Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Perspektivmeldingen 2009

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

I tiårene framover vil vi stå overfor store utfordringer knyttet til klima- og miljøproblemer, globalisering og aldrende befolkning. Perspektivmeldingen 2009 tar opp sentrale utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi i tiårene framover, sier finansminister Kristin Halvorsen.

- Samtidig som vi arbeider med målrettede tiltak for å bekjempe stigende arbeidsledighet på kort sikt, må vi sikre at vi er på rett spor for å finne bærekraftige løsninger på de langsiktige utfordringene vi står overfor. Fornuftig handling krever analyse. Det er et viktig formål med Regjeringens perspektivmelding, sier Halvorsen.

Perspektivmeldingen 2009 tar for seg viktige langsiktige utfordringer som vi står overfor i norsk politikk. I perspektivmeldingen trekker Regjeringen opp en strategi som innebærer at vi tar vare på og videreutvikler de beste sidene ved den norske samfunnsmodellen til glede for kommende generasjoner.

En god samfunnsmodell
Den norske samfunnsmodellen kjennetegnes ved gode fellesskapsløsninger, høy velferd og jevn fordeling. Et godt sikkerhetsnett og gratis tilgang til helse og utdanning er viktig for den enkelte, og har gjort det lettere å få til nødvendige omstillinger. Norge er blant de industrilandene med høyest økonomisk vekst de siste 15 årene. Det gjelder også utenom olje- og gassvirksomheten. En omstillingsdyktig økonomi har gitt høy verdiskaping og gjort oss bedre rustet til å håndtere den økonomiske uroen vi nå er inne i. God fordeling og et rettferdig skattesystem er også avgjørende for oppslutningen om velferdsstaten. Samtidig legger velferdsordningene til rette for høy yrkesdeltakelse.

Globaliseringen gir både utfordringer og muligheter
Kinas og Indias økende inntreden i verdenshandelen og utvidelsene av det felles arbeidsmarkedet i Europa påvirker oss på flere måter. Nye næringer blir utsatt for konkurranse, kravene til omstilling øker og det er press i retning av økte lønnsforskjeller.

Globaliseringen åpner også for nye muligheter og økt velstand. Vi har høstet store gevinster av å delta i det internasjonale økonomiske samkvemmet. For små økonomier gir utbredt samhandel med andre land grunnlag for spesialisering og utnytting av nasjonale fortrinn. Samtidig er den internasjonale finanskrisen et eksempel på at også negative hendelser raskt forplanter seg over landegrensene.

Alvorlige miljøutfordringer
Med dagens produksjons- og forbruksmønstre fører den økonomiske veksten med seg store miljøproblemer. Virkningene av økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, tap av naturmangfold og spredning av helse- og miljøfarlige kjemikalier framstår i dag som de største truslene mot miljøet. Disse problemene kan bare løses ved at landene går sammen i et forpliktende samarbeid som fører til at verdens forbruks- og produksjonsmønstre legges om. - Norge vil være blant pådriverne for at slike endringer skal skje, både gjennom vår nasjonale miljøvernpolitikk og gjennom arbeidet for ambisiøse, forpliktende og kostnadseffektive internasjonale avtaler, sier Halvorsen.

De menneskeskapte klimaendringene er det største av disse. For å unngå svært alvorlige konsekvenser for kommende generasjoner, må det gjennomføres store reduksjoner i klimagassutslippene utover i dette århundret. Dette krever en bred og ambisiøs internasjonal avtale. Norge og andre industriland har et særlig ansvar for å bidra til at nødvendige utslippsreduksjoner kan gjennomføres uten at det begrenser utviklingslandenes muligheter for fortsatt økonomisk utvikling.

Norge har erklært at vi på lang sikt skal være karbonnøytrale. Det innebærer at vi skal sørge for utslippsreduksjoner utenlands svarende til innenlandske utslipp. Vi har også mål om betydelige nasjonale utslippsreduksjoner fram mot 2020. Nye framskrivinger basert på gjeldende virkemiddelbruk viser utslipp i 2020 som er klart høyere enn dette målet, men noe lavere enn tidligere anslått. Framskrivingene indikerer således at det er nødvendig med ytterligere tiltak i klimapolitikken i årene framover.

Aldringen av befolkningen utfordrer vår samfunnsmodell
De siste 50 årene har det funnet sted en storstilt utbygging av offentlige velferdsordninger. Disse ordningene omfatter finansiering og produksjon av tjenester innen blant annet utdanning, helse og omsorg og et overføringssystem som sikrer den enkelte inntekt i alderdommen og ved sykdom, uførhet eller arbeidsledighet. En gunstig alderssammensetning i befolkningen og sterk vekst i kvinners yrkesdeltakelse har medvirket til at utbyggingen av velferdsordningene har latt seg gjennomføre uten for store utfordringer for offentlige finanser.

Fram mot 2060 vil andelen eldre nesten dobles i forhold til befolkningen i yrkesaktiv alder. Utgiftene til pensjoner og til helse-, pleie- og omsorgstjenester vil dermed legge beslag på en økende del av verdiskapingen. Dette vil stille vår samfunnsmodell overfor nye utfordringer. Langsiktige beregninger viser at det er behov for tiltak som enten begrenser offentlige utgifter eller som øker inntektene framover, selv med en videreføring av dagens standarder på offentlige velferdsordninger.

Med høyere inntektsnivå i samfunnet vil etterspørselen etter utdanning, helse og andre viktige tjenester som i dag finansieres av det offentlige øke. En fortsatt utbygging av offentlige velferdsordninger, slik Regjeringen ønsker, vil stille budsjettpolitikken overfor ytterligere finansieringsutfordringer i et langsiktig perspektiv. Motstykket til dette er imidlertid at også omfanget og kvaliteten på de offentlige tjenestene øker.

-Tiltak som sikrer en stor og produktiv arbeidsstyrke vil være det viktigste bidraget for å bevare og videreutvikle velferdsordningene. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er også vårt viktigste mål for arbeidet med Regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen, sier Halvorsen.

For å motvirke overgang fra arbeid til trygd er det viktig å sørge for et inkluderende arbeidsliv for alle, uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Den enkeltes ressurser og arbeidsevne skal utvikles og benyttes i aktivt arbeid. Pensjonsreformen er et viktig tiltak for å få folk til å stå lenger i arbeid, og kan gi et betydelig bidrag til å øke arbeidsstyrken og styrke de offentlige finansene. Også fornying og effektivisering av offentlig sektor er avgjørende for å kunne bevare og videreutvikle velferdsordningene.

Dersom en ikke lykkes godt nok med dette, kan det skape press for å øke skatte- og avgiftsnivået. Økt innslag av brukerbetaling kan også bidra til å redusere finansieringsbehovet, men dette kan undergrave fellesskapsløsningene og skape nye forskjeller. Regjeringens politikk er basert på at brukerbetaling skal holdes på et lavt nivå.

Ved å følge handlingsregelen for bruk av oljeinntekter sørger vi for at også dagens unge og framtidige generasjoner får glede av petroleumsinntektene. Samtidig legger handlingsregelen opp til at budsjettet kan brukes aktivt for å motvirke konjunktursvinger. 

En strategi for å møte utfordringene
I Perspektivmeldingen 2009 legger Regjeringen fram en strategi for å møte de langsiktige utfordringene. Regjeringen vil legge vekt på:

  • å videreutvikle vår samfunnsmodell der det fortsatt skal legges stor vekt på gode fellesskapsløsninger. Dette er viktig for å sikre like muligheter for alle, en rettferdig inntektsfordeling og god omstillingsevne, også når befolkningens sammensetning endres. For å komme fram til gode felles løsninger på framtidens utfordringer, vil Regjeringen videreføre et godt samarbeid med partene i arbeidslivet.
  • å arbeide for sterke globale institusjoner. Spesielt viktig er det å få på plass en ny ambisiøs klimaavtale, samt styrket internasjonalt regelverk for finansinstitusjoner.
  • at Norge skal være foregangsland innen miljø- og klimapolitikk. Dette innebærer at vi fører en offensiv miljø- og klimapolitikk nasjonalt, blant annet gjennom sterk og målrettet offentlig støtte til forskning og utvikling av ny klimateknologi, og at vi overoppfyller våre internasjonale klimaforpliktelser.
  • å investere i de menneskelige ressursene. Dette betyr at det satses på barn og unges oppvekst, på mer kunnskap og på god forskning og utdanning.
  • å utvikle befolkningens arbeidsevne og motivere til økt arbeidsinnsats. Regjeringen vil legge til rette for et inkluderende arbeidsliv og et godt arbeidsmiljø, og det må lønne seg å arbeide.
  • å investere i infrastruktur som gir samfunnet god avkastning og øker den framtidige vekstevnen i alle deler av landet.
  • å bedre økonomiens virkemåte. Regjeringen vil blant annet bekjempe skatteunndragelser, legge økt vekt på grønne skatter og videreutvikle et skattesystem som gir rettferdig fordeling og god ressursbruk.
  • å fornye og effektivisere offentlig sektor. Ressursene må utnyttes best mulig og tjenestene skal tilpasses brukernes behov.
  • å føre en helhetlig næringspolitikk som bidrar til nyskaping, god omstillingsevne og høy verdiskaping.
  • å vri ressursinnsatsen fra reparasjon til forebygging. Regjeringen vil arbeide med å motvirke skader og satse mer på tiltak som kan avverge at mange støtes ut av arbeidslivet. Tidlig innsats i grunnutdanning og helse kan forebygge problemer for den enkelte og kostnader for samfunnet.


____________________________

Se også:
Egen nettside om perspektivmeldingen
Lysark fra presentasjon på Høgskolen i Oslo
Nett-TV
Perspektivmeldingen 2009

Til toppen