Historisk arkiv

Endringer i reglene om ansattes rett til representasjon fra 1. januar 2018

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Fra 1. januar 2018 trer det i kraft endringer i reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer. Her finner du informasjon om de nye reglene.

En viktig, praktisk endring, er at partene lokalt (virksomhet og ansatte) i større grad enn tidligere kan inngå avtaler om unntak uten å måtte søke om nemndsgodkjennelse. En annen viktig endring er at Tvisteløsningsnemnda for arbeidsmiljøloven overtar Bedriftsdemokratinemndas kompetanse til å behandle saker etter regelverket.  Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for endringene. 

Ansattes rett til representasjon

Arbeidstakeres rett til representasjon i styrende organer er regulert i selskapslovgivningen, dvs. aksje- og allmennaksjeloven og tilsvarende lover for andre foretaksformer, med tilhørende forskrifter. Den mest sentrale forskriften er forskrift om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften). Representasjonsforskriften kommer også til anvendelse for samvirkeforetak jf. samvirkeloven § 67 og næringsdrivende stiftelser jf. stiftelsesloven § 41. For andre selskapstyper er det gitt særskilte forskrifter. 

Endringene gjelder følgende regelverk, med endringer gjeldende fra 1.1.2018 (alle lenker er til Lovdata):

Reguleringen i de ulike forskriftene speiler i stor grad reglene i representasjonsforskriften. Endringene som beskrives her tar derfor utgangspunkt i representasjonsforskriften. 

Kort om endringene

Avtale om valgkrets ved felles representasjonsordning

Det følger av representasjonsforskriften at valget kan foregå i valgkretser. Valgkretser innebærer at de ansatte blir delt inn i like mange valgkretser som det skal velges styremedlemmer og observatører, jf. representasjonsforskriften §§ 17 og 35, slik at hver valgkrets får ett styremedlem eller observatør hver. Alle ansatte må tilhøre en valgkrets. En slik ordning er praktisk i tilfeller hvor man ønsker å sørge for at styreplassene blir fordelt på ulike ansattekategorier. Etter representasjonsforskriften § 7 femte ledd, skal valget foregå i valgkretser dersom et flertall av de ansatte, eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte, krever det senest sju uker før valgdagen. Bestemmelsen forstås slik at krav om valgkretser kun gjelder for det enkelte valget, det medfører med andre ord ikke en varig ordning med valgkretser. 

Fra 1. januar 2018 endres forskriften § 43, slik at det ved felles representasjonsordning åpnes opp for at konsernet og et flertall av de ansatte i konsernet, eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet, skriftlig kan avtale mer varige ordninger med valgkretser. Slike avtaler kan også etter nærmere vilkår endres eller sies opp. 

Avtale om gjennomgående styre ved felles representasjonsordning

Utgangspunktet er at ansattes styremedlemmer skal velges av og blant de ansatte i selskapet. Gjennomgående, eller identisk, styrerepresentasjon er et unntak fra utgangspunktet om at ansattes styremedlemmer skal velges av og blant de ansatte i selskapet. Det innebærer at det avholdes ett valg samlet for to eller flere selskaper i samme konsern, med den følge at de samme ansattes styrerepresentanter sitter i to eller flere styrer. Tidligere måtte det søkes om godkjenning fra nemnda for å ha en slik ordning med gjennomgående styre for ansattevalgte styremedlemmer.   

Fra 1. januar 2018 endres forskriften § 43, slik at det åpnes for at konsernet og et flertall av de ansatte i konsernet, eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet, skriftlig kan avtale gjennomgående styrerepresentasjon for de ansattevalgte styremedlemmer, observatører og varamedlemmer. Slike avtaler kan også etter nærmere vilkår endres eller sies opp. 

Avtale om tidsbegrenset unntak

I forskriften § 44 er det gitt en ny bestemmelse som åpner opp for at partene kan inngå avtale om tidsbegrenset unntak. Formålet er at partene ved enighet skal kunne fravike reglene for å sikre fleksible løsninger for ansatterepresentasjon i overgangsperioder, for eksempel ved omorganiseringer, omdanning, fisjon eller fusjon. 

Av bestemmelsen fremgår det at selskapet eller konsernet og et flertall av de ansatte, eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte, kan inngå skriftlig tidsbegrenset avtale om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer i aksjeloven og allmennaksjeloven og i forskriften. Slikt unntak kan gjelde for inntil to år. Hjemmelen åpner for at det kan avtales unntak fra samtlige regler om ansatterepresentasjon, både i lov og forskrift, med unntak fra kravet om kjønnsfordeling i aksjeloven § 20-6 andre ledd, og allmennaksjeloven § 6-11a og § 20-6 andre ledd. 

Avtalen skal være skriftlig og angi hvem som har inngått avtalen og hvor lenge den varer. 

Det følger av forskriften § 44 at selskapet eller konsernet og et flertall av de ansatte, eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte, kan avtale endringer i avtale om tidsbegrenset unntak, men likevel slik at varigheten ikke overskrider to år. 

Selskap, et flertall av de ansatte, eller lokal fagforening som ønsker unntaksordninger som samlet overskrider to år, kan søke tvisteløsningsnemnda om dette, jf. bestemmelsene i representasjonsforskriften kapittel VIII. 

Tvisteløsningsnemnda

Tvisteløsningsnemnda overtar fra 1. januar 2018 Bedriftsdemokratinemndas kompetanse til å gjøre unntak fra lov og forskrifter om ansattes rett til representasjon, jf. bl.a. representasjonsforskriften § 45. Tvisteløsningsnemnda overtar også myndighet til å etablere felles representasjonsordninger (konsernordninger) og avgjøre klager i forbindelse med valg til styringsorganene. Saker som er fremmet for Bedriftsdemokratinemnda, men som ikke er avgjort på ikrafttredelsestidspunktet, overføres til tvisteløsningsnemnda. 

Arbeidstilsynet er sekretariat for tvisteløsningsnemnda. 

 

Til toppen