Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Mer om Statens obligasjonsfond

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Det har vært en viss oppmerksomhet rundt aktuelle investeringer for Statens obligasjonsfond, herunder om hvor stor andel av nye obligasjonslån fondet kan investeres i og innenfor hvilke sektorer.

Det har vært en viss oppmerksomhet rundt aktuelle investeringer for Statens obligasjonsfond, herunder om hvor stor andel av nye obligasjonslån fondet kan investeres i og innenfor hvilke sektorer.
 
Ordningen med et obligasjonsfond er beskrevet i Ot.prp. nr. 35 (2008-2009) og St.prp. nr. 40 (2008-2009). Stortinget har nå disse to dokumentene under behandling.

Etter Stortingets behandling av lovproposisjonen om etablering av Statens obligasjonsfond og det tilhørende bevilgningsforslaget, vil Finansdepartementet etter dialog med Folketrygdfondet fastsette en forskrift som vil regulere Folketrygdfondets investering av obligasjonsfondet. Finansdepartementet tar sikte på at dette vil kunne skje kort tid etter Stortingets behandling. Med forbehold om stortingsbehandlingen legger Finansdepartementet til grunn at investeringene i fondet vil kunne ta til i løpet av mars måned i år.
 
I lovforslaget om opprettelse av Statens obligasjonsfond, samt "Spørsmål og svar Statens obligasjonsfond" som er lagt ut på Finansdepartementets hjemmeside, går det fram at Obligasjonsfondet skal være et generelt virkemiddel for å bidra til økt likviditet i og kapitaltilgang til kredittobligasjonsmarkedet. Departementet ser for seg at hovedtyngden av investeringene vil være i obligasjoner med moderat kredittrisiko (såkalt ”investment grade”), men med åpning til å investere i obligasjoner med noe høyere kredittrisiko, innenfor en mindre ramme. Det antas videre at investeringene vil om lag gjenspeile sammensetningen av obligasjonsmarkedet.

I lovforslaget heter det at Statens obligasjonsfond ikke skal være et statsbankliknende tiltak med direkte kredittyting overfor enkeltselskaper, men stimulere til at også andre investorer tar del i obligasjonsmarkedet.

Tilgang på flere kjøpere er også normalt nødvendig for å få stilt en markedsmessig riktig pris, slik at fondets investeringer ikke innebærer ulovlig statsstøtte.

For å sikre at obligasjonsfondets investeringer skjer på markedsmessige vilkår, tas det sikte på å stille krav om at Folketrygdfondet skal kunne dokumentere at kravet til markedsmessig prising er oppfylt når fondet kjøper en større andel av et enkelt lån i førstehåndsmarkedet. En vil i forskriften komme tilbake til hva en legger i en "større andel", men det er trolig snakk om en størrelsesorden nær 30 pst. Spørsmålet om det i tillegg skal settes en øvre grense for hvor stor andel av et enkelt lån obligasjonsfondet kan investeres i er under vurdering. Et avgjørende moment i denne forbindelse vil være hensynet til å sikre tillit til at prisingen foregår på markedmessige vilkår, og at tiltaket ikke innebærer ulovlig statsstøtte.

Til toppen