NHO Reiselivs årskonferanse

Kjære alle sammen,

Hyggelig å være her.

En av de fine tingene med å være statsminister er at jeg får besøkt hele landet. For et par uker siden var jeg på Helgeland, og da fikk jeg virkelig se hva Norge har å by på av vakker natur.

Jeg var riktig nok heldig med været, noe som gjorde båtturen til Vega til en opplevelse jeg kommer til å huske.

Dere som er her i dag gjør en kjempejobb med å bidra til opplevelser folk husker. Enten det er for amerikanere, asiater eller nordmenn på reise i eget land.

Dere bidrar til verdiskaping og til å skape lokale arbeidsplasser, i en norsk økonomi som for tiden går godt. Veksten tar seg opp og ledigheten faller.

Vi reiser stadig mer, både her hjemme og ut i verden.

I fjor var det 20 % flere overnattinger ved norske hotell enn i 2013. Det er ny rekord. Og det er gode nyheter for norsk næringsliv.

Veksten de siste årene har vært særlig sterk fra fjernmarkeder som USA og Asia. Likevel er det fortsatt innlandsmarkedet som er norsk reiselivs største kundegruppe. Stadig flere nordmenn ferierer i hjemlandet.

Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer. Reiselivsnæringen er viktig for norsk økonomi og samfunnsliv.  

Reiselivsnæringen står for om lag 7 prosent av sysselsettingen i Norge, med mer enn 160 000 årsverk.

Næringen er en sysselsettingsmotor, spesielt blant unge og innvandrere. Og særlig i distriktene. Dette har stor betydning for norsk økonomi og samfunnsliv.

Reiselivet skaper både arbeidsplasser og verdier som bidrar til vår felles velferd. Og vi ser at samlet turistkonsum utgjorde 177 milliarder kroner i 2017. Det er betydelige summer.

Men til tross for høy vekst, sliter reiselivsnæringen med lav lønnsomhet.

Det er forskjeller mellom bransjer og mellom ulike landsdeler, men lønnsomheten i reiselivet er lavere enn i resten av norsk næringsliv.

For at reiselivet fortsatt skal kunne bidra til lokale arbeidsplasser og levedyktige lokalsamfunn legger regjeringen til rette for lønnsom og bærekraftig utvikling. Slik bygger vi også et bærekraftig velferdssamfunn.

Da er det viktig at politikken spiller på lag med bedriftene. Regjeringen er opptatt av at næringslivet skal lykkes i Norge.

Det vi allerede har gjort for å senke skattene, bygge bedre veier, forenkling i skjemavelde og digitalisering i offentlig sektor er en start.

Men vi tenker ikke å gi oss med det.

Vi satser på kunnskap, kompetanse, forskning og innovasjon.

Og skal vi møte morgendagen, må klimatiltak og god næringsutvikling gå hånd i hånd.

Da reduserer vi utslipp og bygger grønn konkurransekraft.

Fremover vil regjeringen ha et særskilt fokus på en politikk tilpasset små og mellomstore bedrifter.

Dette gjør vi fordi norsk næringsliv – og ikke minst reiselivsnæringen – i all hovedsak består av små og mellomstore bedrifter.

Så hvordan kan vi bidra til større verdiskaping fra reiselivsnæringen?

Stikkord her er produktutvikling, og en profilering av produktene basert på mer samarbeid og større grad av digitalisering.

Vi må bli flinkere til å skape og selge flere reiselivsprodukter som vi kan leve – og leve godt – av.

Det handler blant annet om å utvikle produkter som gjør reiselivet i stand til å forlenge høysesongen og opprettholde en høyere inntjening i en lengre periode av året.

Det er en oppskrift som kan gi flere helårsarbeidsplasser og mer stabile lokalsamfunn.

Så har regjeringen gjort noen endringer som har blitt omdiskutert.

For eksempel når det gjelder tips.

Der har vi innført en plikt for arbeidsgiver til å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift også for lønn i form av tips.

Tidligere var det servitørene selv som skulle innrapportere tipsen til skattemyndighetene.

Få eller ingen gjorde det.

Da fulgte det heller ingen rettigheter med inntektene.

Det tenker man ikke på før behovet for rettighetene melder seg – når man blir syk, skal ha barn eller går av med pensjon.

Derfor endret vi reglene.

Som statsminister er jeg opptatt av at alle som er arbeidstakere skal ha en lønn til å leve av.

Og med lønnen følger det rettigheter som pensjonsopptjening og sykepenger.

Ved å behandle tips som annen lønn får vi et ryddigere arbeidsliv som vil styrke rettighetene til de ansatte.

Og så må vi snakke om moms.

Dere er naturlig nok opptatt av momsregelverket.

I forrige uke kom rapporten fra ekspertgruppen som har vurdert enklere merverdiavgift.

Det har kommet mange reaksjoner allerede på forslaget om å fjerne alle særordninger og etablere én felles momssats.

Regjeringen har ikke tatt stilling til noen av forslagene, og vil lytte til innspill.

Jeg ønsker likevel å understreke at denne regjeringen er opptatt av å holde skatter og avgifter nede for folk flest, og er opptatt av å støtte opp om de hensyn som ligger bak både lav- og nullsatser i dag.

Jeg ser derfor ikke for meg at regjeringen vil foreslå å fjerne alle lav- og nullmomssatser slik utvalget foreslår.

Vi har mye vakker natur i Norge.

Men vi har også mye vær.

Da er det viktig å kunne tilby flere opplevelser enn fjord og fjell.

Dette skal vi nå få på plass.

Regjeringen har bedt Innovasjon Norge om å innrette sin markedsføring mot de segmentene og markedene som er mest bærekraftige på lang sikt.

I tillegg skal Innovasjon Norge profilere Norge som helårlig reisemål.
Gjennom tenkningen "Hele Norge, hele året" er målet at Norge skal bli et ledende reisemål for bærekraftige natur- og kulturopplevelser gjennom hele året.

Det krever at en større bredde av det norske reiselivsproduktet markedsføres, både når det gjelder årstider, destinasjoner og aktiviteter.

Og det kan bidra til flere helårs arbeidsplasser i reiselivsnæringene.

Trysil er et godt eksempel.

Trysil har lenge vært et trekkplaster i vintersesongen, men har i flere år satset stort på å utvikle gode reiselivsprodukter også resten av året. 

Trysil Bike Arena, som er et spleiselag mellom offentlige og private aktører, har blitt en sykkelattraksjon.

Et flott anlegg med sykkelstier, sykkelparker og et stort utvalg aktiviteter og arrangementer.

Trysil opplever økt trafikk om sommeren og høsten.

Dette har gitt ringvirkninger.

Næringsaktører som overnatting, aktivitetsbedrifter, handel og restaurant opplever økt omsetning, og etterspørselen etter fritidsbolig og bolig har økt.

Destinasjon Trysil er et av de første reisemål i Norge og Europa som er tildelt merket for Bærekraftig reisemål.

I 2017 ble de også kåret til "Årets innovative reiselivsbedrift".

For å lykkes med helårs arbeidsplasser, legger regjeringen til rette for strategisk samarbeid mellom reiselivsnæringen og andre næringer.

Flere reiseopplevelser basert på kultur og landbruk er attraktive hele året, som f.eks. en konsert, en utstilling eller et godt måltid.

Som en oppfølging av reiselivsmeldingen jobber vi nå med en strategi for kultur og reiseliv.

Den skal legges frem før sommeren, og hovedmålet med arbeidet er å utvikle Norge som kulturdestinasjon.

Slik kan vi skape lønnsomme produkter, som kan komme både bedrifter, turister og lokalsamfunn til gode.

For mange av turistene som reiser i Norge har både vilje og evne til å betale det en kvalitetsopplevelse eller et kvalitetsprodukt koster.

Om vi innfrir forventningene, får vi fornøyde gjester.

Og fornøyde gjester kommer gjerne tilbake.

Og de forteller vennene sine på Instagram og i andre sosiale medier hvor fint de har hatt det.

Selv om potensialet i norsk reiseliv er stort, kan en vekst i reiselivet også by på utfordringer.

Lokal destinasjonsutvikling er viktig for å få til bærekraftige og attraktive helårsdestinasjoner.

Venezia, Barcelona og Mallorca trekkes ofte frem som eksempler når det snakkes om "overturisme". 

Her hjemme blir reisemål som Geiranger, Preikestolen, Trolltunga, Bryggen i Bergen og Lofoten ofte nevnt.

Det er områder med stor trafikk og betydelig slitasje på naturen.

Regjeringen arbeider på ulike måter for å ta vare på våre unike destinasjoner og opplevelser.  

13 norske reisemål har oppnådd status som "Bærekraftige Reisemål" gjennom merkeordningen til Innovasjon Norge.

I tillegg har regjeringen etablert ordningen Nasjonale Turiststier hvor en rekke av våre populære turiststier med stort besøkstall har fått støtte til tiltak som reduserer slitasjen og bedrer sikkerheten.

Preikestolen og Reinebringen er to attraksjoner som har mottatt støtte fra denne ordningen.

Vi har også fastsatt strengere krav til skip i verdensarvfjordene.

Det nye regelverket bidrar til å redusere miljøskadene fra cruiseskip i norske farvann.

Innovasjoner innen grønn og elektrisk skipsfart er også med å utvikle nye opplevelser.

Som for eksempel det nye helelektriske turistskipet Future of the Fjords, bygget av Brødrene Aa i Nordfjord.

Folk i Norge synes at turisme bringer med seg mer flere positive enn negative sider.

Folk i områder med mye turisme er i større grad enn resten av befolkningen klar over turismens positive betydning.

Det spiller også en rolle hvordan kommunen bidrar med tilrettelegging.

Lokalpolitikere spiller en stor rolle når det gjelder å legge til rette, eller ikke, for opplevelser og næringsutvikling for reiselivet.

Valget til høsten er derfor også viktig for reiselivet.

Jeg mener at utgangspunktet for produksjon og drift av fellesgoder på et reisemål bør være at de som tjener på et gode, også finansierer det.

Både bedrifter, kommuner og andre lokale aktører kan tjene på et fellesgode.

Samarbeid mellom lokale krefter er nødvendig for å lykkes i å få på plass fellesgoder som kan styrke lønnsomheten i reiselivsnæringen.

Regjeringen har bidratt til å omstrukturere reisemålsselskapene, som nå er blitt langt færre og trolig bedre egnet til å drive lokale prosesser effektivt.

Den nye strukturen gir et godt utgangspunkt for å koordinere en felles innsats.

En bærekraftig utvikling av norsk reiseliv er en forutsetning for at reiselivsnæringen skal kunne fortsette å bidra til å skape arbeidsplasser og verdier over hele landet.

Regjeringens jobb er å sørge for gode vilkår for næringen slik at den positive utviklingen kan fortsette.

Og så er det dere i næringen som må jobbe for å utvikle attraktive norske reiselivsprodukter i byer og bygder – og helst gjennom hele året!

Takk for meg.