Leder europeisk ekspertgruppe på forsvarsforskning

– Siden både Nato, EDA og EU har hovedsete i Brussel var det klart for meg at dette ville være et interessant sted å jobbe. Jeg ønsket å bidra med min kompetanse til å styrke det europeiske forsvarssamarbeidet, forteller Shahzad Ali.

Siden høsten 2016 har han vært nasjonal ekspert i European Defence Agency (EDA). Gjennom EØS-avtalen får Norge lov til å låne ut egne nasjonale eksperter fra forvaltningen til å arbeide i Europakommisjonen eller i EUs byråer. EDA er ikke del av Europakommisjonen, men et frittstående byrå som rapporterer til EU-landene sine forsvarsdepartementer.

EDA har en samarbeidsavtale med flere land utenfor EU, hvor Norge er den eneste som har fått stille med nasjonal ekspert. Av de nærmere 150 ansatte i EDA er Ali dermed eneste nordmann.

Utsendt fra Forsvarets Forskningsinstitutt

Veien for Ali til EDA i Brussel har gått fra Befalsskolen i Hæren via siviløkonomutdanning på BI og Gründerskolen ved Universitetet i Oslo, til jobben i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Her har han vært ansatt siden 2006, hvor han har jobbet med næringsstrategi, nordisk og europeisk materiellsamarbeid. Han har også vært involvert i anskaffelsen av nye kampfly til Forsvaret og kampflykandidatenes industrisamarbeid.

Samler forskningsekspertise i Brussel

Hos EDA leder Ali den europeiske ekspertgruppen Capability Technology Area CBRN Protection (Chemical, biological, radiological and nuclear defence) and Human Factors. I EDA samles EU-landenes nasjonale fagseksperter for å diskutere prosjektsamarbeid som kan bidra til å styrke europeernes evne til å operere trygt i CBRN-utsatte områder. Ali har den største prosjektporteføljen i EDA, og mye av arbeidshverdagen går dermed med til å følge opp prosjektene og profilere resultatene fra de ulike landene.

– Forskerne som jobber sammen om et prosjekt gjør selve forskningene i hjemlandene sine der de har nødvendig utstyr og laboratorier, og så har vi felles prosjektmøter her i Brussel. Da gir vi råd i forhold til om de har gjort det de skal gjøre og hva som kan gjøres bedre, forteller Ali.

Les også: Mot tettere forsvarssamarbeid i EU

Forsvarskompetansen varierer

EDA bidrar til mer kostnadseffektivt forsknings- og materiellsamarbeid, da EU-landene samarbeider tett for å dra nytte av hverandres kompetanse.

– Kompetansen i EU-landene varierer. Noen land har ikke råd til å utvikle forsvarsspesifikk kompetanse og teknologi selv, mens andre land har stor forsvarsindustri og brede forskningsmiljø. På de områdene det finnes sammenfallende behov og deltakerlandene ikke har overlappende kompetanse bidrar dialogen i EDA til å danne mer utfyllende og komplette kompetansemiljø som sammen adresserer behovene, forteller Ali.

Samarbeidet må koordineres tett, så ressursene utnyttes best mulig.

– Hvis alle EU-landene investerer i samme forskning hver for seg fremfor å utnytte hverandres kompetanse, blir dette fort veldig dyrt, med konsekvensen at det blir mindre penger å bruke på andre viktige områder som investeringer i forskning på fremvoksende teknologier og utvikling av nytt forsvarsmateriell, sier han.

Lærerikt opphold

Ali forteller at det har vært mange høydepunkter i løpet av det halvannet år lange Brussel-oppholdet.

– Det var stort å presentere suksesshistorier knyttet til prosjektporteføljen på CBRN-forsvar til alle de europeiske forsknings- og teknologidirektørene; å få anerkjennelse for resultatene og det banebrytende arbeidet som er gjort fra idé til ferdig prosjekt, forteller han.

Noe av formålet med å ha nasjonale eksperter utsendt fra forvaltningen er at de skal ta med seg verdifull kunnskap om EU-systemet når de reiser hjem. Shahzad Ali forteller at han har lært mye av oppholdet i Brussel som han tar med seg når tre år i EU-hovedstaden er over.

– Jeg har lært meg hvordan EU arbeider med å utvikle ny politikk og hvordan dette omsettes til konkrete tiltak og resultater, samtidig som man ivaretar de ulike landenes interesser. Når jeg kommer hjem til Norge håper jeg å få muligheten til å arbeide med tilsvarende prosesser knyttet til forskning, innovasjon og teknologi i forsvarssektoren, avslutter Ali.

I fjor lanserte Europakommisjonen Det europeiske forskningsfond, som har som målsetning å hjelpe medlemslandene med å bruke skattepengene mer effektivt når det gjelder forsvar. Europakommisjonen anslo å bruke 5,5 milliarder euro per år frem til 2020, som skal gå til forskning og utvikling som en del av  Global Strategy's Implementation Plan on Security and Defence.

Les om andre nasjonale eksperter i EU-kommisjonen:

• Norsk valgekspert i EUs utenrikstjeneste
• Norsk ekspert setter agendaen for Europas forsvarsindustri
• De har jobbet fem måneder på innsiden av EU – nå vender de hjem til Norge