Historisk arkiv

Energiforskningskonferansen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Olje- og energiminister Terje Søviknes åpnet Energiforskningkonferansen i  Oslo den 30. mai 2018.

Sjekkes mot fremføring.

Innledning: energiutfordringer

God morgen! Takk for invitasjonen.

Energiforskningkonferansen er en viktig årlig møteplass for bedrifter, akademia og forvaltning. Vi legger stor vekt på at den skal ha et godt innhold.

Og hvorfor er energiforskningen viktig? Hvilke problemer kan den bidra til å løse?

Vi må fremskaffe nok energi til en voksende verdensbefolkning. Det er utfordrende nok i seg selv. Samtidig må dette skje med lavest mulig klimagassutslipp. Energiforskningen bidrar til å møte disse utfordringene og skaper samtidig fremtidens næringer.

Vi står nå overfor en voldsom utvikling i energisektoren. Vind og solkraft tar en stadig økende del av elekrisitetsmiksen, og det elektrifiseres i transport, bygg og industri. 

Elektrifisering medfører sine egne utfordringer for energisystemet. Klarer vi å sørge for at alle får den kraften de trenger, når de trenger den?

Og hva gjør landene på kontinentet, der vi deltar i markedet, når solen ikke skinner og vinden løyer? Den nødvendige fleksibiliteten kan hentes fra flere steder.

Men hvordan blir samspillet mellom norsk vannkraft og lokale løsninger på kontinentet som forbrukerfleksibilitet eller batterier?

Dette er bare noen få eksempler, men poenget er enkelt nok: det er nok av utfordringer å ta av.

Det går fra det store til det små, fra det lokale til det langreiste, fra bygd til by, fra storskala fornybar til digitaliserte lokale løsninger, som tittelen for dagens program viser til.

Hva vinner frem i morgendagens energisystem? Det har ikke jeg det endelige svaret på, men jeg vet i alle fall at forskning er helt avgjørende for å finne løsningene.

Regjeringens ambisjoner for forskningen

Forskning er et prioritert område for regjeringen. Det gjelder alle samfunnsområder, ikke bare mitt felt.

For å opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn også på lang sikt er vi avhengig av at vi har lyse hoder som vil grave seg ned i årevis i krevende problemstillinger på sine fagfelt, for virkelig å finne svarene som forhåpentlig vil bringe samfunnet fremover.

Denne regjeringen har satt handling bak ordene. Vi har prioritert forskningen i budsjettene, og bekreftet at vi vil fortsette å gjøre det da regjeringen ble utvidet i vinter.

På bakgrunn av de utfordringene jeg nevnte i innledningen, er det klart at energiforskningen har en viktig rolle å spille.

Regjeringens visjon er at Norge skal være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Intet mindre!

Jeg kommer straks tilbake til hvilke midler vi rår over for å oppnå denne visjonen.

Det handler ikke bare om det som er direkte knyttet til energiforskning, men også de generelle virkemidlene.

Styrkingen av generelle virkemidler styrker også energiforskningen. Det gjelder for eksempel regjeringens økte bevilgninger til forskningsinfrastruktur, IKT og digitalisering.

Regjeringen vil også fremme en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning til høsten [LTP]. Detaljene legges i disse dager, men jeg kan forsikre dere om at  miljøvennlig energi fremdeles er høyt på agendaen.

Hvilke virkemidler har vi for å oppnå målsettingene i energiforskningen?

Vi har en rekke virkemidler som skal sørge for at målsettingene i energiforskningen blir til virkelighet.

Når det nå er ti år siden satsingen på forskning på miljøvennlig energi ble styrket i klimaforliket, er det behov for en overordnet dokumentasjon av hvilken effekt innsatsen har hatt.

Mitt departement har derfor bedt Forskningsrådet om å analysere effekter av Forskningsrådets finansiering gjennom ENERGIX, FME og CLIMIT de siste ti årene.

En rapport fra forskningssenteret for vindkraft, NOWITECH, viser hvordan 320 millioner kroner i tilførte forskningsmidler har gitt en realisert verdi bare fra tre av prosjektene i senteret på 320 millioner kroner.

Dette er betydelige effekter, som ikke ville vært mulig uten en systematisk satsing på forskning, sterke forskningsmiljøer og et omstillingsdyktig næringsliv.

Jeg ser frem til å få en tilsvarende gjennomgang fra de andre sektorene og forskningsfeltene innenfor miljøvennlig energi til høsten.

Det er Energi 21-strategien som legger rammene for satsingen på forskning og utvikling av ny energiteknologi.

I år er det ti år siden strategien og strategiorganet bak den ble etablert. Den er nå under revisjon for tredje gang.

Jeg vil få overrakt den nye strategien den 15. juni under en liten tilstelning på driftssentralen til Hafslund her i Oslo. Det gleder jeg meg til!

Jeg forstår at den nye strategien vil gjenspeile den retningen energisystemet nå går i, som er mer digitalisert, mer integrert og mer komplekst.

Et helhetlig systemperspektiv vil være viktig, der de ulike teknologiene spiller sammen.

Jeg er helt sikker på at mange her i salen har gitt innspill til strategien. Det er viktig og det setter vi pris på. Husk at Energi21-strategien ikke bare er laget for det offentlige, men for alle aktører, også private!  

FME

Ordningen med Forskningssentrene for miljøvennlig energi - FME - er også ti år.

Målene i energi- og klimapolitikken er sentrale for innrettingen av disse sentrene som skal bidra til å løse utfordringer og utnytte muligheter på energi- og klimaområdet.

Resultatene både av de avsluttede teknologiske FME-ene og de samfunnsvitenskapelige som nærmer seg avslutning, er gode.

Sentrene er synlige, kunnskapsbaserte og troverdige aktører innenfor klima- og energifeltet. Vi er også glad for å se det gode samspillet mellom sentrene og konkurransearenaene i ENERGIX og CLIMIT.

Mitt departement besluttet på tampen av fjoråret å finansiere en ny runde samfunnsvitenskapelige FME-er.

Etter det jeg forstår, svarer skissene til nye FME-er i stor grad på de utfordringene som er etterlyst i utlysningen, med blant annet en større grad av tverrfaglighet enn det som har vært tilfelle for de sentrene som nå nærmer seg avslutning.

Jeg vet at mange av dere nå jobber med utforming av en søknad. Jeg ser frem til en spennende prosess med evaluering av disse og frem mot vedtak våren 2019.

Pilot-E

Jeg har også lyst til å trekke frem PILOT-E-ordningen.  

PILOT-E er rettet mot å løse store samfunnsutfordringer – på konkret definerte områder der det typisk skal gjøres store investeringer - og der vi samtidig har mulighet til å utvikle norsk næringsliv.

Så langt er ordningen brukt innen miljøvennlig energi – nullutslipp sjøtransport, nyttetransport på land og for utvikling av fremtidens digitale energisystem.

For meg er PILOT-E et strålende eksempel på nytenkning og at de ulike offentlige aktørene evner å samarbeide på en måte som gjør jobben lettere for de som har gode prosjekter å komme med.

Det må være målet, og samarbeidet mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova i PILOT-E viser at det lykkes. Ordningen gir forutsigbarhet for bedriftene, og raskere resultater for samfunnet.

Et eksempel på at ordningen fungerer er Future of the Fjords. På denne tiden av året er en turistbåt i en vestlandsfjord ikke noe uvanlig syn, men det nye med denne er at den er batteridrevet og dermed går utelukkende på ren, fornybar vannkraft.

For bare et par uker siden ble turistbåten satt i vanlig drift på Sognefjorden. Uten lyd, uten utslipp.

Støtten og oppfølgingen gjennom PILOT-E har bidratt til at prosjektet er gjennomført på rekordtid.

Slik utvikler vi næringsliv på nye viktige områder samtidig som vi bidrar til å løse sentrale samfunnsutfordringer. Det kaller jeg en vinn-vinn-situasjon.

For nøyaktig en uke siden var jeg på ministermøte under Mission Innovation. Der fikk jeg muligheten til å presentere nettopp PILOT-E og til og med vise en kort video av Future of the Fjords. Det vakte tydelig begeistring!

Nå kommer det snart en ny utlysning i PILOT-E, der temaene er fremtidens klimanøytrale industri og en ny runde med utslippsfri maritim transport. Søknadsfrist er i oktober. Det blir spennende!

Satsingen på de ordningene jeg hittil har nevnt kommer i tillegg til at regjeringen viderefører en sterk satsing på Enova.

Nå er ikke Enova lenger mitt ansvar som statsråd, men Enova vil uansett fortsette å være en betydelig bidragsyter til at nye, smarte og klimavennlige løsninger blir tatt i bruk der ute i samfunnet.

Internasjonalt samarbeid

Utfordringene som energiforskningen kan bidra til å løse kan handle om et spesifikt problem for et lite marked, eller det kan handle om en teknologisk nyvinning som kan tas i bruk i stor skala.

Dere vil få høre om eksempler fra begge ender av skalaen i løpet av dagen.

Det som er sikkert, er at ingen land kan løse de store utfordringene helt alene.

Vi ligger kanskje i utkanten av Europa, men Norge er ingen øy.

Jeg er overbevist om at Norge som helhet, norsk energisektor og norske energiforskere er godt tjent med et omfattende internasjonalt samarbeid.

Vi har bak oss en ganske intens debatt om norsk tilknytning til det europeiske byrået for samarbeid mellom reguleringsmyndigheter for energi – eller ACER, som de fleste etter hvert kjenner det som.

Striden rundt ACER ble en påminnelse om at forvaltningen av de norske energiressursene vekker stort engasjement.

Det bør alle som har et ansvar for sektoren være glad for, men det krever samtidig at man aktivt viser frem både hvordan vi samarbeider med omverdenen, og ikke minst hvorfor vi gjør det.

Mange av dere har selv erfart både hvordan og hvorfor gjennom deltakelse i Horisont 2020-prosjekter.

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon er et av de viktigste virkemidlene for internasjonalisering av norsk forskning.

Da er det gledelig å kunne slå fast at norsk forskning og innovasjon blir stadig bedre, og at de gode forskerne og bedriftene både søker og får gjennomslag i Horisont 2020-rundene.

Nå er norske forskere, bedrifter og offentlige virksomheter mer aktive enn noen gang. Det er bra!

I 2017 møtte norske forsknings- og teknologimiljøer regjeringens ambisjon om å motta over to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020. De har til nå konkurrert seg til 5,4 milliarder kroner.

Norske aktører som deltar i energiprosjekter har så langt mottatt 654 millioner kroner [69 millioner euro] fra Horisont 2020.

Det er en utvikling å glede seg over. Og som jeg selvsagt ønsker skal fortsette!

Samarbeid i andre fora

Vi er aktive også i andre sammenhenger. Selv kommer jeg rett fra flere dager i København og Malmø forrige uke.

Der fikk jeg anledning til å diskutere det siste innen innovasjon og energiforskning med de andre ministrene i Mission Innovation, initiativet som ble lansert i forkant av klimatoppmøtet i Paris i 2015.

Hovedkonklusjonene fra Mission Innovation-møtet i Malmø var:

    • At medlemslandene er i rute til å nå ambisjonene om å doble bevilgningene til forskning og innovasjon av miljøvennlig energi innen 2020,
    • At det er i gang mange lovende prosjekter i de ulike medlemslandene,
    • At det er etablert mange bilaterale samarbeid mellom medlemslandene
    • Men at man fortsatt må jobbe sammen og investere i forskning og innovasjon for å nå målet med Mission Innovation.

Avslutning og oppsummering

Kjære alle sammen, man skal som kjent være forsiktig med å spå, særlig om fremtiden.

Jeg tror likevel ikke det er spesielt risikabelt å spå at norske energiforskere kommer til å bidra med verdifull kunnskap i årene som kommer, slik dere gjør i dag.

Vi har ledende miljøer og forskere på mange felt innen energiforskningen, noe som viser seg når de hevder seg internasjonalt, i samarbeid og i konkurranse med andre.

Jeg mener vi har de nødvendige virkemidlene på plass for at alle de flinke folkene i norsk energiforskning kan få brukt sin kompetanse, slik at den gir konkrete resultater der ute i samfunnet.

Dermed sitter dere med noe av løsningen på de mange energiutfordringene vi møter i dag, og i morgen.

Lykke til med konferansen, og takk for oppmerksomheten!