Staten og jordbruket inngår jordbruksavtale

Koronapandemien, og tiltakene for å begrense den, har skapt et betydelig økonomisk tilbakeslag og stor usikkerhet om den videre utviklingen. Budsjettnemnda for jord­bruket avga et begrenset grunnlagsmateriale. Det var tidlig klart at det i år ikke kunne gjennomføres tradisjonelle forhandlinger, også av rent praktiske årsaker. Staten og jordbruket har siden midten av mars diskutert hvordan situasjonen kunne håndteres.

Partene er enige om en jordbruksavtale for å bidra til større forutsigbarhet for bøndene og matproduk­sjonen. Den skal bedre det økonomiske grunnlaget for næringen, men uten noe vanlig grunnlagsmateriale å ta utgangspunkt i. Alternativet var å forlenge gjeldende avtale og gjennomføre forenklede forhandlinger til høsten, jf. at også lønnsoppgjørene er utsatt.

– Vi  er nå inne i en krise som landet ikke har opplevd siden krigen. Det har i år handlet om å gjennomføre forhandlingene så normalt som mulig, i en helt unormal situasjon. Jeg er glad for at vi har, den vanskelige tiden til tross, blitt enige om en avtale som bidrar til å trygge matproduksjon vår, og som viderefører satsingen på landbruket i distriktene. Avtalen prioriterer områder som kornproduksjonen, frukt og grønt, og samtidig styrker den klima-og miljøarbeidet. Det er jeg godt fornøyd med, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).  

Forutsigbarhet for matproduksjon

– Jordbruket er relativt lite berørt av den ekstraordinære situasjonen landet er i, sammenlignet med andre næringer som opplever omfattende omsetningsfall. Men matforsyning er en samfunnskritisk funksjon. Hensikten med den inngåtte avtalen er å bidra til større forutsigbarhet for matproduksjonen, sier Bollestad.

Det var tidlig enighet om at eksisterende ordninger skulle benyttes, og antall tema måtte begrenses. Avtalen justerer på relativt få ordninger, og det er ikke gjennomført omfattende drøfting av virkemiddel­apparatet. Arbeidet med å videreutvikle virke­midlene er skjøvet til kommende oppgjør.

Korn, grønt, poteter

Avtalen prioriterer økonomien i produksjon av korn, frukt og grønt og poteter, som er viktige produksjoner for å øke norsk produksjon i sektorer hvor selvforsyningen er lavere enn for husdyrprodukter. Den starter oppfølgingen av utvalget for innovasjon og vekst i grøntsektoren, som ble nedsatt i fjorårets oppgjør, og styrker det økono­miske grunnlaget for produksjoner med høy energiproduksjon per dekar.

Klima

Avtalen forbedrer også klimaprofilen ved å øke innsatsen på kunnskapsutvikling som er viktig i arbeidet med å realisere klimaavtalen mellom jordbruket og staten. Avtalen øker bevilgningene til ordninger for å redusere utslipp, og for en bedre tilpasning til et klima i endring.

Distrikt

Bedret økonomi for produksjon av planteprodukter til mat, styrker den geografiske produksjonsfordelingen. Samtidig økes bevilgningene på en rekke ordninger som er målrettet mot husdyrholdet i distriktene. Avtalepartene setter også i gang et arbeid for å forbedre virkemidlene med sikte på økt norskandel i fôret til husdyr, som noe av grunnlaget for arbeidet med en ordinær avtale i 2021.

Noen tall i avtalen

• Avtalepartene har fordelt en økning i bevilgningen til jordbruksavtalen på 350 mill. kroner i 2021. Midlene disponeres særlig til pris- og direktetilskudd, og er fordelt for å styrke det økonomiske grunnlaget for matproduksjon, spesielt korn, potet og grønt, og for å ivareta klima- og distriktshensyn.

Budsjettendringer på kapittel 1150 i 2021. Mill. kroner.

Post		Endring fordeling 2021
21	Spesielle driftsutgifter (kan overføres)	3,9
50	Fondsavsetninger	45,0
70	Markedsregulering (kan overføres)	-30,6
71	Tilskudd til erstatninger  m.m.	3,5
73	Pristilskudd	150,2
74	Direkte tilskudd	162,8
77	Utviklingstiltak	9,3
78	Velferdsordninger	6,0
SUM  KAP. 1150		350,0

• Målprisene for råvarer økes med 1 ¾ prosent i gjennomsnitt. Prisendringene må sees i sammenheng med økninger i budsjettet.
• Nedskriving av priser med budsjettmidler gjør at avtalen vil gi liten økning i prisene på norskproduserte matvarer.

Endringer i målpriser fra 1. juli 2020.

		Målpris, kr/l/kg	Endring, kr/l/kg
Melk, ku og geit		5,47	0,00
Gris		32,43	1,46
Poteter		5,19	0,13
Grønnsaker og frukt			2,0%
Norsk matkorn		3,50	0,168

• Ordningen om omsetning av melkekvoter gjeninnføres, etter å ha vært suspendert, i forbindelse med et ekstraordinært oppkjøp for å redusere melkeproduksjonen. Ordningen gjeninnføres ved at 60 prosent av produsentenes kvote kan selges privat, mens minst 40 prosent må selges til staten til en pris på 4 kr per liter.
• Budsjettnemnda for jordbruket har, på grunn av uvanlig stor usikkerhet om data­grunnlaget, ikke lagt fram referansebruksberegninger. Partene har derfor ikke hatt grunnlag for å vise utslag av avtalen for ulike typer bruk.

Forhandl­ingene er gjennomført uten at det er lagt fram krav og tilbud, som er det vanlige. Det ga situasjonen ikke mulighet for. Hovedavtalen åpner for det. det er partene som avgjør framgangsmåten.