruksjon også i offentlig sektor.

Vendepunktet vi står ved utfordrer vår evne og vilje til å skape større verdier til fordeling og solide offentlige finanser. Hovedsvaret er økt produktivitetsvekst.

Les mer:

• NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi
• Pressemelding fra Finansdepartementet
• Sammendrag av rapporten
• Lysark fra pressekonferansen
• Nett-TV fra pressekonferansen
• Nettside til kommisjonen
• Kronikk fra finansministeren
• Høring av NOU 2016: 3